Formål
Forskriften fastsetter nasjonale regler for sportsflyging. Reglene dekker krav til sikkerhetssystem, operative krav, kvalifisering av flygere, luftdyktighet og registrering av slike luftfartøy.
Mikrolett luftfartøy skal kun benyttes etter reglene i denne forskriften. Sportsluftfartøy skal benyttes etter reglene i denne forskriften med mindre det er registrert i Norges luftfartøyregister.
Begrepet luftfartøy benyttes som fellesbetegnelse for mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy når dette ut fra sammenhengen passer bedre.
Virkeområde
Forskriften gjelder privat bruk av mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy.
Forskriften gjelder ikke for luftfartøy som er registrert i Norges luftfartøyregister.
Forskriften gjelder ikke for bruk av motorisert innretning med maksimal egenvekt som ikke overstiger 70 kg inkludert drivstoff og som er regulert i forskrift 5. januar 2010 nr. 1 om bruk av hangglider og paraglider.
Definisjoner
I denne forskriften menes med:
Mikrolett luftfartøy: Luftfartøy angitt i forordning (EU) 2018/1139, vedlegg 1 bokstav e eller f, og som ikke er sertifisert etter forordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139, og slik sertifisering heller ikke er påbegynt.
Sportsluftfartøy: Luftfartøy angitt i forordning (EU) 2018/1139 artikkel 2 nr. 8, og som ikke er et mikrolett luftfartøy, og som ikke er sertifisert etter forordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139, og slik sertifisering heller ikke er påbegynt.
Sportsflyging: Privat bruk av mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy.
Ansvarlig myndighet og klageinstans
Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet og fører tilsyn etter forskriften.
I de tilfellene en organisasjon med sikkerhetssystem treffer enkeltvedtak, inkludert vedtak om kompetansebevis, flygetillatelse eller registrering av luftfartøy, er Luftfartstilsynet klageinstans. Luftfartstilsynets avgjørelse i saken kan ikke påklages.