Rettskildene og arbeidsområdet ditt klargjøres.
Lov
Lov om handheving av det frie varebyttet innan EØS
Lova gjeld tiltak mot alvorlege faktiske hindringar av den frie rørsla av varer mellom Noreg og andre EØS-statar, til dømes blokadar og øydeleggingar, og utveksling av informasjon om slike hindringar.
Lova gjeld ikkje for Svalbard.
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XX punkt 1 (forordning (EF) nr. 2679/98) om verkemåten til den indre marknaden med omsyn til det frie varebyttet mellom EØS-statane gjeld som norsk lov med dei tilpassingane som følgjer av vedlegg II og protokoll 1 til avtalen og avtalen elles.
I denne forordning menes med:
«hindring», en hindring av det frie varebytte mellom EØS-statene som skyldes en EØS-stats inngripen eller manglende inngripen og kan krenke traktatens artikkel 30-36, og som:
fører til alvorlig forstyrrelse av det frie varebytte gjennom fysisk eller på annen måte å hindre, forsinke eller omdirigere import til, eksport fra eller transitt gjennom en EØS-stat,
medfører alvorlig skade for de privatpersoner som rammes, og
nødvendiggjør øyeblikkelige tiltak for å unngå at forstyrrelsen eller skaden vedvarer, brer seg eller forverres,
«manglende inngripen», det at vedkommende myndigheter i en EØS-stat når privatpersoner forårsaker en hindring unnlater å treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak som de har myndighet til å treffe for å fjerne hindringen og sikre det frie varebytte på denne EØS-statens territorium.
Denne forordning kan ikke tolkes slik at den på noen måte berører utøvelsen av de grunnleggende rettigheter, slik de er anerkjent i EØS-statene, herunder retten eller friheten til å streike. Disse rettighetene kan også omfatte retten eller friheten til å treffe andre tiltak med bakgrunn i særlige arbeidsmarkedsforhold i den enkelte EØS-stat.
Når det oppstår eller er fare for at det skal oppstå en hindring, skal:
enhver EØS-stat (uansett om den selv er berørt) som har relevante opplysninger, umiddelbart oversende disse til Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan, og
Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan umiddelbart oversende EØS-statene disse opplysningene samt enhver opplysning, uansett kilde, som den anser som relevant.
Den berørte EØS-stat skal snarest mulig besvare Kommisjonens, EFTAs overvåkningsorgans og de øvrige EØS-statenes anmodninger om opplysninger vedrørende den eksisterende eller mulige hindringens art og de tiltak den har truffet eller vil treffe. Opplysninger som EØS-statene oversender hverandre, skal også oversendes Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan.
Med forbehold for artikkel 2 skal den berørte EØS-stat når det oppstår en hindring:
treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å sikre det frie varebytte på sitt territorium i samsvar med traktaten, og
underrette Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan om de tiltak vedkommende myndigheter i EØS-staten har truffet eller vil treffe.
Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan skal umiddelbart oversende de øvrige EØS-statene opplysningene de har mottatt i henhold til nr. 1 bokstav b).
Når Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan anser at det foreligger en hindring i en EØS-stat, skal de underrette den berørte EØS-staten om grunnen til at den har trukket denne konklusjonen, og anmode EØS-staten om å treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å fjerne hindringen innen en frist den fastsetter etter hvor mye saken haster.
Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan skal ta hensyn til artikkel 2 når de trekker sin konklusjon.
Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan kan offentliggjøre teksten i underretningen den har oversendt den berørte EØS-staten i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller EØS-tillegget til denne, og skal umiddelbart oversende teksten til enhver part som ber om det.
Den berørte EØS-stat skal, innen en frist på fem virkedager etter at den har mottatt teksten:
underrette Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan om de tiltak den har truffet eller vil treffe for å gjennomføre nr. 1, eller
oversende en begrunnet redegjørelse for hvorfor den mener det ikke foreligger en hindring som krenker EØS-avtalen artikkel 11 til 13.
Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan kan unntaksvis forlenge fristen nevnt i nr. 4 dersom EØS-staten framlegger en begrunnet anmodning om dette og begrunnelsen virker akseptabel.
[Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.]