Forskrift til regnskapsloven

For foretak hvor eiendelenes verdi er et kriterium for regnskapsplikt, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 9 og 11, kan eiendelenes verdi beregnes i samsvar med denne bestemmelsen.

Dersom anskaffelseskost ikke kan identifiseres, kan det i beregningen legges til grunn gjenanskaffelseskost korrigert for akkumulerte avskrivninger, begrenset oppad til virkelig verdi.

Foretak som er skattepliktige, kan i stedet for gjenanskaffelseskost som beskrevet i annet ledd, legge skattemessige verdier til grunn ved beregningen dersom anskaffelseskost ikke kan identifiseres.

Når vilkårene for regnskapsplikt inntreffer, kan beregnet verdi etter annet og tredje ledd legges til grunn i inngående balanse dersom anskaffelseskost ikke kan identifiseres.

Foretak som tidligere har kunnet benytte regnskapslovens forenklingsregler for små foretak, men som går over til å følge regnskapslovens hovedregler, kan føre virkning av prinsippendring og utarbeide sammenligningstall etter reglene i § 1-5-2 og § 1-5-3.

I inngående balanse ved overgang til regnskapslovens hovedregler kan det gjøres følgende unntak fra kravet etter regnskapsloven § 4-3 annet ledd om å føre virkning av prinsippendringer direkte mot egenkapitalen:

Leieavtaler som ikke tidligere har vært balanseført, kan unnlates balanseført.

Ombyttbare finansielle eiendeler kan tilordnes anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

Kostnadsførte faste tilvirkningskostnader på egentilvirkede driftsmidler som er ferdigstilt før tidspunkt for inngående balanse, kan unnlates balanseført.

Regnskapsmessig gjennomførte fusjoner eller fisjoner som er videreført til balanseførte verdier kan unnlates å omarbeides.

Inngåtte avtaler om aksjebasert avlønning som ikke tidligere har vært kostnadsført kan regnskapsføres til virkelig verdi på datoen for inngående balanse ved overgang til regnskapslovens hovedregler.

Anvendelse av bestemmelsen i første ledd skal skje på en ensartet og konsistent måte slik at alle like poster de siste fire år av betydning for fremtidige regnskapsperioder behandles likt. Velger den regnskapspliktige en lengre periode, gjelder kravet til ensartethet og konsistens tilsvarende for hele den valgte perioden.

Ved overgang til regnskapslovens hovedregler kan den regnskapspliktige ved utarbeidelsen av årsregnskapet som gjelder overgangsåret gjøre følgende unntak fra regnskapsloven § 6-6:

Unnlate å utarbeide sammenligningstall til kontantstrømoppstillingen dersom den regnskapspliktige tidligere ikke har utarbeidet kontantstrømoppstilling.

Unnlate å utarbeide sammenligningstall til resultatregnskapet i konsernregnskapet dersom den regnskapspliktige ikke tidligere har utarbeidet konsernregnskap.

Unnlate å omarbeide sammenligningstall til resultatregnskapet, kontantstrømoppstillingen og noteopplysninger.

Unntaket for noteopplysninger i første ledd nr. 3 gjelder ikke for noteopplysninger til tall i balansen. Unntaket gjelder likevel for noteopplysninger til balansen som tidligere ikke har vært gitt i samsvar med de forenklede kravene til noteopplysninger for små foretak.

Det må i noter til årsregnskapet opplyses særskilt om hvilke omarbeidelser som er foretatt av tallene fra foregående regnskapsår som følge av overgang til regnskapslovens hovedregler. Opplysninger etter første punktum skal gis i tilknytning til opplysninger etter regnskapsloven § 7-2.

Konsernregnskap som nevnt i regnskapsloven § 3-7 første ledd kan foruten å være på norsk, være på svensk, dansk eller engelsk.

En part er en nærstående part til foretaket (det «rapporterende foretaket») i følgende tilfeller:

En person eller et nært medlem av en persons familie er nærstående til et rapporterende foretak dersom personen:

har kontroll eller felles kontroll over det rapporterende foretaket,

har betydelig innflytelse over det rapporterende foretaket, eller

er styremedlem eller ledende ansatt i det rapporterende foretaket eller dets morforetak.

Et foretak og et rapporterende foretak er nærstående parter dersom et av følgende vilkår er oppfylt:

Foretaket og det rapporterende foretaket er medlemmer av samme konsern (som betyr at hvert morforetak, datterforetak eller søsterforetak er nærstående til de andre).

Et foretak er det andre foretakets tilknyttede foretak eller felleskontrollerte virksomhet (eller et tilknyttet foretak eller en felleskontrollert virksomhet til et konsernforetak som det andre foretaket er en del av).

Begge foretak er samme tredjemanns felleskontrollerte virksomheter.

Et foretak er et tredje foretaks felleskontrollerte virksomhet, og det andre foretaket er det tredje foretakets tilknyttede foretak.

Foretaket er en pensjonsordning for de ansatte enten i det rapporterende foretaket eller i et foretak som er nærstående til det rapporterende foretaket. Dersom det rapporterende foretaket selv er en slik ordning, er den arbeidsgiver som finansierer ordningen, også nærstående til det rapporterende foretaket.

En person som nevnt i bokstav a har kontroll eller felles kontroll over foretaket.

En person som nevnt i bokstav a i har betydelig innflytelse over foretaket eller er en av nøkkelpersonene i foretakets (eller foretakets morforetaks) ledelse.

Nære medlemmer av en persons familie er familiemedlemmer som kan forventes å påvirke eller blir påvirket av denne personen i deres forretninger med foretaket. Slike familiemedlemmer kan omfatte:

personens partner og barn,

barn av personens partner, og

personer som forsørges av personen eller dennes ektefelle eller partner.

Ved vurdering av et mulig forhold mellom nærstående parter skal oppmerksomheten rettes mot det reelle innholdet i forholdet og ikke bare mot forholdets juridiske form.

Kravene til opplysninger etter regnskapsloven § 7-30b, gjelder ikke for transaksjoner med:

en myndighet som har bestemmende innflytelse, betydelig innflytelse eller felles kontroll over det rapporterende foretaket, og

et annet foretak som er en nærstående part fordi den samme offentlige myndighet har kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse over både det rapporterende foretaket og det andre foretaket.

Foretak som benytter unntaket i første ledd skal i stedet gi følgende opplysninger:

navnet på den offentlige myndigheten og forholdet til det rapporterende foretaket (kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse),

arten og omfanget av betydelige transaksjoner, og

for transaksjoner som samlet, men ikke hver for seg, er betydelige, skal det gis en kvalitativ eller kvantitativ indikasjon på deres omfang.

Regnskapsregisteret kan gi opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 8-1 i form av papirkopier eller elektronisk overføring.

Papirkopier og elektroniske kopier skal bekreftes å være «rett kopi», med mindre rekvirenten gir avkall på bekreftelsen. Elektronisk kopi som utstedes fra registeret skal autentiseres ved bruk av tillitstjenester som nevnt i forordning (EU) nr. 910/2014, jf. lov 15. juni 2018 nr. 44 om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (lov om elektroniske tillitstjenester) § 1, for å sikre at kopien er fra registeret og at innholdet er en rett kopi av dokumentet i registeret eller samsvarer med opplysninger i registeret.

Registerfører fastsetter gebyrer for utlevering av opplysninger. Gebyrene skal godkjennes av departementet.

Regnskapspliktige som utleverer årsregnskap mv. i form av papirkopier eller elektronisk overføring til andre enn offentlige myndigheter, kan kreve et gebyr fra mottaker. Gebyret kan ikke overstige den regnskapspliktiges kostnader ved utleveringen.

Dokumenter som etter regnskapsloven § 8-2 første ledd skal sendes til Regnskapsregisteret, skal sendes inn elektronisk via Altinn ( http://www.altinn.no). Dokumenter som nevnt i første punktum skal sendes inn samlet og være tydelig lesbare. Plikten etter første punktum gjelder ikke for regnskapspliktige som er indre selskaper, eller regnskapspliktige som er setter opp sine årsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, hvor resultatregnskap og balanse avviker fra oppstillingsplanene etter regnskapsloven kapittel 6. Regnskapspliktige som nevnt i tredje punktum skal sende inn dokumenter som nevnt i første punktum i et ikke direkte redigerbart pdf-format per e-post til Regnskapsregisteret.

Dokumentene skal vedlegges et oversendelsesbrev på blankett fastsatt av Regnskapsregisteret som angir den regnskapspliktiges organisasjonsnummer, foretaksnavn, forretningsadresse, regnskapsåret og dato for fastsettelse av årsregnskapet. Det skal opplyses om den regnskapspliktige er morselskap i konsern. For aksjeselskaper skal det i oversendelsesbrevet dessuten opplyses om:

selskapet har truffet beslutning om at selskapets årsregnskap ikke skal revideres,

årsregnskapet er utarbeidet av ekstern autorisert regnskapsfører,

ekstern autorisert regnskapsfører i løpet av regnskapsåret har bistått ved den løpende regnskapsføringen eller utført andre tjenester for selskapet enn å utarbeide årsregnskapet.

De innsendte dokumenter registerføres ved registerenheten i Brønnøysund og arkiveres på den måte som registerfører finner hensiktsmessig.

Registerfører kan fastsette nærmere krav til oversendelse til Regnskapsregisteret, herunder bestemmelser om underskriving av oversendelsesbrev som nevnt i § 8-2-1 annet ledd.

Forsinkelsesgebyret fastsettes til ett eller flere rettsgebyr (R) etter følgende satser:

ett R pr. uke de første åtte uker

to R pr. uke de neste ti uker

deretter tre R pr. uke de neste åtte uker.

Gebyret ilegges for hele uker slik at del av en uke regnes som full uke. Gebyr ilegges til årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen og andre innsendingspliktige dokumenter er mottatt av Regnskapsregisteret, men ikke for mer enn 26 uker. Dersom de innsendte dokumentene har mangler som gjør at de ikke kan godkjennes som årsregnskap mv., ilegges gebyr til manglene er rettet opp.

Innkreving av forsinkelsesgebyr foretas av Innkrevingsmyndigheten. Regnskapsregisteret skal innhente opplysninger om styremedlemmer mv. hos den regnskapspliktige, jf. regnskapsloven § 8-3 annet ledd, fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Regnskapsregisterets vedtak i sak om ettergivelse av forsinkelsesgebyr, jf. regnskapsloven § 8-3 tredje ledd, kan påklages til Skattedirektoratet.

Fristen etter regnskapsloven § 8-3 første ledd første punktum utsettes med én måned dersom innsending foretas elektronisk via Altinn ( http://www.altinn.no) og dokumentene ikke har mangler som gjør at de ikke kan godkjennes som årsregnskap mv. Fristen etter regnskapsloven § 8-3 første ledd annet punktum er tilsvarende 1. mars.

Fristene i første ledd gjelder for regnskapsår avsluttet på en dato fra 1. juli 2004 til 30. juni 2015.

Dette kapittelet gjelder for foretak som i tillegg til å drive annen virksomhet:

er gitt en særlig eller eksklusiv rettighet etter EØS-avtalen artikkel 59 første ledd eller

er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning etter EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd og samtidig mottar kompensasjon i en eller annen form knyttet til denne tjenesten.

Med mindre departementet ved enkeltvedtak bestemmer noe annet, gjelder bestemmelsene i dette kapittelet likevel ikke for:

foretak som har mindre enn et beløp i norske kroner som svarer til 40 millioner euro i årlig salgsinntekt i de to regnskapsårene før kravene i § 9-1-1 er oppfylt. For offentlige kredittinstitusjoner skal imidlertid den tilsvarende terskelen være en balansesum på et beløp i norske kroner som svarer til 800 millioner euro,

foretak som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning etter EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd, dersom den kompensasjonen de mottar i en eller annen form, ble fastsatt for en passende periode etter en åpen og oversiktlig framgangsmåte uten forskjellsbehandling, eller

foretak som departementet unntar fra forskriften i samsvar med EØS-regler som svarer til direktiv 80/723/EØF, som endret ved direktiv 2000/52/EF, artiklene 1 nr. 2, 3a nr. 2 og 4 nr. 2 bokstav a.

I dette kapittelet menes med:

«De forskjellige deler av virksomheten»:

alle varer eller tjenester foretaket har fått en særlig eller eksklusiv rettighet til å levere eller yte, eller alle tjenester av allmenn økonomisk betydning foretaket er tillagt oppgaven med å yte, og

enhver annen vare eller tjeneste som omfattes av foretakets virksomhet.

«Eksklusiv rettighet»: en rettighet som et bestemt foretak er gitt ved lov, forskrift eller enkeltvedtak og som gir foretaket enerett til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet innenfor et bestemt geografisk område.

«Særlig rettighet»: en rettighet som et begrenset antall foretak er gitt ved lov, forskrift eller enkeltvedtak og som innenfor et bestemt geografisk område:

begrenser antallet av slike foretak som har tillatelse til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet til to eller flere, på annen måte enn etter kriterier som er objektive, forholdsmessige og ikke innebærer forskjellsbehandling,

på annen måte enn etter ovenfor nevnte kriterier gir flere konkurrerende foretak tillatelse til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet, eller

på annen måte enn etter ovenfor nevnte kriterier gir ett eller flere foretak rettslige fordeler som i betydelig grad påvirker andre foretaks evne til innenfor samme geografiske område å yte samme tjeneste på vilkår som i all hovedsak er like.

«Departementet»: Finansdepartementet samt det departement som har ansvar for den ordningen som gjør at det eller de aktuelle foretakene omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet jf. § 9-1-1 første ledd.

Foretak som dette kapittelet gjelder for skal for hvert regnskapsår utarbeide en oppgave med resultatoppstillinger for de forskjellige deler av virksomheten (atskilte regnskaper).

Inntekter og kostnader skal fordeles mellom de forskjellige deler av virksomheten etter konsekvent anvendte og objektivt begrunnede prinsipper på en slik måte at foretakets økonomiske og organisasjonsmessige struktur gjenspeiles korrekt i de atskilte regnskaper.

Foretaket skal ved utarbeidelse av resultatoppstillingene anvende samme regnskapsprinsipper og samme oppstillingsplan som foretaket har anvendt i foretakets årsregnskap.

I oppgaven skal prinsippene for fordeling av inntekter og kostnader opplyses og begrunnes. Det skal opplyses om anvendte regnskapsprinsipper.

Regler i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring gjelder i forhold til utarbeiding av atskilte regnskaper.

Oppgave som nevnt i § 9-1-3 skal oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt.

Foretak som forskriften gjelder for skal påse at oppgave som nevnt i § 9-1-3 bekreftes av en registrert eller statsautorisert revisor. Revisor skal bekrefte at oppgave som nevnt i § 9-1-3 er utarbeidet i samsvar med kravene i denne forskrift.

Departementet kan bestemme at foretak som dette kapittelet gjelder for skal sende inn oppgaver som nevnt i § 9-1-3 og revisorbekreftelse som nevnt i § 9-1-5 til en nærmere bestemt offentlig myndighet.

Departementet kan bestemme at foretak som dette kapittelet gjelder for, skal gi nærmere bestemt offentlig myndighet innsyn i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.

Forvaltningsorgan som har opplysninger som kan være egnet til å fastslå om det foreligger regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2 første til fjerde ledd, har plikt til å avgi disse til Regnskapsregisteret. Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt.

Nærmere detaljer om overføringen og håndteringen av opplysninger fastsettes i avtale mellom det enkelte forvaltningsorgan og regnskapsregisteret.

Bestemmelsene i § 10-1-2 og § 10-1-3 gjelder for regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som utøver eller deltar i virksomhet som er skattepliktig etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. med unntak av skattepliktige etter lovens § 3 og § 5. Bestemmelsene i § 10-1-2 og § 10-1-3 gjelder også for regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som ikke har varig tilknytning til riket.

Bestemmelsene i § 10-1-2 og § 10-1-3 gjelder uavhengig av om virksomhet som nevnt i første ledd er unntatt fra skatteplikt til Norge i henhold til skatteavtale med annen stat.

Bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 3 til 7 gjelder ikke for regnskapspliktige som nevnt i § 10-1-1 som i regnskapsåret har en omsetning i Norge og/eller på norsk sokkel på mindre enn 5 millioner kroner. Skattekontoret kan ved enkeltvedtak bestemme at det samme skal gjelde for andre regnskapspliktige som nevnt i § 10-1-1.

Som små foretak etter regnskapsloven § 1-6 regnes foretak hvis virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel oppfyller vilkårene i lovens § 1-6.

Plikten til å sende årsregnskap mv. til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-2 gjelder ikke regnskapspliktige som nevnt i første ledd.

Årsregnskap for den regnskapspliktiges totale virksomhet med revisjonsberetning og styrets beretning skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet, med mindre det ikke foreligger plikt til å utarbeide årsregnskap m.m. etter regelverket i hjemlandet.

Finansdepartementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra plikten til å utarbeide årsregnskap og årsberetning etter regnskapsloven § 3-1 for foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13 som er skattepliktig til Norge etter avtale med annen stat sluttet i henhold til lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 35 eller lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 2-37 tredje ledd.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2007.

Fra samme tid oppheves følgende forskrifter:

Forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 om innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret og rett til innsyn i årsregnskap m.v.

Forskrift 16. desember 1998 nr. 1236 om overgangsregler til lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

Forskrift 16. desember 1998 nr. 1237 om årsregnskap for utenlandske foretak som driver virksomhet på norsk sokkel, unntatt petroleumsutvinning og rørledningstransport, eller foretak som driver midlertidig virksomhet på land

Forskrift 16. desember 1998 nr. 1238 om unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern

Forskrift 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger

Forskrift 19. juli 1999 nr. 816 om avvikende regnskapsår for filial og datterselskap av utenlandsk foretak som anvender avvikende regnskapsår

Vedtak 24. september 1999 nr. 1066 om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser til lov av 18. juni 1999 nr. 41 om endringer i regnskapsloven m.v.

Forskrift 3. november 1999 nr. 1140 om adgang til å unnta visse utenlandske foretak fra regnskapsplikt i Norge

Forskrift 10. mars 2000 nr. 218 om summarisk omregning av registrerte regnskapsopplysninger i utenlandsk valuta til norsk valuta for føring i årsregnskapet i henhold til regnskapsloven § 3-4

Forskrift 19. desember 2003 nr. 1642 om regnskapsføring av finansielle instrumenter

Forskrift 4. juli 2003 nr. 897 om atskilte regnskaper for foretak som er gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Forskriften gjelder med virkning fra regnskapsår som starter 1. januar 2006 og senere.

Opphevelsen av forskrift 19. desember 2003 nr. 1642 om regnskapsføring av finansielle instrumenter (jf. § 11-1 nr. 11) gjelder med virkning fra regnskapsår som starter 1. januar 2006 og senere.

Kapittel 9-1 og opphevelsen av forskrift 4. juli 2003 nr. 897 om atskilte regnskaper for foretak som er gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (jf. § 11-1 nr. 12) gjelder med virkning fra regnskapsår som starter 1. januar 2006 og senere.