Forskrift om konsesjon for landingsplasser

Formålet med forskriften er:

Å angi hvilke landingsplasser som trenger konsesjon, vilkårene for konsesjon og opplysninger om søknadsprosessen mv.

Å sikre en samfunnstjenlig luftfart og en hensiktsmessig disponering av arealer, og at vurderingen av konsesjonssøknader skjer ut fra hensynet til miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser, reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional utvikling og bosetting.

I denne forskrift menes med:

Flybevegelse: Enten en avgang eller en landing med luftfartøy.

Landingsplass: Et bestemt land- eller sjøområde (med bygninger, installasjoner og utstyr) som er beregnet til helt eller delvis å bli brukt for luftfartøyers avgang, landing og annen manøvrering.

Naturlig landingsplass: Et land- eller sjøområde hvor det ikke er eller vil bli foretatt annet enn ubetydelig rydnings-, anleggs- eller bygningsvirksomhet for å tilrettelegge det som landingsplass.

Lufthavn: Flyplass åpen for sivil trafikk som med hensyn til anlegg, instrumentering, utstyr og tjenester er av en slik standard at den etter luftfartsmyndighetens oppfatning er av vesentlig betydning for sivil luftfart.

Operatør: En person, organisasjon eller virksomhet som er engasjert eller tilbyr engasjement i operasjon av luftfartøy.

Landingsplass til offentlig bruk: Landingsplass som kan benyttes av enhver innenfor kunngjort åpningstid uten særskilt tillatelse fra konsesjonshaver.

Landingsplass til privat bruk: Landingsplass hvor benyttelse krever særskilt tillatelse fra konsesjonsinnehaver.

(1) Den som vil anlegge, inneha eller drive en landingsplass må ha konsesjon fra luftfartsmyndigheten.

(2) Konsesjon må være innvilget før arbeidet med å anlegge landingsplassen påbegynnes. Dersom landingsplassen tidligere er anlagt og bruken skal gjenopptas, skal konsesjonen være innvilget før landingsplassen tas i bruk.

(3) Den som søker konsesjon må inneha eksklusiv rett til å benytte området som landingsplass.