Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Forskriften gir bestemmelser som utfyller og presiserer yrkeskvalifikasjonsloven.

For yrker som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, gjelder § 9-1 og kapittel 10. For borgere av Sveits gjelder ikke bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7. Kapittel 3 og § 8-1, § 8-3, § 8-4, § 8-5, § 8-7 og § 8-8 gjelder for borgere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er bestemt.

For borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia gjelder kun kapittel 11, om ikke annet er bestemt. Definisjonene i yrkeskvalifikasjonsloven gjelder så langt de passer.

I forskriften forstås med

foretaksleder: en person som i et foretak innenfor den aktuelle bransjen har utøvd en virksomhet

som foretaksleder eller leder av en filial av et foretak,

som stedfortreder for eieren av et foretak eller en foretaksleder, der stillingen innebærer et ansvar som tilsvarer eierens eller lederens ansvar, eller

i en lederstilling med oppgaver av forretningsmessig eller teknisk art samt ansvar for én eller flere av foretakets avdelinger.

livslang læring: allmenn utdanning, yrkesutdanning, ikke-formell opplæring og uformell læring som en yrkesutøver tilegner seg gjennom livet og som resulterer i økt kunnskap, ferdigheter og kompetanse, herunder faglig etikk.

tvingende allmenne hensyn: årsaker eller hensyn som er anerkjent som dette i rettspraksis.

beskyttet yrkestittel: en form for regulering av et yrke, der bruken av tittelen i forbindelse med en eller flere former for yrkesvirksomhet i henhold til lov, forskrift eller administrative bestemmelser, er direkte eller indirekte underlagt krav om en bestemt yrkeskvalifikasjon, og der urettmessig bruk av denne tittelen er underlagt sanksjoner.

reservert yrkesvirksomhet: en form for regulering av et yrke der adgangen til en eller flere former for yrkesvirksomhet i henhold til lover, forskrifter eller administrative bestemmelser er direkte eller indirekte forbeholdt utøvere av et lovregulert yrke, som har en bestemt yrkeskvalifikasjon, herunder dersom yrkesvirksomheten utøves sammen med andre lovregulerte yrker.

En yrkesutøver som er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller Sveits, og som har rett til å utøve yrket der, har rett til å utøve det samme yrket midlertidig i Norge. Er verken yrket eller utdanningen lovregulert i etableringsstaten, må yrkesutøveren ha utøvet yrket i minst ett av de siste ti årene i en eller flere stater innen EØS eller Sveits.

Tjenesteytelsens midlertidige karakter skal vurderes fra sak til sak, særlig på grunnlag av ytelsens varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.

Yrkesutøveren skal følge norske bestemmelser som gjelder for utøvelse av yrket.

Dersom yrkesutøveren skal arbeide i Norge for første gang, kan ansvarlig myndighet kreve at yrkesutøveren leverer følgende dokumenter i tillegg til en forhåndsmelding:

bevis på identitet og nasjonalitet,

bekreftelse på at yrkesutøver er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller Sveits og at vedkommende har rett til å arbeide i staten,

bevis på yrkeskvalifikasjoner,

bekreftelse på at yrkesutøveren har arbeidet i minimum ett år i løpet av de siste ti årene i etableringsstaten, når verken yrket eller utdanningen er lovregulert der,

vandelsattest, eller annen bekreftelse på at yrkesutøveren har rett til å arbeide i etableringsstaten, dersom yrkesutøver skal arbeide med yrker som gjelder offentlig sikkerhet eller undervisning av mindreårige, herunder barnehage,

for yrker omfattet av automatisk godkjenning av yrkeserfaring, attest utstedt av ansvarlig myndighet som bekrefter innhold og omfang av aktiviteten.

Ansvarlig myndighet kan kreve ny dokumentasjon etter første ledd hvis det er vesentlige endringer i yrkesutøverens tidligere innleverte dokumentasjon.

Den ansvarlige myndigheten skal innen en måned etter å ha mottatt forhåndsmelding informere yrkesutøveren om de vil tillate yrkesutøvelse uten videre kontroll, eller foreta kontroll av yrkeskvalifikasjonene herunder å

kreve at yrkesutøveren gjennomfører en egnethetsprøve som nevnt i tredje ledd, eller

tillate yrkesutøvelse av yrket.

Hvis den ansvarlige myndigheten ikke kan overholde fristen som nevnt i første ledd, skal myndigheten innen én måned etter å ha mottatt forhåndsmeldingen, underrette yrkesutøveren om dette og årsaken til forsinkelsen. Årsaken til forsinkelsen skal løses innen én måned etter underrettelsen. Avgjørelse om yrkesutøveren kan utøve yrket skal treffes innen to måneder etter årsaken til forsinkelsen er løst.

Yrkesutøveren kan pålegges å gjennomføre egnethetsprøve som nevnt i § 8-8, når det er vesentlig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og de yrkeskvalifikasjonene som kreves for å utøve yrket i Norge, og denne forskjellen kan være skadelig for offentlig helse eller sikkerhet. Egnethetsprøve kan likevel ikke kreves dersom yrkesutøveren har tilstrekkelig yrkeserfaring eller kunnskap ved livslang læring til å avhjelpe den vesentlige forskjellen. Med vesentlig forskjell menes forskjeller i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å utøve yrket. Den ansvarlige myndigheten skal avgjøre om yrkesutøveren kan utøve yrket innen en måned etter at yrkesutøveren har gjennomført pålagt egnethetsprøve.

Dersom den ansvarlige myndigheten ikke treffer avgjørelser innen disse fristene kan yrkesutøveren utøve yrket.

Yrkesutøveren skal bruke tittelen på yrkeskvalifikasjonen som er gitt i etableringsstaten. Tittelen skal gjengis på etableringsstatens offisielle språk for å unngå sammenblanding med eksisterende norske lovbeskyttede yrkestitler.

Dersom etableringsstaten ikke har en tittel for yrkesutøvers yrkeskvalifikasjon, skal yrkesutøveren benytte tittelen på kvalifikasjonsbeviset fra hjemstaten.

Yrkesutøvere som er godkjent for å kunne utøve et yrke hvor det er krav til forhåndsgodkjenning etter § 2-3, kan benytte norsk yrkestittel.

I de tilfeller yrkesutøveren bruker yrkestittelen fra en medlemsstat vedkommende er etablert i eller benytter tittelen på sitt kvalifikasjonsbevis, kan den ansvarlige myndigheten kreve at yrkesutøveren gir tjenestemottakerne en eller flere av følgende skriftlige opplysninger:

registreringsnummer i offentlig register i etableringsstat eller annen type identifikasjon av yrkesutøver,

navn og adresse på tilsynsmyndigheten i etableringsstaten, hvis virksomheten er underlagt en godkjenningsordning,

navn på bransjeorganisasjon eller lignende hvor yrkesutøver er registrert,

yrkestittel, eller eksamensbevis hvis yrkestittel ikke finnes,

forsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse med hensyn til yrkesansvar.

Yrkesutøver som ikke gis rett til å utøve yrket midlertidig, kan gis delvis adgang til yrket. Rett til delvis adgang gjelder for yrker som er omfattet av forhåndskontroll. Vilkårene for delvis adgang i § 3-7 gjelder tilsvarende.

Den ansvarlige myndigheten i Norge kan ved begrunnet tvil be en ansvarlig myndighet i annen EØS-stat og Sveits om informasjon om yrkesutøveren

er lovlig etablert

har redelig adferd

har vært ilagt disiplinære eller strafferettslige sanksjoner i forbindelse med utøvelse av yrket.

I de tilfeller den ansvarlige myndigheten ønsker å kontrollere yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner, kan de be om informasjon om yrkesutøverens utdanningsløp fra ansvarlig myndighet i etableringsstaten. En slik kontroll kan gjennomføres for å kunne vurdere om det er vesentlige forskjeller i yrkesutøverens utdanning sammenliknet med den utdanningen som kreves i Norge, og hvorvidt de vesentlige forskjellene kan føre til skade på offentlig sikkerhet og helse.

Utveksling av slik informasjon skal foregå via Det indre markeds informasjonssystem (IMI).

Den ansvarlige myndigheten skal sikre at utveksling av opplysninger vedrørende klager fra en tjenestemottaker over en tjenesteyter behandles korrekt. Tjenestemottakeren skal underrettes om klagens resultat.

Ved vurdering av vilkår for godkjenning etter dette kapittelet skal yrkeskvalifikasjonene inndeles i følgende nivå: Nivå A Kursbevis for kvalifikasjon utstedt av ansvarlig myndighet, på grunnlag av 1. opplæring som ikke leder til en formell kvalifikasjon 2. særskilt eksamen uten forutgående opplæring 3. utøvelse av yrket i tre sammenhengende år på fulltid eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti år 4. dokumentasjon på antall år eller fullførte fag på grunnskole, eller kompetansebevis fra videregående opplæring dersom denne ikke er fullført Nivå B Vitnemål for fullført videregående opplæring. Med dette menes: 1. studieforberedende videregående opplæring 2. yrkesfaglig videregående opplæring, fag- og svennebrev Nivå C Vitnemål for fullført annen utdanning ut over videregående opplæringsnivå enn nivå D og E, dette gjelder 1. utdanning med en varighet på minst ett år 2. yrkesopplæring med særlig struktur som går utover det som kreves i nivå B Nivå D Vitnemål for fullført høyere utdanning med en varighet på minst tre år og høyst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS). Niva E Vitnemål for fullført høyere utdanning med en varighet på minst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS).

Andre kvalifikasjonsbevis enn de som er nevnt i § 3-1, skal likestilles med bevis etter den bestemmelsen dersom følgende krav oppfylles:

kvalifikasjonsbeviset er utstedt av en ansvarlig myndighet i en EØS-stat og har gitt søker rett til å utøve yrket der, og

opplæringen er på tilsvarende nivå i en annen EØS-stat eller Sveits.

En yrkesutøver som har kvalifikasjoner nevnt i § 3-1 nivå A til E, har rett til å utøve et lovregulert yrke på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge.

I tilfeller hvor yrket ikke er lovregulert i hjemstaten, skal kvalifikasjonsbeviset være utstedt av en ansvarlig myndighet i en EØS-stat eller Sveits og den ansvarlige myndigheten skal ha bekreftet at yrkesutøveren kan utøve yrket.

Yrkesutøveren skal ha utøvd yrket i minst ett av de siste ti år i en eller flere stater innen EØS eller Sveits dersom yrket ikke er lovregulert i hjemstaten. Krav til praksis gjelder ikke hvis utdanningen til yrkesutøveren er lovregulert.

Den ansvarlige myndigheten skal godta at opplæring med særlig struktur fra hjemstaten, som nevnt i § 3-1 nivå C nr. 2, tilsvarer nivået i norsk opplæring utover videregående opplæringsnivå med minst ett års varighet, som nevnt i § 3-1 nivå C nr. 1.

I yrker hvor det kreves kvalifikasjoner med høyere utdanning med minst fire års utdanning, som nevnt i § 3-1 nivå E, kan en yrkesutøver med kvalifikasjoner som kursbevis, som nevnt i § 3-1 nivå A, nektes adgang til å utøve yrket.

En yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland kan få tilsvarende rett til å utøve yrket i Norge. Dette gjelder likevel ikke for yrkesutøver som har utdanning fra hjemstaten som nevnt under nivå A i § 3-1. Videre gjelder det ikke for yrker i Norge hvor kravet er som nevnt under nivå A i § 3-1. Reglene i andre til femte ledd gjelder tilsvarende for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.

Den ansvarlige myndigheten kan avslå søknad fra yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland dersom hensynet til offentlig helse og sikkerhet tilsier det.

Den ansvarlige myndigheten kan pålegge yrkesutøveren å fullføre en prøveperiode i inntil tre år eller bestå en egnethetsprøve etter § 8-7 og § 8-8, når:

innholdet i yrkesutøverens utdanning er vesentlig forskjellig fra innholdet i den norske utdanningen, eller

yrket i Norge omfatter regulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i en sammenlignbar form i det tilsvarende yrket i yrkesutøvers hjemstat, og den norske utdanningen omfatter fag som er vesentlig forskjellig fra yrkesutøvers utdanning.

Med vesentlig forskjell menes forskjeller i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å utøve yrket.

For en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som har en oppholdstillatelse i Norge, skal den ansvarlige myndigheten opplyse om mulige utligningstiltak som prøveperiode, egnethetstest eller kompletterende utdanning i den grad slike tiltak er tilgjengelige og anses hensiktsmessige, og kan utligne den vesentlige forskjellen.

Når vilkårene i første ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan den ansvarlige myndigheten avslå en søknad fra yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland.

En prøveperiode for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland kan ikke være lenger enn to år.

Yrkesutøveren kan velge mellom en prøveperiode eller en egnethetsprøve. Dersom det er nødvendig, kan det gjøres unntak fra yrkesutøverens valgfrihet i følgende tilfeller:

utøvelsen av yrket krever særlig kjennskap til nasjonal rett, og yrket består i vesentlig grad av å gi råd og veiledning om nasjonal rett,

yrkesutøver som ikke omfattes av godkjenning av yrkeserfaring, som nevnt i kapittel 4, og som ønsker å etablere seg som selvstendig næringsdrivende innenfor et område som krever kunnskap om og anvendelse av nasjonale særregler,

yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med kursbevis som nevnt i § 3-1 nivå A, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner på nivå C,

yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med attest med fullført videregående opplæring som nevnt i § 3-1 nivå B, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner på nivå D, eller

yrkesutøver som omfattes av forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk.

Dersom yrkesutøveren innehar kursbevis som nevnt i § 3-1 nivå A, men hvor yrket i Norge krever kvalifikasjoner på nivå D, kan den ansvarlige myndigheten pålegge yrkesutøveren å utføre både prøveperiode og egnethetsprøve.

Adgangen til å velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve gjelder ikke for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.

Før vedtak om utligningstiltak treffes, skal den ansvarlige myndigheten vurdere om den kunnskap som yrkesutøveren har ervervet ved sin yrkeserfaring eller livslange læring, helt eller delvis utligner den vesentlige forskjellen fra utdanningen som kreves i Norge.

Vedtak om utligningstiltak skal begrunnes og den ansvarlige myndigheten skal informere yrkesutøveren om

hvilket kvalifikasjonsnivå som kreves for å utføre yrket og hvilket kvalifikasjonsnivå yrkesutøver har i henhold til § 3-1, og

hvilke vesentlige forskjeller som ble lagt til grunn for vurderingen og begrunnelse for hvorfor forskjellene ikke kan bli avhjulpet av den kunnskapen som yrkesutøveren har ervervet ved sin yrkeserfaring eller livslang læring.

Yrkesutøveren skal gis mulighet til å ta egnethetsprøve senest seks måneder etter vedtaket, der det ikke kreves prøveperiode.

Den ansvarlige myndigheten kan, etter en individuell vurdering, gi yrkesutøveren delvis adgang til et yrke når:

yrkesutøveren er fullt ut kvalifisert til å utøve yrket i etableringsstaten,

forskjellen mellom yrkesutøverens kvalifikasjoner og de kvalifikasjoner som kreves i Norge er så store at yrkesutøveren må ta hele utdanningen på nytt, og

yrkesaktiviteten kan skilles ut fra annen aktivitet i det lovregulerte yrket i Norge.

Den ansvarlige myndigheten skal i vurderingen av om yrkesutøveren kan få delvis adgang etter første ledd bokstav c, ta hensyn til om yrkesutøveren kan utøve yrket selvstendig i hjemstaten.

Delvis adgang til et yrke kan avslås dersom tvingende allmenne hensyn tilsier det.

Når yrkesutøveren får delvis adgang til et yrke, skal yrkesaktiviteten bli utøvet i tråd med den yrkestittelen som ble gitt i hjemstaten. Yrkesutøveren må tydeliggjøre omfanget av egen yrkesaktivitet overfor mottaker av tjenesten. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkestittelen oversettes til norsk.

For yrker som omfattes av aktivitet som krever spesifikk yrkeserfaring og opplæring, jf. vedlegg 1 til denne forskriften, kan yrkesutøveren få godkjenning basert på tidligere yrkeserfaring og opplæring. Yrkeserfaring og opplæring skal være tilstrekkelig dokumentert.

For å få godkjenning som nevnt i § 4-1, må yrkesutøveren ha utøvet slike aktiviteter som nevnt i liste 1 i:

seks sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder,

tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har minimum tre års opplæring innenfor fagområdet,

fire sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har minimum to års opplæring innenfor fagområdet,

tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende kombinert med at vedkommende har utøvet yrket innenfor fagområdet i minimum fem år som arbeidstaker, eller

fem sammenhengende år i ledende stilling, hvorav minst tre år med tekniske oppgaver og med ansvar for minst en avdeling i foretaket, hvor yrkesutøver kan dokumentere at vedkommende har minimum tre års opplæring innenfor fagområdet.

For å få godkjenning som nevnt i § 4-1, må yrkesutøveren ha utøvet slike aktiviteter som nevnt i liste 2 i:

fem sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder,

tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har minimum tre års opplæring innenfor fagområdet,

fire sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har minimum to års opplæring innenfor fagområdet,

tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende kombinert med at vedkommende har utøvet yrket innenfor fagområdet i minimum fem år som arbeidstaker,

fem sammenhengende år som arbeidstaker kombinert med at vedkommende har minimum tre års opplæring innenfor fagområdet, eller

seks sammenhengende år som arbeidstaker kombinert med minimum to års opplæring innenfor fagområdet.

For å få godkjenning som nevnt i § 4-1, må yrkesutøveren ha utøvet slike aktiviteter som nevnt i liste 3 i:

tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder,

to sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder og opplæring innenfor fagområdet,

to sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har utøvet yrket innenfor fagområdet i minimum tre år som arbeidstaker, eller

tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med opplæring innenfor fagområdet.

Den ansvarlige myndigheten kan be om en attest på virksomhetens art og varighet utstedt av en ansvarlig myndighet eller et organ i hjemstaten eller etableringsstaten.

Dokumentasjon på eventuell opplæring skal bekreftes ved en attest som er godkjent av myndighetene, eller at opplæringen er ansett som fullt ut tilfredsstillende av et bransjeorgan.

I tilfeller som nevnt i § 4-2 bokstav a og d, § 4-3 bokstav a og d og § 4-4 bokstav a og c, kan ikke yrkeserfaringen være eldre enn ti år innen søknad om godkjenning er sendt til en ansvarlig myndighet.

En felles opplæringsramme eller opplæringsprøve vil ikke erstatte nasjonale opplæringsprogrammer om ikke annet følger av lov eller forskrift.

Ikke i kraft, jf. § 10-1.

Yrker som omfattes av ordningen med profesjonskort:

eiendomsmegler

fjellfører.

Søknad om profesjonskort skal gjøres via nettportal etablert av Europakommisjonen.

Yrkesutøveren skal legge inn den dokumentasjonen som er nødvendig for å behandle søknad om profesjonskort og i hvilken EØS-stat yrkesutøveren ønsker å utøve yrket.

Dersom innehaveren av et profesjonskort ønsker å arbeide i en annen EØS-stat enn der hvor yrkesutøveren fikk innvilget profesjonskort, må yrkesutøveren søke om nytt profesjonskort for den EØS-staten.

Den ansvarlige myndigheten for europeisk profesjonskort er den myndighet som har ansvar for godkjenning av yrkeskvalifikasjonene for det aktuelle yrket. Oppgaven kan delegeres til en annen ansvarlig myndighet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er ansvarlig myndighet ved behandling av profesjonskort for ikke-lovregulerte yrker.

Den ansvarlig myndigheten skal behandle profesjonskort via IMI.

Den ansvarlige myndigheten skal innen en uke bekrefte at søknaden om profesjonskort er mottatt, og opplyse om manglende dokumenter.

Den ansvarlige myndigheten skal bekrefte at yrkesutøveren er lovlig etablert og verifisere at dokumentene er gyldige og autentiske. Dersom det foreligger begrunnet tvil, kan den ansvarlige myndigheten undersøke med utsteder av kvalifikasjonen direkte eller be yrkesutøveren om å levere bekreftede kopier av dokumentene.

Den ansvarlige myndigheten skal ved forespørsel fra en ansvarlig myndighet i annen EØS-stat, sende opplysninger eller bekreftede kopier innen to uker.

Den ansvarlige myndigheten skal behandle søknaden og dokumentene til yrkesutøveren og utstede profesjonskort innen tre uker etter at søknad om profesjonskort er komplett. Den ansvarlige myndigheten skal deretter sende profesjonskortet til den ansvarlige myndigheten i vertsstaten og skal underrette søker om dette.

Profesjonskortet gjelder for 18 måneder. Yrkesutøveren kan søke om en forlengelse av profesjonskortets gyldighet.

Yrkesutøveren må levere ny dokumentasjon hvis det har skjedd endringer siden sist søknaden ble vurdert. Ansvarlig myndighet skal sende et oppdatert profesjonskort til yrkesutøveren og den ansvarlige myndigheten i vertsstaten.

Den ansvarlige myndigheten skal behandle søknaden og dokumentene til yrkesutøveren innen en måned etter at søknaden er komplett, og sende søknaden til vertsstaten via IMI. Når søknaden sendes til vertsstaten for endelig behandling og utstedelse av profesjonskort, skal den ansvarlige myndigheten i etableringsstaten informere yrkesutøveren om dette.

Ved behandlingen av profesjonskort skal den ansvarlige myndigheten vurdere om yrkesutøveren kan utøve yrket i Norge. Søknad om profesjonskort skal derfor anses som en søknad om godkjenning.

I yrker som omfattes av kapittel 3 i denne forskriften skal den ansvarlige myndigheten utstede profesjonskort eller pålegge yrkesutøveren utligningstiltak senest to måneder etter at søknad er mottatt fra hjemstaten.

Hvis den ansvarlige myndigheten ikke fatter vedtak om profesjonskort innen fristene i andre ledd, utstedes profesjonskortet automatisk til yrkesutøveren via IMI. Den ansvarlige myndigheten kan forlenge fristene med inntil to uker. En fristforlengelse må være strengt nødvendig, og begrunnet med hensyn til offentlig helse eller tjenestemottakers sikkerhet. Den ansvarlige myndigheten skal informere yrkesutøveren om fristforlengelsen og begrunnelsen for denne.

Dersom det foreligger behørig begrunnet tvil og yrket omfattes av kapittel 4 i forskriften, kan den ansvarlige myndigheten be den ansvarlige myndigheten i etableringsstaten eller hjemstaten om ytterligere opplysninger eller bekreftede kopier. Den ansvarlige myndigheten i etableringsstaten eller hjemstaten skal gi slike opplysninger innen to uker.

Den ansvarlige myndigheten kan avslå søknad om profesjonskort dersom den ikke mottar de nødvendige opplysninger som den kan kreve etter forskriften, fra etableringsstaten, hjemstaten eller yrkesutøveren. Avslaget skal begrunnes.

Den ansvarlige myndigheten skal gi yrkesutøveren de registrerte opplysningene i IMI om vedkommende dersom yrkesutøveren ber om det.

Den ansvarlige myndigheten skal så raskt som mulig oppdatere opplysningene i IMI dersom yrkesutøveren har fått disiplinære eller straffbare sanksjoner som har konsekvenser for utøvelse av et yrke. Innholdet i informasjonen som skal oppdateres følger av § 7-1 første ledd.

Personlige opplysninger i IMI er registrert så lenge yrkesutøveren innehar et profesjonskort. Yrkesutøveren har rett til uten kostnad, å kreve retting av feilaktig eller ufullstendig informasjon. Dette gjelder også sletting eller blokkering av yrkesutøverens opplysninger i IMI, med unntak for opplysninger registrert etter § 20 i yrkeskvalifikasjonsloven. Yrkesutøveren skal få informasjon om denne retten når profesjonskortet utstedes.

Varslingsplikten omfatter yrker som gjelder opplæring av mindreårige, inkludert barnehage, og hvor yrkesutøver har fått begrenset retten til å utøve yrket av nasjonal myndigheter eller domstoler, både midlertidig og permanent. Varslingsplikten omfatter også tilfeller der en yrkesutøver er dømt for bruk av falske dokumenter i forbindelse med søknad om godkjenning til et lovregulert yrke som omfattes av loven.

Den ansvarlige myndigheten skal sende varsel til andre ansvarlige myndigheter i EØS via IMI med følgende opplysninger:

yrkesutøvers identitet,

hvilket yrke det gjelder,

opplysninger om den nasjonale myndigheten eller domstolen som har truffet avgjørelsen om begrensning eller forbudet,

omfanget av begrensningen eller forbudet, og

tidsrommet som begrensningen eller forbudet gjelder for.

Opplysningene om varsler kan behandles i IMI så lenge de er gyldige. Dersom vedtaket eller dom opphører, skal varslingen slettes i løpet av tre dager. Den ansvarlige myndigheten som la inn varselet skal via IMI orientere andre ansvarlige myndigheter i EØS uten ugrunnet opphold om når begrensningen eller forbudet mot å utøve yrket opphører for en yrkesutøver.

Den ansvarlige myndigheten skal skriftlig underrette yrkesutøveren om avgjørelsen om varsling samtidig med at den sendes via IMI. Yrkesutøver har rett til å klage på varslingen etter reglene i forvaltningsloven. Yrkesutøver kan søke om erstatning dersom varslingen er feil.

Den ansvarlige myndigheten kan ved søknad om etablering kreve dokumentasjon som nevnt i vedlegg 2 i forskriften. Dokumenter som nevnt i vedlegg 2 bokstav d, e og f skal ikke være eldre enn tre måneder. Den ansvarlige myndigheten må sørge for at opplysningene den mottar behandles fortrolig.

Dersom det foreligger begrunnet tvil, kan den ansvarlige myndigheten kreve at hjemstatens eller etableringsstatens ansvarlige myndighet bekrefter ektheten av utstedt attest og kvalifikasjonsbevis. Der det er relevant kan den ansvarlige myndigheten kreve en bekreftelse på at yrkesutøveren oppfyller kravene til automatisk godkjenning etter kapittel 4.

For kvalifikasjonsbevis som er utstedt av en ansvarlig myndighet i hjemstaten, og som omfatter opplæring helt eller delvis tatt i en annen EØS-stat enn hjemstaten, kan den ansvarlige myndigheten i Norge ved begrunnet tvil, og i samarbeid med hjemstaten, kontrollere:

om opplæringen ved den berørte utdanningsinstitusjonen er formelt godkjent av utdanningsinstitusjonen i hjemstaten,

om det utstedte kvalifikasjonsbeviset er det samme som ville vært utstedt dersom opplæringen i sin helhet hadde funnet sted i hjemstaten, og

om kvalifikasjonsbeviset gir samme yrkesmessige rettigheter i hjemstaten hvor kvalifikasjonsbeviset er utstedt.

Dersom det foreligger begrunnet tvil kan den ansvarlige myndigheten be om en bekreftelse fra ansvarlig myndighet i annen EØS-stat om at yrkesutøveren ikke har fått begrenset, eller et forbud mot å utøve yrket, som følge av alvorlig forsømmelse eller dom for et straffbart forhold i forbindelse med utøvelsen av yrket.

Utveksling av opplysninger i henhold til denne bestemmelsen skal foregå via IMI.

For yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland gjelder de samme kravene til dokumentasjon som for EU/EØS-borgere. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at søkeren fremlegger nødvendig dokumentasjon for å få behandlet søknaden, som for eksempel:

bevis på statsborgerskap,

kopi av kompetanse- eller kvalifikasjonsbevis, og dersom det er hensiktsmessig attest på yrkeserfaring,

opplysninger om utdanningen,

bevis på god vandel eller hederlighet,

bevis på at yrkesutøver ikke er erklært konkurs,

bevis for yrkesutøvers finansielle stilling,

bevis for at yrkesutøver ikke midlertidig eller endelig er frakjent retten til å utøve yrket eller dømt for noe straffbart forhold.

Den ansvarlige myndigheten kan kreve at søkeren innhenter bekreftelse på ektheten av utstedte attester og kvalifikasjonsbevis.

Personer som er innvilget beskyttelse i Norge kan ikke pålegges å ta kontakt med hjemlandets myndigheter dersom dette kan komme i konflikt med deres beskyttelsesbehov.

Den ansvarlige myndigheten skal bekrefte mottak av søknaden innen en måned etter at den er mottatt, og opplyse om eventuelle manglende dokumenter eller mangler ved søknaden.

Søknaden skal behandles innen tre måneder etter at søknaden er komplett. For yrker som omfattes av kapittel 3 og 4, kan fristen forlenges med en måned.

For yrker som omfattes av kapittel 6 gjelder de saksbehandlingsfrister som omtales der.

Den ansvarlige myndigheten kan kun utføre språkkontroll når en yrkesutøver har fått sine yrkeskvalifikasjoner godkjent.

Språkkontroll kan foretas dersom det er alvorlig og konkret tvil om hvorvidt yrkesutøveren har tilstrekkelige språkkunnskaper for å kunne utøve yrket i Norge.

Språkkontrollen og krav til språkkunnskaper skal stå i rimelig forhold til den aktivitet som skal utføres. Yrkesutøveren kan påklage språkkontrollen.

Med forbehold om bestemmelsene § 2-4 i denne forskriften og § 16 i loven, har yrkesutøveren rett til å benytte akademisk tittel og eventuelle forkortelser fra hjemlandets språk. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at den tittelen etterfølges av navn og adresse til den utdanningsinstitusjonen som har tildelt graden eventuelt hvilken myndighet som har godkjent graden. Hvis den akademiske tittelen på hjemstatens språk kan forveksles med en tittel hvor det kreves en tilleggsutdanning som yrkesutøveren ikke har, kan den ansvarlige myndigheten kreve at yrkesutøveren benytter akademisk tittel fra hjemstaten i en form som gjør at titlene ikke forveksles.

Yrkesutøver kan søke om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner elektronisk. Den ansvarlige myndigheten kan be om bekreftede kopier på et senere tidspunkt ved begrunnet tvil og dersom det er strengt nødvendig.

Første ledd får ikke anvendelse ved gjennomføringen av prøveperiode eller egnethetsprøve.

En yrkesutøver fra en EØS-stat har rett til å få sin søknad om godkjenning vurdert etter forskriften kapittel 3 dersom yrkesutøveren har kvalifikasjonsbevis utstedt i et tredjeland og har minst tre års yrkeserfaring fra den EØS-staten som har godkjent kvalifikasjonen.

En yrkesutøver fra tredjeland og som omfattes av direktiv 2004/38/EF har rett til å få sin søknad om godkjenning vurdert dersom yrkesutøveren har et kvalifikasjonsbevis utstedt i en EØS-stat.

Prøveperioden skal være gjenstand for en vurdering. De nærmere reglene om gjennomføringen av prøveperioden og vurderingen av denne skal fastsettes av den ansvarlige myndigheten.

Den ansvarlige myndigheten skal sammenligne utdanningen som kreves i Norge med utdanningen som yrkesutøveren har, og utarbeide en liste over de fag som ikke dekkes av det vitnemål eller andre kvalifikasjonsbeviser som yrkesutøveren har.

Egnethetsprøven skal ta hensyn til at yrkesutøveren er kvalifisert i hjemstaten eller den EØS-stat hvor yrkesutøveren sist oppholdt seg. Prøven skal omfatte fag som velges fra listen og som det er en vesentlig forutsetning å ha kunnskap om for å kunne utøve yrket i Norge. Prøven kan også omfatte kunnskap om de yrkesetiske regler som gjelder for den berørte virksomheten i Norge.

Den ansvarlige myndigheten fastsetter detaljerte regler om gjennomføring av egnethetsprøven.

Assistansesenteret skal gi yrkesutøvere og assistansesentre i andre EØS-stater informasjon om nasjonal lovgivning som gjelder for lovregulerte yrker og utøvelsen av disse, og der det er relevant, yrkesetiske regler.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er assistansesenter i Norge.

Kunnskapsdepartementet kan be om statistikkrapportering. Statistikkrapportering kan blant annet innebære antall søknader, innvilgelser og avslag, samt søkerland og saksbehandlingstid etter yrkeskvalifikasjonsloven og denne forskriften. Departementet kan gi nærmere retningslinjer for innholdet i statistikkrapporteringen. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal innhente statistikk fra de ansvarlige myndigheter.

Formålet med dette kapittelet er å gi rammer for gjennomføringen av forholdsmessighetsvurderinger før innføring av nye, eller endringer av eksisterende, regler som begrenser adgangen til, eller utøvelsen av, et lovregulert yrke.

Kapittelet gjelder for yrker som omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven, helsepersonelloven, spesialistforskriften og dyrehelsepersonelloven.

Den ansvarlige myndigheten skal foreta en forholdsmessighetsvurdering før det vedtas nye, eller ved endring av eksisterende, regler som begrenser adgangen til et yrke eller utøvelsen av et yrke som omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven.

Forholdsmessighetsvurderingen skal

stå i forhold til den foreslåtte regelen og dens karakter, innhold og virkning,

følges av en beskrivelse som er tilstrekkelig detaljert til at det kan vurderes om forholdsmessighetsprinsippet er overholdt,

understøttes av kvalitative og, når det er mulig og relevant, kvantitative opplysninger og

skje på en objektiv og uavhengig måte.

Den ansvarlige myndigheten skal sikre at forslaget er forenlig med følgende prinsipper:

kravene må verken direkte eller indirekte være diskriminerende på grunnlag av nasjonalitet eller bosted,

kravene må være begrunnet ut fra formål i allmenhetens interesse, jf. § 10-5 og

forholdsmessighetsvurderingen skal vise at de foreslåtte kravene er egnet til å sikre at det fastsatte formålet nås, og at kravene ikke går lenger enn det som er nødvendig.

Formål i allmennhetens interesse som kan begrunne et forslag til regler er blant annet:

offentlig orden, offentlig sikkerhet eller folkehelsen,

bevaring av den økonomiske stabiliteten i trygdeordningen,

vern av forbrukere, av tjenestemottakere og av arbeidstakere,

sikring av god rettspleie,

sikring av rettferdige handelstransaksjoner,

bekjempelse av bedrageri og forebygging av skatteunndragelse og skatteflukt, og sikring av effektiv skattekontroll,

transportsikkerhet,

vern av miljø og bymiljø,

dyrehelse,

immaterialrettigheter og

sikring og bevaring av den nasjonale historiske og kunstneriske arven, sosialpolitiske mål og kulturpolitiske mål.

Økonomiske eller administrative hensyn kan ikke begrunne en begrensning av adgangen til, eller utøvelsen av, et lovregulert yrke.

I forholdsmessighetsvurderingen etter § 10-4 bokstav c skal myndigheten med utgangspunkt i formål i allmenhetens interesse vurdere:

arten av risiko som er knyttet til de ønskede målene, særlig risikoene for mottakerne av tjenestene, herunder forbrukere, yrkesutøvere og tredjeparter,

om eksisterende regler av spesifikk eller mer generell art, slik som de i produktsikkerhets- eller forbrukervernlovgivning er utilstrekkelige for å nå det ønskede målet,

bestemmelsens egnethet, om den er hensiktsmessig for å nå det ønskede målet og om den faktisk gjenspeiler målet på en konsekvent og systematisk måte, sammenliknet med hvordan lignende risiko i sammenlignbare yrkesvirksomheter blir behandlet,

virkningen for fri bevegelse av personer og tjenester, forbrukernes valgmuligheter og tjenestens kvalitet,

muligheten for å bruke mindre restriktive midler for å nå målet i allmennhetens interesse, og

om de nye eller endrede reglene hver for seg bidrar til, og er nødvendige for, å nå formålet i allmenhetens interesse når de kombineres med andre krav som begrenser adgangen til yrket.

I forholdsmessighetsvurderingen etter § 10-6 bokstav f skal det tas særskilt hensyn til:

om yrket reguleres ved en beskyttet yrkestittel, reservert yrkesvirksomhet eller annen måte,

om det stilles krav til å gjennomgå løpende faglig utvikling,

krav til organisering av yrket, yrkesetikk eller tilsyn,

krav til medlemskap i en yrkesorganisasjon eller bransjeorgan, registrerings- eller godkjenningsordning, særlig når kravene forutsetter en bestemt yrkeskvalifikasjon,

kvantitative restriksjoner, spesielt krav som begrenser antallet tillatelser til utøvelse av yrket, eller krav til antall ansatte, ledere eller representanter med bestemte yrkeskvalifikasjoner,

krav til en bestemt juridisk organisasjonsform eller krav til aksjeinnehav eller ledelsen i et selskap, og som er direkte knyttet til utøvelsen av det lovregulerte yrket,

regionale begrensninger,

begrensninger i muligheten til å utøve et lovregulert yrke sammen med andre yrkesvirksomheter,

krav til forsikringsdekning,

språkkrav, i det omfang de er nødvendige for å utøve yrket,

krav om faste minstesatser eller minimumssatser og

krav som gjelder markedsføring.

Når det er relevant, skal myndigheten også ta hensyn til følgende i forholdsmessighetsvurderingen:

hvordan kravet er knyttet til den yrkesvirksomhet som omfattes av yrket, eller er forbeholdt yrket og den yrkeskvalifikasjonen som kreves,

hvordan kravet er knyttet til de aktuelle oppgavenes kompleksitet og de yrkeskvalifikasjonene som kreves, særlig når det gjelder nivået, arten og varigheten til opplæringen eller yrkeserfaringen,

muligheten til å tilegne seg yrkeskvalifikasjonen på alternative måter,

om yrkesvirksomhet som er forbeholdt visse yrker, kan eller ikke kan utøves sammen med andre yrker,

graden av selvstendighet ved utøvelse av yrket og

vitenskapelig og teknisk utvikling som påvirker forbrukernes mulighet til å vurdere kvaliteten på tjenesten som ytes av yrkesutøveren.

Om et forslag til regler medfører begrensninger i retten til å utøve yrket midlertidig, skal den ansvarlige myndigheten foreta en forholdsmessighetsvurdering av disse begrensningene.

Ved regulering av helseyrker som har konsekvenser for pasientsikkerheten, skal myndigheten særlig ta hensyn til målet om å sikre et høyt nivå for vern av menneskers helse.

Den ansvarlige myndigheten skal sende forholdsmessighetsvurderingen til Kunnskapsdepartementet eller den myndighet departementet bestemmer.

Kunnskapsdepartementet eller den myndighet departementet bestemmer, skal ta imot og sende forholdsmessighetsvurderingen og forslaget til regler til andre EØS-stater, EFTAs overvåkingsorgan og Europakommisjonen, slik at de gis mulighet til å kommentere vurderingen og forslaget til regulering.

Formålet med dette kapittelet er å legge til rette for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for yrkesutøvere som har ervervet yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia og som søker om yrkesgodkjenning til et yrke som er omfattet av yrkeskvalifikasjonsloven. Bestemmelsene gjelder ikke for yrkesutøvere som omfattes av helsepersonelloven eller dyrehelsepersonelloven.

For borgere fra EU/EØS som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia før 1. januar 2021, gjelder bestemmelsene i kapittel 3 til 9.

En yrkesutøver som får godkjenning eller autorisasjon etter dette kapittelet har rett til å bruke yrkestittelen og utøve et lovregulert yrke på lik linje med yrkesutøveren som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge.

Den ansvarlige myndigheten skal godkjenne yrkeskvalifikasjonene til en yrkesutøver som søker om godkjenning i Norge, hvis yrkesutøveren har tilsvarende yrkeskvalifikasjoner for samme yrke i Storbritannia.

Den ansvarlige myndigheten kan pålegge yrkesutøveren å fullføre en prøveperiode eller bestå en egnethetsprøve, når

det er en vesentlig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og de kvalifikasjonene som kreves for å utøve yrket i Norge, eller

yrket i Norge omfatter en eller flere former for yrkesvirksomheter som omfatter fagområder som er vesentlig forskjellig fra dem som omfattes av yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner.

Bestemmelsene i § 3-6 første ledd, § 8-7 og § 8-8 gjelder tilsvarende.

Den ansvarlige myndigheten kan bestemme hvilket utlikningstiltak yrkesutøveren skal gjennomføre.

Den ansvarlige myndigheten skal avholde egnethetsprøve med en rimelig hyppighet og minst en gang i året.

Den ansvarlige myndigheten kan nekte godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for samme yrket dersom

yrkesutøveren unnlater eller nekter å gjennomføre utlikningstiltak etter § 11-5,

utlikningstiltaket etter § 11-5 vil innebære å kreve at yrkesutøveren må gjennomføre en yrkesutdanning som tilsvarer den norske utdanningen for yrket,

adgang til, og utøvelse av, et lovregulert yrke i Norge er omfattet av andre vilkår enn besittelse av bestemte yrkeskvalifikasjoner, og yrkesutøveren ikke oppfyller disse vilkårene, for eksempel alderskrav.

Den ansvarlige myndigheten skal bekrefte mottak av søknad innen en måned etter at den er mottatt, og opplyse om eventuelle manglende dokumenter eller mangler ved søknaden.

Søknaden skal behandles innen fire måneder etter at søknaden er komplett.

Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkesutøveren dokumenterer sine yrkeskvalifikasjoner, men ikke mer enn det som er nødvendig for å avgjøre om yrkesutøveren har tilsvarende yrkeskvalifikasjoner som de som kreves i Norge.

Kopier av dokumenter skal anses som tilstrekkelig dokumentasjon, med mindre det anses nødvendig å kreve originaldokumenter for å beskytte godkjenningsprosessens integritet. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at kopiene er bekreftet etter nasjonale regler.

Den ansvarlige myndigheten kan dele personopplysninger, inkludert personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, om en yrkesutøver med ansvarlig myndighet i Storbritannia.

Den ansvarlige myndigheten skal gjøre tilgjengelig for yrkesutøvere opplysninger om de yrkeskvalifikasjonene som kreves for å utøve det lovregulerte yrket. Den ansvarlige myndigheten skal også gjøre tilgjengelig opplysninger som forklarer eventuelle andre vilkår som gjelder for utøvelsen av det lovregulerte yrket.

Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkesutøveren dokumenterer å ha språkkunnskapene som er nødvendige for å utøve det lovregulerte yrket. Alle språktester skal stå i rimelig forhold til yrkesvirksomheten som skal utøves.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2018 med unntak av bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7, som trer i kraft senere.1

EØS-avtalens vedlegg VII nr. 1b Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/983 av 24. juni 2015 om prosedyren for utstedelse av europeisk profesjonskort og bruk av varslingsmekanismer i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2005/36/EF gjelder som norsk forskrift med de generelle tilpasninger som følger av EØS-avtalens protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig.

EØS-avtalens vedlegg VII nr. 1b Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1190 av 11. august 2020 om endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/983 om prosedyren for utstedelse av europeisk profesjonskort og bruk av varslingsmekanismer i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2005/36/EF gjelder som norsk forskrift med de generelle tilpasninger som følger av EØS-avtalens protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig.