Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:
glass og metall: kr 7,06
plast: kr 4,27
kartong og papp: kr 1,74.
Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.
Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,45 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Emballasje som inneholder følgende drikkevarer, er fritatt for grunnavgift:
melk og melkeprodukter
drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette
varer i pulverform
korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter
morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som
fra registrert virksomhets og importørs lager
utføres til utlandet
leveres som proviant
leveres til utsalg på lufthavn
innføres
som reisegods
til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
diplomater
NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred
Den nordiske investeringsbank
kommer i retur til produsents eller importørs lager
har rominnhold på minst fire liter
leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.