Forskrift om opptak til høgare utdanning

(1) Forskrifta gjeld for opptak til grunnutdanningar ved institusjonar under lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler.

(2) Med grunnutdanning er meint utdanningar som normalt byggjer på vidaregåande opplæring, og som ikkje byggjer på eller har anna høgare utdanning som del av opptakskrav.

(3) Det er normalt krav om generell studiekompetanse for opptak til all grunnutdanning der det ikkje er fastsett unntak, jf. kapittel 3 i denne forskrifta. I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsett spesielle opptakskrav for enkelte utdanningar, jf. kapittel 4.

(4) Forskrifta gjeld ikkje ved innpassing etter første studieår i fleirårige profesjonsutdanningar, for opptak til utdanning som byggjer på grunnutdanning, «profesjonsdelen» av utdanning og etter- og vidareutdanning. For slike utdanningar har institusjonane fullmakt til å fastsette opptakskrav og rangeringsreglar sjølve dersom departementet ikkje har fastsett slike i anna forskrift eller rammeplan.

(5) Departementet kan frita enkeltstudium frå reglane i denne forskrifta.

(6) Forskrifta gjeld òg, med visse unntak, jf. forskrifta § 8-1, for klagar over enkeltvedtak i den nasjonale opptaksmodellen for grunnutdanningar ved universitet og høgskular som blir organisert av tenesta Samordna opptak.

(1) Det generelle grunnlaget for opptak til universitet og høgskular (generell studiekompetanse) skal normalt vere at søkjaren har

vitnemål om bestått norsk treårig vidaregåande opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse; eller

fylt 23 år i løpet av opptaksåret og kan dokumentere minimum fem års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning (23/5-søkjarar). Omsorgsarbeid og militær førstegongsteneste eller sivilteneste kan òg reknast som arbeidserfaring. Som utdanning gjeld bestått årstrinn i vidaregåande opplæring, godkjent årskurs frå folkehøgskule og/eller eksamen frå studium som har vart i minst eitt år.

Begge alternativa ovanfor krev desse faga frå vidaregåande opplæring, som må vere dekte innanfor eller tekne i tillegg til krava ovanfor. Faga er oppgitt med samla omfang i timar (60 minutts einingar). Faga må vere beståtte:

norsk 393 timar

engelsk 140 timar

matematikk 224 timar

naturfag 140 timar

samfunnskunnskap 84 timar

historie 140 timar.

(2) For søkjarar som har bestått norsk 309 timar, samisk/finsk 309 timar og historie 113 timar, gjeld ikkje kravet om norsk 393 timar og kravet om historie 140 timar.

(3) Opptaksorganet har plikt til å vurdere om anna utdanning eller annan dokumentasjon av kunnskapar kan godkjennast som likeverdig. Departementet kan gi nærmare reglar.

(4) Søkjarar med generell studiekompetanse på grunnlag av vidaregåande opplæring eller tidlegare ordningar før Kunnskapsløftet skal framleis ha generell studiekompetanse, jf. overgangsføresegna i § 9-1.

(1) Søkjarar med 3-årig vidaregåande utdanning frå dei andre nordiske landa er kvalifiserte for opptak utan tilleggskrav i norsk når den vidaregåande utdanninga gir generelt opptaksgrunnlag til universitet og høgskular i dei respektive landa.

(2) Søkjarar som har utanlandsk utdanning frå land utanfor Norden, må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse, sjå også åttande ledd, og i tillegg dokumentere kunnskapar i norsk og engelsk med éi av desse prøvene:

Norskprøver:

Bestått norsk med 393 timar frå vidaregåande opplæring.

Bestått eksamen frå trinn 3 i norsk for utanlandske studentar ved universiteta.

Bestått årskurs i norsk språk og samfunnskunnskap for utanlandske studentar.

Skriftleg og munnleg test i norsk, høgare nivå («Bergenstesten»), begge vurdert til «bestått» eller betre resultat.

Avsluttande prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheiter på minimum nivå B2 i alle delprøver, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (Integreringslova) § 37.

Frå og med opptak til studieåret 2023–2024 kan kunnskapar i norsk også dokumenterast med en av følgjande kombinasjonar av prøvedelar:

Bestått eller betre resultat i munnleg test frå test i norsk, høgare nivå («Bergenstesten»), saman med avsluttande prøver i leseforståing, lytteforståing og skriftleg framstilling frå norskprøven (jf. pkt. 5 ovanfor) med minimum nivå B2 som resultat i alle tre delprøver.

Bestått eller betre resultat i skriftleg test frå test i norsk, høgare nivå («Bergenstesten»), saman med delprøve i munnleg kommunikasjon frå norskprøven (jf. pkt. 5 ovanfor) med minimum B2 som resultat.

Engelskprøver:

Faget Engelsk frå norsk vidaregåande skule (140 timar)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) med

Minst 60 poeng på TOEFL iBT, eller

Minst 60 poeng på TOEFL iBT Home Edition, eller

Minst 500 poeng på papirbasert test

International English Language Testing Service (IELTS) Academic test eller Online academic test med overall Band Score på minst 5,0 eller betre

Cambridge ESOL Examinations

First certificate in English, eller

Certificate in Advanced English, eller

Certificate of Proficiency in English

Pearson PTE Academic eller Academic online med overall score på minst 51

The European language certificate (telc)

English B2, eller

English B2-C1 University, eller

English certificate på C1-nivå

University of Michigan, Michigan Language Assessment

Certificate og Proficiency (ECPE)

Certificate of Competency in English (ECCE)

Fullført og bestått eitt år i vidaregåande skule eller høgare utdanning frå Australia, Canada, Irland, New Zealand, Storbritannia eller USA, der undervisningsspråket har vore engelsk.

Fullført og bestått 60 studiepoeng i engelsk språk og litteratur frå universitet eller høgskule.

Fullført og bestått engelskspråkleg mastergrad.

(3) Søkjarar som har fullført utanlandsk vidaregåande utdanning som ikkje er på nivå med norsk 3-årig vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse og ikkje kan dokumentere eitt års høgare utdanning jf. åttande ledd, kan få opptak når dei kan dokumentere å ha bestått og fullført fag i samsvar med § 2-1 første ledd.

(4) Søkjarar som har utdanning frå International Baccalaureate (IB) frå 2021 eller seinare, og som anten har teke norsk A på minst lågare nivå («standard level»), eller norsk B på høgare nivå («higher level»), eller fyller kravet til norsk etter denne føresegna på andre måtar, fyller krava til generell studiekompetanse dersom dei i tillegg

har oppnådd diplom frå International Baccalaureate (IB), eller

har oppnådd IB Diploma Programme Course Result (tidlegare IB-Certificate) med meir enn 20 poeng og bestått tre fag på lågare nivå («standard level») og tre fag på høgare nivå («higher level»), eller bestått to fag på lågare nivå («standard level») og fire fag på høgare nivå («higher level»). Slike søkjarar kan ikkje ha lågare karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må òg vere bestått.

(5) Søkjarar som har utdanning frå International Baccalaureate (IB) fram til og med 2020, og som anten har teke norsk A eller norsk B på minst lågare nivå («standard level»), eller fyller kravet til norsk etter denne føresegna på andre måtar, fyller krava til generell studiekompetanse dersom dei i tillegg

har oppnådd diplom frå International Baccalaureate (IB), eller

har oppnådd IB Diploma Programme Course Results (tidlegare IB-Certificate) med meir enn 20 poeng og bestått tre fag på lågare nivå («standard level») og tre fag på høgare nivå («higher level»), eller bestått to fag på lågare nivå («standard level») og fire fag på høgare nivå («higher level»). Slike søkjarar kan ikkje ha lågare karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må òg vere bestått.

(6) Universitetet eller høgskulen kan godta annan dokumentasjon av norskkunnskapar.

(7) Krava til norskkunnskapar gjeld ikkje for søkjarar som skal takast opp til framandspråklege utdanningsprogram, utdanningsprogram der samisk er undervisningsspråk, og for studentar som deltek i internasjonale utvekslingsprogram.

(8) GSU-lista gir ei oversikt over utanlandske utdanningar som kan kvalifisera for opptak til studium ved universitet og høgskular i Noreg. Lista er bindande ved opptak til høgare utdanning, jf. vedlegg I til denne forskrifta. Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse har ansvaret for å føre og halda ved like denne lista.

(1) Søkjarar som er tekne opp til høgare utdanning på grunnlag av reglar om unntak frå kravet om generell studiekompetanse, jf. kapittel 3, og som har bestått ei slik utdanning på minst eitt år (60 studiepoeng eller to studium, kvart på 30 studiepoeng), får generell studiekompetanse såframt dei har dokumenterte norskkunnskapar.

(2) Dersom den høgare utdanninga ikkje har hatt norsk eller anna nordisk språk som undervisningsspråk, må kravet om norsk oppfyllast, jf. § 2-1. Søkjarar med utdanning frå land utanom Norden som er tekne opp på grunnlag av § 2-2 sjuande ledd, må dokumentere norskkunnskapar etter føresegnene i § 2-2.

(1) Søkjarar som har fullført 2-årig fagskuleutdanning (120 fagskulepoeng/studiepoeng frå fagskule) som er godkjend etter lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning eller lov 8. juni 2018 nr. 28, får generell studiekompetanse.

(2) Dersom fagskuleutdanninga ikkje har hatt norsk eller anna nordisk språk som undervisningsspråk, må kravet om norsk oppfyllast, jf. § 2-2. Søkjarar frå land utanom Norden må også dokumentere engelskkunnskapar jf. § 2-2 (8).

(1) Søkjarar som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikkje har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om dei er kvalifiserte for eit bestemt studium på grunnlag av realkompetanse. Denne føresegna gjeld ikkje for søkjarar som er kvalifiserte for opptak til dette bestemte studiet etter andre føresegner, jf. § 3-2 til § 3-12.

(2) Realkompetanse er kunnskapar søkjaren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annan måte.

(3) Utdanningsinstitusjonen må vurdere kvalifikasjonane ut frå det faget søkjaren ønskjer å studere og finne fram til eigna og tenlege framgangsmåtar for slike vurderingar. Søkjaren må ha nødvendige faglege føresetnader for å gjennomføre det aktuelle studiet utan å ha generell studiekompetanse.

(1) Institusjonane kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå kravet om generell studiekompetanse. Vilkåret for slik dispensasjon er at søkjaren kan dokumentere at det på grunn av varig sjukdom, funksjonshemming eller liknande har vore umogleg å oppfylle nokre av dei krava ein normalt må oppfylle for å bli tilkjend generell studiekompetanse.

(2) Utdanningsinstitusjonen må vurdere kvalifikasjonane ut frå det faget søkjaren ønskjer å studere, og finne fram til eigna og tenlege framgangsmåtar for slike vurderingar. Søkjaren må ha nødvendige faglege føresetnader for å gjennomføre det aktuelle studiet utan å ha generell studiekompetanse.

Institusjonar kan ta opp søkjarar som ikkje oppfyller krava til generell studiekompetanse, til spesielt tilrettelagd ingeniørutdanning, jf. § 2-1 første ledd og § 4-4 fjerde ledd. Søkjarane må ha relevant fagbrev eller sveinebrev.

Desse studia er unnatekne frå kravet om generell studiekompetanse:

Integrert masterstudium i teknologiske fag, 3-årig ingeniørutdanning og maritime fag har unntak frå kravet om generell studiekompetanse for søkjarar som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014.

Arkitektutdanning ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet har unntak frå kravet om generell studiekompetanse for søkjarar som har bestått 2-årig fagskuleutdanning etter studieordningar før rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999.

(1) Samisk semesteremne og samisk nybegynnarkurs. Unntak frå kravet om generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav fastsette under § 4-10 andre ledd gjeld for søkjarar som har samisk tilknyting, etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(2) Finsk semesteremne og årseining i kvensk. Unntak frå kravet om generell studiekompetanse gjeld søkjarar som har finsk eller kvensk tilknyting, etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

Generell studiekompetanse skal framleis vere det normale kravet for opptak også for desse studia. Unntak frå kravet om generell studiekompetanse gjeld for søkjarar som fyller spesielle faglege krav fastsette av institusjonen ved opptak til desse utdanningane og/eller institusjonane (jf. § 4-1):Studium i utøvande og skapande kunst

Folkekunst og folkemusikk ved Universitetet i Søraust-Noreg

Kunstfagleg utdanning ved Noregs teknisk–naturvitskaplege universitet og ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

Studium i folkedans ved Noregs teknisk–naturvitskaplege universitet

Studium i duodji 1 ved Samisk høgskole

Studium i visuell kunst, film og tv, manus, lyddesign og Visual Effects ved Høyskolen Kristiania

Studium ved Den norske filmskolen ved Universitetet i Innlandet

Studium i manus – scenetekst og tv-drama ved NSKI Høgskole.

Institusjonar kan ta opp søkjarar med relevant fagbrev som ikkje oppfyller krava til generell studiekompetanse, til spesielt tilrettelagde studium i akvakultur.

Institusjonar kan ta opp søkjarar med relevant fagbrev som ikkje fyller krava til generell studiekompetanse, til spesielt tilrettelagde studium i nautikk og spesielt tilrettelagde studium i marinteknisk drift.

Universitetet i Innlandet kan ta opp søkjarar med relevant fagbrev som ikkje fyller krava til generell studiekompetanse, til spesielt tilrettelagde studium i serviceleiing og marknadsføring.

Matteknologiutdanning har unntak frå kravet om generell studiekompetanse for søkjarar som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, eller 1-årig tilpassingskurs.

Institusjonar kan ta opp søkjarar med relevant fagbrev som ikkje oppfyller krava til generell studiekompetanse til spesielt tilrettelagd paramedisinutdanning.

(1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsett spesielle opptakskrav for studium og fagområde, jf. § 4-2 til § 4-10. Fagkrava refererer til norsk vidaregåande opplæring, studieførebuande utdanningsprogram. Fagkrava må vere oppfylte.

(2) Opptaksorganet har plikt til å vurdere om anna utdanning eller annan dokumentasjon av kunnskapar enn det som er nemnt i første ledd, kan godkjennast som likeverdig. Departementet kan gi nærmare reglar.

(1) Medisin, odontologi, ernæring og farmasi (profesjonsstudium og integrerte masterprogram) har krav om matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2), fysikk 1 og kjemi (1 + 2).

(2) Bachelorstudium i biovitskap og laboratorieteknologi ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og bioingeniørutdanning har krav om matematikk R1 eller matematikk S1 + S2 og enten fysikk 1 eller biologi 1 eller kjemi 1.

(3) Ortopediingeniørutdanning har krav om matematikk (R1 + R2) og fysikk 1.

(4) Farmasi (bachelor) har krav om matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) og kjemi 1 og enten fysikk 1 eller biologi 1 eller kjemi 2.

(5) Veterinærmedisin har krav om matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) og kjemi (1 + 2).

(6) Ernæringsstudium (bachelor) har krav om matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2), fysikk 1 og kjemi (1 + 2).

(7) 3-årig bachelor i paramedisin har krav om at søkjarar må dokumentere gyldig førarkort klasse B (personbil) og ha bestått fysisk opptaksprøve etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(1) Informatikkutdanning har krav om matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2). Om opptak til Universitetet i Oslo sjå òg andre ledd.

(2) Informatikk: robotikk og intelligente system ved Universitetet i Oslo har krav om matematikk (R1 + R2) og i tillegg fysikk (1 + 2) eller kjemi (1 + 2) eller biologi (1 + 2) eller informasjonsteknologi (1 + 2) eller geofag (1 + 2) eller teknologi og forskingslære (1 + 2).

(3) Realfag, natur- og miljøfag har krav om matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) og enten matematikk R2 eller fysikk (1 + 2) eller kjemi (1 + 2) eller biologi (1 + 2) eller informasjonsteknologi (1 + 2) eller geofag (1 + 2) eller teknologi og forskingslære (1 + 2). Sjå òg fjerde ledd.

(4) For studium innan Realfag, natur- og miljøfag kan institusjonane sjølv òg fastsetje krav om matematikk (R1 + R2) og i tillegg fysikk (1 + 2) eller kjemi (1 + 2) eller biologi (1 + 2) eller informasjonsteknologi (1+ 2) eller geofag (1 + 2) eller teknologi og forskingslære (1 + 2).

(5) Bachelorstudia Matematikk: finans, forsikring og økonomi, Matematikk: data, modellering og berekningar og Matematikk: teoretisk og anvend matematikk ved Universitetet i Oslo har krav om matematikk R1 + R2 og i tillegg enten fysikk 1 + 2, kjemi 1 + 2, biologi 1 + 2, informasjonsteknologi 1 + 2, geofag 1 + 2, teknologi og forskingslære 1 + 2 eller samfunnsøkonomi 1 + 2.

(1) Arkitektutdanning ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet har krav om matematikk (R1 + R2) og fysikk 1.

Søkjarar med 2-årig teknisk fagskule etter rammeplan fastsett av departementet 1998–1999 og tidlegare studieordningar fyller krava for opptak utan omsyn til dei spesielle krava i matematikk og fysikk som er fastsette her.

(2) Arkitektutdanning ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitekthøgskole har krav om at søkjaren må bestå opptaksprøve etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(3) Integrert masterstudium i teknologiske fag, med unntak av Noregs teknisk-naturvitskaplege universitetet, har krav om matematikk (R1 + R2) og fysikk 1. Sjå òg ledd 7.

Søkjarar med 2-årig teknisk fagskule etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999 og tidlegare studieordningar fyller krava for opptak utan omsyn til dei spesielle krava i matematikk og fysikk som er fastsette her.

Søkjarar med bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014 og søkjarar med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskuleutdanning fyller fagkrava for opptak utan omsyn til dei spesielle krava i matematikk og fysikk som er fastsette her.

(4) 3-årig ingeniørutdanning har krav om matematikk (R1 + R2) og fysikk 1.

Søkjarar med 2-årig teknisk fagskule etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999 og tidlegare studieordningar fyller krava for opptak utan omsyn til dei spesielle krava i matematikk og fysikk som er fastsette her.

Søkjarar som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, og søkjarar med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskuleutdanning, fyller krava for opptak utan omsyn til dei spesielle opptakskrava i matematikk og fysikk som er fastsette her.

For søkjarar som blir tekne opp til treterminordning, gjeld ikkje det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsett her.

(5) Tradisjonelt bygghandverk har krav om relevant fag- eller sveinebrev eller annan tilsvarande kompetanse.

(6) Landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har krav om at søkjarar må bestå opptaksprøve etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(7) Integrert masterstudium i teknologiske fag ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet har krav om matematikk (R1 + R2) og fysikk 1. Søkjarar må dokumentere eit gjennomsnitt på minimum karakteren 4,0 i matematikk R2 (140 timar).

Søkjarar med nyare godkjend 2-årig fagskuleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarande kunnskapar i matematikk og fysikk.

Søkjarar med 2-årig teknisk fagskule etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999 og tidlegare studieordningar må dokumentere kunnskapar tilsvarande matematikk R2 med eit gjennomsnitt på minimum karakteren 4,0.

Søkjarar med bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014 og søkjarar med 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskuleutdanning fyller fagkrava for opptak utan omsyn til dei spesielle fagkrava i matematikk og fysikk som er fastsette her. Søkjarar må ha karakteren C eller betre i matematikk frå forkurs.

For studium innan økonomiske og administrative fag kan institusjonane sjølv fastsetje krav om matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) eller ha krav om minimum karakteren 4,0 i fellesfaget matematikk (224 timar).

Kjøkken- og restaurantleiing har krav om fagbrev som kokk, institusjonskokk eller servitør. Andre fag-/sveinebrev frå utdanningsprogram for restaurant- og matfag kan vurderast.

(1) Grunnskulelærarutdanning og 5-årig lektorutdanning har krav om at søkjarar må dokumentere minimum 35 skulepoeng og eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og 4,0 i fellesfaget matematikk (224 timar) eller minimum 40 skulepoeng og eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og 3,0 i fellesfaget matematikk (224 timar). Karakterkravet i matematikk gjeld ikkje for søkjarar som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med eit omfang på minst 140 timar eller tilsvarande. Søkjarar kan i tillegg måtte gjennomføre ei opptaksprøve i form av eit intervju etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

For søkjarar som har samisk som førstespråk eller andrespråk, gjeld karakterkravet i norsk for gjennomsnittet av karakterane i norsk (309 timar) og samisk (309 timar).

For søkjarar som har norsk teiknspråk, kvensk eller finsk som andrespråk, gjeld karakterkravet i norsk gjennomsnittet av karakterane i første- og andrespråket.

For søkjarar til grunnskulelærarutdanning ved Samisk høgskole gjeld i tillegg krava som er fastsette i § 4-10.

(2) Grunnskulelærarutdanning og 5-årig lektorutdanning med realfag, miljø- og naturfag har krav om at søkjarar må dokumentere minimum 35 skulepoeng og eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og i tillegg kravet som er fastsett for realfag, miljø- og naturfag i § 4-3 tredje eller fjerde ledd.

(3) Grunnskulelærarutdanning med musikk har krav om at søkjarar må dokumentere minimum 35 skulepoeng og eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og 4,0 i fellesfaget matematikk (224 timar) eller minimum 40 skulepoeng og eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og 3,0 i fellesfaget matematikk (224 timar). Karakterkravet i matematikk gjeld ikkje for søkjarar som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med eit omfang på minst 140 timar eller tilsvarande. I tillegg kan institusjonen fastsetje krav om dokumenterte kunnskapar og ferdigheiter i musikk etter nærmare reglar.

(4) Grunnskulelærar- og barnehagelærarutdanning med sørsamisk eller lulesamisk har krav om at søkjarar må dokumentere kunnskapar i sørsamisk eller lulesamisk språk etter nærmare reglar fastsette av institusjonen. For grunnskulelærarutdanning gjeld i tillegg at søkjarar må dokumentere minimum 35 skulepoeng og eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og 4,0 i fellesfaget matematikk (224 timar) eller minimum 40 skulepoeng og eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og 3,0 i fellesfaget matematikk (224 timar). Karakterkravet i matematikk gjeld ikkje for søkjarar som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med eit omfang på minst 140 timar eller tilsvarande.

(5) Faglærarutdanning i praktiske og estetiske fag og Lærarutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 (5-årig) har krav om at søkjarar må dokumentere minimum 35 skulepoeng og eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og 3,0 i matematikk (224 timar). Søkjarar til faglærarutdanning i musikk, dans og drama må i tillegg dokumentere kunnskapar og ferdigheiter i musikk, dans eller drama etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(6) Grunnutdanning i musikk, dans og drama som er pedagogisk retta kan ha krav om at søkjarar må dokumentere kunnskapar og ferdigheiter i musikk, dans eller drama etter vedtak og nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(7) Yrkesfaglærarutdanning har krav om fag-/sveinebrev eller anna fullført og bestått 3-årig yrkesutdanning i skule frå vidaregåande opplæring og 2 års relevant praksis etter avslutta utdanning. I dei tilfella der ein må ha autorisasjon for å praktisere i yrket, må ein òg ha autorisasjon for å komme inn på yrkesfaglærarutdanninga.

(8) 3-årig lærarutdanning for tospråklege lærarar har krav om at søkjarar må dokumentere eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og tospråkleg kompetanse etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(1) Departementet kan etter søknad frå ein institusjon innvilge unntak frå nivåkrava i § 4-7 første til femte ledd og åttande ledd dersom institusjonen har tiltak som varetek dei same omsyna som nivåkrava er meint å vareta.

(2) For følgande utdanningar har departementet gitt dispensasjon frå krava til karakter i norsk og matematikk og krava til skulepoeng i § 4-7:

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10 ved Høgskolen i Østfold

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10 ved Høgskulen i Volda

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7, grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10 og lærarutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 ved Høgskulen på Vestlandet.

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10 ved NLA Høgskolen

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7, grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10, samisk grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7, lærarutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, lektorutdanning og grunnskulelærarutdanning for trinn 1–10 ved Nord universitet

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7, grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10, grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 med steinerpedagogikk og lærarutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 ved OsloMet – storbyuniversitetet

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7, grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10, lektorutdanning ved UiT – Noregs arktiske universitet

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7, grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10, lektorutdanning og lærarutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 ved Universitetet i Innlandet

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7, grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10 og lektorutdanning ved Universitetet i Stavanger

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7, grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10 og lærarutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 ved Universitetet i Søraust-Noreg

For følgande utdanningar har departementet gitt dispensasjon frå krava til karakter i matematikk i § 4-7:

Lektorutdanning ved MF – vitenskapelig høyskole

Grunnskolelærarutdanning for trinn 1–7, grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10, lektorutdanning med engelsk i første studieår, lektorutdanning med framandspråk i første studieår, lektorutdanning med historie i første studieår, lektorutdanning med idrett i første studieår, lektorutdanning med norsk i første studieår, lektorutdanning med religion i første studieår og lektorutdanning med samfunnskunnskap i første studieår ved Universitetet i Agder.

(3) For grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10 ved Samisk høgskole har departementet gitt dispensasjon frå krava til karakter i matematikk og krava til skulepoeng i § 4-7.

For bachelorprogram og integrerte masterprogam som i sin heilskap har engelsk som undervisningsspråk, kan lærestadane sjølve fastsetje krav om at søkjarar må dokumentere minimum karakteren 4,0 i fellesfaget engelsk (140 timar). Kravet gjeld ikkje for søkjarar som kan dokumentere bestått programfag i engelsk med eit omfang på minst 140 timar eller tilsvarande.

Ved opptak til desse utdanningane må søkjarar bestå opptaksprøve etter nærmare reglar fastsette av institusjonen:Scenekunstutdanning

Studium ved fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen

Studium ved Kunsthøgskolen i Oslo

Musikkvitskap og musikkteknologi ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og musikkvitskap ved Universitetet i Oslo

Kunstfagleg utdanning ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

Studium i utøvande og skapande kunst ved Universitetet i Stavanger

Studium i kunst ved Høyskolen Kristiania

Bachelorstudium i dansekunst ved Høyskolen for Dansekunst

Bachelorstudium i manus – scenetekst og tv-drama ved NSKI Høgskole.

Film- og fjernsynsutdanning ved Universitetet i Innlandet.

Årsstudium i instrumentmaking ved Universitetet i Søraust-Noreg

(1) Spesialtilpassa høgskuleutdanning for døve ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet har krav om at søkjarar må dokumentere ferdigheiter i norsk teiknspråk etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(2) Studium ved Samisk høgskole og studium i samiske språk ved andre institusjonar har krav om at søkjarar må dokumentere kunnskapar i samisk språk etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(3) Trafikklærarutdanning har krav om at søkjarar oppfyller krava til førarkort som gjeld for godkjenning som trafikklærar.

(4) Paramedicutdanning (årsstudium) har krav om fagbrev som ambulansepersonell eller relevant høgare utdanning.

(5) Luftfartsfag har krav om at søkjarar må dokumentere matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) og fysikk 1, og ha bestått opptaksprøve etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(6) 3-årig bachelorstudium i journalistikk ved OsloMet – storbyuniversitetet har krav om at søkjarar må dokumentere minimum karakteren 4,0 i norsk (393 timar).

(7) 1-årig studium i Arktisk naturguide ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet har krav om at søkjarar må ha gyldig førarkort klasse S eller klasse B og dokumentere relevant praksis etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(8) Til følgjande studium har Høgskolen i Innlandet krav om at søkjarar må dokumentere kunnskapar i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmare reglar fastsette av institusjonen:

Bachelorstudium i dokumentar- og TV-produksjon

Bachelorstudium i dokumentar- og TV-regi

Bachelorstudium i prosjekt- og produksjonsleiing for dokumentar og TV

Bachelorstudium i kulturprosjektleiing.

(9) Bachelorstudium i animasjon og digital kunst ved Høgskolen i Innlandet har krav om at søkjarar må dokumentere kunnskapar i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

(10) Søkjarar til desse studia og institusjonane må bestå opptaksprøve etter nærmare reglar fastsette ved institusjonen:

Følgjande studium ved OsloMet – storbyuniversitetet

Fotojournalistutdanning

Produktdesignutdanning

Bachelor i tolking i offentleg sektor

Bachelor i norsk tegnspråk.

Animasjon ved Høgskulen i Volda

Industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Studium ved Steinerhøyskolen

Følgjande studium ved Høyskolen Kristiania

Bachelor i Art Direction

Bachelor i interiørarkitektur

Bachelor i Grafisk design

Bachelor i tekst og skribent

Bachelor i film og TV

Bachelor i lys for scene

Bachelor i manus

Bachelor i lyddesign

(11) Høgskulekandidatutdanning for trafikklærar for tunge klassar ved Nord universitet har krav om at søkjarar oppfyller krava til førarkort for klassane BECEDE per 1. mars i opptaksåret, og dokumenterer 3 års yrkespraksis på heiltid per 1. mars i opptaksåret med køyretøy som har tillaten totalvekt over 16 tonn.

(1) For opptak til desentralisert utdanning og/eller deltidsutdanning kan institusjonane fastsetje spesielle opptakskrav i form av relevant yrkeserfaring og arbeidstilknyting i studietida. For opptak til deltidsstudium kan det i tillegg stillast krav om tilknyting til utdanningsstaden.

(2) Det kan stillast krav om inntil 5 års yrkeserfaring. Dersom det blir stilt krav om dette skal minimum 2 år utgjere relevant yrkeserfaring.

(3) Det kan stillast krav om geografisk tilknyting til utdanningsstaden.

(1) Søkjarar som på grunn av spesielle omstende ikkje kan gå opp til eksamen i vidaregåande opplæring, og som difor ikkje kan få dokumentasjon på bestått opplæring som normalt er krav for opptak til institusjonar som er omfatta av denne forskrifta, kan få opptak til høgare utdanning på visse vilkår. Søkjaren får opptak til høgare utdanning på vilkår av at han/ho består eksamen i eitt eller fleire fag i vidaregåande opplæring i løpet av første semester etter opptak. Det er ein føresetnad at søkjaren har karakteren 2 eller betre, eller oppfyller andre opptakskrav med standpunktkarakteren i det faget han/ho ikkje har avlagt eksamen i, og at søkjaren ikkje allereie har avsluttande vurdering i faget. Dersom det er fastsett spesielle opptakskrav for opptak til studiet er det ein føresetnad at søkjaren oppfyller desse når eksamen er avlagt.

(2) Opptaksorganet kan gi opptak på visse vilkår der den vidaregåande skulen har stadfesta på søkjarens kompetansebevis at manglande eksamen har si årsak i spesielle omstende, jf. opplæringsforskrifta § 9-36.

(3) Søkjarar som har fått opptak på visse vilkår, kan ikkje få reservert studieplass til seinare opptak.

(4) Studentar med opptak på visse vilkår som ikkje fyller opptakskrava innan den fastsette fristen, mistar studieplassen og studieretten.

(5) Studentar som går opp til eksamen i eit studium dei har fått opptak til på visse vilkår, får ikkje denne eksamenen godkjend som bestått utan at opptakskravet er oppfylt.

(6) Den utdanningsinstitusjonen som gir opptak på visse vilkår, skal så langt det er mogleg og rimeleg, leggje til rette for at studenten både kan gå opp til utsett eksamen i vidaregåande opplæring og gjennomføre det studiet det på visse vilkår er gitt opptak til. Dersom institusjonen ikkje finn å kunne leggje til rette på denne måten, skal studenten få forlengje opptaket på visse vilkår til neste gong det blir arrangert utsett eksamen i det aktuelle faget i vidaregåande opplæring.

Utanlandske søkjarar til årskurs i norsk som kan dokumentere at dei fyller krava for opptak til påfølgjande, ordinære studium, kan få tilbod om studieplass på påfølgjande studium på same institusjon etter visse vilkår. Opptaket til ordinære studium følgjande studieår, blir gitt på vilkår av at søkjaren fullfører og består årskurs i norsk. Søkjarar som ikkje består årskurs i norsk mister tilbod om studieplass.

(1) Opptak til studium skjer på grunnlag av rangering innanfor kvotar. Ein kvote er eit bestemt tal eller ein bestemt del av studieplassane som skal fordelast blant søkjarar som tilfredsstiller nærmare bestemte krav.

(2) Alle kvalifiserte søkjarar som innan fastsette fristar for opptaket dokumenterer at dei oppfyller tilhøyrskriteria for ein kvote, konkurrerer om studieplass i kvoten.

(3) Grunnlaget for rangering er den dokumentasjonen som kvalifiserer søkjaren for eit studium.

(4) Søkjarar med høg poengsum skal rangerast framfor søkjarar med låg poengsum. Søkjarar med lik poengsum i ein kvote skal rangerast etter alder, eldre søkjarar går framfor yngre søkjarar.

(5) Når alle kvalifiserte søkjarar som har søkt innan ordinær søknadsfrist har fått tilbod om plass på eit studium, kan lærestadane lyse ut studiet på nytt med ledige studieplassar. Kvalifiserte søkjarar kan få tilbod om opptak til ledige studieplassar utan omsyn til reglane om rangering i kapittel sju.

(6) Institusjonar kan gi tidleg tilsegn om opptak til søkjarar som har dokumentert behov for dette, og er kvalifisert for utdanninga dei har søkt. Institusjonane fastsett poenggrense for tidleg tilsegn om opptak og avgjer kva for studium det er mogleg å søkje om tidleg opptak til.

(1) Kvote for førstegongsvitnemål omfattar søkjarar som ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret, og som har fått utferda førstegongsvitnemål etter normal tid i vidaregåande opplæring etter føresegner fastsette i forskrift til lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Kvoten omfattar òg søkjarar som ikkje fyller meir enn 21 år i opptaksåret, og som har oppnådd generell studiekompetanse på bakgrunn av vitnemål frå yrkesfag som er fullførte og bestått på normal tid, i tillegg til at dei oppfyller fagkrava i § 2-1.

(2) Søkjarar i kvoten for førstegongsvitnemål skal rangerast på grunnlag av føresegnene i § 7-5, § 7-8, § 7-9 eller etter § 7-12, § 7-13, § 7-14.

(3) 50 prosent av studieplassane skal tilbydast søkjarar i kvoten for førstegongsvitnemål.

(4) Søkjarar som fyller kriteria for opptak i kvoten for førstegongsvitnemål, men som ikkje får tilbod om studieplass, konkurrerer vidare i ordinær kvote.

(5) Departementet kan frita enkelte studium frå kravet om kvote for førstegongsvitnemål.

(1) Når særskilde forhold gjer det ønskeleg, kan departementet fastsetje spesielle kvotar for enkelte utdanningar.

(2) Departementet kan i særskilde tilfelle fastsetje unntak frå kvote for førstegongsvitnemål innanfor ein spesiell kvote.

(3) Departementet kan fastsetje avvikande rangeringsreglar for spesielle kvotar, mellom anna reglar for tildeling av særlege tilleggspoeng.

(4) Søkjarar som fyller kriteria for opptak i ein spesiell kvote, men ikkje får tilbod om studieplass, konkurrerer eventuelt vidare i kvoten for førstegongsvitnemål og deretter i den ordinære kvoten, jf. § 7-2.

Søkjarar som fyller krava til generell studiekompetanse både som 23/5-søkjarar og på grunnlag av 3-årig vidaregåande opplæring eller tilsvarande, jf. § 2-1, skal poengbereknast etter begge desse grunnlaga for rangering. Ved rangering som 23/5-søkjar kan det for desse søkjarane inngå fag frå beståtte vitnemål eller kompetansebevis som er nødvendige for at søkjaren skal vere kvalifisert for eit studium, og fag som kan gi tilleggspoeng. Lærestaden skal bruke den poengberekninga som gir høgast rangering.

(1) Grunnlaget for rangering er det same som grunnlaget for kvalifisering. Fag som gir tilleggspoeng kan tas med i rangeringa. Rangering skjer ved utrekning av poeng. Karakterpoeng er gjennomsnitt av talkarakterar, med to desimalar, multiplisert med 10.

(2) For søkjarar med vitnemål frå norsk gymnas med bokstavkarakterar gjeld fastsett omrekningstabell, jf. § 9-2.

(1) Søkjarar med anna vidaregåande opplæring enn norsk skal rangerast ved utrekning av poeng eller individuell vurdering, jf. § 7-5 første ledd og § 7-1 fjerde ledd.

(2) Departementet eller den institusjonen departementet gir fullmakt skal fastsetje og halde ved like omrekningstabellar for anna vidaregåande opplæring enn norsk, jf. vedlegg II. Karakterfordelinga i den utanlandske vidaregåande opplæringa skal samanliknast med karakterfordelinga i norsk vidaregåande opplæring.

(3) Omrekningstabellar skal nyttast til å rekne ut karakterpoeng, jf. første ledd.

(4) For søkjarar med utanlandsk vidaregåande opplæring der det ikkje finst ein omrekningstabell, skal det nyttast ei lineær omrekning for å berekne karakterpoeng, jf. første ledd.

(5) For søkjarar med utanlandsk vidaregåande opplæring der et ikkje finst ein omrekningstabell, og der lineær omrekning klart blir urimeleg, skal rangering skje etter § 7-12.

(6) For søkjarar med utanlandsk vidaregåande opplæring som kvalifiserer for opptak etter § 2-2 (8) reknast tilleggsfag som nemnd i § 7-5 (1), avlagt i norsk vidaregåande opplæring, inn i karakterpoengsum etter en gjennomsnittsrekning som om søkjaren hadde 25 karakterar frå det utanlandske vitnemålet.

Ved berekning av karakterpoeng utanom kvoten for førstegongsvitnemål skal karakterforbetringar erstatte tidlegare karakter(ar) i same faget.

(1) Det kan totalt givast inntil 4 tilleggspoeng for programfag frå programområde for realfag og programfag innanfor «framandspråk» frå vidaregåande opplæring i Kunnskapsløftet. Faga må vere bestått. Det skal ikkje givast utteljing for fag som overlappar kvarandre.

(2) Alle programfag frå programområde for realfag og programfag innanfor «framandspråk» med eit omfang på 140 timar gir 0,5 tilleggspoeng, bortsett frå faga matematikk R2, fysikk 2 og «framandspråk» III, som gir 1,0 tilleggspoeng.

(3) Søkjarar med studieførebuande Vg3 i utdanningsprogram for naturbruk får 0,5 tilleggspoeng.

(4) Søkjarar med vitnemål frå anna noverande eller tidlegare norsk eller nordisk vidaregåande opplæring som er eller har vore offentleg godkjend, eller med opptaksgrunnlag frå utlandet elles, kan få inntil 4 tilleggspoeng når det i utdanninga inngår fagkombinasjonar som må reknast som likeverdige med dei realfaga og framandspråka som etter andre ledd gir rett til tilleggspoeng.

(1) For å jamne ut forskjellar og oppnå meir likestilling mellom kjønna, kan departementet for enkelte utdanningar fastsette at søkjarar av det kjønnet som er klart underrepresentert blant studentar på eller yrkesutøvarar frå vedkommande utdanning, skal ha inntil 2 tilleggspoeng for ein avgrensa periode.

(2) Det blir berre gitt tilleggspoeng der det er godtgjort at andre verkemidlar ikkje har ført fram. Om erfaringar frå tidlegare opptak synleggjer at tilleggspoeng kan resultere i for låg representasjon av eit kjønn, kan ein vurdere om det kan innførast spesielle tiltak, jf. § 7-3.

(3) Ein søknad om å nytte tilleggspoeng må mellom anna innehalde ein vurdering av kvifor ein vil ha tilleggspoeng eller kvotar, jf. § 7-3. Vurderinga må omfatte både kva kjønnsbalansen på studiet og i yrket er no, og kvifor det er viktig med god kjønnsbalanse i den aktuelle utdanninga. Ein må også vurdere omsynet til samfunnet og brukarane i eit kjønnsperspektiv. Søknader skal omfatte start og sluttpunkt for tiltaket.

(1) Søkjarar utanom kvoten for førstegongsvitnemål som har vitnemål om bestått 3-årig vidaregåande opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse, får 2 alderspoeng per år frå og med det året søkjaren fyller 20 år, maksimalt 8 poeng.

(2) 23/5-søkjarar får 2 alderspoeng per år frå og med det året søkjaren fyller 24 år, maksimalt 8 poeng.

(1) Det blir gitt 2 tilleggspoeng for enten eit fullført studium eller samla 60 studiepoeng ved universitet eller høgskule eller 60 fagskulepoeng/studiepoeng frå fagskule, eitt år på ein folkehøgskule med godkjend skuledokumentasjon eller fullført militær førstegongsteneste eller sivilteneste.

(2) Eit fullført halvårig studium i høgare utdanning eller fagskule eller 30 studiepoeng/fagskulepoeng/studiepoeng frå fagskule gir 1 tilleggspoeng.

(3) Søkjarar som har generell studiekompetanse med grunnlag i høgare utdanning eller fagskule kan ikkje få tilleggspoeng for denne.

(4) Det kan maksimalt givast 2 tilleggspoeng etter denne føresegna.

(1) Kvalifiserte søkjarar som ikkje kan poengbereknast, må rangerast i høve til poengberekna søkjarar ved hjelp av ei individuell skjønnsmessig vurdering. For å få tilbod om opptak må søkjaren ha likeverdige ferdigheiter og kunnskapar med søkjarar som får tilbod om opptak etter rangering på grunnlag av poengberekning.

(2) I vurderinga skal det takast omsyn til om søkjaren har eit opptaksgrunnlag og ein fagsamansetnad som er likeverdig med det som gir grunnlag for tilleggspoeng for realfag/framandspråk for søkjarar som kan poengbereknast og andre poeng etter dette kapittelet.

(1) Grunnlag for opptak etter særskild vurdering kan vere at eit anna morsmål enn norsk, sjukdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å tru at karakterpoengsummen etter føresegnene i § 7-5 til § 7-7 ikkje gir eit rett bilete av kvalifikasjonane til søkjaren.

(2) Søkjarar som ønskjer å bli vurderte etter denne føresegna, må be om det i søknaden og leggje ved særskild grunngiving og dokumentasjon på dei forholda dei nemner.

(3) Forhold som dei som er nemnde ovanfor, gir ikkje i seg sjølve rett til studieplass. For å få tilbod om opptak må søkjaren ha likeverdige ferdigheiter og kunnskapar med søkjarar som får tilbod om opptak etter § 7-1 til § 7-12 og § 7-14. Søkjaren må sannsynleggjere at dei særskilde forholda har hatt innverknad på resultata frå vidaregåande opplæring. Utdanning og andre forhold utover vidaregåande opplæring skal ikkje leggast vekt på.

(4) For studium med opptaksprøve gjeld denne føresegna når tilbod om opptaksprøve eller endeleg rangering heilt eller delvis byggjer på poengberekning etter § 7-1 til § 7-12.

(5) Søkjarar som ikkje får tilbod om opptak etter desse reglane, skal rangerast etter reglane i høvesvis § 7-1 til § 7-12 og § 7-14.

(1) Søkjarar til studium som etter § 4-4, § 4-7, § 4-9 og § 4-10 har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, kan rangerast på éin av desse måtane:

etter § 7-1 til § 7-13 åleine

på grunnlag av opptaksprøve åleine

på grunnlag av både § 7-1 til § 7-13 og opptaksprøve.

(2) Departementet fastset kva alternativ som skal brukast for dei enkelte studia. Kvote for førstegongsvitnemål, jf. § 7-2, gjeld med mindre departementet har fastsett unntak, jf. § 7-2 femte ledd.

Ved opptak til spesielt tilrettelagd ingeniørutdanning, jf. § 3-3, skal søkjarar med karakteren mykje godt på fag-/sveineprøven rangerast framfor søkjarar med karakteren godt når søkjarane elles har den same poengsummen. Har søkjarane framleis like mange poeng, skal dei rangerast etter alder, og eldre søkjarar går framom yngre søkjarar.

(1) Reglane for nasjonal klagenemnd gjeld klagar over enkeltvedtak i den nasjonale opptaksmodellen for grunnutdanningar ved universitet og høgskular som Samordna opptak ved Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse organiserer.

(2) Reglane for nasjonal klagenemnd gjeld ikkje vedtak om opptak på grunnlag av realkompetanse og vedtak om opptak etter at det er gitt dispensasjon frå enkelte av krava om generell studiekompetanse, jf. § 8-1 i universitets- og høgskulelova. Reglane gjeld heller ikkje for klagar på vurdering av spesielle opptakskrav som omfattar ferdigheiter eller opptaksprøver etter nærmare reglar fastsette av institusjonen. Klagar på slike vedtak skal behandlast i samsvar med den klageordninga som er etablert ved kvar lærestad.

Departementet nemner opp klagenemnda.

Klagenemnda skal ha sju medlemmer og vere slik samansett:

ein leiar og ein nestleiar som skal vere juristar, jf. advokatloven § 67. Departementet utpeikar leiar og nestleiar. Nestleiar er vara for leiar.

to medlemmer og to numeriske varamedlemmer frå dei institusjonane forskrifta gjeld for.

éin medlem med personleg varamedlem frå forvaltingsområdet for vidaregåande opplæring.

to medlemmer og to numeriske varamedlemmer som representerer studentane. Medlemmene skal oppnemnast i samsvar med forslag frå representative studentorganisasjonar.

Medlemmene oppnemnast for inntil fire år, med unntak av studentrepresentantane som oppnemnast for inntil to år. Medlemmene kan gjenoppnemnast éin gong. Personar som har vore varamedlemmer kan oppnemnast i to periodar som fast medlem.

Krava i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første ledd skal oppfyllast for studentrepresentantane og dei andre medlemmene kvar for seg.

Klagenemnda er vedtaksfør når minst fire medlemmer, inkludert leiaren eller nestleiaren og éin studentrepresentant, deltar i behandlinga.

Vedtak treffes ved alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet har nemndas leder dobbeltstemme. Dersom nemndas leder ikke er til stede, har nestleder dobbeltstemme.

Klagenemnda kan delegere til nemndas leder å fatte vedtak i enkle saker. Beslutningen om delegering må være enstemmig.

(1) Generell studiekompetanse har søkjarar som i samsvar med Reform 94 har bestått 3-årig vidaregåande opplæring med grunnkurs, VKI og VKII, eller som har bestått fagopplæring med fagbrev/sveinebrev eller er 23/5-søkjarar, og som har desse faga, bestått med karakteren 2 eller betre, frå vidaregåande opplæring (Reform 94):

norsk (14)

engelsk (5)

matematikk (5)

naturfag (5)

samfunnsfag (6), som omfattar nyare historie (4) og samfunnslære (2).

(2) For søkjarar som har lese norsk og samisk med høvesvis (11) + (11) veketimar, gjeld ikkje kravet om 14 veketimar norsk.

(3) Søkjarar som har bestått 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999, oppfyller krava til generell studiekompetanse. Søkjarar med bestått 2-årig fagskoleutdanning etter studieordningar før rammeplan fastsett av departementet i 1998–1999, eller 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høgskuleutdanning har unntak frå kravet om generell studiekompetanse ved opptak til utdanningar som nemnt i § 3-4, § 3-10 og § 3-12.

(4) Søkjarar som har fullført og bestått 3-årig vidaregåande opplæring, studieretning for allmenne fag eller studieretning for handels- og kontorfag, har generell studiekompetanse. Tilsvarande gjeld for søkjarar som har bestått eksamen artium eller eksamen frå økonomisk gymnas.

(5) Grunnkurs, VKI og VKII i studieretning for handels- og kontorfag med bestått i faga norsk, matematikk, rekneskapslære, engelsk, sosialøkonomi og organisasjonslære, svarer til fagkrava i norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag.

(6) Søkjarar som våren 1992 eller tidlegare har teke eksamen eller delprøver i samfunnsfag ved studieretning for allmenne fag, får godkjent 5 veketimar. Dette kan omfatte geografi, historie og samfunnslære eller samfunnskunnskap.

(7) Søkjarar som før 1. juni 1997 er tekne opp til eller kan dokumentere å ha fått ei vurdering av opptaksgrunnlaget sitt ved eit universitet eller ein vitskapleg høgskole på grunnlag av anna høveleg utdanning (tidlegare Veg I-, II- og III-vurderingar), eller som er tekne opp med heimel i § 4 bokstav b punkt 20 i tidlegare forskrift 12. desember 1991 nr. 812 om opptak til regionale høyskoler, har generell studiekompetanse.

(8) Søkjarar som er tekne opp før 1. juli 1997, og som har fullført og bestått eit studium i høgare utdanning normert til minst 60 studiepoeng eller to studium normerte til minst 30 studiepoeng, har generell studiekompetanse.

(9) For søkjarar med 3-årig vidaregåande opplæring frå Oslo By Steinerskole til og med 2004 og frå andre Rudolf Steinerskolar til og med 2005, gjeld at det skal vurderast individuelt om dei fyller krava til generell studiekompetanse.

(10) Søkjarar som har dokumentert engelsk med (2 + 2) veketimar frå grunnkurs og VKI i yrkesfagleg studieretning i Reform 94, oppfyller kravet om engelsk 140 timar, jf. føresegner gitt i medhald av opplæringsforskrifta § 23-5 om korleis fag kan erstatte kvarandre frå Reform 94 til Kunnskapsløftet.

(11) Skriftleg og munnleg test i norsk, høgare nivå («Bergenstesten») avlagt før hausten 2009, med minimum 450 poeng på skriftleg del og 500 poeng på munnleg del, fyller krava til dokumentasjon på kunnskapar i norsk etter § 2-2 andre ledd.

(1) Omrekningstabell for søkjarar med vitnemål frå norsk gymnas med bokstavkarakterar: S = 6, M = 5, G = 4, T = 4, Ng = 2.

Søkjarar som dokumenterer fastsette spesielle opptakskrav (realfag) med studieretningsfag frå vidaregåande opplæring før Kunnskapsløftet, oppfyller kravet når dei kan dokumentere det fastsette kravet på VKII-nivå eller tilsvarande («høgaste nivå»). Søkjarane blir samtidig rekna for å ha oppfylt lågare nivå i faget.

Institusjonane og den nasjonale opptakstenesta kan innhente opplysningar om namn, fødselsnummer eller d-nummer, arbeidserfaring og vitnemål og annan dokumentasjon på oppnådd kompetanse frå andre offentlege myndigheiter, offentlege system for vitnemål, statlege, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjonar, når formålet er å behandle søknad om opptak til utdanning ved universitet og høgskolar som deltek i det samordna opptaket etter universitets- og høgskolelova § 8-5.

Institusjonane og den nasjonale opptakstenesta kan ta avgjerder etter heilt eller delvis automatisert saksbehandling. Søkjaren kan krevje at vedtaket skal overprøvast manuelt.

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse er behandlingsansvarleg for den nasjonale opptakstenesta.

Forskrifta trer i kraft 15. januar 2017. Oppheva frå same dato blir

Forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.