Rettskildene og arbeidsområdet ditt klargjøres.
Rettskildene og arbeidsområdet ditt klargjøres.
Svar med kontrollerbare kilder
Still et juridisk spørsmål. Lovsamling søker først i gjeldende lover og forskrifter, og viser kildene bak svaret.
Hele lovverket. På ett sted.
En mann hadde tatt seg inn på brukerkontoene til en rekke unge kvinner på Snapchat og lagringstjenesten Min Sky. Flere av kvinnene var kjente profiler, blant annet influensere. Mannen gikk gjennom kontoene og lastet ned over 1000 private bilder og videoer til mobiltelefonen sin. Materialet viste unge kvinner som var lettkledde eller nakne. Noen av bildene hadde en klar seksuell karakter. Bildene ble ikke delt med andre. Mannen skaffet seg brukernavnene og passordene for Snapchat-kontoene ved å søke i en base for passordlekkasjer på internett. For Min Sky utnyttet han en kortvarig sikkerhetsbrist som gjorde det mulig å få tilgang uten passord. Han tilsto forholdene og ble i Oslo tingrett dømt til fengsel i 100 dager. Dommen gjaldt tilsammen 67 innbrudd i datasystemer etter straffeloven § 204, begått mot 38 personer, og 14 forsøk på slike innbrudd mot 9 personer. Han ble også dømt etter straffeloven § 201 for å ha skaffet seg over 100 brukernavn og passord som tilhørte andre personer. Påtalemyndigheten anket, og Borgarting lagmannsrett økte straffen til fengsel i 5 måneder. Siktede mente at straffen var for streng og anket til Høyesterett. Høyesterett er kommet til at straffen settes til fengsel i 120 dager. Høyesterett peker på at slike digitale innbrudd krenker den private sfæren og kan utgjøre en belastning for den fornærmede. Den teknologiske utviklingen gjør det stadig enklere å skaffe seg uberettiget tilgang til private bilder og videoer. I enkelte miljøer kan terskelen for å gjøre dette være lav. Signaleffekten av straff er derfor viktig av preventive grunner. Dommen gir veiledning om straffutmålingen ved digitale innbrudd som gir tilgang til private bilder og videoer. Rettsområde: Strafferett, innbrudd i datasystemer
En mann var i 2021 dømt for grovt uaktsom voldtekt og frifunnet for en annen tiltalepost. Saken ble senere gjenåpnet etter krav fra mannen. Ved den nye behandlingen i juni 2025 dømte lagmannsretten ham for forsettlig voldtekt, men frifant ham igjen for den andre tiltaleposten. Lagmannsretten behandlet også det sivile kravet på nytt. Saken for Høyesterett gjaldt hva lagmannsretten kunne behandle i gjenåpningssaken, og betydningen av endringer i straffeloven 1. juli 2025 for straffutmålingen. Høyesterett er kommet til at lagmannsretten ikke kunne behandle tiltaleposten mannen var frifunnet for på nytt. Gjenåpningen omfattet ikke denne delen av dommen fra 2021. Lagmannsrettens nye behandling av tiltaleposten innebar derfor en krenkelse av mannens vern mot gjentatt straffeforfølgning etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll 7 artikkel 4. Ved straffutmålingen tok Høyesterett utgangspunkt i straffeloven slik den var på tidspunktet for den opprinnelige dommen i 2021. Innenfor strafferammene som gjaldt da, fant Høyesterett likevel ikke grunnlag for å se bort fra nyere rettspraksis som i visse tilfeller har nedjustert straffenivået for voldtekt. Straffen ble satt til fengsel i 3 år og 2 måneder, hvorav 1 år og 5 måneder ble gjort betinget. For erstatningskravet viste Høyesterett til at straffeprosessloven ikke hadde noen bestemmelse om gjenåpning av sivile krav da saken ble gjenåpnet. Tungtveiende grunner tilsa likevel at lagmannsretten kunne behandle det sivile kravet på nytt i gjenåpningssaken. Høyesterett fant ikke grunn til å redusere erstatningen. Avgjørelsen gir veiledning om hvilke spørsmål som kan behandles etter gjenåpning av en straffesak, og om straffutmålingen etter gjenåpning. Rettsområde: Strafferett. Gjenåpning.
Saken gjelder særskilt anke over sakskostnader. Hovedsaken gjelder gyldigheten av Skatteetatens vedtak om skattemessig gjennomskjæring.
Saken gjelder spørsmål om avvisning av et omstøtelsessøksmål som en kreditor har anlagt til fordel for et konkursbo.
Saken gjaldt om en forsikringsavtale var opphørt før As bolig brant ned, og lagmannsretten hadde nektet anken over tingrettens frifinnelse fremmet. Spørsmålet var om klarhetskravet i forsikringsavtaleloven § 5-2 bare gjelder selve opphørsvarselet, eller også forsikringsselskapets samlede kommunikasjon med sikrede. Ankeutvalget fant at dette tolkningsspørsmålet var uavklart, kunne oppstå i mange tilfeller og hadde allmenn betydning. Ankenektelsen ble derfor opphevet, uten at ankeutvalget tok stilling til tolkningsspørsmålet.
Saken gjelder videre anke i sak om midlertidig forføyning.