IHR-forskriften

Forskriften har til formål å forebygge og motvirke alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, og sikre en internasjonalt koordinert oppfølging. Dette skal gjøres på måter som unngår unødvendig forstyrrelse av internasjonal trafikk og handel.

Forskriften gjelder for Norge og norsk del av kontinentalsokkelen, med de begrensninger som følger av folkeretten eller internasjonale avtaler.

Forskriften gjelder oppdagelse, vurdering og varsling av alvorlige hendelser som kan ha betydning for internasjonal folkehelse, og nødvendige tiltak rettet mot personer i Norge eller som befinner seg på innreise til eller utreise fra Norge. Tilsvarende gjelder for bagasje, last, containere, transportmidler, humant biologisk materiale, postsendinger og varer, herunder dyr og planter.

Med en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse menes i forskriften her en folkehelserisiko eller helsetrussel som kan spres over landegrensene, og som kan kreve en internasjonalt koordinert bekjemping. Hendelsen kan være av fysisk, biologisk, kjemisk eller ukjent opprinnelse.

Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for Internasjonalt helsereglement (IHR) og Kommisjonens varslingssystem (EWRS), og skal til enhver tid være tilgjengelig for kommunikasjon med Verdens helseorganisasjons IHR-kontaktpunkter, Kommisjonen og relevante myndigheter i Norge.

Folkehelseinstituttet skal også være ansvarlig for å videreformidle informasjon fra Verdens helseorganisasjon og Kommisjonen til relevante myndigheter i Norge.

Lege, sykepleier, jordmor, helsesykepleier eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle av sykdom eller skade som kan ha betydning for internasjonal folkehelse og som ikke allerede er varslet etter varslingsbestemmelsene i MSIS-forskriften 20. juni 2003 nr. 740 kapittel 3 og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern § 6, skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen.

Ansatte ved politiet, tollvesenet, havner, flyplasser, Mattilsynet, Forsvaret, Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet som innen sitt ansvarsområde blir kjent med informasjon som kan gi mistanke om en alvorlig hendelse som utgjør eller kan utgjøre en folkehelserisiko gjennom spredning av sykdom over landegrensene, og som kan kreve en internasjonalt koordinert bekjemping, skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen.

Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal Folkehelseinstituttet varsles direkte. Kommunelegen skal varsle Folkehelseinstituttet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal varsle Folkehelseinstituttet om hendelser som kan ha betydning for internasjonal folkehelse.

Fører av skip eller luftfartøy skal snarest mulig og senest ved ankomst til første ankomstpunkt i Norge varsle om helsetilstanden om bord, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

føreren har grunn til å anta at det finnes smittestoffer eller annet agens om bord, som kan utgjøre en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse,

fartøyet kommer fra en havn eller lufthavn i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom eller annen alvorlig hendelse som kan ha betydning for internasjonal folkehelse, og ankomsten skjer i inkubasjonstiden,

det finnes en person om bord som har oppholdt seg i et område som er erklært rammet av en smittsom sykdom eller annen alvorlig hendelse som kan ha betydning for internasjonal folkehelse på et slikt tidspunkt at inkubasjonstiden ikke er over ved fartøyets ankomst til Norge.

Varsel etter første ledd skal gis kontrollsentralen, tollvesenet eller Kystverket, som deretter varsler kommunelegen eller Folkehelseinstituttet, jf. § 4.

Andre transportører skal i tilfeller som nevnt i første ledd, avgi varsel til politi, som deretter varsler kommunelegen eller Folkehelseinstituttet, jf. § 4.

Varsel etter § 4 og § 5 skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for at Folkehelseinstituttet skal kunne vurdere om hendelsen utløser varsel til Verdens helseorganisasjon og Kommisjonen i medhold av § 7.

Folkehelseinstituttet kan innhente relevant og nødvendig tilleggsinformasjon.

Folkehelseinstituttet skal vurdere hendelser som oppstår på norsk territorium innen 48 timer etter at instituttet er blitt kjent med hendelsen gjennom mottak av varsel eller på annen måte.

Folkehelseinstituttet skal så raskt som mulig og senest innen 24 timer etter vurderingen etter første ledd varsle Verdens helseorganisasjon og Kommisjonen om alle hendelser på norsk territorium som kan utgjøre en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, samt om ethvert tiltak som iverksettes som en respons på disse hendelsene.

Folkehelseinstituttet skal sammen med varslet gi opplysninger om mulig årsak eller smittekilde til Verdens helseorganisasjon og Kommisjonen. Er hendelsen eller sykdommen oppdaget blant personer eller gods som befinner seg i et transportmiddel som kommer fra utlandet, skal det gis detaljerte opplysninger om transportmiddelet og dets reiserute, samt hvilke strakstiltak som er blitt iverksatt.

Folkehelseinstituttet skal informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter om varslingen.

Etter at varsel til Verdens helseorganisasjon eller Kommisjonen i medhold av § 7 er avgitt, skal Folkehelseinstituttet fortsette å oversende til Verdens helseorganisasjon og Kommisjonen tilgjengelig informasjon om den varslede hendelsen.

Informasjonen skal om mulig inneholde kasusdefinisjoner, laboratorieresultater, risikokilde og -type, antall tilfeller og dødsfall og forhold som er relevante for den varslede hendelsen. Det skal informeres om hvilke tiltak som er iverksatt og hvilken støtte som trengs for å følge opp den varslede hendelsen.

Dersom Verdens helseorganisasjon eller Kommisjonen henvender seg til Folkehelseinstituttet med mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse i Norge basert på andre kilder enn varsel etter § 8, skal Folkehelseinstituttet innen 24 timer bekrefte at henvendelsen er mottatt og oversende tilgjengelig informasjon om hendelsen samt annen relevant informasjon.

Folkehelseinstituttet skal informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter om kommunikasjonen med Verdens helseorganisasjon.

Dersom Folkehelseinstituttet får varsel fra Verdens helseorganisasjon eller via Kommisjonens varslingssystem om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse som har oppstått i utlandet og som kan berøre Norge, skal instituttet umiddelbart informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter om dette.

Dersom Folkehelseinstituttet mottar dokumentasjon om en mulig alvorlig hendelse i utlandet som kan ha betydning for internasjonal folkehelse, i form av sykdom hos tilreisende, vektorer som bærer smitte eller varer som er infisert eller kontaminert, skal Verdens helseorganisasjon og Kommisjonen varsles innen 24 timer.

Folkehelseinstituttet skal informere departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter om kommunikasjonen med Verdens helseorganisasjon og Kommisjonen.

Ved varsel etter kapittelet her skal helseopplysninger og andre personopplysninger ikke inneholde direkte personidentifiserende kjennetegn, med mindre det er nødvendig for å motvirke en alvorlig hendelse som kan ha betydning for internasjonal folkehelse.

Dersom det er nødvendig for å motvirke en alvorlig hendelse som kan ha betydning for internasjonal folkehelse, kan det utleveres helseopplysninger og andre personopplysninger til Verdens helseorganisasjon, Kommisjonen og andre land.

Opplysninger som Folkehelseinstituttet mottar fra Verdens helseorganisasjon, Kommisjonen, andre land eller personell som ikke har varslingsplikt etter MSIS-forskriften kapittel 3, skal behandles på samme måte som varsler i henhold til MSIS-forskriften kapittel 3.

Folkehelseinstituttet skal videreformidle informasjon om anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om midlertidige tiltak til departementet, Helsedirektoratet og andre relevante myndigheter.

Helsedirektoratet skal informere berørte kommuner og fylkeskommuner om anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon og kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføring av tiltak i medhold av relevant regelverk.

Kommunene og fylkeskommunene skal i henhold til gjeldende varslings- og rapporteringsrutiner informere Helsedirektoratet om de tiltak som iverksettes.

Kommunen kan følge opp anbefaling fra Verdens helseorganisasjon gjennom pålegg etter folkehelseloven kapittel 3 med forskrifter.

Helsedirektoratet kan, i tillegg til tiltak etter smittevernloven kapittel 3, 4 og 5, bestemme at følgende tiltak, i den utstrekning de er nødvendige, skal iverksettes overfor personer ved innreise til eller utreise fra Norge for å motvirke at smittsomme sykdommer eller annet agens som kan ha betydning for internasjonal folkehelse føres inn i landet eller spres til andre land, jf. smittevernloven § 4-3 og folkehelseloven § 29 fjerde ledd, jf. første ledd:

plikt til å opplyse om reisehistorikk i berørte områder, samt planlagt reiserute eller oppholdssted,

plikt til å fremlegge dokumentasjon på medisinske undersøkelser, laboratorieanalyser, vaksinasjon eller annen profylaktisk behandling, herunder vaksinasjonssertifikat,

medisinske undersøkelser av personer som er mistenkt smittet,

masseundersøkelser,

nekte mistenkt smittede personer innreise, dersom ingen andre tiltak anses tilstrekkelige,

nekte ikke-smittede personer innreise til berørte områder, dersom ingen andre tiltak anses tilstrekkelige.

Undersøkelser etter første ledd bokstav c) eller d) kan iverksettes etter vilkårene i smittevernloven § 3-1. Undersøkelsene kan omfatte bildeundersøkelse, tuberkulinprøving, blodprøvetaking eller andre tilsvarende undersøkelser som kan gjøres uten fare.

Helsedirektoratet kan pålegge andre myndigheter å bistå med gjennomføringen av tiltakene i første ledd, jf. smittevernloven § 4-10.

Helsedirektoratet kan, i tillegg til tiltak etter smittevernloven kapittel 4, bestemme at følgende tiltak, i den utstrekning de er nødvendige, skal iverksettes overfor bagasje, last, containere, transportmidler, postpakker, humant biologisk materiale og varer for å motvirke at smittsomme sykdommer eller annet agens som kan ha betydning for internasjonal folkehelse føres inn i landet eller spres til andre land, jf. smittevernloven § 4-3 og folkehelseloven § 29 fjerde ledd, jf. første ledd:

gjennomgang av godsmanifest og rute,

gjennomføring av inspeksjoner og undersøkelser,

gjennomgang av dokumentasjon på tiltak iverksatt ved avsendelse eller i transitt for å utelukke smitte,

behandling av bagasje, last, containere, transportmidler, postpakker, humant biologisk materiale eller varer for å fjerne smitte, herunder vektorer og reservoarer,

andre særlige helsetiltak for å sikre trygg håndtering og transport av humant biologisk materiale,

isolasjon eller karantene,

beslag og destruksjon av mistenkt infisert bagasje, last, containere, transportmidler, postpakker eller varer, dersom ingen annen tilgjengelig behandling anses tilstrekkelig,

nekte inn- eller utførsel, samt innreise eller avreise for transportmidler.

Helsedirektoratet kan pålegge andre myndigheter å bistå med gjennomføringen av tiltakene i første ledd, jf. smittevernloven § 4-10.

Med mindre det foreligger begrunnet mistanke om eller kliniske tegn, symptomer eller annen dokumentasjon på smittekilder om bord, kan tiltak etter § 14 ikke iverksettes overfor:

skip i transitt som passerer gjennom en sjøkanal eller vannvei i Norge, og som ikke kommer fra et område som er rammet av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse,

skip som passerer gjennom norsk territorialfarvann uten å anløpe havn eller kyst,

luftfartøy i transitt ved norsk lufthavn, dog slik at luftfartøyet kan bli pålagt å holde seg til en bestemt del av lufthavnen og ikke tillate noen ombordstigning, avstigning, lasting eller lossing,

lastebiler, tog og busser i transitt som ikke kommer fra et område som er rammet av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, og som passerer gjennom et område uten noen ombordstigning, avstigning, lasting eller lossing, eller

varer i transitt som ikke blir omlastet, unntatt levende dyr.

Ethvert transportmiddel skal tillates å ta om bord drivstoff, vann, mat og forsyninger.

Skip og luftfartøy kan ikke av folkehelsehensyn nektes å anløpe eller ankomme en havn eller lufthavn, ta om bord eller sette av, losse eller laste last eller forråd. Ethvert transportmiddel skal tillates å ta om bord drivstoff, vann, mat og forsyninger. Pålegg eller tillatelser etter dette leddet kan gjøres betinget av inspeksjon og gjennomføring av helsetiltak for å motvirke spredning av smitte eller annet agens.

Dersom det ikke er mulig å få iverksatt tilfredsstillende kontrolltiltak overfor et infisert transportmiddel, eller det iverksatte tiltaket ikke er vellykket, kan transportmidlet likevel få tillatelse til å reise videre under forutsetning av at ansvarlig myndighet underretter myndighetene på neste kjente innreisested om forholdene.

Dersom det anses påkrevd, kan transportmidlet henvises videre til nærmeste utpekte havn, lufthavn eller grensepasseringssted, jf. § 19.

Folkehelseinstituttet skal videreformidle informasjon om anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om stående tiltak til departementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og andre relevante myndigheter.

Helsedirektoratet utpeker hvilke havner, lufthavner og grensepasseringssteder som skal ivareta særskilte oppgaver, slik at de kan håndtere en alvorlig hendelse som kan ha betydning for internasjonal folkehelse.

Kommunen skal sørge for at utpekte havner, lufthavner og grensepasseringssteder har tilgang til de lokaler og det personale og utstyr som er nødvendig for kontroll av passasjerer, bagasje, last, containere, transportmidler, humant biologisk materiale, postsendinger og varer, herunder dyr og planter, for å beskytte mot en alvorlig hendelse som kan ha betydning for internasjonal folkehelse.

Helsedirektoratet kan gi retningslinjer om forhold nevnt i annet ledd.

Fører av skip eller luftfartøy skal utfylle og avgi henholdsvis «Erklæring om helseforholdene om bord på skip» eller «Helsedelen av Luftfartøysdeklarasjonen». Erklæringen skal avgis til tjenestemann ved tollvesenet eller kommunelegen ved ankomst til landet.

Tolltjenestemannen underretter kommunelegen umiddelbart, dersom det fremkommer opplysninger i helseerklæringen som gir grunn til nærmere undersøkelser.

Kommunelegen kan, dersom det anses nødvendig av hensyn til folkehelsen, bestemme at fører av skip ved ankomst til første havn i Norge skal fremlegge «Sertifikat for hygienekontroll på skip» eller «Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip».

Foreligger det i tilfeller som nevnt i første ledd, ikke sertifikat for hygienekontroll eller dispensasjon, eller sertifikatet er ugyldig, skal kommunelegen omgående varsles om dette av dem som utfører kontrollen med sertifikatene. Etter foretatt inspeksjon om bord på skipet kan kommunelegen beslutte at hygienekontroll skal finne sted og utstede sertifikat om foretatt kontroll eller om dispensasjon.

Er kommunen ikke godkjent for oppgaven, skal skip henvises til nærmeste godkjente havn for befaring og utstedelse av sertifikat.

Helsedirektoratet godkjenner hvilke kommuner som kan utføre hygienekontroll på skip og utstede sertifikater for foretatt kontroll eller dispensasjon. Sertifikatene er gyldige i seks måneder, men kan forlenges med én måned.

Eier eller driftsansvarlig for skip, luftfartøy og annet transportmiddel som kommer til Norge, skal betale for det arbeidet som utføres i forbindelse med inspeksjon, desinfeksjon, insektsutrydding, rotteutrydding eller annen sanering etter pålegg gitt i medhold av § 14. Betalingen skal ikke være høyere enn hva de aktuelle ytelser har kostet. Tilsvarende gjelder ved tiltak overfor bagasje, last, containere, postpakker, humant biologisk materiale og varer, jf. § 15.

Helsedirektoratet fastsetter nærmere gebyrsatser for undersøkelse og kontroll som foretas i forbindelse med utstedelse av «Sertifikat for hygienekontroll på skip» eller «Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip». Det kan kreves betaling for inspektørenes reise til og fra skipet. Det kan ikke kreves betaling for utstedelse av ovennevnte sertifikater.

Det kan ikke kreves dekning av utgifter fra reisende for følgende ytelser:

medisinsk undersøkelse som utføres i henhold til denne forskriften,

tilleggsundersøkelser for å undersøke den reisendes helsetilstand,

vaksinasjon eller annen profylaktisk behandling ved ankomst til Norge,

påkrevd isolasjon av eller karantene for reisende,

ethvert sertifikat utstedt til den reisende, og

ethvert helsetiltak iverksatt overfor bagasje som den reisende bringer med seg.

Departementet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften her. Det kan settes vilkår for en eventuell dispensasjon.

Overtredelse av denne forskrift eller vedtak truffet med hjemmel i forskriften straffes etter bestemmelsene i smittevernloven § 8-1, jf. straffeloven § 156 og § 357.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

Fra den tid forskriften trer i kraft, oppheves følgende forskrifter:

Forskrifter 9. mai 1953 nr. 7 om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet m.v.

Forskrifter 1. februar 1954 nr. 2 om karantenetilsyn i havner og lufthavner.

Forskrifter 1. februar 1954 nr. 1 om tollvesenets plikter, om plikter for de ansvarshavende for lufthavner (flyplasser) og om godkjenning for utstedelse av rottesertifikater.

Forskrift 29. april 1955 nr. 1 om tollvesenets plikter og om plikter for de ansvarshavende for lufthavner (flyplasser).

Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre forskrifter: – – –