Produktforskriften

Forskriften gjelder ikke produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av stoff, stoffblandinger og produkter til analyse og forskningsformål, med mindre annet fremgår særskilt av de enkelte bestemmelser.

Det er forbudt å produsere, omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder polyklorerte bifenyler (PCB), CAS-nr. 1336-36-3.

Det er forbudt å omsette, ta i bruk og gjenbruke faste bearbeidede produkter som inneholder PCB. Det er også forbudt å ha følgende PCB-holdige produkter i bruk:

transformatorer,

kraftkondensatorer som kan inneholde mer enn 1 kg PCB eller PCB-holdig materiale,

kondensatorer i innendørs og utendørs lysrørarmaturer produsert fra og med 1965 til og med 1979 og i innendørs og utendørs damplampearmaturer produsert fra og med 1960 til og med 1979, dersom det ikke kan dokumenteres at de likevel er PCB-frie. Forbudet gjelder fra 1. januar 2005 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og fra 1. juli 2007 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer,

strømgjennomføringer som fører strøm ut og inn av transformatorer eller gjennom veggmateriale i kraftstasjoner og lignende anlegg. Forbudet gjelder fra 1. januar 2010.

Med å omsette menes i denne bestemmelsen å forsyne eller gjøre tilgjengelig for tredjemann mot betaling eller gratis, hvor import til Fellesskapets tollområde også betraktes som omsetning.

Den som har PCB-holdig produkt skal gjennom merking, skilting eller andre tiltak sørge for at det tydelig framgår at produktet inneholder PCB. Merking eller skilting skal være varig, med sort skrift på sterkt gul bunn.

Kravet om merking gjelder ikke for kondensatorer i belysningsarmaturer, andre elektriske og elektroniske forbruksartikler og bygningsmaterialer som ikke foreligger i klart avgrensede enheter.

PCB-holdige produkter skal være sikret mot lekkasje.

Forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer, jf. andre ledd bokstav c, utsettes til 1. januar 2008 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og 1. juli 2008 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer dersom følgende vilkår er oppfylt:

Utfasingspliktige PCB-holdige kondensatorer er kartlagt.

Det er utarbeidet en plan som sikrer at utfasingen av kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer blir gjennomført innen 1. januar 2008, og at utfasingen av kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer blir gjennomført innen 1. juli 2008. Planen skal beskrive hva som skal skiftes hvert år og oppdateres dersom eiendomsmassen endres. Lysarmatur i eiendommer ervervet etter forbudenes ikrafttredelse, jf. andre ledd bokstav c), må innlemmes i planen. Planen skal legges fram på forespørsel fra Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.

Det er dokumentert budsjettdekning eller økonomisk garanti for gjennomføring av planen.

Det er utarbeidet en avfallsplan hvor det gis informasjon om rutiner for avfallshåndteringen i alle ledd i forbindelse med utfasingen. Rutinene skal beskrive håndteringen av de PCB-holdige kondensatorene eller armaturene fra de demonteres, til de er levert godkjent mottak for farlig avfall eller for elektrisk elektronisk avfall.

Syvende ledd gjelder ikke for produkter som har lekkasje eller annen defekt som forsterker produktets helse- eller miljørisiko.

Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebane.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også stoff og stoffblandinger til analyse- og forskningsformål.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette faste bearbeidede produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også produkter til analyse- og forskningsformål.

Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke:

kvikksølv som forekommer naturlig i kull, malm og malmkonsentrat mv.,

emballasje, batterier, komponenter i kjøretøy og elektriske og elektroniske produkter og utstyr som omfattes av denne forskrifts kapittel 2a,

stoff, stoffblanding og faste bearbeidede produkter hvor innholdet av kvikksølv eller kvikksølvforbindelser er lavere enn 0,001 vektprosent,

tiomersal som konserveringsmiddel i vaksiner.

stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk som referansestandarder ved analyse av kvikksølv,

bruk og omsetning av stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk i analyse i henhold til internasjonale standardmetoder innen legemiddelindustrien,

kvikksølvsulfat til bruk i analyse av kjemisk oksygenforbruk (KOF),

bruk og omsetning av stoff og stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser til bruk innen medisinsk diagnostikk,

Nesslers reagens for bestemmelse av Pseudomonas aeruginosa,

kvikksølv(II)tiocyanat for bestemmelse av klorid i vannprøver,

kvikksølv(II)klorid for fiksering av vannprøver til laboratorieanalyser.

Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke de bruksområder for kvikksølvforbindelser og kvikksølv som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII poster 18, 18a og 62, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften). Forbudet i annet ledd gjelder likevel for febertermometre og andre måleinstrumenter som reguleres av REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a som er tatt i bruk før 3. april 2009.1

Forordning (EU) 2017/852 om kvikksølv (kvikksølvforordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel IV nr. 22a, gjelder som forskrift, med de tilpasninger som følger av vedlegg XX kapittel IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordningen gjelder med endringene som følger av

forordning (EU) 2022/2526

forordning (EU) 2023/2049

forordning (EU) 2024/1849.

Første ledd gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen eller bilandene.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater, og stoffblandinger som inneholder disse stoffene. Forbudene gjelder ikke der disse stoffene og stoffblandingene forekommer i eller skal brukes i maling, lakk og smøreolje.

Denne paragrafen gjelder ikke der bruk er regulert gjennom annen lovgivning, inkludert REACH-forordningen artikkel 56 og vedlegg XIV post nr. 42, jf. REACH-forskriften § 1.

Det er forbudt å bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 1 vektprosent eller mer metylolakrylamid (CAS-nr. 924-42-5) til tetting av vannlekkasjer i forbindelse med anleggsvirksomhet.

Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser.

Brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser skal leveres til godkjent mottak for destruksjon.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler og lær som inneholder mer enn 5 ppm pentaklorfenol eller dens salter eller estere. For analyse av pentaklorfenol skal metoden US EPA 8270 eller ekvivalente metoder benyttes.

Det er forbudt å importere, eksportere og omsette trevirke og produkter av trevirke som er behandlet med forbindelser av krom.

Forbudet gjelder ikke omsetning av trevirke behandlet med kromløsninger i industrianlegg til yrkesmessig og industriell bruk til følgende bruksområder:

som konstruksjonstre i offentlige bygninger og kontor-, industri- og landbruksbygninger

i broer og broverk

som tømmerkonstruksjoner i ferskvannsområder og brakkvann, for eksempel anløpsbrygger og andre broer

som støyvoller, til beskyttelse mot snøskred og til jordavstivning

som gjerdestolper av rundt, avbarket nåletre til inngjerding av buskap

til sikkerhetsrekkverk og autovern på veier, som sviller til undergrunnsbaner og til stolper til elektrisk kraftoverføring og telekommunikasjon,

Trevirke behandlet med krom kan ikke brukes

i bolighus

på steder hvor det er risiko for hyppig hudkontakt

i saltvann

til andre landbruksformål enn nevnt i andre ledd a) og e)

på steder hvor behandlet trevirke kan komme i kontakt med halvfabrikata eller ferdigvarer beregnet til føde for mennesker eller dyr.

Kromimpregnert trevirke som var i bruk før 30. september 2007, kan fortsatt brukes inntil dets levetid utløper. For omsetning av slikt trevirke gjelder de øvrige vilkårene i denne paragraf.

Den som produserer eller importerer trevirke behandlet med kromløsninger, skal påse at alt trevirke skal være tørket til under 30 vektprosent fuktighet før det leveres til forhandler eller bruker. Trevirket skal heller ikke omsettes før kromløsningen er fullstendig fiksert.

Ved omsetning skal alt trevirke behandlet med krom være stykkmerket: «Bare til bruk i næringsvirksomhet». Tre som omsettes i emballasje skal være merket med etikett som lyder: «Bruk hansker når treet håndteres. Bruk støvmaske og øyevern ved bearbeiding av treet. Avfall fra trevirket skal behandles som farlig avfall».

Trevirke behandlet med løsninger av krom skal også være stykkmerket med informasjon om hvilke metaller det inneholder.

Det er forbudt å produsere, importere eller omsette for bruk i Norge vaskemidler med høyere innhold i vektprosent av fosfor enn

tøyvaskemidler: 0,2 %,

maskinoppvaskmidler: 3,8 %,

flytende rengjøringsmidler og oppvaskmidler: 0,2 %,

rengjøringsmidler i pulverform: 2,5 %,

spesialmidler for meierier og næringsmiddelindustri: 10,0 %,

spesialmidler for melkeproduksjon og øvrig industri: 2,5 %.

For konsentrater til yrkesmessig bruk i lukkede systemer med automatisk dosering gjelder grenseverdiene i første ledd bokstav a) til f) etter fortynning.

Forbudet i første ledd bokstav a) gjelder ikke tøyvaskemidler til forbrukere. Fra 1. januar 2017 gjelder forbudet i første ledd bokstav b) ikke maskinoppvaskmidler til forbrukere. Slike vaskemidler er regulert i vaskemiddelforordningen artikkel 4a og vedlegg VIa, jf. § 2-14.

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 907/2006, forordning (EF) nr. 551/2009, forordning (EF) nr. 1336/2008 og forordning (EU) nr. 259/2012) om vaske- og rengjøringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og til avtalen for øvrig.

All merking skal være på norsk.

I vedlegg VI til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004, forordning (EF) nr. 907/2006, forordning (EF) nr. 551/2009, forordning (EF) nr. 1336/2008 og forordning (EU) nr. 259/2012), slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette emballasje der det samlede innhold av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom overstiger 100 mg/kg.

Forbudet gjelder ikke for

emballasje som bare inneholder blykrystallglass som definert i tolltariffen nr. 70.13,

emballasje av glass hvor gjenvunnet materiale av glass er benyttet i produksjonen,

kasser og paller i plastmateriale hvor gjenvunnet materiale fra tilsvarende plastkasser og -paller er benyttet i produksjonen.

Med emballasje menes alle produkt som blir brukt til å inneholde, beskytte eller levere en vare fra produsent til bruker eller forbruker. Engangsartikler brukt til det samme formål anses også som emballasje.

Forbudet i første ledd gjelder ikke for containere for veg-, jernbane-, sjø- og lufttransport.

§ 2-16, § 2-17, og § 2-18 gjelder alle batterier, også innebygde, med unntak av batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.

I § 2-16, § 2-17 og § 2-18 og vedlegg I skal følgende definisjoner legges til grunn:

Batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer),

Bærbart batteri: forseglet batteri som kan bæres og som verken er industribatteri eller blybatteri,

Industribatteri: batteri spesielt laget for industriell eller yrkesmessig bruk eller til bruk til fremdrift i elektriske kjøretøyer,

Blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri,

Knappcellebatteri: små runde batterier med diameter større enn høyden brukt i små bærbare apparater som høreapparater og ur og til backup-strøm,

Batteridrevet produkt: produkter som helt eller delvis drives eller kan drives av batterier.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere eller omsette

batterier som inneholder 5 ppm eller mer kvikksølv. For knappecellebatterier lovlig bragt i omsetning før 1. oktober 2015 gjelder en grense på 2 vektprosent kvikksølv,

bærbare batterier som inneholder mer enn 20 ppm kadmium. Forbudet gjelder ikke batterier til

nødlys og alarmsystemer,

medisinsk utstyr,

bærbart elektroverktøy lovlig bragt i omsetning før 31. desember 2016.

Produsenter og importører plikter å sørge for at batterier er merket med

symbol med overkrysset avfallsbeholder som angitt i vedlegg I,

de kjemiske symbolene Hg, Cd og Pb som angitt i vedlegg I; gjelder batterier og innebygde batterier som inneholder over henholdsvis 5 ppm kvikksølv, 20 ppm kadmium eller 40 ppm bly,

kapasitet i henhold til § 2-18a.

Merkingen skal være varig og lett synlig på batteriets overflate.

Produsenter og importører av batteridrevne produkter plikter å sørge for at produktene er konstruert slik at batteriene lett kan fjernes. Dersom de ikke lett kan fjernes av sluttbrukeren, skal produsentene konstruere apparatene på en slik måte at brukte batterier lett kan fjernes av kvalifiserte fagfolk som er uavhengige av produsenten.

Produsenter og importører av produkter med innebygde batterier plikter å sørge for at det ved distribusjon av produktene følger med en anvisning om hvordan batteriene uten fare kan fjernes enten av sluttbrukeren eller av uavhengige kvalifiserte fagfolk. Om nødvendig må opplysning om batteritype fremgå. Kravene i dette leddet gjelder ikke produkter som krever kontinuerlig strømforsyning av hensyn til sikkerhet, yteevne, medisinske årsaker eller for å ivareta data.

Påslag for eventuelle kostnader for håndtering av kasserte batterier skal ikke fremgå ved salg av batterier til sluttbruker.

Det er forbudt å omsette batterier og batteridrevne produkter som ikke overholder kravene i første, andre og tredje ledd i denne paragrafen.

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzd (forordning (EU) nr. 1103/2010) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler for kapasitetsmerking av bærbare (oppladbare) sekundærbatterier og -akkumulatorer samt kjøretøybatterier og kjøretøyakkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

I vedlegg II til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w (kommisjonsforordning (EU) nr. 1103/2010) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Det er forbudt å produsere kjøretøy som inneholder bly, kvikksølv, seksverdig krom eller kadmium. Det er også forbudt å importere kjøretøy produsert etter 1. juli 2003 som inneholder bly, kvikksølv, seksverdig krom eller kadmium. Forbudene gjelder tilsvarende for komponenter og materialer til kjøretøy. Forbudene gjelder ikke dersom

innholdet av bly, kvikksølv og seksverdig krom i homogene materialer ikke overstiger 0,1 vektprosent og innholdet av kadmium i homogene materialer ikke overstiger 0,01 vektprosent

de ovennevnte stoffene finnes i komponenter og materialer som nevnt i vedlegg III

de ovennevnte stoffene finnes i reservedeler til bruk i kjøretøy som er brakt i omsetning i EØS-området før 1. juli 2003, med unntak av avbalanseringslodd for hjul, kullbørster for elektriske motorer og bremsebelegg.

Med kjøretøy menes i denne paragrafen kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy eller reservedeler med komponenter og materialer som i henhold til første ledd bokstav b er unntatt fra forbudet i første ledd, plikter å merke eller på annen måte gjøre det mulig å identifisere disse dersom de skal fjernes fra kasserte kjøretøy før videre behandling. Hvilke komponenter og materialer dette gjelder fremgår av vedlegg III.

Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy, plikter å sørge for at det foreligger demonteringsopplysninger for hver type nytt kjøretøy som produseres eller importeres, senest seks måneder etter at kjøretøyet er tilgjengelig for omsetning.

Den som ervervsmessig produserer eller importerer komponenter til kjøretøy, skal på anmodning fra virksomheter som driver behandling av kasserte kjøretøyer, gi demonteringsopplysninger.

Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet.

Bestemmelser om retursystem og håndtering av kasserte kjøretøy er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 4.

De som importerer, setter sammen, distribuerer eller omsetter bensin og autodiesel med eller uten innblandet biodrivstoff til bruk i motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal oppfylle kravene til kvalitet i vedlegg IV (tabell 1 og 2) til dette kapitlet. Forsvarets bruk av flydrivstoff til drift av bakkeutstyr omfattes ikke.

Med bensin menes alle flyktige mineraloljer som kan anvendes i forbrenningsmotorer med styrt tenning for framdrift av kjøretøyer og som omfattes av tolltariffnumrene 27.10.1231, 27.10.1232, 27.10.1233, 27.10.1241 og 27.10.1242.

Med autodiesel menes gassoljer som kan anvendes i motorvogner, og gassoljer til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs som omfattes av tolltariffnummer 27.10.1941.

Med biodrivstoff menes flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse.

For bruk av bensin i bevaringsverdige kjøretøyer tillates maksimalt blyinnhold på 0,15 gram pr. liter bensin. Salget skal ikke overskride 0,03 % av det totale årlige bensinsalget.

For å ta hensyn til at mindre forurensninger kan forekomme i forsyningskjeden, tillates det at autodiesel til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, kan inneholde opp til 20 mg/kg svovel når det leveres til sluttbruker.

Ved innblanding i autodiesel skal biodrivstoff basert på fettsyremetylester (FAME) tilfredsstille kravene i NS EN 14214.

På utsalgssteder der biodrivstoff er blandet i fossilt drivstoff skal det opplyses om dette. For autodiesel skal det opplyses om innholdet av fettsyremetylester (FAME). Hvis andelen biodrivstoff overstiger 10 volumprosent skal dette merkes ved salgssted.

Tilsetning av metylsyklopentadienyl mangan trikarbonyl (MMT) skal utgjøre maksimalt 2 mg mangan per liter drivstoff. Salgssteder der metalliske additiver er tilsatt drivstoffet skal være merket tydelig med «Inneholder metalliske additiver».

De ansvarlige etter første ledd skal gjennomføre drivstoffkontroll etter gjeldende CEN-standarder eller på en tilsvarende måte. Kontroll av drivstoffkvalitetene skal utføres i henhold til krav og analysemetoder gitt i tabellene 1 og 2 i vedlegg IV til dette kapitlet.

De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere resultatene av forrige års drivstoffkontroll til Miljødirektoratet.

Omsettere av drivstoff til motorvogner, mobile ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal omsette drivstoff med maksimalt 88,454 g CO2-ekvivalenter/MJ livssyklusutslipp av klimagasser per enhet energi. Elektrisitet til bruk i veitransport og biodrivstoff til luftfart kan telle med i oppfyllelsen av kravet.

Med omsetter menes her den som omsetter drivstoff og er registrert etter særavgiftsforskriften § 5-1 eller § 5-2.

Kravet i første ledd kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet.

Med livssyklusutslipp av klimagasser menes her netto utslipp av CO2, CH4 og N2O som kan tilskrives drivstoffet eller annen tilført energi. Dette omfatter alle relevante stadier fra utvinning eller dyrkning, inkludert endringer i arealbruk, transport og distribusjon, bearbeiding og forbrenning, uansett hvor disse utslippene har oppstått.

De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere til Miljødirektoratet

forrige kalenderårs omsatte volum av ulike typer drivstoff til motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs

forrige kalenderårs livssyklusutslipp av klimagasser per energienhet for omsatt volum drivstoff.

Livssyklusutslipp av klimagasser fra biodrivstoff skal beregnes etter metode som er beskrevet i vedlegg I til IV i kapittel 3. Biodrivstoff som skal telle med i oppfyllelsen av kravet om reduserte klimagassutslipp, må oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-5 til § 3-9. Rapporteringen på biodrivstoff skal være i tråd med reglene beskrevet i § 3-10 og § 3-11. Klimagassintensiteten for biodrivstoff som ikke oppfyller bærekraftskriteriene i § 3-5 til § 3-9, er lik klimagassintensiteten for det respektive fossile brenselet framstilt av konvensjonell råolje eller gass.

Livssyklusutslipp av klimagasser fra ikke-biologiske drivstoff skal beregnes etter metode fastsatt i Vedlegg V, del I, i kapittel 2. Rapportering skal skje etter vedlegg V, del II, i kapittel 2.

Bestemmelsene i § 2-24 til § 2-26 gjelder for de maling- og lakkeringsprodukter som framgår av vedlegg VII til dette kapitlet avsnitt 1.

I § 2-24 til § 2-26 og i vedlegg VII menes med:

Flyktig organisk forbindelse (VOC): flyktig organisk forbindelse med et kokepunkt som er mindre eller lik 250 °C målt ved normaltrykk på 101,3 kPa.

VOC-innhold: mengden av VOC uttrykt i gram/liter (g/l) i formuleringen av produktet i bruksklar tilstand. Mengden av VOC som under tørking reagerer kjemisk slik at det blir en del av overflaten, regnes ikke som en del av VOC-innholdet i produktet.

Organisk løsemiddel: VOC som brukes alene eller sammen med andre stoffer til oppløsning eller fortynning, eller som brukes som rensemiddel, dispergeringsmiddel, viskositets- eller overflatespenningsjusteringsmiddel eller som bløtgjørings- eller konserveringsmiddel.

Belegg: produkter som brukes for å oppnå en film med dekorative, beskyttende eller andre funksjonelle virkninger på en overflate og som inneholder organiske løsemidler som er nødvendige for at produktet kan påføres korrekt.

Film: et sammenhengende belegg som kommer frem ved påføring av et eller flere lag på et underlag.

Lag: strøk eller sjikt.

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette maling- og lakkeringsprodukter som står oppført i vedlegg VII avsnitt 1, dersom VOC-innhold er høyere enn angitt i vedlegg VII avsnitt 2. Forbudet gjelder fra de datoer som er oppgitt i vedlegget. For å fastslå om grenseverdiene er overholdt, skal analysemetodene som angitt i vedlegg VII avsnitt 3 benyttes.

Forbudet gjelder ikke for maling- og lakkeringsprodukter utelukkende til bruk i næringsvirksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kap. 9 jf. direktiv 1999/13/EF.

Forbudet gjelder ikke for produksjon av maling- og lakkeringsprodukter beregnet på restaurering og vedlikehold av faste og løse kulturminner. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan ved enkeltvedtak gi tillatelse til omsetning av begrensede mengder av slike maling- og lakkeringsprodukter til bruk på spesifisert kulturminne.

For maling- og lakkeringsprodukter som nevnt i vedlegg VII avsnitt 1, skal emballasjen i tillegg til forskriftsmessig helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfaremerking være merket med lettleselig og varig påskrift på norsk som opplyser om

produktets underkategori og de relevante VOC-grenseverdiene i g/l jf. vedlegg VII avsnitt 2

det maksimale VOC-innhold i g/l i produktet i bruksklar tilstand.

Maling- og lakkeringsprodukter som er produsert før grenseverdiene i vedlegg VII avsnitt 2 trer i kraft, kan omsettes inntil ett år etter de aktuelle ikrafttredelsesdatoene, selv om grenseverdiene og kravet til merking ikke er oppfylt.

Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin dieselolje med mer enn 1,50 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.

Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin gassolje med mer enn 0,10 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.

Den som omsetter marin dieselolje og marin gassolje til skip på 400 bruttotonn eller mer skal dokumentere svovelinnholdet i drivstoffet med en leveringsseddel for hver leveranse. Leveringsseddelen skal følges av en forseglet prøve av drivstoffet som er signert av omsetter og en representant fra mottakerskipet. En kopi av hver leveringsseddel skal oppbevares i minst tre år. Leveringsseddelen skal være på engelsk og minst inneholde:

navn og identifikasjonsnummer (IMO-nummer) på mottakerskip,

navn på havnen der drivstoffet er levert,

dato for leveringen av drivstoffet,

navn, adresse og telefonnummer til omsetteren av drivstoffet,

produktets navn eller betegnelse,

mengde drivstoff levert angitt i kubikkmeter,

det leverte drivstoffets tetthet (egenvekt) ved 15 grader celsius målt i kilo per kubikkmeter, og

det leverte drivstoffets svovelinnhold målt i vektprosent,

en erklæring om at det leverte drivstoffet ikke er marin dieselolje med mer enn 1,50 vektprosent svovel eller marin gassolje med mer enn 0,10 vektprosent svovel.

Denne bestemmelsen gjelder ikke produksjon, import og omsetning av marint drivstoff til eksport i lastetanker om bord i sjøfartøy.

Med marint drivstoff menes ethvert petroleumsbasert flytende drivstoff beregnet på bruk om bord på fartøy, inkludert de drivstoff som er definert i ISO 8217.

Med marin dieselolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMB-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.

Med marin gassolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMX-, DMA- eller DMZ-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.

Frostvæske med etylenglykol som produseres, importeres, eksporteres eller omsettes til privat bruk, skal tilsettes bitter smak i en konsentrasjon som forhindrer at produktet drikkes.

Det er forbudt å eksportere stoff, stoffblandinger eller produkter som i henhold til følgende poster i REACH-forordningen vedlegg XVII ikke er tillatt å bringe i omsetning, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften): Post: Stoff/stoffblanding 1 Post 1 Polyklorerte terfenyler (PCT) 2 Post 3 nr. 3 Visse farlige og flytende stoffer og stoffblandinger 3 Post 4 Tris(2,3 dibromopropyl)fosfat 4 Post 5 Benzen 5 Post 6 Asbestfibrer 6 Post 7 Tris-aziridinyl-fosfinoksid 7 Post 8 Polybrombifenyler (PBB) 8 Post 12 2-naftylamin og dets salter 9 Post 13 Benzidin og dets salter 10 Post 14 4-nitrobifenyl 11 Post 15 4-aminobifenyl xenylamin og dets salter 12 Post 16 Blykarbonater 13 Post 17 Blysulfater 14 Post 18 Kvikksølvforbindelser 15 Post 18a Kvikksølv 16 Post 19 Arsenforbindelser 17 Post 20 nr. 1–3 Organiske tinnforbindelser 18 Post 21 Dibutyltinnhydrogenborat (DBB) 19 – – 20 Post 23 Kadmium 21 Post 24 Monometyltetraklordifenylmetan (Ugilec 141) 22 Post 25 Monometyldiklordifenylmetan, (Ugilec 121, Ugilec 21) 23 Post 26 Monometyldibromdifenylmetan brombenzylbromtoluen (DBBT) 24 Post 27 Nikkel 25 Post 31 Kreosot, kreosotolje, steinkulltjære og antracenolje 26 Post 32 Kloroform 27 Post 34 1,1,2-trikloretaen 28 Post 35 1,2,2-tetrakloretan 29 Post 36 1,1,1,2-tetrakloretan 30 Post 37 Pentakloretan 31 Post 38 1,1-dikloreten 32 Post 40 Brannfarlige, svært brannfarlige eller ekstremt brannfarlige stoffer 33 Post 43 Azofargestoffer 34 Post 45 Oktabromdifenyleter 35 Post 46 Nonylfenol, nonylfenoletoksylater 36 Post 48 Toluen 37 Post 49 Triklorbenzen 38 Post 50 nr. 1–4 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 39 Post 51 nr. 2 Di(2-ethylheksyl)ftalat (DEHP), dibutylftalat (DBP) og butylbenzylftalat (BBP) 40 Post 52 Ftalater 41 Post 62 Fenylkvikksølvforbindelser 42 – – 43 Post 72 Formaldehyd 44 Post 75 Tatoveringskjemikalier

Med eksport i denne bestemmelsen menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området.

Forbudet mot å bringe i omsetning produkter som inneholder asbestfibre i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6 nr. 1, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), gjelder ikke følgende produkter i sin helhet som var tatt i bruk før 1. januar 2005 forutsatt at asbestfibrene ikke kan bli frigjort til omgivelsene ved normal bruk:

hus og andre bygninger,

kjøretøy som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr,

fartøy registrert i Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart,

fartøy registrert i skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten eller Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister eller

rullende materiell til bruk på jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel.

Enhver leverandør av et produkt som definert i REACH-forordningen artikkel 3 nr. 33 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) skal gi opplysninger om stoffer med svært uønskede egenskaper (SVHC) i produkter i henhold til REACH-forordningen artikkel 33 nr. 1 til Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA).

Opplysningsplikten i første ledd gjelder ikke for leverandører som leverer produkter direkte til forbrukere med mindre leverandør også er importør eller produsent av produktet.

Opplysningene som skal gis til ECHA i henhold til første ledd skal gis elektronisk i den formen som til enhver tid etterspørres i databasen opprettet av ECHA for dette formålet.

Det er forbudt å produsere, importere, omsette og bruke narresmokker som er framstilt av elastomere eller gummi dersom de deler av narresmokken som er framstilt av elastomere eller gummi, avgir mer enn 0,01 mg N-nitrosaminer/kg materiale eller 0,1 mg N-nitrosamindannende stoffer/kg materiale til en væske brukt i utlekkingstest (spyttestløsning) i tråd med vedlegg VIII til dette kapittelet.

Tilsyn og analytisk kontroll med denne bestemmelsen skal utføres i samsvar med vedlegg VIII til dette kapittelet.

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.

Første ledd gjelder ikke for overtredelser av § 2-4, § 2-14, § 2-18a og § 2-32.

For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

EE-produkter innenfor følgende produktkategorier er omfattet av virkeområdet for kapittel 2a:

Store husholdningsapparater

Små husholdningsapparater

IT- og telekommunikasjonsutstyr

Forbrukerutstyr

Belysningsutstyr

Elektrisk og elektronisk verktøy

Leketøy, fritids- og sportsutstyr

Medisinsk utstyr som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, og som også er elektrisk og elektronisk utstyr.

Overvåkings- og kontrollinstrumenter, herunder industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter konstruert utelukkende for industriell og yrkesmessig bruk

Salgsautomater

Annet elektrisk og elektronisk utstyr som ikke omfattes av noen av de ovennevnte kategorier.

Kabler og reservedeler for reparasjon, ombruk, oppgradering av funksjoner eller forbedring av kapasitet er omfattet av produktkategoriene i første ledd.

Med kabler menes alle kabler med en merkespenning på mindre enn 250 volt, som fungerer som en forbindelse eller en forlengelse for å knytte EE-produkter til det elektriske uttaket, eller for å forbinde to eller flere EE-produkter med hverandre.

Med reservedel menes en separat del av et EE-produkt som kan erstatte en del av produktet. Dette produktet kan ikke fungere etter hensikten uten den nevnte delen. EE-produktets funksjonsdyktighet gjenopprettes eller forbedres når delen erstattes av en reservedel.

Bestemmelsene i kapittel 2a gjelder ikke for:

utstyr som er nødvendig for å beskytte viktige sikkerhetsinteresser i statene i EØS-området, herunder våpen, ammunisjon og krigsmateriell for særlige militære formål,

utstyr konstruert for å sendes ut i rommet,

stasjonært industriverktøy i stor målestokk, definert som en stor samling av maskiner, utstyr, og/eller bestanddeler som virker sammen for en særskilt bruk, som permanent installeres og demonteres av fagfolk, og som brukes og vedlikeholdes av fagfolk i et produksjonsanlegg for industrien eller i et forsknings- og utviklingsanlegg,

faste anlegg i stor målestokk, definert som et stort anlegg som består av en kombinasjon av flere typer apparater og eventuelt andre innretninger som sammenstilles og installeres av fagfolk, som er beregnet for permanent bruk på et forhåndsdefinert eller særskilt angitt sted, og som demonteres av fagfolk,

transportmidler for personer eller gods, unntatt ikke typegodkjente elektriske kjøretøyer med to hjul,

ikke-veigående mobile maskiner som bare gjøres tilgjengelig for yrkesmessig bruk, definert som maskiner med en egen kraftforsyning eller med et friksjonsdrev med en ekstern strømkilde, hvis drift krever enten mobilitet eller kontinuerlig eller halvkontinuerlig bevegelighet mellom en rekke faste arbeidssteder mens arbeidet pågår, og som utelukkende gjøres tilgjengelig for yrkesmessig bruk,

aktivt implanterbart medisinsk utstyr, som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr,

solcellepaneler beregnet på bruk i et anlegg som konstrueres, monteres og installeres av fagfolk for permanent bruk på et fastsatt sted for å produsere energi fra sollys for offentlig, kommersiell og industriell bruk samt til boligformål,

utstyr som er særskilt konstruert for forsknings- og utviklingsformål og som bare gjøres tilgjengelig for yrkesmessig bruk,

utstyr som er særskilt konstruert for, og som skal installeres som en del av en annen type utstyr som er unntatt fra eller ikke omfattes av denne forskriftens virkeområde, som bare kan oppfylle sin funksjon dersom det er en del av det nevnte utstyret, og bare kan erstattes av utstyr som er særskilt konstruert på samme måte,

pipeorgler.

Med EE-produkter i kapittel 2a menes

elektrisk og elektronisk utstyr som er avhengig av elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for å fungere tilfredsstillende

utstyr for generering, overføring og måling av slik kraft og slike felt som er konstruert for bruk med en merkespenning på høyst 1000 volt for vekselstrøm og 1500 volt for likestrøm.

Med avhengig i første ledd menes behov for elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for å oppfylle minst en tilsiktet funksjon.

Med produsent menes enhver fysisk eller juridisk person som produserer et EE-produkt, eller som får slikt utstyr konstruert eller produsert, og som markedsfører produktet under sitt navn eller varemerke.

Med importør menes enhver fysisk eller juridisk person etablert i EØS-området som bringer et EE-produkt fra et land utenfor EØS-området i omsetning på EØS-markedet.

Med distributør menes enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er produsenten eller importøren, og som gjør et EE-produkt tilgjengelig på EØS-markedet.

Med gjøre tilgjengelig på markedet menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EØS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, med eller uten vederlag.

Med bringe i omsetning menes å gjøre et EE-produkt tilgjengelig på EØS-markedet for første gang.

Med eksport menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området.

Med omsetning menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EØS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, med eller uten vederlag.

Med homogent materiale menes et tvers igjennom ensartet materiale eller et materiale bestående av en kombinasjon av materialer, som ikke kan skilles eller deles opp i ulike materialer ved mekaniske handlinger, som f.eks. skruing, skjæring, knusing, maling og sliping.

Det er forbudt å bringe i omsetning og eksportere EE-produkter der innholdet av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE) di-(2etylheksyl)ftalat (DEHP), benzylbutylftalat (BBP), dibutylftalat (DBP) eller diisobutylftalat (DIBP) i homogene materialer er over 0,1 vektprosent, eller der innholdet av kadmium i homogene materialer er over 0,01 vektprosent. Eksportforbudet gjelder ikke for EE-produkter som er bragt lovlig i omsetning.

Forbudet i første ledd mot innhold av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE) og kadmium gjelder for EE-produkter i

produktkategori 1–7 og 10: fra 3. januar 2013

produktkategori 8: fra 22. juli 2014 og fra 22. juli 2016 dersom det er medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk

produktkategori 9: fra 22. juli 2014 og 22. juli 2017 dersom det er industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter

produktkategori 11: fra 22. juli 2019.

Forbudet i første ledd mot innhold av di-(2etylheksyl)ftalat (DEHP), benzylbutylftalat (BBP), dibutylftalat (DBP) og diisobutylftalat (DIBP) gjelder for EE-produkter i

produktkategori 1–7 og 10–11: fra 22. juli 2019

produktkategori 8 og 9: fra 22. juli 2021.

Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som distributøren vet eller burde vite at er brakt i omsetning i strid med første ledd. Importøren og distributøren skal underrette alle tidligere salgsledd og Miljødirektoratet dersom de mener eller har grunn til å tro at et EE-produkt ikke er i samsvar med kravet i første ledd.

Forbudet i § 2a-3 første ledd gjelder ikke for produkter som er omfattet av de tidsbegrensede unntakene listet i vedlegg 1 og 2.

Unntak hvor fristen er utløpt og som det er søkt om fornyelse for, er gyldige inntil ny søknad er vurdert. Dersom søknaden om fornyelse av et unntak avslås, eller unntaket tilbakekalles, skal unntaket slutte å gjelde tidligst 12 og senest 18 måneder etter tidspunktet da søknaden ble avslått.

Forbudet i § 2a-3 første ledd gjelder ikke for reservedeler som er gjenvunnet fra

EE-produkter som ble brakt i omsetning før 1. juli 2006 og brukt i EE-produkter som er brakt i omsetning før 1. juli 2016

medisinsk utstyr eller overvåkings- og kontrollinstrumenter som er brakt i omsetning før 22. juli 2014 og som brukes i EE-produkter som bringes i omsetning før 22. juli 2024

medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk som er brakt i omsetning før 22. juli 2016 og som brukes i EE-produkter som bringes i omsetning før 22. juli 2026

industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter som er brakt i omsetning før 22. juli 2017 og som brukes i EE-produkter som er bringes i omsetning før 22. juli 2027

alle andre EE-produkter som var utenfor anvendelsesområdet i direktiv 2002/95/EU (RoHS1) og bringes i omsetning før 22. juli 2019, og som brukes i EE-produkter som bringes i omsetning før 22. juli 2029 forutsatt at gjenvinningen gjennomføres i kontrollerbare, lukkede retursystemer mellom bedrifter, og forbrukeren informeres om at delene består av gjenvunnet materiale.

Forbudet i § 2a-3 mot innhold av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE) gjelder ikke for kabler eller reservedeler til reparasjoner, gjenbruk, eller forbedringer av funksjonene eller kapasiteten til følgende:

EE-produkter brakt i omsetning før 1. juli 2006

medisinsk utstyr brakt i omsetning før 22. juli 2014

medisinsk utstyr til in-vitro diagnostikk brakt i omsetning før 22. juli 2016

overvåkings- og kontrollinstrumenter brakt i omsetning før 22. juli 2014

industrielle overvåkings- og kontrollinstrumenter brakt i omsetning før 22. juli 2017

EE-produkter som var omfattet av unntak og som var brakt i omsetning før frist for unntaket gikk ut, i den grad det spesifikke unntaket berøres

alle andre EE-produkter som var utenfor virkeområdet til direktiv 2002/95/EF og brakt i omsetning før 22. juli 2019.

Forbudet i § 2a-3 første ledd mot innhold av DEHP, BBP, DBP og DIBP gjelder ikke for kabler eller reservedeler til reparasjoner, gjenbruk, eller forbedringer av funksjonene eller kapasiteten til EE-produkter i

produktkategori 1–7 og 10–11: brakt i omsetning før 22. juli 2019

produktkategori 8 og 9: brakt i omsetning før 22. juli 2021.

Forbudet i § 2a-3 første ledd mot EE-produkter som inneholder DEHP, BBP og DBP gjelder ikke leketøy som reguleres av REACH-forordningen (forordning (EF) nr. 1907/2006) vedlegg XVII post 51.

Produsenten skal utføre eller få utført produksjonskontroll og utarbeide teknisk dokumentasjon i samsvar med vedlegg 5 og skal oppbevare denne dokumentasjonen i ti år etter at EE-produktene er brakt i omsetning. Produsenten skal sørge for at nødvendig dokumentasjon følger produktet.

Importøren skal sikre at den tekniske dokumentasjonen på anmodning fra Miljødirektoratet kan gjøres tilgjengelig for myndigheten i ti år etter at EE-produktene er brakt i omsetning.

Distributøren skal påse at nødvendig dokumentasjon på norsk følger EE-produktet.

Det er forbudt å bringe i omsetning EE-produkter som det ikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for og som ikke ledsages av nødvendig dokumentasjon.

Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter dersom distributøren vet eller burde vite at det ikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for disse produktene.

Med nødvendig dokumentasjon i denne bestemmelsen menes dokumenter som inneholder CE-merket, navn og adresse eller type-, parti- eller serienummer, jf. § 2a-6, § 2a-7 og § 2a-8, dersom det ikke er mulig å påføre denne merkingen på produktet.

Produsenten skal utarbeide en samsvarserklæring. Denne erklæringen skal fastslå at produktet overholder kravene i § 2a-3 og være på norsk eller engelsk. Samsvarserklæringen skal utformes i samsvar med vedlegg 4 og oppdateres ved endringer i regelverket eller produktet. Produsenten skal oppbevare samsvarserklæringen i ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning.

Importøren skal oppbevare en kopi av samsvarserklæringen i ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning og stille den til rådighet for Miljødirektoratet.

Det er forbudt å bringe i omsetning EE-produkter som det ikke er utarbeidet samsvarserklæring for i samsvar med først ledd.

Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter dersom distributøren vet eller burde vite at det ikke er utarbeidet samsvarserklæring for disse produktene.

Produsenten skal påføre CE-merket. CE-merket skal påføres selve EE-produktet slik at det er synlig, lett leselig og ikke kan fjernes. Dersom det ikke er mulig å påføre CE-merket på EE-produktet, kan merket påføres emballasjen og i dokumenter som følger med produktet.

Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE produkter som ikke er påført CE-merket i samsvar med første ledd.

Produsenten og importøren skal påføre eget navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse på EE-produktet. Dersom påføring direkte på produktet ikke er mulig, kan disse opplysningene i stedet gis på emballasjen eller i dokumenter som følger produktet. Adressen skal angi ett enkelt sted der produsenten kan kontaktes.

Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som ikke er påført produsentens navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse i samsvar med første ledd. Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som ikke er påført importørens navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse i samsvar med første ledd.

Produsenten skal påføre EE-produktet type-, parti- eller serienummer eller et annet element som gjør det mulig å identifisere det. Dersom EE-produktets størrelse eller art ikke tillater påføring av et slikt element, kan de nødvendige opplysningene gis på emballasjen eller i dokumenter som følger med produktet.

Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som ikke er påført type-, parti- eller serienummer eller annet element som gjør det mulig å identifisere det i samsvar med første ledd.

EE-produkter skal merkes med et piktogram som består av en overkrysset avfallsbeholder på hjul, som vist her:

Streken under avfallsbeholderen betyr at produktet ble brakt i omsetning etter 13. august 2005. Streken kan erstattes av datomerking. Datomerkingen skal enten være åååå.mm.dd eller datokode. En eventuell datokode må gjøres tilgjengelig for behandlingsanleggene for EE-avfall.

Merkingen skal fremgå på produktet. Unntaksvis kan emballasjen, bruksanvisningen og garantibeviset merkes hvis dette er nødvendig på grunn av produktets størrelse eller funksjon.

Før 15. august 2018 gjelder merkekravene i denne bestemmelsen ikke for glødelamper eller lysarmaturer til husholdninger.

Produsenter skal sørge for at det gis opplysninger om:

hvilke materialer og komponenter produktet inneholder,

innhold av farlige stoffer og stoffblandinger og hvor disse er plassert i produktet og

behandling av produktet som avfall, inkludert hvordan produktet kan forberedes til ombruk.

Opplysningene skal gis for hver enkelt type nytt EE-produkt som er brakt i omsetning.

Formålet med opplysningene er å legge til rette for vedlikehold, oppgradering og renovering av EE-produkter, samt miljømessig forsvarlig behandling av kasserte EE-produkter i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall ( avfallsforskriften) kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for behandlingsanlegg innen ett år etter at produktet er brakt i omsetning. Opplysningene skal gis i form av manualer eller elektroniske medier (f.eks. cd-rom eller online-tjenester) og ha det omfang som er nødvendig for en miljømessig forsvarlig behandling av produktet når det ender som avfall.

Produsenten skal ha prosedyrer for å sikre at alle produkter i en serieproduksjon er i samsvar med § 2a-3. Det skal tas hensyn til endringer i produktets konstruksjon eller egenskaper, samt endringer i de harmoniserte standarder eller de tekniske spesifikasjoner det er vist til i samsvarserklæringen.

Produsent og importør skal føre register over EE-produkter som ikke er i samsvar med regelverket og over tilbakekalte produkter, og holde distributørene løpende underrettet. Importøren skal før EE-produkter bringes i omsetning sikre at produsenten har ført slikt register.

Produsenten kan utpeke en representant gjennom skriftlig fullmakt. Representanten er ansvarlig for de oppgaver som er angitt i fullmakten og fullmakten skal som minimum omfatte plikt for representanten til å holde samsvarserklæringen og den tekniske dokumentasjonen tilgjengelig for Miljødirektoratet i ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning.

Representanten kan ikke overta produsentens plikt til å sikre at EE-produktet er i samsvar med kravene i § 2a-3 og til å utarbeide teknisk dokumentasjon.

Importør eller distributør anses som produsent og skal oppfylle produsentens forpliktelser i kapittel 2a når vedkommende importør eller distributør bringer i omsetning EE-produkter under eget navn eller varemerke, eller endrer produkter som allerede er brakt i omsetning på en måte som kan påvirket produktenes samsvar med forbudet i § 2a-3.

Både produsent, produsentens representant, importør og distributør av EE-produkter skal på anmodning fra Miljødirektoratet, i en periode på ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning, identifisere:

alle markedsdeltakere som har levert EE-produkt til dem, og

alle markedsdeltakere som de har levert EE-produkt til.

Med markedsdeltakere i denne bestemmelsen menes produsent, produsentens representant, importør og distributør.

Produsent eller dennes representant, importør eller distributør kan søke EU-kommisjonen om unntak fra forbudet i § 2a-3. Krav til søknad og vilkår for å få unntak følger av vedlegg 3.

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Formålet med dette kapitlet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra enkelte plastprodukter, herunder redusere og forebygge marin forsøpling og spredning av mikroplast.

Med bringe i omsetning menes å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang.

Med gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet menes enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis.

Med plast menes et materiale som består av en polymer som definert i artikkel 3 nr. 5) i REACH-forordningen jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen.

Med okso-nedbrytbar plast menes plastmaterialer som inneholder tilsetningsstoffer som, ved oksidasjon, fører til fragmentering av plastmaterialet til mikrofragmenter eller til kjemisk nedbrytning.

Det er forbudt å bringe i omsetning følgende produkter dersom de er laget helt eller delvis av plast og er beregnet for engangsbruk:

Bomullspinner

Bestikk (gafler, kniver, skjeer og spisepinner)

Tallerkener

Sugerør

Rørepinner til drikkevarer

Ballongpinner og festemekanismer til slike pinner

Matbeholdere av ekspandert polystyren (EPS), med eller uten lokk, til matvarer som uten ytterligere tilberedning er beregnet til å spises fra beholderen enten på salgsstedet eller som take away

Drikkevareemballasje av ekspandert polystyren (EPS) og korker og lokk til disse

Drikkebegre av ekspandert polystyren (EPS) og lokk til disse.

Forbudene i første ledd bokstav a og d gjelder ikke for bomullspinner og sugerør til bruk som medisinsk utstyr.

Forbudet i første ledd bokstav f gjelder ikke for ballongpinner og festemekanismer til ballonger til industriell eller annen ervervsmessig bruk, som ikke distribueres til forbrukere.

Det er forbudt å bringe i omsetning produkter laget av okso-nedbrytbar plast.

Den som bringer i omsetning følgende produkter, skal sørge for at produktene er merket i henhold til merkekravene som fremgår i denne bestemmelsens andre ledd dersom de er laget helt eller delvis av plast og er beregnet for engangsbruk:

Sanitetsbind, tamponger og innføringshylstre for tamponger

Våtservietter til personlig pleie og husholdningsbruk

Tobakksprodukter med filtre og filtre som markedsføres for bruk sammen med tobakksprodukter

Drikkebegre.

Forordning (EU) 2020/2151 om harmoniserte merkekrav for engangsprodukter i plast, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII nr. 9dd, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

En drikkevarebeholder til engangsbruk som er laget helt eller delvis av plast som rommer opp til tre liter væske og har kork eller lokk av plast, kan bare bringes i omsetning hvis korken eller lokket sitter fast i beholderen i hele perioden produktet er ment å brukes. Korkene og lokkenes feste må oppfylle Den europeiske standardiseringsorganisasjonens harmoniserte standarder for testmetoder og krav for å vise at korker og lokk blir sittende fast på drikkevarebeholdere (EN 17665:2022+A1:2023).

Første ledd gjelder ikke for:

drikkevarebeholdere av glass eller metall med korker eller lokk av plast,

drikkevarebeholdere som er ment for og blir brukt til flytende næringsmidler til spesielle medisinske formål, som er definert i artikkel 2 bokstav g) i forordning (EU) nr. 609/2013, jf. forskrift 10. januar 2014 nr. 21 om næringsmidler til særskilte grupper § 1.

Korker og lokk av metall med plastforsegling skal ikke anses for å være framstilt av plast.

Den som bringer i omsetning drikkevarebeholdere omfattet av denne bestemmelsen, skal kunne dokumentere skriftlig at den europeiske standarden nevnt i første ledd er oppfylt.

Fra 1. januar 2025 skal den som bringer i omsetning drikkeflasker av plast til engangsbruk som rommer opp til tre liter væske og er framstilt fra polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent, sørge for at flaskene inneholder minst 25 % materialgjenvunnet plast. Dette kravet gjelder likevel ikke for den som bringer i omsetning mindre enn 1000 kg slike flasker i løpet av kalenderåret, beregnet på grunnlag av flaskenes samlede vekt uten drikke.

Fra 1. januar 2030 skal den som bringer i omsetning drikkeflasker av plast til engangsbruk som rommer opp til tre liter væske, sørge for at flaskene inneholder minst 30 % materialgjenvunnet plast.

Flaskens kork eller lokk regnes som del av flasken etter første og annet ledd.

Kravene i første og annet ledd kan oppfylles enten ved at hver enkelt drikkeflaske, eller den samlede mengden drikkeflasker som bringes i omsetning i ett kalenderår, inneholder minst den angitte andelen materialgjenvunnet plast.

Første og annet ledd gjelder ikke for:

drikkeflasker av glass eller metall med korker eller lokk av plast,

drikkeflasker som er ment for og blir brukt til flytende næringsmidler til spesielle medisinske formål som er definert i artikkel 2 bokstav g) i forordning (EU) nr. 609/2013, jf. forskrift 10. januar 2014 nr. 21 om næringsmidler til særskilte grupper § 1.

Den som skal oppfylle krav etter første til fjerde ledd, må utarbeide en årlig rapport på oppfyllelse av kravene til sitt godkjente retursystem for drikkevareemballasje, jf. avfallsforskriften kapittel 6, eller returselskap for emballasje, jf. avfallsforskriften kapittel 7.

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 2b-3, § 2b-4, § 2b-5 første ledd, § 2b-6 eller § 2b-7 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.

For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Formålet med kapittelet er å fremme omsetning av biodrivstoff og å fremme bærekraft for biodrivstoff og flytende biobrensler.

I dette kapittelet menes med

biomasse: den biologisk nedbrytbare delen av produkter, avfall og rester av biologisk opprinnelse fra jordbruk, skogbruk, fiske, akvakultur og tilhørende næringer, samt den biologisk nedbrytbare delen av industriavfall og kommunalt avfall, likevel ikke avfall av fossilt opphav.

biodrivstoff: flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse.

flytende biobrensel: flytende brensel til andre energiformål enn transport, herunder til elektrisitet og oppvarming og kjøling, produsert av biomasse. Biogass er ikke omfattet.

avfall: ethvert stoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktet til å kvitte seg med. Råvarer som bevisst har blitt endret for å regnes som avfall, skal ikke anses som avfall.

rester: restprodukter fra jordbruk, havbruk, fiskeri og skogbruk, samt prosesseringsrester. Et prosesseringsrestprodukt er et stoff som er fremstilt i en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. Restproduktet må ikke være et direkte mål med produksjonsprosessen og prosessen må ikke ha vært endret bevisst for å produsere restproduktet

lignocellulosemateriale: materiale som består av lignin, cellulose og hemicellulose, f.eks. biomasse fra skoger, trebaserte energivekster og rester og avfall fra skogindustri.

celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel: råstoffer som hovedsakelig består av cellulose og hemicellulose, og som har lavere lignininnhold enn lignocellulosemateriale; det omfatter rester av næringsmiddel- og fôrvekster (f.eks. halm, stilker, agner og skall), energivekster i form av gress med lavt stivelsesinnhold (f.eks. raigress, rishirse, elefantgress, kjemperør og dekkvekster før og etter hovedvekster), industrielle rester (herunder fra næringsmiddel- og fôrvekster etter at vegetabilske oljer, sukker, stivelse og protein er utvunnet) og materiale fra bioavfall.

omsetter: den som omsetter drivstoff eller brensel og er registrert etter særavgiftsforskriften §§ 5-1 eller 5-2.

støtteordning: alle virkemidler som EØS-stater benytter for å fremme bruken av energi fra fornybare kilder ved å redusere kostnaden ved denne energien, øke prisen den kan selges for eller ved hjelp av en forpliktelse om fornybar energi eller på annen måte, øke kjøpsvolumet av slik energi.

forpliktelse om fornybar energi: nasjonal støtteordning som krever at en gitt andel av energiprodusentenes produksjon utgjøres av energi fra fornybare kilder, at en gitt andel av energileverandørenes leveranser utgjøres av energi fra fornybare kilder, eller at en gitt andel av energiforbrukernes forbruk utgjøres av energi fra fornybare kilder.

arealbruksendring: endring i bruken av et areal mellom de seks arealbrukskategoriene som benyttes av FNs klimapanel (skog, gressmark, dyrket mark, våtmark, bebyggelse og annet).

avansert biodrivstoff: biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del A.

avansert flytende biobrensel: flytende biobrensler fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del A.

konvensjonelt biodrivstoff: biodrivstoff som ikke er avansert biodrivstoffeller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B.

omsatt mengde: det volum drivstoff eller brensel som en omsetter er eller hadde vært ansvarlig for å betale særavgifter for etter særavgiftsforskriften § 2-1, også dersom drivstoffet eller brenselet er unntatt fra eller fritatt for særavgifter. Drivstoff eller brensler som utføres til Svalbard eller Jan Mayen omfattes ikke.

fartøy: fiske- og fangstfartøy, fartøy i næring, spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen og offentlige fartøy som ikke er i næring.

akvakulturanlegg: anlegg eller installasjon i sjø, som har tilknytning til oppdrett av akvakulturdyr.

spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen: som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-3 (4).

offentlige fartøy som ikke er i næring: fartøy som brukes i offentlig virksomhet, herunder militære fartøy.

videreforhandler: den som videreselger drivstoff eller brensel fra omsetter og som håndterer drivstoffet eller brenselet fysisk.

Omsetter av flytende drivstoff til veitrafikk skal sørge for at minst 20 volumprosent av total omsatt mengde flytende drivstoff per år består av biodrivstoff. Biogass skal holdes utenfor kravet.

Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal:

minst 13,5 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B,

minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff, og

omsetning av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B, utover kravene i bokstav a, telle dobbelt sammenlignet med konvensjonelt biodrivstoff.

Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:

Omsetningskravet i første ledd er 21 volumprosent.

Delkravet i andre ledd bokstav a er minst 14,5 volumprosent.

Delkravet i andre ledd bokstav b er minst 2 volumprosent.

Omsetter av flytende drivstoff til luftfart skal sørge for at minst 2 volumprosent av totalt omsatt mengde flytende drivstoff per år består av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Drivstoff som omsettes til flygninger utført av militært luftfartøy omfattes ikke av kravet.

Omsetter av flytende drivstoff og flytende brensler til fartøy og akvakulturanlegg skal sørge for at minst 7 volumprosent av total omsatt mengde flytende drivstoff og flytende brensler per år består av avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel eller biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Biogass skal holdes utenfor kravet.

Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff.

Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:

Omsetningskravet i første ledd er 8 volumprosent.

Delkravet i andre ledd er minst 2 volumprosent.

Kravene i første og andre ledd gjelder ikke flytende drivstoff og flytende brensler som går til fartøy i utenriks fart, som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-1 (3).

Omsetter av flytende drivstoff og flytende brensler skal, ved omsetning til andre formål enn veitrafikk, luftfart og sjøfart sørge for at minst 11 volumprosent av totalt omsatt mengde flytende drivstoff og flytende brensler til disse formålene per år består av avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel eller biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Biogass skal holdes utenfor kravet.

Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff.

Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:

Omsetningskravet i første ledd er 12 volumprosent.

Delkravet i andre ledd er minst 2 volumprosent.

Kravene i første og andre ledd gjelder ikke flytende drivstoff og flytende brensler som går til innretninger på kontinentalsokkelen, som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-3 (3).

Følgende typer flytende drivstoff og flytende brensler skal ikke medregnes i total omsatt mengde i første ledd:

Bensin

Tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over 5 °C)

Tungolje (mineralolje som inneholder destillasjonsrest).

Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til sjøfart skal omsetteren innhente en erklæring om, eller sikre annen egnet dokumentasjon på, at produktene er til bruk som nevnt i § 3-3b. En erklæring skal gis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen, av rederiet eller av videreforhandler av drivstoffet, og skal oppbevares i minst tre år.

Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til fartøy skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet, bestemmelsessted, mengde drivstoff og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel. Ved omsetning av drivstoff til fartøy i utenriks fart skal første utenlandske havn oppgis i tillegg.

Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til akvakulturanlegg skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om anleggets navn eller annen identifikasjon, lokasjon, mengde drivstoff og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.

Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om fartøyet, og følgende opplysninger om den innretningen på kontinentalsokkelen skipet leverer drivstoff til: feltet og innretningens navn og lokasjon, mengde drivstoff levert og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.

Ved salg via videreforhandler gjelder § 3-3e. Omsettere og videreforhandlere som selger drivstoff eller brensel via én eller flere videreforhandlere skal, på forespørsel fra Miljødirektoratet, oppgi hvilke videreforhandlere de har solgt til det foregående året.

Ved salg via én eller flere videreforhandlere, skal videreforhandleren som selger til sluttbruk innhente og oppbevare dokumentasjon som nevnt i § 3-3d andre til fjerde ledd. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år.

Videreforhandleren som selger til sluttbruk skal gi omsetter erklæring som nevnt i § 3-3d første ledd, enten direkte eller via øvrige videreforhandlere. Alle videreforhandlere er ansvarlige for å gi videre riktige og fullstendige opplysninger, og for å legge frem dokumentasjon for Miljødirektoratet på forespørsel.

Omsetningskravene i § 3-3, § 3-3a, § 3-3b og § 3-3c kan oppfylles i samarbeid med andre omsettere innenfor samme omsetningskrav ved at omsettere som omsetter mer biodrivstoff eller biobrensel enn de er forpliktet til kan overføre overskytende volumer til andre omsettere.

Ved omsetning av biodrivstoff utover omsetningskravet i § 3-3 kan overskytende volum avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel og biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B, medregnes i oppfyllelsen av omsetningskravet i § 3-3c, og motsatt. Dette kan gjøres av den enkelte omsetter selv eller i samarbeid med andre omsettere.

Biodrivstoff og flytende biobrensel som

regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi, herunder §§ 3-3 til 3-4 i denne forskrift, eller

er omfattet av økonomiske støtteordninger skal, uavhengig av råstoffets opprinnelsesland, oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-6 til § 3-9.

Biodrivstoff og flytende biobrensel produsert av avfall og rester, med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, skal bare oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp i § 3-6.

Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. vedlegg II, del C, punkt 19. Fra 1. januar 2018 skal utslippsreduksjonen være minst 50 %. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 og som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 5. oktober 2015 eller senere skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 % fra 1. januar 2017. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i vedlegg I, II og IV.

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være fremstilt av råstoff fra arealer som etter 1. januar 2008 hadde en av følgende statuser, uansett om arealet fortsatt har slik status eller ikke:

skog og annet tresatt areal med hjemmehørende arter der det ikke er noen synlige tegn på menneskelig aktivitet, og de økologiske prosessene ikke er betydelig forstyrret,

arealer som er utpekt:

ved lov eller av relevant myndighet for naturvernformål, eller

for vern av sjeldne eller utryddelsestruede økosystemer eller arter anerkjent i internasjonale avtaler eller oppført på lister utarbeidet av mellomstatlige organisasjoner eller Den internasjonale naturvernorganisasjonen, og som er anerkjent i henhold til EØS-avtalen med mindre det kan dokumenteres at produksjonen av råstoffet ikke kommer i strid med disse naturvernformålene,

gressmark med stort biologisk mangfold som er

naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker fortsatt vil være gressmark og som opprettholder naturlig artssammensetning og økologiske særtrekk og prosesser, eller

ikke-naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker vil opphøre å være gressmark og som er artsrik og ikke forringet, med mindre det kan dokumenteres at innhøsting av råstoffet er nødvendig for å opprettholde arealets status som gressmark.

Ved anvendelsen av første ledd bokstav c skal EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 6d (forordning (EU) nr. 1307/2014) gjelde som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XVII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningens artikkel 2 skal ikke gjelde for gressmark som ligger innenfor EFTA-statenes territorium.

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være produsert av råstoff fra arealer som i januar 2008 hadde følgende status, og som ikke lenger har slik status:

våtmarksområder, det vil si arealer som er dekket eller mettet av vann i hele eller en stor del av året,

sammenhengende skogkledde områder, det vil si arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet,

arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mellom 10 og 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet, med mindre det kan dokumenteres at karbonlagrene i arealet før og etter omleggingen er slike at vilkårene i § 3-6 fortsatt vil bli oppfylt når metoden i vedlegg II del C blir anvendt.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder likevel ikke dersom arealet, på det tidspunktet råstoffet ble hentet ut, hadde samme status som i januar 2008.

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke fremstilles av råstoff fra arealer som var torvmark i januar 2008, med mindre det kan dokumenteres at dyrking og innhøsting av råstoffet ikke innebærer drenering av tidligere udrenert jord.

De som omsetter drivstoff og flytende brensel etter §§ 3-3 til 3-4 skal hvert år innen 31. mars rapportere til Miljødirektoratet på oppfyllelse av omsetningskrav og bærekraftskriterier for foregående år. Til dette formål skal det benyttes et massebalansesystem som nevnt i § 3-10a.

Rapportering etter første ledd skal inkludere relevante opplysninger om tiltak som er truffet for vern av jord, vann og luft, utbedring av forringet mark, unngåelse av overdrevent vannforbruk i arealer der vann er en knapp ressurs, og hensiktsmessige og relevante opplysninger om tiltak som er truffet for å ta hensyn til forholdene nevnt i vedlegg III i dette kapittelet.

Rapporteringen skal inkludere klimagassutslipp i hele livssyklusen per energienhet biodrivstoff eller flytende biobrensel.

Med unntak av biodrivstoff og flytende biobrensler omfattet av § 3-5 andre ledd, skal rapporteringen også oppgi hvorvidt det i beregningen av klimagassutslipp er benyttet bonus som følge av bruk av biomasse fra utbedret forringet mark nevnt i vedlegg II, del C, punkt 7 og 8, og hvorvidt det er benyttet faktor for beregning av utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning i vedlegg II, del C, punkt 1 og 10, jf. vedlegg IV.

Omsettere kan velge å benytte godkjente frivillige ordninger til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Omsettere skal vedlegge dokumentasjon om hvorvidt forsendelsen av biodrivstoff eller flytende biobrensler er omfattet av en godkjent frivillig ordning, samt navnet på den frivillige ordningen.

Omsettere som fremlegger dokumentasjon i samsvar med godkjente frivillige ordninger, trenger ikke fremlegge ytterligere dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene eller opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning de aktuelle bærekraftskriteriene er dekket av den frivillige ordningen. Det skal oppgis om den godkjente frivillige ordningen som er benyttet er anerkjent som dekkende for alle de aktuelle bærekraftskriteriene som er relevante for det aktuelle biodrivstoffet eller flytende biobrenselet, herunder for de miljømessige og sosiale forholdene nevnt i andre ledd.

Omsettere som ikke fremlegger dokumentasjon i samsvar med godkjente frivillige ordninger, skal kunne fremskaffe annen dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene, opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd og dokumentasjon på at biodrivstoffet eller biobrenselet er omfattet av § 3-5 andre ledd, eller er laget av råstoff på listen i vedlegg V.

Omsetter skal, på forespørsel fra Miljødirektoratet, kunne legge frem dokumentasjon som nevnt i sjuende ledd, som dekker alle ledd i biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets forsyningskjede, herunder dokumentasjon på klassifisering av råstoff. Omsetterne må sørge for at alle aktørene i forsyningskjeden oppbevarer slik dokumentasjon i minst fem år etter den enkelte transaksjonen av råstoffet, drivstoffet eller brenselet.

Ved samlet oppfyllelse av omsetningskrav i henhold til § 3-4 skal opplysninger om omsatt mengde biodrivstoff og oppfyllelse av bærekraftskriteriene fra den enkelte omsetter fremkomme.

Rapporteringsskjema utarbeidet av Miljødirektoratet skal benyttes ved rapporteringen.

For rapportering på oppfyllelse av bærekraftskriterier etter § 3-10 skal det benyttes et massebalansesystem som:

tillater at partier med råstoff eller biodrivstoff med ulike bærekraftsegenskaper kan blandes, innenfor en fysisk avgrenset lokalitet,

krever at opplysninger om bærekraftsegenskaper og størrelsen på partiene i bokstav a forblir knyttet til blandingen, og

fastsetter at summen av alle partier som trekkes ut av blandingen skal beskrives som å ha de samme bærekraftsegenskapene i de samme mengdene som summen av alle partier som tilføres blandingen.

Massebalansen skal gjøres opp minst hver tredje måned, på hver lokalitet. Ved hvert oppgjør skal omsetter føre oversikt over mengdene fossilt drivstoff og flytende biodrivstoff eller flytende biobrensler, med tilhørende bærekraftsegenskaper, som var på lokaliteten, ble tatt inn og ut, og som gjenstår på lokaliteten i løpet av oppgjørsperioden.

Omsetter kan ikke bruke opplysninger om bærekraftsegenskaper til rapporteringen på et omsetningskrav når det har gått mer enn to år fra det aktuelle partiet biodrivstoff eller biobrensel ble tatt inn på lokaliteten til partiet ble omsatt.

Rapporteringen etter § 3-10 og massebalansesystemet som nevnt i § 3-10a, skal ha vært gjenstand for en uavhengig revisjon av tilstrekkelig kvalitet.

Ved bruk av dokumentasjon som nevnt i § 3-10 sjuende ledd, skal revisjonen dekke dokumentasjon fra alle ledd i forsyningskjeden.

Revisjonen skal gjennomføres av en ekstern og uavhengig revisor som:

har tilstrekkelig generelle ferdigheter og kompetanse: revisoren har god generell kompetanse innen gjennomføring av revisjoner, og

har relevante spesifikke ferdigheter og kompetanse: revisoren skal ha de nødvendige ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre revisjonen av den spesifikke aktuelle produksjonskjeden og til å vurdere oppfyllelsen av de aktuelle bærekraftskriterier og relevant regelverk.

Revisoren skal benytte anerkjent, relevant standard for slik revisjon.

Revisjonen skal verifisere at systemene som brukes er nøyaktige, pålitelige og sikret mot svindel. Revisjonen skal vurdere prøvetakingens hyppighet og metode, og dataenes pålitelighet.

Dokumentasjon på gjennomført revisjon og at revisor oppfyller kravet i tredje ledd fremlegges Miljødirektoratet sammen med rapportering etter § 3-10.

Dersom omsetter av flytende drivstoff eller flytende brensel ikke oppfyller krav etter §§ 3-3, 3-3a, 3-3b og 3-3c, kan Miljødirektoratet vedta at omsetter skal omsette volum biodrivstoff eller brensel tilsvarende underskuddet det påfølgende året. §§ 3-10 og 3-10a gjelder også ved omsetning som følger av slike vedtak.

Omsetter skal betale et gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med rapportering i henhold til § 3-10. Gebyret fastsettes etter antall omsetningskrav den enkelte omsetter rapporterer på og hvilken type dokumentasjon som er brukt til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene: Antall krav omsetter rapporterer på Bruk av dokumentasjon iht. § 3-10 sjuende ledd (egen dokumentasjon) Bruk av dokumentasjon iht. § 3-10 femte ledd (frivillige ordninger) 1 110 000,– 75 000,– 2 183 000,– 126 000,– 3 238 000,– 163 000,–

Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra Miljødirektoratet.

For behandling av søknad om unntak fra omsetningskravene i §§ 3-3, 3-3a, 3-3b og 3-3c, dokumentasjonskrav i § 3-3d og kvalitetskrav i § 2-20, skal omsetter betale gebyr til statskassen etter følgende satser: Sats 2025 1 52 900,– 2 42 400,– 3 31 800,– 4 21 200,– 5 10 600,–

Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats, skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra Miljødirektoratet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter §§ 3-13 og 3-14.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene i §§ 3-13 og 3-14 i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:

§ 3-3. Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk

§ 3-3a. Krav til omsetning av avansert biodrivstoff til luftfart

§ 3-3b. Krav til omsetning av avansert biodrivstoff og biobrensel til sjøfart

§ 3-3c. Krav til omsetning av avansert biodrivstoff og biobrensel til andre formål

For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Forordning (EU) 2019/1021 om persistente organiske forbindelser (POPs-forordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av

forordning (EU) 2020/784

forordning (EU) 2020/1203

forordning (EU) 2020/1204

forordning (EU) 2021/115

forordning (EU) 2021/277

forordning (EU) 2022/2291

forordning (EU) 2023/866

forordning (EU) 2022/2400

forordning (EU) 2023/1608

forordning (EU) 2024/2555

forordning (EU) 2024/2570

forordning (EU) 2025/1482

forordning (EU) 2025/718

forordning (EU) 2025/843

forordning (EU) 2025/1399

forordning (EU) 2025/1930.

Det er forbudt å eksportere følgende stoff, alene eller i stoffblandinger og produkter, til land utenfor EØS-området i den utstrekning stoffene er forbudt å omsette i henhold til § 4-1:

Tetrabromdifenyleter

Pentabromdifenyleter

Hexabromdifenyleter

Heptabromdifenyleter

PFOS i brannskum, impregneringsmidler, tekstiler og andre belagte materialer

Kortkjedede klorparafiner

Heksabromosyklododekan.

Pentaklorfenol og dets salter og estere

Dekabromdifenyleter.

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 4-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:

forordning (EF) 2019/1021 om persistente organiske forurensninger (POPs), artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 om forbud mot og restriksjoner for produksjon, omsetning og bruk av nærmere angitte stoffer.

For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Til privat bruk er det forbudt å importere kjemikalier som skal merkes med piktogram GHS06 eller med piktogram GHS08 med signalordet «Fare», og som i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften) skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A, Muta. 1B, Repr. 1A, Repr. 1B, Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, STOT RE 1 eller STOT SE 1. Forbudet mot privat import gjelder ikke for motorbensin eller dieselolje til transportformål som innføres på kjøretøyets drivstofftank eller i godkjente reservetanker.

Den som vil omsette kjemikalier som nevnt i første ledd til privat bruk, må ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere vilkår for tillatelsen. Apotek er unntatt fra kravet om omsetningstillatelse.

Til privat bruk kan slike kjemikalier bare selges til personer over 18 år som ved rekvisisjon dokumenterer behov for kjemikaliene. En forutsetning er at kjemikaliene ikke kan erstattes med mindre farlige kjemikalier til den aktuelle bruken. Rekvisisjonen skal skrives på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til politiet eller Miljødirektoratet. Rekvisisjonen skal inneholde opplysninger om kjøperens navn og adresse, kjemikaliets handelsnavn, kjemikaliets bruksformål og ønsket mengde. Rekvisisjonen skal samtidig omfatte en erklæring fra kjøperen om at kjemikaliet bare vil bli brukt til det oppgitte formål, at kjemikaliet vil bli oppbevart forsvarlig, og at det ikke vil bli overdratt til andre. Rekvisisjonen skal ha påtegning fra politiet om at de tillater utlevering til det oppgitte formål. Rekvisisjonen er gyldig i ett år. Den skal leveres selgeren samtidig med utleveringen av kjemikaliene, og selgeren skal oppbevare den i minst to år.

Før utlevering har selgeren plikt til å forvisse seg om at kjøperen tilfredsstiller kravene i denne bestemmelsen. Utleveres kjemikaliene til andre enn kjøperen, må denne fremlegge skriftlig fullmakt fra kjøperen. Kjemikalier omfattet av denne paragrafen må uansett ikke utleveres til personer under 18 år.

Kravet i tredje ledd om at rekvisisjonen skal ha politiets påtegning, gjelder ikke ved kjøp av metanolbasert drivstoff til modellkjøretøy, som er tilsatt 10 % olje eller mer. Selger skal føre arkiv over salgsdato, produktnavn, volum og kjøpers navn og adresse.

Omsetningsrestriksjonene gjelder ikke for styren, benzosyre og white spirit som rent stoff eller i blanding, motorbensin, dieselolje til transportformål, parafin, fyringsolje til faste eller mobile anlegg og som selges i detalj fra tankbil, og brensel som selges i lukkete systemer som f.eks. gassflasker med flytende gass. Restriksjonene gjelder heller ikke for ferdigproduserte farger og penner til kunstnerisk bruk og for ferdigformulerte kjemikalier i pulver- eller væskeform til fotografisk bruk. Ferdigformulerte fotokjemikalier som skal merkes med piktogram GHS06 eller med piktogram GHS08 med signalordet «Fare» og som i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften) skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A, Muta. 1B, Repr. 1A, Repr. 1B, Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, STOT RE 1 eller STOT SE 1, kan derimot ikke omsettes til privat bruk.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksisk stoff som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII post 28–30 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 5-1 om restriksjoner for omsetning og import av giftige kjemikalier til privat bruk ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21aa (forordning (EF) nr. 1005/2009 om ozonreduserende stoffer som endret ved forordning (EU) nr. 744/2010, forordning (EU) nr. 1087/2013 og forordning (EU) 2017/605) og nr. 21aaa (forordning (EU) nr. 291/2011) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX kapittel III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Det er forbudt å importere og eksportere ozonreduserende stoffer, samt produkter og utstyr som inneholder eller er avhengig av ozonreduserende stoffer til og fra Norge uten særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gi slik tillatelse der dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter forordningene.

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX kapittel III nr. 21aq (forordning (EU) nr. 517/2014, forordning (EU) 2015/2065, forordning (EU) 2015/2066, forordning (EU) 2015/2067, forordning (EU) 2015/2068, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 306/2008 og forordning (EF) nr. 307/2008) om fluorholdige klimagasser gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Det er fra 1. januar 2019 forbudt å importere og eksportere HFK i bulk til og fra Norge uten tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gi slik tillatelse i henhold til nedfasingsplan gitt i vedlegg I og for øvrig der dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Tillatelse til import og eksport av HFK gis for ett år om gangen. Forbudet gjelder HFK som angitt i vedlegg I til forordning (EU) nr. 517/2014.

Søknad om import eller eksport av HFK må sendes Miljødirektoratet innen 15. oktober hvert år.

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet.

Miljødirektoratet eller den offentlige eller private institusjonen direktoratet bemyndiger, fatter vedtak om sertifisering av foretak og relevant personell der forordningene stiller krav om slik sertifisering.

Sertifikat utstedt i medhold av § 6a-3 andre ledd og forordning (EU) nr. 517/2014 artikkel 10 skal ha en gyldighet på 5 år fra utstedelsesdato. Etter dette tidspunktet må sertifikatet fornyes. Miljødirektoratet fastsetter nærmere krav til slik resertifisering.

Importører av SF6-gass og eiere av anlegg som har installert SF6-gass skal innen 15. mars hvert år sende Miljødirektoratet informasjon om beholdning, import og forbruk av SF6-gass det foregående året, samt informasjon om gjenvinning og behandling av SF6-gass fra anlegg som har slik gass installert.

Kostnadene forbundet med sertifiseringsordninger etter kapitlet her skal dekkes gjennom innkreving av gebyr fra de som søker om sertifikat. Miljødirektoratet fastsetter gebyrsatsene for de ulike sertifikatene. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene med virkning fra 1. januar påfølgende år. Gebyrsatsene kan ikke gjøres større enn at innkrevd gebyr dekker samlede kostnader forbundet med sertifiseringsordningen.

Miljødirektoratet eller den direktoratet bemyndiger skal kreve inn gebyret.

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 6a-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:

forordning (EU) nr. 517/2014 om fluorholdige klimagasser, artikkel 3 om forebygging av utslipp av fluorholdige klimagasser,

forordning (EU) nr. 517/2014 om fluorholdige klimagasser, artikkel 11 nr. 4 om ulovlig kjøp og salg av fluorholdige klimagasser,

forordning (EU) nr. 517/2014 om fluorholdige klimagasser, artikkel 11 nr. 5 om salg av ikke-hermetisk lukket utstyr med fluorholdige klimagasser uten å kontrollere at installasjon gjøres av sertifisert virksomhet.

For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn til

lovbruddets grovhet, herunder om lovbruddet har medført risiko for helse eller miljø

om den ansvarlige tidligere har begått liknende lovbrudd

momentene som nevnt i forvaltningsloven § 44 tredje ledd for fysiske personer og § 46 andre ledd for foretak.

Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne forskriften og sette de vilkår som er nødvendige for å motvirke skade eller ulempe.

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i kapittel 6 overholdes om bord på sivile norske skip.

Enkeltvedtak truffet av Miljødirektoratet i medhold av forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Enkeltvedtak truffet av Sjøfartsdirektoratet i medhold av kapittel 6 kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

For å sikre at forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bestemmer treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13.

For å sikre at bestemmelsene i kapittel 6 eller vedtak truffet i medhold av kapittel 6 blir gjennomført, kan Sjøfartsdirektoratet treffe vedtak om tvangsmulkt etter sjødyktighetsloven § 124.

Overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften straffes etter produktkontrolloven § 12 hvis ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.

I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften, er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2004. Fra samme tidspunkt oppheves:

forskrift 28. juli 1999 nr. 944 om forbud mot ftalater i leketøy og en del sped- og småbarnsprodukter til barn under 36 måneder,

forskrift 22. mars 2000 nr. 287 om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner,

forskrift 20. desember 2002 nr. 1818 om ozonreduserende stoffer,

forskrift 20. desember 2002 nr. 1823 om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier,

forskrift 12. mars 2004 nr. 535 om endring i forskrift 20. desember 2002 nr. 1823 om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier.