(1)Saken gjelder spørsmål om avvisning av et omstøtelsessøksmål som en kreditor har anlagt til fordel for et konkursbo.
(2)Sensit Solutions AS ble stiftet i 2020 under navnet Neowit AS. I juni 2024 ble selskapets softwarevirksomhet overført til et nystartet selskap, Neowit Software AS. I november 2024 ble det åpnet konkurs i boet til Sensit Solutions AS.
(3)Den 30. september 2025 fremmet boet krav om omstøtelse av virksomhetsoverdragelsen og krav om erstatning for tap som boet hadde blitt påført på grunn av denne disposisjonen. Neowit Software AS bestred kravet.
(4)På skiftesamling 27. oktober 2025 ble boets kreditorer forelagt spørsmål om rettslig forfølgning av omstøtelseskravet, jf. konkursloven § 118 første ledd. I protokollen står det at det blant de tilstedeværende kreditorene bare var skatteetaten og NAV Lønnsgaranti som var stemmeberettigete. Det fremgår at begge stemte mot rettslig forfølgning. Skiftesamlingen traff derfor vedtak om ikke å fremme omstøtelseskravet.
(5)Videre fremgår det av protokollen at det ble diskutert om kreditorer som ønsket at det skulle fremmes omstøtelseskrav, kunne gjøre det på boets vegne, men for egen regning og risiko. Én av kreditorene som ønsket dette, var Disruptive Technologies AS. Retten satte frist til 27. november 2025 for å fremme slike krav. Disruptive Technologies AS overdro senere samme dag sitt krav til ankende part, Julu Investment AS.
(6)Den 6. november 2025 fremsatte Julu Investment AS krav om omstøtelse av virksomhetsoverdragelsen for Asker og Bærum tingrett, jf. konkursloven § 145 andre ledd. Saksøkte, Neowit Software AS, anførte at saken måtte avvises fordi Disruptive Technologies AS, som Julu Investment AS utleder sin rett fra, ikke stemte mot vedtaket på skiftesamlingen, og at Julu Investment AS dermed ikke har søksmålskompetanse etter konkursloven § 118 andre ledd.
(7)Asker og Bærum tingrett avsa 30. desember 2025 kjennelse med slik slutning: «1. Saken avvises. 2. Julu Investment AS dømmes til å betale kr 68 900,- - kronersekstiåttetusennihundre- i sakskostnader Neowit Software AS innen 2 – to – uker fra kjennelsens forkynnelse».
(8)Tingretten la til grunn at etter konkursloven § 118 andre ledd har bare kreditorer som har hatt stemmerett på skiftesamlingen, og som har stemt mot vedtaket om ikke å forfølge boets mulige rett, kompetanse til å reise søksmål om retten til fordel for boet.
(9)Julu Investment AS anket til lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett avsa 23. mai 2026 kjennelse med slik slutning: «1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Julu Investment AS 30 000 – trettitusen – kroner Neowit Software AS innen 2 – to – uker fra forkynnelse av kjennelsen».
(10)Kjennelsen er avsagt under dissens. Lagmannsrettens mindretall kom til at Julu Investment AS har søksmålskompetanse etter konkursloven § 118 andre ledd, og at søksmålet skulle vært fremmet for tingretten.
(11)Julu Investment AS har anket til Høyesterett. Selskapet anfører at det ikke kan være krav om stemmeberettigelse etter konkursloven § 95 for at mindretallskreditorer skal ha kompetanse til å reise søksmål til fordel for boet. Et slikt krav vil utelukke søksmålsadgangen for kreditorer som har størst behov og interesse i å få tilført konkursboet ytterligere verdier. Julu Investment AS har tilstrekkelig interesse i å kunne kreve inn verdier som på tidspunktet for skiftesamlingen ikke var i konkursboets eie, men som ved omstøtelse vil tilføre konkursboet betydelige verdier.
(12)Julu Investment AS har lagt ned slik påstand: «1. Anken fremmes til behandling. 2. Kravet om at saken avvises tas ikke til følge. 3. Julu Investment AS tilkjennes sakens kostnader for samtlige instanser.»
(13)Neowit Software AS har inngitt tilsvar. Selskapet anfører at ordlyden i konkursloven § 118 andre ledd er klar på at søksmålsadgangen er forbeholdt fordringshavere «som har stemt mot vedtaket». Vilkåret forutsetter at fordringshaveren har stemmerett, og at den faktisk er utøvet ved å stemme mot vedtaket. Når spørsmålet er behandlet og avgjort av skiftesamlingen etter § 118 første ledd, setter andre ledd uttømmende rammer for søksmålsadgangen.
(14)Neowit Software AS har lagt ned slik påstand: «1. Prinsipalt: Anken tillates ikke fremmet. 2. Subsidiært: Anken forkastes. 3. Julu Investment AS dømmes til å betale sakskostnader til Neowit Software AS for Høyesterett.»
(15)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at lagmannsretten har avvist søksmålet fordi det ikke hører under domstolene. Ankeutvalget har da full kompetanse, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav a og HR-2024-837-U avsnitt 11.
(16)Konkursloven § 118 første til tredje ledd har slik ordlyd: «§ 118.Tvist om omfanget av boets beslagsrett. Dersom bostyreren, eller bostyret hvor det er oppnevnt kreditorutvalg, finner det tvilsomt om boet bør søke å gjøre gjeldende en rett som antas å tilkomme det, skal spørsmålet forelegges skiftesamlingen til avgjørelse. Beslutter skiftesamlingen at boet ikke skal forfølge sin mulige rett, kan enhver fordringshaver som har stemt mot vedtaket, ta opp saken på boets vegne innen en frist som retten fastsetter, dersom det ikke er inngått forlik mellom boet og vedkommende motpart. Fordringshaveren må i tilfelle påta seg ansvar og stille slik sikkerhet som retten fastsetter for det tap boet måtte bli tilføyd ved at saken blir fremmet. Fordringshaveren må bære omkostningene ved forfølgingen, men om den fører til at bomassen øker, kan fordringshaveren kreve rimelige omkostninger dekket forlodds av det innvunne beløp.»
(17)Etter første ledd kan bostyrer eller kreditorutvalg forelegge for skiftesamlingen spørsmål om boet skal forfølge en mulig rett. Skiftesamlingen er konkursboets øverste organ, jf. konkursloven § 98.
(18)Det følger av andre ledd at dersom skiftesamlingen har besluttet at boet ikke skal forfølge kravet, kan fordringshavere «som har stemt mot vedtaket», reise søksmål «på boets vegne» innen en frist som retten fastsetter.
(19)Etter ankeutvalgets syn må konkursloven § 118 andre ledd forstås slik at den regulerer søksmål som reises i boets navn, altså med boet som part, men for kreditorens egen regning. Dette følger for det første av en naturlig forståelse av ordene «på boets vegne», sammenholdt med at det etter tredje ledd heter at fordringshaveren må bære omkostningene ved forfølgingen. Dersom § 118 andre ledd var ment å regulere søksmål til fordel for boet i kreditorens eget navn, ville bestemmelsen i tredje ledd vært overflødig. Kreditoren ville da vært ansvarlig for kostnadene etter alminnelige regler.
(20)For det andre heter det i forarbeidene at hvis en fordringshaver har reist sak etter reglene i andre ledd, vil boet ikke ha rett til å inngå forlik om kravet, jf. NOU 1972: 20 side 193. Det at søksmålet er til hinder for at boet disponerer over kravet, taler med styrke for at bestemmelsen regulerer søksmål som reises i boets navn.
(21)At konkursloven § 118 andre ledd regulerer adgangen til å reise søksmål i boets navn, synes for det tredje å være forutsatt i HR-2021-1765-U. Der hadde en enkeltkreditor reist søksmål i eget navn om omstøtelse til fordel for boet. Tingretten påla kreditoren å stille sikkerhet overfor boet, jf. § 118 andre ledd siste punktum. Ankeutvalget mente det ikke var klart at retten hadde adgang til dette, blant annet fordi boet ikke var part i saken, se avsnitt 21.
(22)I tillegg til adgangen til å reise søksmål i boets navn etter konkursloven § 118, er det i rettspraksis utviklet en regel om at en enkeltkreditor, i likhet med andre loddeiere i en formuesmasse under avvikling, kan reise søksmål i eget navn om boets rettigheter. Dette er et unntak fra hovedregelen om at søksmål om privatrettslige forhold bare kan fremmes dersom saken gjelder saksøkerens egen rett eller plikt overfor saksøkte, jf. tvisteloven § 1-3, se Rt-2008-1741 avsnitt 17–18 med videre henvisninger. Denne praksisen er forutsatt videreført under tvisteloven, se Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 366.
(23)I Rt-1987-1569 la kjæremålsutvalget til grunn at en kreditor etter avsluttet bobehandling kan reise søksmål med krav om at boet skal tilføres midler, forutsatt at kreditoren har en slik tilknytning til tvistegjenstanden at han har rettslig interesse i å få dom for kravet.
(24)Et slikt søksmål kan imidlertid også reises før bobehandlingen er innstilt eller avsluttet. I Rt-2008-1741 kom ankeutvalget til at en person som hadde vært eneaksjonær, styreleder og daglig leder i et aksjeselskap, hadde kompetanse til å anlegge søksmål angående krav som kunne tilføre selskapets konkursbo verdier. Det fremgår av avgjørelsen at saken ble anlagt i vedkommendes eget navn før bobehandlingen ble innstilt. Resultatet ble begrunnet i rettshåndhevelseshensyn. I avsnitt 18 heter det: «Det er ikke uvanlig at et konkursbo av økonomiske grunner er ute av stand til å fremme et søksmål som noen av kreditorene mener ville være velbegrunnet. Det ville da være uheldig om vedkommende kreditor skulle være avskåret fra for egen regning og risiko å fremme søksmålet for på denne måten å tilføre boet verdier. Det vises til Rt-1987-1569.»
(25)En forutsetning for at slike søksmål skal kunne fremmes, er at de tar sikte på å styrke fellesskapets interesser, og ikke er ment å være til fordel for saksøkeren alene, jf. Rt-2008-39 avsnitt 23. Det er imidlertid ikke nødvendig at kreditoren nedlegger påstand om betaling til boet. På samme måte som ved andre søksmål fra en loddeier i en formuesmasse som reises til fordel for formuesmassen, er det tilstrekkelig at loddeieren påtar seg ansvar for å fordele det beløpet som mottas, etter de likvidasjonsregler som er aktuelle, jf. Rt-2008-1741 avsnitt 20.
(26)Den adgangen til å reise søksmål til fordel for boet i eget navn som er utviklet i rettspraksis med grunnlag i tvisteloven § 1-3, må etter ankeutvalgets syn også gjelde der det er holdt skiftesamling. Også da gjør de samme rettshåndhevelseshensynene seg gjeldende. Etter at skiftesamling er holdt, kan en kreditor altså være berettiget til å reise søksmål i boets navn etter konkursloven § 118 andre ledd, eller i eget navn etter den regelen som følger av rettspraksis. Vilkårene for å reise søksmål i boets navn er strengere, idet kretsen av søksmålsberettigete kreditorer er begrenset, og søksmål etter § 118 må reises innen den fristen som retten setter. Samtidig er det bare søksmål i boets navn som er til hinder for at boet selv disponerer over kravet, typisk ved å inngå forlik.
(27)I saken her har Julu Investment AS reist søksmålet i eget navn. Spørsmålet om søksmålet skal fremmes, reguleres da ikke av konkursloven § 118 andre ledd, men av regelen om å reise søksmål til fordel for et konkursbo i eget navn med grunnlag i tvisteloven § 1-3. At Julu Investment AS’ rettsforgjenger ikke stemte på skiftesamlingen, er derfor uten betydning. Det er lagt ned påstand om at virksomhetsoverdragelsen skal omstøtes og tilbakeføres til boet. På samme måte som i Rt-2008-1741 må derfor søksmålet fremmes.
(28)Julu Investment AS har krevd sakskostnader for alle instanser. Avgjørelse av spørsmål om avvisning skal anses som avgjørelse av «annet enn krav som er tvistegjenstand» i saken, jf. tvisteloven § 20-8 andre ledd første punktum, se blant annet Rt-2015-129 avsnitt 49. Ved særskilt anke over slik avgjørelse skal følgelig kostnadene «for alle instanser fastsettes særskilt av ankeinstansen», jf. § 20-8 andre ledd andre punktum. Det er ikke grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen om at den som har vunnet saken, skal tilkjennes sakskostnader, jf. § 20-2 andre ledd.
(29)Det er ikke inngitt kostnadsoppgaver og det kan derfor bare tilkjennes 15 000 kroner for hver instans, jf. tvisteloven § 20-5 fjerde ledd. I tillegg kommer ankegebyr for lagmannsretten og Høyesterett med til sammen 16 140 kroner.
(30)Kjennelsen er enstemmig.