Forskrift om bakkeinspeksjoner av luftfartøy

Denne forskriften har til formål å etablere og opprettholde et høyt og ensartet sikkerhetsnivå i sivil luftfart i Europa. Den skal bidra til å innføre en harmonisert tilnærming til effektiv håndheving av internasjonale sikkerhetsstandarder, ved å harmonisere reglene og fremgangsmåtene for inspeksjoner på bakken.

(1) Forskriften gjelder for inspeksjoner på bakken av tredjestats luftfartøy som lander på norske lufthavner, med unntak av statlige luftfartøy som definert i konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, undertegnet 7. desember 1944 (heretter Chicago-konvensjonen) og luftfartøy med en største tillatte startvekt på under 5 700 kg, som ikke driver kommersiell lufttransport.

(2) Forskriften gjelder ikke for Svalbard.

EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 66rb (forordning (EF) nr. 351/2008) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF når det gjelder prioritering av inspeksjoner på bakken for luftfartøyer som benytter lufthavner i Fellesskapet, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I denne forskrift menes:

startforbud: formelt forbud for et luftfartøy mot å forlate en lufthavn, samt de tiltak som er nødvendige for å tilbakeholde det,

internasjonale sikkerhetsstandarder: de av sikkerhetsstandardene fastsatt i Chicago-konvensjonen og dens vedlegg som er i kraft når inspeksjonen finner sted,

inspeksjoner på bakken: inspeksjon av luftfartøy utført i samsvar med § 6 og vedlegg I,

tredjestats luftfartøy: et luftfartøy som ikke brukes eller drives under tilsyn av vedkommende myndighet i en medlemsstat.