Forskrift om rovvilterstatning for husdyr

Formålet med forskriften er å erstatte dyreeierens tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Forskriften skal også medvirke til å redusere tapene av husdyr på beite.

I forskriften menes med

husdyr: sau, geit, storfe, hest, gjeterhund, vokterhund og jakthund i bruk under lovlig jakt, lovlig trening eller jakthundprøver

rovvilt: gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn

tap av husdyr: det dyreeier mister av husdyr som er drept eller skadet av rovvilt

normaltap: tapet av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen på utmarksbeite uten forekomst av rovvilt

erstatning for tap: dekning av direkte økonomiske tap som dyreeier er påført, jf. bokstav c

erstatning for følgekostnader: dekning av andre tap og ulemper som dyreeier er påført og som står i årsakssammenheng med tapet av husdyr.

Dyreeier har etter søknad krav på erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt.

Det ytes likevel ikke erstatning når:

dyreeier har et produksjonsomfang som er lavere enn det som gir rett til produksjonstillegg etter jordbruksavtalen, såfremt dyreeier ikke er en værring, sauavlslag eller tilsvarende,

dyreeier ikke har fast bopel i Norge eller

dyreeier ikke fremmer søknad innen den fastsatte frist.

Bestemmelsen i annet ledd bokstav a gjelder ikke ved erstatning for hest og hund som nevnt i § 2 bokstav a.

Følgende vilkår må oppfylles for å få full erstatning:

dyreeier har handlet aktsomt og har gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap, vurdert i forhold til de verdier som står på spill og den foreliggende risiko

dyreholdet i besetningen er i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd og forskrifter til loven

dyreeier har bidratt til at tap oppdages så tidlig som mulig. Straks et taps- eller skadetilfelle oppdages skal det gis melding til Statens naturoppsyn for vurdering av årsak

dyreeier har gitt riktige og nødvendige opplysninger for å underbygge kravet om erstatning. Dette innebærer besetningsdata på individnivå, herunder data over tapte og skadde dyr. Dersom dyreeier har gitt fullstendige besetningsdata til sauekontrollen, og har samtykket i bruk av besetningsdata fra denne, anses dette kravet som oppfylt

dyr gjenfunnet i live etter at søknad om erstatning er sendt skal straks meldes statsforvalteren. Om dyreeier ikke melder om dyr som er gjenfunnet skal erstatning avkortes eller bortfalle.

Det kan i særlige tilfeller knyttes andre vilkår til utbetaling av erstatning.

Døde eller skadde husdyr anses drept eller skadet av rovvilt når de blir funnet og Statens naturoppsyns undersøkelser viser en sannsynlighetsovervekt for at husdyret er drept eller skadet av rovvilt.

Tap av alle husdyr utover normaltap anses som tapt til rovvilt når følgende kriterier er oppfylt:

Beiteområdet har fast bestand av rovvilt,

det er påvist regelmessig rovviltskade på husdyr i beiteområdet i beitesesongen,

tapsbildet er sammenfallende med kunnskap og erfaring om skademønster voldt av tilstedeværende rovviltart og

tapsbildet er sammenfallende med sammenlignbare besetninger i beiteområdet eller nærliggende beiteområder.

Dersom ett eller flere av kriteriene ikke er oppfylt, skal sannsynlighetsvurderingen for hele tapet gjøres i henhold til § 8.

Dyr som er konstatert tapt til annet enn rovvilt, erstattes ikke i henhold til § 7.

Tap ut over normaltap, som ikke er ansett tapt til rovvilt etter § 6 eller § 7, anses som tapt til rovvilt når øvrige omstendigheter viser en sannsynlighetsovervekt for at det enkelte dyr er drept eller skadet av rovvilt.

Erstatning gis for husdyr som er påvist tapt til rovvilt etter § 6 og for husdyr som er sannsynliggjort tapt til rovvilt etter § 7 eller § 8. Tapte eller skadde hunder som nevnt i § 2 bokstav a erstattes kun når de er påvist tapt til rovvilt etter § 6 og er ID-merket med chip eller øretatovering. I særlige tilfeller kan kravet til chip eller øretatovering fravikes. I slike tilfeller må det fremlegges dokumentasjon som innebærer at hundens identitet slås fast med sannsynlighetsovervekt, og hunden må før tapet eller skaden være registrert i, og etter tapet meldes død til, Norsk Kennel Klub.

Dersom vilkår for erstatning i § 4 og § 5 ikke er oppfylt, skal erstatningen avkortes eller bortfalle i sin helhet.

Full erstatning for tap av sau og geit ytes etter sats for grunnverdi fastsatt av Miljødirektoratet på bakgrunn av slaktevekter og priser for angjeldende tapsår.

Som full erstatning for sau og lam regnes den sats for grunnverdi som dekker forventet slakteverdi og verdi av biprodukter ved normal levering til slakteri.

Grunnverdien beregnes på grunnlag av gjennomsnittsverdier for leveranse av sau og lam på landsbasis. Distriktstilskudd beregnes for det enkelte bruk i henhold til brukets beliggenhet.

Som full erstatning for voksen melkegeit regnes slakteverdi pluss distriktstillegg, tapt melkeproduksjon og redusert melkeproduksjon året etter tapet. Som full erstatning for påsatt kje regnes dobbel slakteverdi pluss distriktstillegg.

Full erstatning for hunder som nevnt i § 2 bokstav a, skal baseres på hundens bruksverdi. Erstatningen fastsettes i samsvar med verditabellen i vedlegg 1. Det ytes også full erstatning hvis hunden må avlives av dyrevelferdsmessige hensyn. Dersom hunden får varig nedsatt bruksverdi ytes 50 prosent erstatning. Dokumenterte veterinærutgifter erstattes med inntil 20 000 kr. Eventuell utbetaling fra forsikringsselskap, offentlig tilskudd til anskaffelse eller opplæring av hunden, kommer til fradrag i erstatningsbeløpet.

For storfe og hest, som nevnt i § 2 bokstav a, fastsettes erstatningsverdien av erstatningsmyndigheten.

I tillegg til erstatning etter § 11 kan det ytes erstatning for dokumenterte kostnader, ulemper og følgetap som står i direkte årsakssammenheng med tap av eller skade på det enkelte dyr. For sau ytes erstatning for følgekostnader knyttet til det enkelte dyr som

livdyrverdi for tapte lam

redusert fremtidig produksjon ved tap av voksne søyer.

For geit, storfe og hest må dyreeier legge frem nødvendig dokumentasjon som grunnlag for vurdering av følgekostnader. Slik erstatning kan ikke gis for hunder som nevnt i § 2 bokstav a.

I tillegg til erstatning etter § 11 og § 12 kan det ytes erstatning for dokumenterte omkostninger, ulemper og følgeskader på besetningsnivå. Slik erstatning kan ikke gis for hunder som nevnt i § 2 bokstav a.

Erstatning for følgekostnader i sauebesetninger ytes etter satser som gir økt erstatning ved økende tap. Det ytes erstatning for

redusert avlsmessig fremgang som skyldes rovvilttap

økt arbeidsforbruk i beitetida og andre følgekostnader.

Erstatningen for andre følgekostnader kan ikke settes høyere enn erstatningen for økt arbeidsforbruk.

Dyreeier kan kreve at fastsettelse av erstatning i henhold til § 11 utføres med bakgrunn i individuelle besetningsdata og nødvendig dokumentasjon av disse. Valget av denne behandlingsmåten er bindende for dyreeier.

Søknad om erstatning skal fremmes elektronisk gjennom Elektronisk søknadssenter senest 1. november i tapsåret.

Statsforvalteren behandler søknadene og utbetaler erstatning. Utbetaling skal som hovedregel skje innen 31. desember i tapsåret.

Miljødirektoratet er klageinstans for statsforvalterens vedtak.

Dersom dyreeier har mottatt erstatning i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Utbetalt erstatning skal kreves tilbakebetalt dersom dyreeier uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Dersom utbetalingen skyldes feil fra myndighetenes side og dyreeier burde ha forstått dette, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Dersom mottatt forskudd eller à konto utbetaling overstiger endelig erstatningsbeløp, skal overskytende beløp tilbakebetales.

Den som i forbindelse med søknad om erstatning gir uriktige eller ufullstendige opplysninger som han eller hun vet eller må forstå kan føre til at det blir utbetalt erstatning han eller hun ikke har krav på, mister ethvert erstatningskrav i anledning samme beitesesong. Dersom forholdet bare er lite klanderverdig, bare angår en liten del av kravet eller dersom det ellers foreligger særlige grunner, kan han eller hun likevel få delvis erstatning.

Miljødirektoratet kan etter søknad fra dyreeier i særlige tilfeller utbetale erstatning for tap av eller skade på andre husdyrarter enn de som er nevnt i § 2 bokstav a. Et vilkår for å ta slike søknader under behandling er at undersøkelse i samsvar med § 6 har påvist at rovvilt har forårsaket tapet eller skaden. Erstatningen i slike tilfeller fastsettes i samsvar med reglene i § 11 sjette ledd og § 12 annet ledd.

Direktoratet kan tilsvarende også utbetale erstatning dersom det ved undersøkelse i samsvar med § 6 er påvist tap eller skade forvoldt av havørn på husdyrarter som nevnt i § 2 bokstav a.

Departementet er klageinstans for Miljødirektoratets vedtak.

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i § 4 første ledd bokstav c og e, samt § 10.

Forskriften gjelder fra 1. juni 2014.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 2. juli 1999 nr. 720 om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt.