Virkeområde
Forskriften gjelder utforming av oppfordring til, og krav om, betaling av skyldig beløp (betalingshenvendelse) ved kredittavtale om rammekreditt, herunder kredittkort, inngått mellom en forbruker bosatt i Norge og et finansforetak. Som finansforetak regnes i denne forskrift også utenlandske finansforetak som driver virksomhet her i riket.
Forskriften gjelder ikke rammekreditt som er sikret med pant i realregistrerbart formuesgode.
Forskriften gjelder heller ikke finansforetakets inndriving av forfalte krav.
Utforming av betalingshenvendelser
Finansforetaket skal ved betalingshenvendelser angi størrelsen på samlet utestående kreditt som foreslått beløp for en betalingstransaksjon.
Finansforetaket skal gjøre forbrukeren kjent med at beløpet kan endres til et annet beløp, lik eller høyere det minimumsbeløp forbrukeren eventuelt er forpliktet til å betale. Betalingshenvendelsen skal klart angi hvor stor del av beløpet som forfaller til betaling og forfallsdato.
Første ledd er ikke til hinder for at finansforetaket etter avtale med forbrukeren kan angi et annet beløp som foreslått beløp for betalingstransaksjonen. En slik avtale kan bare inngås på bakgrunn av et aktivt og informert valg fra forbrukeren, der forbrukeren har fått forsvarlig veiledning som nevnt i § 3 første ledd. Avtalen kan ikke inngås samtidig som tidspunktet for inngåelse av kredittavtalen, og kan tidligst inngås ved første forfall. Finansforetaket skal årlig foreslå for forbrukeren at betalingshenvendelsen utformes som angitt i første ledd.