Formål
Forskriften skal bidra til at sentre for foreldre og barn ivaretar sine oppgaver overfor familiene slik at familiene får et faglig forsvarlig og likeverdig tilbud, uansett hvilket senter de har opphold ved.
Virkeområde
Forskriften gjelder for sentre for foreldre og barn, jf. barnevernsloven § 10-23, og den delen av sentrenes virksomhet som gjelder heldøgnstjenester. Forskriften gjelder ved opphold i senteret, ikke ved mottak av hjemmebaserte tilbud.
Krav om godkjenning
Sentre for foreldre og barn som tilbyr heldøgnstjenester skal godkjennes, jf. barnevernsloven § 10-23 første ledd og § 10-19. Senteret kan bare godkjennes dersom det vil
oppfylle krav i barnevernsloven og forskrifter til loven,
tilfredsstille vilkår stilt i eller med hjemmel i annen lovgivning og
ellers vil bli drevet på en forsvarlig måte.
Dersom særlige hensyn tilsier det kan sentre som ikke oppfyller alle krav i barnevernsloven og forskrifter til loven, samt vilkår stilt i eller med hjemmel i annen lovgivning, gis midlertidig godkjenning. Slik godkjenning kan bare gis dersom det er forsvarlig ut fra hensynet til familiene og senteret ellers kan drives på forsvarlig måte. Midlertidig godkjenning kan bare gis én gang for en periode inntil seks måneder.
Godkjenningsmyndighet og klageinstans
Regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten treffer vedtak om godkjenning av private og kommunale sentre, og om bortfall av godkjenning og fastsetting av frist for retting av mangler. De treffer også beslutning om godkjenning av statlige sentre, og om bortfall av godkjenning og fastsetting av frist for retting av mangler.
I Oslo kommune ivaretas de oppgavene som etter denne forskriften er lagt til regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten av kommunen.
Private og kommunale sentre kan påklage vedtak om godkjenning og vedtak om bortfall av godkjenning til sentralt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven § 29.