Forskrift om vakthold på passasjer- og lasteskip

Denne forskrift med tilhørende vedlegg A og B gjelder for norske passasjer- og lasteskip på 50 tonn og derover.

For skip under 50 tonn gjelder forskriften med vedlegg i stor kystfart, eller større fartsområde.

Vedlegg A til forskriften er obligatoriske krav som ikke kan fravikes, og vedlegg B inneholder generelle driftsveiledninger for vaktgående personell.

I denne forskrift med vedlegg betyr:

Passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer.

Lasteskip: Skip som anvendes til transport av last i fast eller flytende form eller skip som av Sjøfartsdirektoratet er sertifisert som lasteskip, og som ikke er passasjerskip eller fiske- og fangstfartøy.

Broen: Styrehus og brovinge unntatt bestikklugar, kartrom eller annet avlukke i akterkant av styrehus.

Kvalifisert besetningsmedlem: Person som tilfredsstiller krav til språkkunnskaper og som er sertifisert for brovakttjeneste i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift om kvalfikasjonskrav.

Purre- og kalleanlegg: Internt kommunikasjonsanlegg i henhold til gjeldende bestemmelser i forskrift om driftsordninger på norske skip.

Selvstyreranlegg: Innretning som består av styreenhet og kompass sammenligningsutstyr (kursavvikeralarm) i henhold til gjeldende bestemmelser i forskrift om driftsordninger på norske skip.

Sjøgående skip: Skip med fartsområde større enn fartsområde 2 (beskyttet farvann).

Sjøveisregler: Forskrift av 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen med senere endringer.

Tonn: Bruttotonnasje i henhold til den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer 1969, med senere endringer, slik denne tonnasje er angitt i fartøyets målebrev. For fartøy som har en nasjonal bruttotonnasje anført i anmerkningsrubrikken, er det den nasjonale tonnasje som skal legges til grunn.

Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.

Med formål å forebygge trøtthet skal

det etableres og håndheves hvileperioder1 for vaktgående personell, og

kreves at vaktordningen innrettes slik at effektiviteten til alt vaktgående personell ikke blir nedsatt på grunn av trøtthet, og at tjenesten må være lagt slik til rette at første vakt ved begynnelsen av en reise og etterfølgende avløsningsvakter er tilstrekkelig uthvilt og ellers i stand til å gjøre tjeneste.

Rederier, skipsførere, maskinsjefer og alt vaktgående personell skal være oppmerksom på krav, prinsipper og veiledning i denne forskrift som det er nødvendig å oppfylle og iaktta for å sikre at forsvarlig uavbrutt vakt eller vakter som er tilpasset de rådende omstendigheter og forhold, holdes på alle skip til enhver tid.

Skipsføreren skal forvisse seg om at vaktordningene er tilstrekkelig med hensyn til å holde forsvarlig vakt eller vakter, de rådende omstendigheter og forhold tatt i betraktning, og under skipsførerens overordnede ledelse at;

ansvarshavende vaktoffiserer på broen er ansvarlig for sikker navigering av skipet på sine vakter, da de til enhver tid skal være fysisk til stede på broen eller på et direkte tilknyttet sted så som kartrommet eller kontrollrommet på broen;

radiooperatører er ansvarlig for å holde uavbrutt radiovakt på aktuelle frekvenser på sine vakter;

ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt under ledelse av maskinsjefen, er umiddelbart tilgjengelige og klare til å betjene maskinrom og er, når det kreves, fysisk til stede i maskinrommet på sine vakter; og

passende og effektiv vakt eller vakter til enhver tid holdes av hensyn til sikkerheten når skipet er for anker eller fortøyd og, dersom skipet fører farlig last, at slik vakt eller vakter er lagt til rette på en måte som fullt ut ivaretar hensynet til den farlige lastens art, mengde, innpakking og stuing og til særskilte forhold som hersker om bord, på sjøen eller på land.

Vaktlister skal slås opp på lett tilgjengelige steder.

Brovakten skal utføres i samsvar med bestemmelsene i vedlegg A.

Brovaktfunksjonene omfatter navigering, manøvrering, kommunikasjon, styring og utkikk. Betjening av nevnte funksjoner skal være slik det fremgår av denne paragrafs nr. 2.1, 2.2 og 2.3.

Navigering, manøvrering og kommunikasjon. Disse funksjoner skal ivaretas av skipets fører eller ansvarshavende vaktoffiser på broen.

Styring. På skip hvor bemanningen er fastsatt under hensyn til at skipet er utstyrt med selvstyreranlegg og purre- og kalleanlegg, kan ansvarshavende vaktoffiser på broen ha tilsynet med og betjene disse funksjonene alene, unntatt når det forekommer:

tåke eller nedsatt sikt, eller

trangt eller urent farvann, eller

sterk trafikk, eller

andre spesielle farer.

I slike tilfeller skal det på ethvert skip enten skiftes til manuell styring eller være vedvarende overvåking av kurs og kontroll av skipets selvstyring. I slike tilfeller skal et kvalifisert besetningsmedlem styre skipet eller overvåke kursen på selvstyreranlegget.

Utkikk. Det skal alltid holdes forsvarlig utkikk i samsvar med vedlegg A, del 3.1, og i overensstemmelse med Sjøveisreglenes bestemmelser. Under forutsetninger som er nevnt i vedlegg A del 3.15 kan ansvarshavende vaktoffiser på broen inneha utkikksfunksjonen alene i dagslys.

Vakthold i maskinrommet skal utføres i samsvar med vedlegg A.

Vakter skal settes i maskinrommet i henhold til gjeldende forskrift om driftsordninger på norske skip.

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 1999.

Fra samme tid oppheves forskrift av 30. juni 1987 nr. 580 om vakthold for dekksavdelingen og maskinavdelingen på norske skip med vedlegg for så vidt gjelder passasjer- og lasteskip.