Formål
Formålet med forskrifta er å finansiere Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine oppgåver gjennom sektoravgifter og gebyr slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er sjølvfinansiert. Midlane skal nyttast best mogleg for å nå målsettingane med ekomloven, bredbåndsutbyggingsloven, lov om elektroniske tillitstjenester, postloven og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits arbeid etter sikkerhetsloven.
Fordelinga mellom aktørane
Statsbudsjettet fastslår kvart år inntektsløyvinga til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, som er summen Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan krevje inn i sektoravgift og gebyr. Sektoravgifta blir berekna etter anslått ressursbruk for oppgåvene Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit utfører. Av det årlege beløpet kan Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit krevje inn
53,8 % frå
tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste,
utbyggjarar av breiband og nettoperatørar,
tilbydarar etter lov om elektroniske tillitstenester,
datasenteroperatørar
innehavarar av løyve til å bruke nummer-, namn- og adresseressursar,
verksemd som deler ut domenenamn under norske landtoppdomene.
35,5 %
frå innehavarar av frekvensløyve,
for koordinering av satellittsystem.
7,3 % frå
registrerte importørar, produsentar og radioforhandlarar,
innehavarar av løyve for aeromobilt utstyr, nødpeilesendarar og anna radioutstyr,
autorisert verksemd.
3,4 % frå tilbydarar av posttenester.
Løyvinga i statsbudsjettet til Radiostøykontrollen reduserer sektoravgifta for frekvensløyve og koordinering av satellittsystem, jf. fyrste ledd nummer 2. Løyvinga i statsbudsjettet til administrasjon av statleg tilskott til breiband fordelast på forvaltningsområda.
Fordelinga mellom sektoravgifter og gebyr
Gebyrinntekta for kvart forvaltningsområde blir trekt frå berekna sektoravgift for det relevante området og reduserer sektoravgifta som kan krevjast inn frå kvart område.