(1)Saken gjelder videre anke i sak om midlertidig forføyning.
(2)Dekkteam AS har stevnet Solvang Dekk AS og A med krav om erstatning for tap som følge av urettmessig inngrep i forretningshemmeligheter og andre urettmessige handlinger, samt tilbakeføring av fysiske og immaterielle eiendeler. Dekkteam AS ba samtidig om midlertidig forføyning.
(3)Haugaland og Sunnhordland tingrett avsa 4. mars 2026 kjennelse som ga Dekkteam midlertidig forforføyning. Solvang Dekk og A ble blant annet pålagt straks å unnlate å drive dekkrelatert virksomhet.
(4)Solvang Dekk og A anket, og Gulating lagmannsrett avsa 22. juni 2026 kjennelse med denne slutningen: «1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Solvang Dekk AS og A, en for begge og begge for en, 50 000 – femtitusen – kroner til Dekk Team AS innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen.»
(5)Solvang Dekk AS og A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. De har blant annet anført at lagmannsretten i lys av bevissituasjonen skulle holdt muntlige forhandlinger. Det er i den forbindelse uklart om lagmannsretten har vært oppmerksom på prosesskrivet 17. juni. Solvang Dekk og A har lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves, og at de tilkjennes sakskostnader for Høyesterett.
(6)Dekkteam AS har gitt tilsvar. Selskapet har anført at det ikke er riktig at bevisene i stor grad er muntlige, og at lagmannsrettens begrunnelse for ikke å holde muntlige forhandlinger er tilstrekkelig. En ny muntlig behandling ville i begrenset grad kunne tilføre saken noe nytt. Selskapet har lagt ned påstand om at anken nektes fremmet, subsidiært forkastes, og at det tilkjennes sakskostnader.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvisteloven § 30-6.
(8)Ankeutvalget er enig med de ankende parter i at mye tyder på at lagmannsretten, da den avsa kjennelsen 22. juni 2026, ikke var oppmerksom på de ankende parters prosesskriv 17. juni 2026, og heller ikke på deres prosesskriv 10. juni 2026. I redegjørelsen for sakens bakgrunn har lagmannsretten bare nevnt prosesskrivet 20. mai. De utdypende anførslene om muntlig forhandling og den tilbudte vitneførselen fra prosesskrivet 17. juni er ikke nevnt eller drøftet. Dessuten har lagmannsretten gjengitt de ankende parters opprinnelige påstand, ikke den korrigerte påstanden i prosesskrivet 10. juni.
(9)Dette må anses som en saksbehandlingsfeil.
(10)En slik saksbehandlingsfeil får bare virkning hvis det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen, se tvisteloven § 29-21 første ledd, jf. § 30-3 første ledd. Ankeutvalget peker på at retten til å argumentere for sin sak og få den avgjort på dette grunnlaget står helt sentralt i saker etter tvisteloven, se § 1-1 andre ledd og § 11-1 andre ledd. Som ved brudd på kontradiksjonsprinsippet, se HR-2025-2527-U, skal det derfor ikke mye til før feilen vil bli ansett å kunne ha hatt virkning på resultatet.
(11)I dette tilfellet inneholder prosesskriftet 17. juni som nevnt utdypende anførsler om muntlig forhandling, og det er tilbudt vitneførsel. Ankeutvalget er på den bakgrunn kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
(12)De ankende parter har vunnet saken for Høyesterett og har krav på dekning av sine sakskostnader her, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Kravet er ikke spesifisert. De kan derfor bare tilkjennes 15 000 kroner med tillegg av merverdiavgift og ankegebyr, jf. § 20-5 fjerde ledd. Når partene har felles prosessfullmektig, gjelder begrensingen for dem samlet, jf. blant annet HR-2026-652-U avsnitt 16. Beløpet settes til 15 000 kroner, som inkluderer merverdiavgift. I tillegg kommer rettsgebyret på 8 070 kroner.
(13)Kjennelsen er enstemmig.