Klimakvoteforskriften

Formålet med forskriften er å gi regler om EUs klimakvotesystem, klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem og EUs innovasjonsfond.

anlegg: en stasjonær teknisk enhet hvor en eller flere av aktivitetene som nevnt i § 1-3 utføres, og andre direkte tilknyttede aktiviteter som har en teknisk forbindelse med aktivitetene på stedet, og som kan ha innvirkning på utslipp og forurensning.

eksisterende anlegg:

for 2021–2025: anlegg som har utført aktivitet nevnt i § 1-3 siden før 30. juni 2019, og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd før dette tidspunktet.

for 2026–2030: anlegg som har utført aktivitet nevnt i § 1-3 siden før 30. juni 2024, og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd før dette tidspunktet.

nye anlegg:

for 2021–2025: anlegg som starter aktivitet nevnt i § 1-3 og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd etter 30. juni 2019.

for 2026–2030: anlegg som starter aktivitet nevnt i § 1-3 og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd etter 30. juni 2024.

femårsperiode: femårsperioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2025, og hver etterfølgende femårsperiode.

avfallsforbrenningsanlegg: anlegg som definert i avfallsforskriften § 10-3 bokstav e.

kommunalt avfall: husholdningsavfall, jf. forurensningsloven § 27a første ledd, og næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall.

farlig avfall: avfall som definert i avfallsforskriften § 11-2.

biomasse: biomasse som definert i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 3 (21).

delinstallasjoner: metoder for beregning av tildeling som definert i tildelingsforordningen artikkel 2 nr. 2, nr. 3, nr. 5, nr. 6 og nr. 10, jf. § 4-1.

flygning: en flygningssektor eller en av flere serier av flygninger som påbegynnes og avsluttes på en lufthavn.

kommersiell luftfartøysoperatør: en luftfartøysoperatør som driver ervervsmessig lufttransport og besitter Air Operator Certificate (AOC).

lufthavn: et definert område på fast grunn, vann- eller isflate, inkludert bygninger, skip og installasjoner hvor en flygning begynner eller avsluttes.

ikke-CO2-effekter: effekter på klima fra utslipp under drivstofforbrenning av nitrogenoksider (NOx), sotpartikler, oksiderte svovelforbindelser og effekter fra vanndamp (H2O), herunder kondensstriper.

fjerntliggende region: en av regionene Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique, Mayotte, Réunion, Saint-Martin, Azorene, Madeira og Kanariøyene.

anløpshavn: en havn hvor et skip stopper for å laste eller losse last, sette av eller ta om bord passasjerer, eller hvor et offshoreskip stopper for å bytte besetning. Stans som utelukkende har følgende formål er ikke omfattet: Opphold i havn fordi skipet har behov for hjelp eller er i nød, opphold utelukkende for å søke ly i forbindelse med ugunstige værforhold eller av nødvendighet på grunn av søknings- eller redningsaktiviteter, og containerskips opphold i nærliggende containeromlastingshavner. Med nærliggende containeromlastningshavner menes havner som inntatt i forordning (EU) 2023/2297.

brensel: ethvert energiprodukt som skal tilbys, tilbys eller brukes som motorbrensel eller som brensel til varmeproduksjon, herunder til elproduksjon. Som brensel regnes også stoffer som tilsettes motorbrensel. Trekull, faste biobrensler, torv, brensel hvor utslippsfaktoren er null og farlig avfall og kommunalt avfall regnes ikke som brensel i denne forskriften.

tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk: alle former for plassering av brensel på det norske markedet med tanke på forbruk. For registrerte virksomheter etter forskrift om særavgifter omfatter dette ikke lagring på godkjente lager etter § 5-7 eller avgiftsfri overføring etter § 2-2 i forskrift om særavgifter.

endelig forbruker: endelig forbruker som definert i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 3 (69).

bygningssektoren:

produksjon av varme ved varmeverk og kraftvarmeverk, levert enten direkte eller gjennom fjernvarmenett, til offentlige bygninger, boliger og næringsbygninger, med unntak av næringsbygninger brukt til landbruk, akvakultur og fiskeri.

offentlige bygninger, næringsbygninger og private bygg, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner, med unntak av næringsbygninger til bruk i landbruk, akvakultur og fiskeri. Bygninger til militære formål er heller ikke omfattet.

veitransportsektoren: veitransport med blant annet person- og varebiler, lastebiler, busser, mopeder og motorsykler. Landbruksbrukskjøretøy på asfaltert vei og militær transport er ikke omfattet.

andre sektorer:

industriell produksjon, bygg og anleggsvirksomhet, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner innen disse virksomhetene

energiproduksjon utover produksjon nevnt i bokstav i.

utslipp: frigivelse av klimagasser fra kilder i anlegg med aktivitetene i § 1-3 og fra aktivitetene i §§ 1-4, 1-5 og 1-6.

Klimakvoteloven gjelder for de aktiviteter og for utslipp av de klimagasser som er nevnt i tabellen:Kategorier av aktiviteter og relevante klimagasser som omfattes av EUs klimakvotesystem: Aktiviteter Kvotepliktige utslipp 1 forbrenning av brensler i anlegg der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 2 raffinering av olje i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 3 produksjon av koks Karbondioksid (CO2) 4 røsting og sintring av metallholdig malm (herunder sulfidholdig malm), inkludert pelletisering Karbondioksid (CO2) 5 produksjon av jern eller stål (primær- eller sekundærproduksjon), inkludert kontinuerlig støping, med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. time Karbondioksid (CO2) 6 produksjon eller bearbeiding av jernholdige metaller (inkludert ferrolegeringer) i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 7 produksjon av primæraluminium og aluminiumoksid Karbondioksid (CO2) og perfluorkarboner (PFK) 8 produksjon av sekundæraluminium i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 9 produksjon eller bearbeiding av ikke-jernholdige metaller, inkludert produksjon av legeringer, raffinering/foredling og støping i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt (inkludert reduksjonsmidler) overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 10 produksjon av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn eller i andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 11 produksjon av kalk eller kalsinering av dolomitt eller magnesitt i roterovner eller i andre ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 12 produksjon av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 13 produksjon av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 14 produksjon av mineralull til isolasjonsmateriale ved bruk av glass, stein eller slagg med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 15 tørking eller kalsinering av gips eller produksjon av gipsplater og andre gipsprodukter med en produksjonskapasitet for kalsinert gips eller tørket sekundærgips som totalt overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 16 produksjon av masse fra trevirke eller andre fibermaterialer Karbondioksid (CO2) 17 produksjon av papir eller kartong med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 18 produksjon av sot som omfatter karbonisering av organiske stoffer som for eksempel olje, tjære, rester fra krakking og destillasjon med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 19 produksjon av salpetersyre Karbondioksid (CO2 ) og lystgass (N2O) 20 produksjon av adipinsyre Karbondioksid (CO2 ) og lystgass (N2O) 21 produksjon av glyoksal og glyoksylsyre Karbondioksid (CO2) og lystgass (N2O) 22 produksjon av ammoniakk Karbondioksid (CO2) 23 produksjon av organiske kjemikalier ved krakking, reformering, oksidasjon eller ved lignende prosesser med en produksjonskapasitet som overstiger 100 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 24 produksjon av hydrogen (H2) og syntesegass med en produksjonskapasitet som overstiger 5 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 25 produksjon av natriumkarbonat (Na2 CO3 ) og natriumbikarbonat (NaHCO3 ) Karbondioksid (CO2) 26 fangst av klimagasser fra anlegg som omfattes av EUs klimakvotesystem som skal transporteres og lagres i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter Karbondioksid (CO2) 27 transport av klimagasser for lagring i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter, med unntak av utslipp som faller inn under andre aktiviteter i denne forskriften Karbondioksid (CO2) 28 lagring av klimagasser i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter Karbondioksid (CO2)

I vurderingen av om et anlegg overstiger kapasitetsgrensene angitt i tabellen i første ledd skal:

kapasiteten i alle aktiviteter som tilhører samme aktivitetskategori legges sammen

aktivitet hvor terskelverdien ikke er uttrykt i nominell innfyrt termisk effekt ha forrang foran aktiviteter hvor terskelverdien er uttrykt i nominell innfyrt termisk effekt

den nominelle innfyrte termiske effekten i alle anleggets tekniske enheter som forbrenner brensler legges sammen når man tar stilling til om kapasitetsgrensen på 20 MW er oversteget. Forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt under 3 MW skal likevel ikke regnes med i denne vurderingen. Frem til 31. desember 2025 skal heller ikke enheter som kun forbrenner biomasse regnes med.

Dersom det er fastslått at kapasitetsgrensen for en av aktivitetene i § 1-3 er overskredet, skal alle enheter hvor brensler forbrennes inkluderes i tillatelsen etter forurensningsloven § 11 andre ledd. Dette gjelder likevel ikke enheter som har til hovedformål å varmebehandle farlig avfall eller kommunalt avfall.

Når et anlegg som er omfattet av klimakvoteloven som følge av at det har forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt over 20 MW endrer sin produksjonsprosess, slik at det ikke lenger overstiger kapasitetsgrensen på 20 MW, kan anleggsoperatøren likevel velge å la anlegget bli i EUs klimakvotesystem. Anleggsoperatøren kan velge om anlegget skal bli i EUs klimakvotesystem til utløpet av den inneværende femårsperioden, eller om anlegget også skal bli i EUs klimakvotesystem i den kommende femårsperioden.

Klimakvoteloven gjelder likevel ikke for:

anlegg, eller deler av anlegg, som hovedsakelig benyttes til forskning, utvikling og testing av nye produkter og prosesser.

forbrenning av brensler i avfallsforbrenningsanlegg som hovedsakelig forbrenner farlig avfall.

anlegg som kun forbrenner biomasse. Unntaket gjelder frem til 31. desember 2025.

fra 1. januar 2026: anlegg som har utslipp fra forbrenning av biomasse som oppfyller kravene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 (5), og hvor disse utslippene i gjennomsnitt bidrar til mer enn 95 prosent av de totale gjennomsnittlige klimagassutslippene i relevant periode.

For avfallsforbrenningsanlegg som faller inn under aktivitet nr. 1 i tabellen i § 1-3, og hovedsakelig forbrenner kommunalt avfall, kommer klimakvoteloven og denne forskriftens regler om overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering av CO2-utslipp til anvendelse.

Klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) og ikke-CO2-effekter i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området.

Følgende luftfartsaktiviteter er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem:

Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS-området, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen. Dette unntaket gjelder likevel ikke for vurderingen i bokstav j.

Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger.

Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet.

Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR).

Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte.

Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flybesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet.

Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr.

Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5 700 kg.

Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor fjerntliggende regioner eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 50 000 seter per år.

Flygninger som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO2. Flygninger som omfattes av bokstav a skal i denne forbindelse regnes med.

Flygninger som utføres i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2030 av en ikke-kommersiell luftfartøysoperatør med totale årlige utslipp under 1 000 tonn CO2 per år.

Frem til og med 31. desember 2026 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området. Dette unntaket gjelder ikke for flygninger mellom EØS-området og Sveits og mellom EØS-området og Storbritannia.

For flygninger fra Sveits til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem. Luftfartøysoperatører under norsk administrasjon skal likevel rapportere utslipp fra flygninger innad i Sveits og fra Sveits til EØS-området til klimakvotemyndigheten, i tråd med regler i det sveitsiske klimakvoteregelverket.

For flygninger fra Storbritannia til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem.

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift:

forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al

forordning (EU) 2017/2392 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forlenge de någjeldende innskrenkningene i omfanget av kvotesystemet for luftfartsaktiviteter og for å forberede implementeringen av et globalt markedsbasert virkemiddel fra 2021, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al

forordning (EU) 2021/1416 om endring av direktiv 2003/87/EF for å ekskludere innkommende flygninger fra Storbritannia fra EUs kvotesystem, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al.

Forordningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Frem til og med 31. desember 2030 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for følgende flygninger:

flygninger mellom lufthavner i samme fjerntliggende region

flygninger mellom lufthavner i ulike fjerntliggende regioner i samme EØS-land

flygninger mellom en lufthavn i en fjerntliggende region og en lufthavn i samme EØS-land.

Klimakvoteloven gjelder utslipp av karbondioksid (CO2) fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området. Følgende skip er likevel unntatt loven:

Fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip

krigsskip

forsvarets logistikk- og støttefartøy

treskip av primitiv konstruksjon

skip som ikke drives frem med mekaniske midler

statseide skip brukt til ikke-kommersielle formål.

Fra 1. januar 2026 omfatter klimakvoteloven utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra aktiviteter som nevnt i første ledd.

Fra 1. januar 2027 omfatter klimakvoteloven utslipp av karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området.

For utslipp fra reiser mellom anløpshavner innad i EØS-området, og utslipp fra skip som oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, skal det svares kvoter for 100 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret. For reiser mellom en anløpshavn utenfor EØS-området og en anløpshavn i EØS-området, svares det kvoter for 50 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret.

Skipsoperatørens ansvar for å svare kvoter etter første ledd økes på følgende måte:

For rapporteringsåret 2024 skal det svares kvoter for 40 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet

For rapporteringsåret 2025 skal det svares kvoter for 70 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet

Fra og med rapporteringsåret 2026 skal det svares kvoter for 100 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet.

For utslipp fra skip med isklasse IA eller IA Super eller tilsvarende isklasse fastsatt på grunnlag av HELCOM-anbefaling 25/7, kan skipsoperatøren frem til og med rapporteringsåret 2030 velge å svare 5 prosent færre kvoter enn kvoteplikten som følger av første og andre ledd.

Frem til og med rapporteringsåret 2030 gjelder ikke forpliktelsen til å svare kvoter for reiser mellom en havn i fjerntliggende region i et EØS-land og en havn i samme EØS-land. Dette inkluderer reiser mellom havner innenfor en fjerntliggende region, og reiser mellom havner i fjerntliggende regioner i samme EØS-land, samt et skips aktivitet i havn i forbindelse med slike reiser.

Beslutning (EU) 2023/2895 om liste over øyer og havner som kvalifiserer til unntak fra kvoteplikten, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alza, gjelder som forskrift. Beslutningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av beslutning (EU) 2024/1113 og beslutning (EU) 2024/2924.

Driftsansvarlig i tråd med klimakvoteloven § 2a er skipsoperatør dersom denne i henhold til kontrakt med skipets eier har påtatt seg forpliktelsene i klimakvoteloven, jf. forordning (EU) 2023/2599 artikkel 1 (1). Dersom slik kontrakt ikke foreligger, er skipets eier skipsoperatør, jf. artikkel 1 (4).

Forordning (EU) 2023/2297 om nærliggende containeromlastningshavner, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alr, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Klimakvoteloven gjelder for tilgjengeliggjøring av brensel som brukes til forbrenning i bygningssektoren, veitransportsektoren og andre sektorer. Klimakvoteloven § 4 om kvoteplikt gjelder likevel ikke før 1. januar 2027.

Følgende aktivitet er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem:

tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i tabellen i § 1-3, unntatt hvis brenslet brukes til forbrenning i forbindelse med aktivitet 27 transport av klimagasser for lagring i godkjent geologisk formasjon,

tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i §§ 1-4 og 1-5,

tilgjengeliggjøring av brensel til eget forbruk som endelig forbruker.

Når flere utøver aktivitet som nevnt i § 1-6 for det samme brenselet, skal som hovedregel brenselsoperatøren være:

en som er registrert virksomhet og som er ansvarlig for å betale særavgift for brenselet etter forskrift om særavgift

hvis ikke i er aktuell, den som importerer brensel til forbruk i Norge eller den som i Norge produserer brensel til forbruk i Norge

hvis ikke i eller ii er aktuell, enhver annen som utfører aktivitet som nevnt i § 1-6.

Klimakvotemyndigheten kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra rekkefølgen av i til iii og bestemme hvem som skal være brenselsoperatør.

Departementet kan i forskrift gi unntak fra kvoteplikten i klimakvoteloven § 4 for rapporteringsårene 2027–2030, innenfor rammene av Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Operatører skal ikke svare kvoter for utslipp

som er verifisert som fanget og transportert til permanent lagring i et lager med tillatelse etter forurensningsforskriften § 35-4

som er fanget og permanent kjemisk bundet i et produkt som er listet opp i vedlegg I til forordning (EU) 2024/2620 (forordning om klimagasser bundet i produkter)

fra brensel som har krav til, og oppfyller, bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene og tilhørende krav til dokumentasjon i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 nr. 5, 39 og 39a

fra biomasse som ikke hovedsakelig brukes til energiformål.

Første ledd bokstav a gjelder ikke for brenselsoperatører.

Forordning (EU) 2024/2620 om krav til når klimagasser anses permanent kjemisk bundet i et produkt (forordning om klimagasser bundet i produkter), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alz, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Norge er administrerende stat for de luftfartøysoperatører som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte luftfartøysoperatørene i EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2024/1030) om listen over luftfartøyoperatører som utfører luftfartsvirksomhet nevnt i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Norge er administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:

luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods

luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren hadde flygninger som nevnt i § 1-4 tilskrives Norge. Utslipp som tilskrives Norge er utslipp fra flygninger fra en lufthavn i Norge og flygninger fra en lufthavn utenfor EØS-området til en lufthavn i Norge.

Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av EUs klimakvotesystem, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.

Norge er administrerende stat for de skipsoperatørene som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte skipsoperatørene i tråd med EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alv (beslutning (EU) 2024/411) om liste over administrerende myndighet for skipsoperatører, med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Norge er administrerende stat for følgende skipsoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:

skipsoperatører registrert i Norge

skipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene har flest havneanløp fra sine skip i EØS i Norge

skipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene ikke har hatt havneanløp fra sine skip i EØS, hvor første havneanløp i EØS er i Norge.

Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot maritim transportaktivitet gjelder for skipsoperatørene som omfattes av første og andre ledd.

Forordning (EU) 2023/2599 om administrasjon av skipsoperatører, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21als, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordning (EU) 2018/2066 om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apj, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av

forordning (EU) 2020/2085

forordning (EU) 2022/388

forordning (EU) 2023/2122

forordning (EU) 2024/2493.

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

forordning (EU) 2015/757 om overvåking, rapportering og kontroll av karbondioksidutslipp fra sjøtransport og om endring av direktiv 2009/16/EF, jf. vedlegg XX nr. 21aw, med endringene som følger av

forordning (EU) 2016/2071

forordning (EU) 2023/957

forordning (EU) 2023/2776

forordning (EU) 2024/3214

forordning (EU) 2023/2449 om maler for overvåkingsplaner, utslippsrapporter og samsvarsdokumenter, jf. vedlegg XX nr. 21awb

forordning (EU) 2023/2849 om rapporteringsregler for aggregerte utslippsdata på skipsoperatørnivå, jf. vedlegg XX nr. 21awd

forordning (EU) 2016/1928 om bestemmelse av last fraktet med andre kategorier av fartøyer enn passasjerfartøyer, rorofartøyer og containerskip, jf. vedlegg XX nr. 21awc.

Forordning (EU) 2018/2067 om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apk, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av forordning (EU) 2020/2084 og forordning (EU) 2024/1321.

Forordning (EU) 2023/2917 om verifikasjonsaktiviteter, akkreditering av verifikatører og godkjenning av overvåkingsplaner av administrerende myndigheter, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21awa, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Anleggsoperatører skal i god tid før oppstart sende søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndigheten. Plikten til å ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd gjelder for alle anlegg som omfattes av § 1-3 første ledd uavhengig av om de har utslipp av klimagasser fra sin aktivitet. Søknaden skal inneholde en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066.

Luftfartøysoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og ikke-CO2-effekter til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066, innen den frist som følger av artikkel 52.

Skipsoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2015/757, innen den frist som følger av artikkel 6 (6). Klimakvotemyndigheten skal behandle planen innen den frist som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 6 (8).

Operatørene skal benytte skjema anvist av klimakvotemyndigheten.

Brenselsoperatører må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd fra 1. januar 2025 for å kunne drive aktiviteten i § 1-6 første ledd. Brenselsoperatører må søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndighetene innen 15. september 2024. For brenselsoperatører som har oppstart etter 1. januar 2025, skal det søkes om tillatelse i god tid før oppstart.

For søknad om tillatelse skal det benyttes skjema som anvist av klimakvotemyndigheten. Søknad om tillatelse skal minst inneholde en beskrivelse av:

Den som er brenselsoperatør

Den type brensel som går over til forbruk og som brukes til forbrenning i de sektorene som er omfattet av § 1-6 og på hvilke måter brenselsproduktene går over til forbruk

Det eller de endelige anvendelsesformål for de brenselsproduktene som forbrennes i de sektorene som er omfattet av § 1-6

En plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066

Et ikke-teknisk sammendrag av opplysningene i bokstav a til d.

Tillatelse skal minst inneholde:

Benselsoperatørs navn og adresse

En beskrivelse av hvordan brenselsoperatør tilgjengeliggjør brenselsprodukter til forbruk i de sektorene definert i § 1-6

En liste over de brenselsproduktene som brenselsoperatør tilgjengeliggjør brenselsprodukter til forbruk i de sektorene definert i § 1-6

Overvåkingsplan som oppfyller kravene i forordning (EU) 2018/2066

Rapporteringskrav som er i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066.

Brenselsoperatør må underrette klimakvotemyndigheten om alle planlagte endringer i arten av dens aktivitet eller av de brenselsprodukter den tilgjengeliggjøring for forbruk, og som kan kreve en endring av tillatelsen.

Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs vesentlige endringer av overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 15 (2) og artikkel 75b. Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs ikke-vesentlige endringer av overvåkingsplan krever ikke godkjenning av klimakvotemyndigheten. Ikke-vesentlige endringer i overvåkingsplan skal underrettes til klimakvotemyndigheten senest 31. desember det aktuelle året.

Skipsoperatørs endringer i overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med forordning (EU) 2015/757 artikkel 7 (5).

Ved endringer av overvåkingsplan etter første og andre ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.

Anleggsoperatør som søker om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport skal sende søknad til klimakvotemyndigheten innen 30. november i rapporteringsåret det søkes for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) 2018/2067 artikkel 31.

I tillegg til reglene om forenklet verifikasjon for luftfartøysoperatører med små utslipp i forordning (EU) 2018/2067, skal følgende årlige utslippstall fra luftfartøysoperatører anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 55:

Årlige utslipp på under 25 000 tonn CO2 fra flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Flygninger fra Sveits til EØS-området og flygninger fra Storbritannia til EØS-området skal ikke medregnes.

Årlige utslipp på under 3 000 tonn CO2 fra flygninger innad i EØS-området, fra EØS-området til Sveits og fra EØS-området til Storbritannia.

Operatører skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 68 og forordning (EU) 2015/757 artikkel 11 senest 31. mars året etter at utslippene fant sted levere en verifisert utslippsrapport til klimakvotemyndigheten for kontroll. Skipsoperatører skal i tillegg levere en aggregert utslippsrapport på selskapsnivå senest 31. mars året etter at utslippene fant sted, i henhold til forordning (EU) 2015/757 artikkel 11a.

Brenselsoperatør skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 75p senest 30. april året etter at utslippene fant sted levere en utslippsrapport til klimakvotemyndighetene for kontroll. Ved rapporteringen skal brensel og sektorer identifiseres ved bruk av CN- og CRF-koder angitt i vedlegg 3 i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.

Ved rapportering og verifikasjon skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.

Klimakvotemyndigheten skal føre kontroll med utslippsrapporter i tråd med klimakvoteloven § 15. Utslippstallet som innrapporteres i tråd med § 2-7 legges til grunn for oppgjør av kvoteplikten etter klimakvoteloven § 12, jf. § 4 med mindre klimakvotemyndigheten som følge av sin kontroll gjør endringer i utslippstallet i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 70.

EU-kommisjonen skal hvert år publisere utslippsinformasjon som nevnt i artikkel 14 nr. 6 første avsnitt i direktiv 2003/87/EF for hver luftfartøysoperatør og for flygninger mellom to lufthavner i EØS-området.

Luftfartøysoperatør kan anmode klimakvotemyndigheten om at informasjonen i første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå. Luftfartøysoperatøren bør i anmodningen redegjøre for hvorfor publiseringen av informasjonen på luftfartøysoperatørnivå kan skade luftfartøysoperatørens kommersielle interesser, herunder at luftfartøysoperatøren har flygninger mellom et svært begrenset antall:

Par av lufthavner,

Par av land som er underlagt kompensasjonsplikt under CORSIA, eller

Par av land som ikke er underlagt kompensasjonsplikt under CORSIA.

Klimakvotemyndigheten kan vedta at luftfartøysoperatørens anmodning ikke tas til følge. Dersom klimakvotemyndigheten tar luftfartøysoperatørens anmodning til følge, kan klimakvotemyndigheten anmode EU-kommisjonen om å offentliggjøre informasjonen på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå.

Følgende forordninger og beslutninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift:

forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 (tildelingsforordningen), jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21all, med endringene som følger av forordning (EU) 2024/873

beslutning (EU) 2019/708 om sektorer utsatt for karbonlekkasje for perioden 2021–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alm

forordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21apl

forordning (EU) 2021/447 om reviderte utslippsstandarder for perioden 2021–2025, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alo

beslutning (EU) 2021/927 om fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor om justering av vederlagsfri tildeling av klimakvoter for perioden 2021–2025, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alp

forordning (EU) 2023/2441 om innhold i og format av klimanøytralitetsplaner, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alx.

Forordningene og beslutningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Regler for tildeling av vederlagsfrie kvoter følger av rettsaktene som er gjennomført i § 4-1 og av § 4-7, § 4-7a og § 4-7b.

Fra og med perioden 2026–2030 er aktivitetene 26 til 28 i tabellen i § 1-3 første ledd berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Det gis ikke tildeling av vederlagsfrie kvoter til elektrisitetsproduksjon, med unntak av elektrisitet produsert fra avgass.

Tildeling til nye anlegg er i tillegg betinget av at det er tilgjengelig kvoter i den felleseuropeiske kvotereserven, jf. tildelingsforordningen artikkel 18 nr. 4.

Anleggsoperatører for eksisterende anlegg kan innen 30. mai 2024 søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 1. Søknaden skal være i tråd med kravene i tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 2.

Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.

Anleggsoperatør for nye anlegg kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med reglene i tildelingsforordningen artikkel 5.

Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.

Klimakvotemyndigheten godkjenner metodeplan i henhold til tildelingsforordningen artikkel 8 nr. 4 og vedtar grunnlaget for tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg, herunder det historiske aktivitetsnivået innenfor hver delinstallasjon i henhold til tildelingsforordningen artikkel 15 nr. 2. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner grunnlaget for tildeling, jf. tildelingsforordningen artikkel 14 nr. 3 og nr. 4.

Klimakvotemyndigheten vedtar endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg i medhold av tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 1 på grunnlag av vedtak i første ledd og beregningsmetodene som følger av bestemmelsene i dette kapitlet.

Klimakvotemyndigheten vedtar tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg i henhold til tildelingsforordningen artikkel 18, jf. artikkel 17. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner klimakvotemyndighetens vedtak.

Dersom anlegg på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd, er vedtak etter første ledd betinget av at anlegget får tillatelse.

Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner med prosesser som ikke tilhører sektorer som er utsatt for karbonlekkasje skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i perioden 2021–2025, deretter reduseres lineært fra 0,3 i 2026 til 0 i 2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3, jf. vedlegg V. Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjon fjernvarme skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i hele perioden 2021–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3.

Dersom det fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen skal klimakvotemyndigheten anvende denne korreksjonsfaktoren ved fastsettelsen av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg. Korreksjonsfaktoren skal likevel ikke anvendes ved fastsettelse av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til anlegg hvor klimagassutslippet er under gjennomsnittet for de 10 prosent mest utslippseffektive anleggene i EØS-området i en sektor eller undersektor for den aktuelle utslippsstandarden.

Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner som produserer varer omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) i vedlegg 1, skal tildelingen i henhold til tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 4a og artikkel 18 nr. 1 beregnes med følgende årlige reduksjonsfaktorer: År Faktor 2026 0,975 2027 0,950 2028 0,900 2029 0,775 2030 0,515 2031 0,390 2032 0,265 2033 0,140 2034 0

Dersom det ikke fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor skal endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til el-generatorer beregnes med en lineær reduksjonsfaktor frem til 31. desember 2025. For el-generatorer skal 2013 være referanseår. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 2,2 prosent per år. Med el-generator menes anlegg som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er omfattet av EUs klimakvotesystem kun fordi den har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.

Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg skal tildelingen i tillegg beregnes med en lineær reduksjonsfaktor. Den lineære reduksjonsfaktoren er

4,3 prosent per år i perioden 2024–2027

4,4 prosent per år fra og med 2028.

Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til et anlegg skal reduseres med 20 prosent dersom anleggsoperatøren ikke har fulgt opp anbefalinger fra energirevisjonsrapport mv. i andre ledd eller har oppfylt kravene til klimanøytralitetsplan i tredje ledd.

Anleggsoperatører for anlegg som ikke regnes som små eller mellomstore bedrifter skal oppfylle kravene til energirevisjon eller gjennomføre et sertifisert energiledelsessystem i henhold til vedlegg 2 og implementere anbefalingene fra revisjonsrapporten eller det sertifiserte energiledelsessystemet. Med små eller mellomstore bedrifter menes bedrifter som har færre enn 250 ansatte, og som har en årlig omsetning på mindre enn 50 millioner euro eller en årlig samlet balanse på mindre enn 43 millioner euro. Klimakvotemyndigheten skal ta stilling til om anbefalingene er tilstrekkelig fulgt opp i tråd med tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 4. Tildelingen skal likevel ikke reduseres dersom anleggsoperatøren godtgjør for klimakvotemyndigheten at ett av unntakene i tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 1 bokstav a til f er oppfylt.

Anleggsoperatører for anlegg som får tildeling under tildelingsmetoden utslippsstandard for produkt, jf. tildelingsforordningen artikkel 2 nr. 2 og 10 nr. 2 bokstav a, og som hadde et klimagassutslipp som var høyere enn 80-persentilen av den relevante utslippsstandarden for produkt i 2016 og 2017, skal oppfylle vilkårene i tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 1 bokstav a og b. Anleggsoperatører for slike anlegg skal innen 1. mai 2024 utarbeide en klimanøytralitetsplan i tråd med kravene i fjerde ledd. Anleggsoperatører plikter likevel ikke å utarbeide en klimanøytralitetsplan dersom den aktuelle delinstallasjonen for produkt utgjør 20 prosent eller mindre av anleggets totale tildeling i perioden 2021–2025, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 2.

En klimanøytralitetsplan etter tredje ledd skal oppfylle kravene til form og innhold i forordning (EU) 2023/2441. Planen skal i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 3, jf. punkt 5 bokstav a i vedlegget til forordningen utarbeides slik at anlegget kan oppnå netto nullutslipp innen 2050 og ha som mål å oppnå negative utslipp etter 2050. Bruk av karbonkreditter fra utslippsreduserende tiltak som er gjennomført andre steder kan i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 2 punkt 2 og punkt 3 ikke brukes for å oppnå målene og milepælene i klimanøytralitetsplanen. Klimakvotemyndigheten skal innen 30. september 2024 kontrollere at klimanøytralitetsplanen oppfyller disse kravene, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 4.

Anleggsoperatør for anlegg som får tildeling av vederlagsfrie kvoter skal innen 31. mars hvert år levere en verifisert tildelingsrapport til klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3. Anleggsoperatør skal ved rapportering benytte skjema som anvist av klimakvotemyndigheten.

Klimakvotemyndigheten fastsetter for hvert anlegg årlig ett gjennomsnittlig aktivitetsnivå for hver enkelt delinstallasjon basert på aktivitetsnivået de to foregående årene, og det gjennomsnittlige nivået på parametere som benyttes ved beregning av tildeling i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 4.

Klimakvotemyndigheten vedtar en justering av tildelingen til et anlegg når de gjennomsnittlige tildelingsdataene ved anlegget utløser krav om justering i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 5 og 6.

Anleggsoperatørs vesentlige endringer av metodeplan for overvåking av tildelingsdata krever godkjenning av klimakvotemyndigheten etter tildelingsforordningen artikkel 9 nr. 4. Anleggsoperatørs ikke-vesentlige endringer av metodeplan krever ikke godkjenning. Ikke-vesentlige endringer av metodeplanen skal meddeles klimakvotemyndigheten innen 31. desember samme år.

Ved endringer av metodeplan etter første ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.

Dersom et anlegg nedlegges, faller retten til å få utdelt vederlagsfrie kvoter bort fra og med dagen etter nedleggelsen. Klimakvotemyndigheten skal i slike tilfeller vedta det antallet vederlagsfrie kvoter som anlegget har krav på å få utdelt i henhold til § 7-3 det aktuelle året.

Dersom vedtak om tildeling etter dette kapitlet er basert på uriktig faktisk grunnlag om aktivitetsnivå eller drift ved anlegget, kan vedtaket omgjøres. Vedtak som er basert på feil beregningsmetode kan også omgjøres.

Dersom en justering av tildeling etter § 4-10, nedleggelse etter § 4-11 eller omgjøring etter § 4-12 fører til at anleggsoperatør har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende er berettiget til, skal de overskytende kvotene som allerede er utdelt for den aktuelle perioden tilbakeføres.

Dersom anleggsoperatøren ikke leverer tilbake overutdelte kvoter, skal tilsvarende antall kvoter trekkes fra ved senere års utdeling.

Dersom det foreligger feil i vedtak om tildeling etter dette kapitlet, kan klimakvotemyndigheten bestemme at kvotene først deles ut når vedtaket er omgjort i henhold til § 4-12.

Dersom det er uavklart om et anlegg skal ha justering i tildeling etter forordning (EU) 2019/1842, kan klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3 nr. 3 bestemme at registermyndigheten ikke skal dele ut kvotene innen fristen i § 7-3.

Luftfartøysoperatører som har hatt verifiserte utslipp i 2023 vil få tildelt vederlagsfrie kvoter for 2024 og 2025. Klimakvotemyndigheten treffer vedtak om tildeling av kvoter til luftfartøysoperatører administrert av Norge.

Tildelingen beregnes slik at den enkelte luftfartøysoperatør får en andel av tilgjengelige kvoter for tildeling til luftfart som er proporsjonal med deres andel av utslipp fra luftfartsaktivteter i EUs klimakvotesystem rapportert for 2023.

Luftfartøysoperatører kan få tildeling for verifiserte utslipp fra flygninger mellom lufthavner i en fjerntliggende region og lufthavner i et annet EØS-land, selv om disse flygningene først blir omfattet av EUs klimakvotesystem fra 1. januar 2024. Dersom en luftfartøysoperatør velger å rapportere slike utslipp, må de gjøre det i 2024 innen den ordinære fristen for utslippsrapportering i § 2-7. Skjema anvist av klimakvotemyndigheten skal benyttes.

Forordning (EU) 2025/723 om beregning av tildeling for bruk av støtteberettigede flydrivstoff som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21app, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kommersielle luftfartøysoperatører kan årlig søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for sin bruk av støtteberettigede flydrivstoff på subsoniske flygninger som nevnt i § 1-4 for det foregående året i perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2031. Slik tildeling gis ikke for flygninger unntatt fra kvoteplikt i § 1-4a til § 1-4c. Operatørene søker om tildeling ved å levere utslippsrapport i henhold til § 2-7.

Et flydrivstoff er støtteberettiget dersom flydrivstoffet omfattes av en av drivstoffkategoriene i vedlegget til forordning (EU) 2025/723.

Luftfartøysoperatører kan få tildeling for 100 % av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og støtteberettigede flydrivstoff påfylt på lufthavner

som hadde maksimalt 800 000 passasjerer forrige kalenderår, eller hvor frakttrafikken var på maksimalt 100 000 tonn forrige kalenderår

på øyer som er mindre enn 10 000 km2 og som ikke har vei- eller jernbaneforbindelse til fastlandet

på Island

i en fjerntliggende region.

For støtteberettigede flydrivstoff påfylt på andre lufthavner, kan luftfartøysoperatører få tildeling for den prosentandelen av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og det støtteberettigede flydrivstoffet som er angitt i vedlegget til forordning (EU) 2025/723. Prisforskjellen mellom fossil jetparafin og et støtteberettiget flydrivstoff fastsettes i henhold til forordning (EU) 2025/723 artikkel 4.

Klimakvotemyndigheten treffer årlig vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med forordning (EU) 2025/723 artikkel 6. Klimakvotemyndigheten kan ved beregningen av tildeling etter denne bestemmelsen ta hensyn til eventuell støtte fra andre ordninger på nasjonalt plan.

Tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff er betinget av at det er tilgjengelig kvoter det aktuelle året. Dersom det for et gitt år totalt i EØS søkes om tildeling i et større omfang enn det antallet kvoter som er tilgjengelig, skal tildelingen reduseres med en lik faktor for alle luftfartøysoperatørene som har søkt om tildeling.

Forordning (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret (registerforordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21anb, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av

forordning (EU) 2019/1124

forordning (EU) 2023/1642

forordning (EU) 2023/2904

forordning (EU) 2025/1253.

Den som søker om å åpne eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter (klimakvoteregisteret), skal i tillegg til å følge de krav som fremgår av registerforordningen kapittel 2, benytte de søknadsskjemaer som registermyndigheten gir anvisning om. Søkeren skal identifisere seg med elektronisk ID, med mindre registermyndigheten har godtatt annen ID.

Juridiske personer registrert med organisasjonsnummer i Norge og fysiske personer med fast bostedsadresse i Norge kan søke om å åpne handelskonto i klimakvoteregisteret.

Juridiske personer som søker om å åpne handelskonto, skal levere ordinær politiattest.

Juridiske personer som søker om å åpne handelskonto i klimakvoteregisteret, skal levere årsrapport godkjent av revisor til registermyndigheten. Selskaper som er unntatt revisjonsplikt, skal levere regnskapstall som er godkjent av selskapets styre. Nyetablerte selskaper som ikke har årsrapport, skal levere midlertidige regnskapstall.

Krav til opplysninger i søknad om å bli kontorepresentanter følger av registerforordningen artikkel 21 nr. 2. For slike søknader gjelder ikke kravet om legalisering av kopier i registerforordningen vedlegg VIII nr. 7 andre setning for dokumenter nevnt i registerforordningen vedlegg VIII nr. 3, 4 og 5 dersom dokumentene er utstedt i EØS-området.

For handelskontoer og driftskontoer for anlegg, skal minst én av kontorepresentantene være bosatt i Norge.

Registermyndigheten skal hvert år innen 30. juni dele ut det antallet kvoter som anlegg eller luftfartøysoperatør er berettiget til etter vedtak i medhold av denne forskriften, med mindre klimakvotemyndigheten har vedtatt at utdelingen skal utsettes i medhold av § 4-14.

Dersom en anleggsoperatør suspenderer driften til et anlegg, og det ikke er avklart om anlegget skal nedlegges etter § 4-11, deles kvotene først ut når driften gjenopptas.

Etter pålegg fra registermyndigheten plikter kontohavere og kontorepresentanter, uten hinder av taushetsplikt, å gi registermyndigheten opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppgavene som nevnt i registerforordningen.

Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til konto i tilfellene som nevnt i registerforordningen artikkel 30, eller dersom kontohaver eller kontorepresentanter har brutt sikkerhetskrav for kontoen, jf. § 7-2 siste ledd.

Registermyndigheten kan fatte vedtak om å stenge konto i tilfellene som nevnt i registerforordningen artiklene 24 til 28. Dersom det er gjenstående kvoter på kontoen på tidspunktet for stenging, skal registermyndigheten foreta de tiltak som er angitt i registerforordningen artikkel 29.

Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til klimakvoter i tilfellene som nevnt i registerforordningen artikkel 66.

Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs klimakvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.

Kvoter som nevnt i første ledd er gyldige på ubestemt tid. Kvoter utstedt etter 1. januar 2021 kan ikke brukes til oppgjør i tidligere kvotehandelsperioder.

Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs klimakvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.

Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i klimakvotedirektivet artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.

Forordning (EU) 1123/2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til klimakvotedirektivet, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alh, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordning (EU) 550/2011 om fastsettelse av visse begrensninger for bruk av godskrevne internasjonale utslippsenheter fra prosjekter som omfatter industrigasser, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ale, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Ved anvendelse av registerforordningen skal nasjonale fri- og helligdager ikke regnes som hverdager.

Forordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ala, gjelder som forskrift, med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen gjelder med endringene som følger av

forordning (EU) nr. 784/2012

forordning (EU) nr. 1042/2012

forordning (EU) nr. 1143/2013

forordning (EU) nr. 176/2014

forordning (EU) 2017/1902

forordning (EU) 2019/7

forordning (EU) 2019/1868.

I samsvar med § 9-2 til § 9-7 skal det betales gebyr til statskassen for klimakvotemyndighetens og registermyndighetens saksbehandling og kontroll i forbindelse med utslippsrapportering, kontoer i Det norske registeret for klimakvoter og tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. For arbeid med tillatelser etter forurensingsloven § 11 andre ledd betales gebyr etter bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 39.

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige klimakvotemyndighetens og registermyndighetens kostnader ved saksbehandlingen, eller kontrollen.

Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle, med mindre annet er fastsatt i denne forskriften. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7, skal forventet ressursbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn.

Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7.

Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at operatøren har mottatt faktura fra klimakvotemyndigheten eller registermyndigheten.

For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter etter klimakvoteloven § 15, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter fra brenselsoperatører etter § 2-7 andre ledd, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

For saksbehandling i forbindelse med godkjenning av nye overvåkingsplaner for luftfartøysoperatører, skipsoperatører, brenselsoperatører og avfallsforbrenningsanlegg som nevnt i § 1-3a andre ledd og endringer av disse, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

For behandling av søknad om forenklet verifikasjon etter § 2-5 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

For behandling av søknad om virtuelt verifikasjonsbesøk etter forordning (EU) 2018/2067 artikkel 34a som gjennomført i § 2-2 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

For saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter i henhold til bestemmelsene i kapittel 4 og 6 skal det betales gebyr etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

Utdeling av kvoter forutsetter at gebyr for vedtak om grunnlag for tildeling for eksisterende anlegg eller gebyr for vedtak om tildeling for nye anlegg og luftfartøysoperatører, er betalt.

For behandling av søknad om opprettelse av personkonto, auksjoneringskonto, driftskonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriftens § 39-4.

For hvert kalenderår etter opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriften § 39-4 for å inneha konto i registeret.

Registermyndigheten kan vedta en høyere sats i det enkelte tilfellet dersom ressursbruken tilsier det.

Ved tilsyn med at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriftens § 39-7 eller § 39-8.

Når særlige grunner foreligger kan klimakvotemyndigheten og registermyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 9-2 til § 9-7.

Klimakvotemyndigheten kan, dersom en skipsoperatør har misligholdt sine forpliktelser i henhold til klimakvotelovens § 12 de to foregående rapporteringsårene:

bortvise utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar fra norsk havn

tilbakeholde norske skip under skiperoperatørens ansvar i norsk havn.

Klimakvotemyndigheten skal, dersom et EØS-land har truffet vedtak om bortvisning eller tilbakehold for et skip under skipsoperatørens ansvar for brudd på plikten til å overføre kvoter til oppgjør:

bortvise utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar fra norsk havn

nekte utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar adgang til norsk havn

tilbakeholde norske skip under skipsoperatørens ansvar i norsk havn.

For brudd på overvåking- og rapporteringsforpliktelser gjelder regler om tvangstiltak som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 20 (3).

Kravene i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gjelder tilsvarende for luftfartøysoperatører.

Anleggsoperatører, luftfartøysoperatører, skipsoperatører og brenselsoperatører skal gi melding til klimakvotemyndigheten dersom den aktiviteten som omfattes av EUs klimakvotesystem besluttes nedlagt.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) fra fly i forbindelse med flygninger mellom lufthavner i to land, utført av luftfartøysoperatører som

enten har godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate) utstedt av et EØS-land eller som er registrert i et EØS-land, og

har årlige CO2-utslipp på mer enn 10 000 tonn fra flygninger mellom lufthavner i to land.

Definisjonene i § 1-2 bokstav j (definisjon av flygning) og bokstav l (definisjon av lufthavn) gjelder.

Utslipp fra følgende flygninger skal ikke omfattes av dette kapittelet:

Flygninger utført med fly med sertifisert maksimal take-off vekt på 5 700 kg eller mindre

Statlige flygninger

Militære flygninger

Flygninger utført i forbindelse med humanitært arbeid

Medisinske flygninger

Flygninger utført i forbindelse med brannslukking

Flygninger utført før eller etter flygninger i bokstav d til f, dersom flygningen ble utført med samme luftfartøy, og flygningen var nødvendig for å oppnå aktiviteten i bokstav d til f eller for å reposisjonere luftfartøyet for sin neste aktivitet.

Forordning (EU) 2025/927 om overvåking, rapportering og verifisering av utslipp fra luftfart under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apm, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX kap. III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

forordning (EU) 2024/622 om liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2023, jf. vedlegg XX kapittel III nr. 21alu

forordning (EU) 2024/2850 om liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2024, jf. vedlegg XX kapittel III nr. 21alua

forordning (EU) 2025/1500 om liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2025, jf. vedlegg XX kapittel III nr. 21alub.

Forordning (EU) 2024/1879 om beregning av kompensasjonskrav under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alw, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

For perioden 2024 til 2026 skal luftfartøysoperatører kompensere en andel av sine CO2- utslipp dersom utslippene fra alle flygninger mellom land som deltar i CORSIA det aktuelle året overstiger 85 prosent av utslippene fra alle flygninger mellom tilsvarende land i 2019. Innen 30. november hvert år skal den administrerende myndigheten vedta om en luftfartøysoperatør har kompensasjonsplikt for det foregående året.

En luftfartøysoperatør skal ikke kompensere for flygninger som det skal leveres kvoter for under EUs klimakvotesystem.

Nye luftfartøysoperatører får først kompensasjonsplikt når ett av vilkårene i forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 4 er oppfylt.

I år hvor luftfartøysoperatører har kompensasjonsplikt etter § 11-4, skal den administrerende myndigheten samtidig vedta hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det foregående året etter regelen i andre ledd.

Hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året, beregnes ved at en årlig vekstratefaktor multipliseres med luftfartøysoperatørens CO2-utslipp fra følgende flygninger, i henhold til forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 3:

flygninger mellom lufthavner i to forskjellige land som er inntatt på listen over land som EU anser at anvender CORSIA for formålene til EUs klimakvotesystem i den relevante forordningen i § 11-3

flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og land i EØS-området

flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og Sveits

flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og Storbritannia

flygninger mellom lufthavner i to forskjellige oversjøiske land eller territorier tilknyttet EU

flygninger mellom lufthavner i oversjøiske land eller territorier tilknyttet EU og land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3, land i EØS-området, Sveits og Storbritannia.

Innen 30. november 2027 skal den administrerende myndigheten i tråd med forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 vedta luftfartøysoperatørens samlede kompensasjonsplikt for årene 2024 til 2026.

Luftfartøysoperatører skal kompensere for sine utslipp ved å kjøpe og slette utslippsenheter gjennom godkjente ordninger. Hver utslippsenhet representerer utslipp av ett tonn CO2.

Luftfartøysoperatører skal innen 31. januar 2028 slette utslippsenheter i tråd med vedtaket til den administrerende myndigheten etter § 11-5 tredje ledd for årene 2024 til 2026.

Dersom omfanget av kompensasjonsplikten etter § 11-5 tredje ledd er mindre enn 3 000 tonn CO2, kan luftfartøysoperatøren be den administrerende myndigheten om å ikke få kompensasjonsplikt for den aktuelle perioden, jf. forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 nr. 4.

Luftfartøysoperatører skal innen 30. april 2028 levere inn en verifisert rapport for slettede utslippsenheter til den administrerende myndigheten for årene 2024 til 2026, jf. forordning (EU) 2025/927 artikkel 7.

Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-1 første ledd gjelder.

Norge er i tillegg administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i § 1A-1 første ledd:

Luftfartøysoperatører med ICAO-kode utstedt på forespørsel fra Norge

Luftfartøysoperatører som ikke har ICAO-kode, men som har godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate) utstedt av norske myndigheter

Luftfartøysoperatører som hverken har ICAO-kode eller godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate), men som er registrert i Norge.

Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.

Regelen om at luftfartøysoperatører kan anmode den administrerende myndigheten om at informasjonen i § 2-9 første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå i § 2-9 gjelder.

Følgende aktiviteter og klimagasser omfattes av dette kapitlet:

fra 1. januar 2024 til og med 31. desember 2025: utslipp fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O)

fra 1. januar 2025 til og med 31. desember 2026: utslipp fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O)

fra 1. januar 2025: utslipp fra stykkgodsskip som transporterer last for kommersielle formål med bruttotonnasje mellom 400–4999 og offshoreskip med bruttotonnasje mellom 400–4999, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).

Første ledd gjelder likevel ikke utslipp fra fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip, krigsskip, forsvarets logistikk- og støttefartøy, treskip av primitiv konstruksjon, skip som ikke drives frem med mekaniske midler, og statseide skip brukt til ikke-kommersielle formål.

Følgende bestemmelser om overvåking og rapportering gjelder for de som omfattes av dette kapittelet:

§ 1-2. bokstav m (definisjon av anløpshavn)

§ 2-1a. (forordning (EU) 2015/757)

§ 2-2a. (forordning (EU) 2016/2072).

For kontroll og saksbehandling av utslippsrapport i henhold til § 2-1a gjelder § 9-2.

Ved brudd på forpliktelsen til å overvåke og rapportere i henhold til § 2-1a, gjelder regelen for tvangstiltak i § 10-1a.

Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-2 gjelder.

Forordning (EU) 2019/856 om tillegg til direktiv 2003/87/EF om driften av et innovasjonsfond, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alk, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med endringene som følger av forordning (EU) 2021/1204 og forordning (EU) 2023/2537, og med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Myndighet i henhold til klimakvoteloven og denne forskrift er:

Klimakvotemyndigheten: Miljødirektoratet, med mindre annet følger av delegering fra departementet

Registermyndigheten: Miljødirektoratet

Administrerende myndighet etter klimakvotelovens og denne forskriftens regler om CORSIA: Miljødirektoratet

Myndighet som nasjonalt akkrediteringsorgan i henhold til forordning (EU) 2018/2067 og forordning (EU) 2016/2072: Norsk akkreditering

Klimakvotemyndigheten eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.

Vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

Vedtak truffet av Norsk Akkreditering i medhold av forordning (EU) 2018/2067 og forordning (EU) 2016/2072, kan påklages etter EØS-vareloven § 3.