Forskrift om settepoteter

Formålet med denne forskriften er å framskaffe sortsekte settepoteter med best mulig helse og kvalitet.

Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.

Denne forskriften gir bestemmelser om vilkårene for produksjon, kontroll, sertifisering og omsetning av settepoteter.

I denne forskriften betyr:

Meristem: Vekstpunkt pluss 1-2 bladanlegg skåret fra en plantes stengelspiss eller sideknopp.

Meristemplante: Plante som er vokst opp fra et meristem på næringssubstrat.

Meristemstikling: Stikling fra meristemplanter.

In vitro-formering: Oppformering av meristemstiklinger på næringssubstrat.

Klon: Planter eller knoller som stammer fra en enkelt plante eller fra ett meristem og som er dyrket som en atskilt enhet.

Avvikende type: Plante med ekstremt mange stengler (Wildings), kjempevekst (Bolters) eller andre genetisk betingede avvik.

Utsæd: Settepoteter som skal brukes til sertifisert produksjon av settepoteter.

Klasse: Settepoteter inndelt etter definerte krav til oppformering og kvalitet. I denne forskriften er settepotetene inndelt i følgende klasser: Prebasis 1 (P1), Prebasis 2 (P2), Prebasis 3 (P3), Prebasis 4 (P4), Basis 1 (B1), Basis 2 (B2), Basis 3 (B3) og Sertifisert (C).

Generasjon: Videre inndeling innen klassene prebasis og basis basert på antall dyrkingsår. Generasjonsbetegnelsen er angitt med et tall som en del av klassebetegnelsen. Den automatiske nedklassifisering fra generasjon til generasjon vil bli overstyrt av klassifisering etter kvalitetskravene, jf. vedlegg IA og IB, dersom disse overskrides.

Prebasismateriale: Settepotetmateriale som er oppformert fra meristem og produsert etter kravene til prebasis, og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av basismateriale.

Prebasismateriale er: P1 Knoller (miniknoller) produsert i veksthus/netthus på grunnlag av meristemstiklinger. P2 Avlet klonvis på utsæd av P1. P3 Avlet på utsæd av P2. P4 Avlet på utsæd av P3.

Ved behov kan avlingen fra én plante tas ut av generasjonene P3 eller P4 og danne utsæd for produksjon av en ny klon i generasjon P2.

Prebasismateriale i generasjonene P3 og P4 kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I.

Basismateriale: Settepotetmateriale som stammer fra prebasismateriale og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av sertifisert materiale.

Basismateriale er: B1 Avlet på utsæd av P2, P3 eller P4. B2 Avlet på utsæd av P2, P3, P4 eller B1. B3 Avlet på utsæd av P2, P3, P4, B1 eller B2.

Basismateriale kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I.

Sertifisert materiale: Settepotetmateriale som stammer fra prebasis eller basis, og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av mat-, industripotet e.l.

Sertifisert materiale er: C Avlet på utsæd av P2, P3, P4, B1, B2 eller B3.

Sertifisert materiale kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I.

Produksjon: Avl, lagring, sortering, pakking, merking og forsegling.

Laboratorier som utfører in vitro-formering: Bedrifter som kan utføre prosessene fra skjæring av meristem til og med produksjon av miniknoller i veksthus/netthus.

Prebasissenter: Bedrifter som kan teste, eventuelt produsere P2-materiale.

Driftsenhet: En driftsenhet omfatter alt dyrka areal innen de gnr. og bnr. som drives av en kontraktavler, også leid areal.

Vekstkontroll: Den offentlige kontroll i veksttida av innmeldte arealer hos kontraktavlere.

Laboratoriekontroll: Laboratorieundersøkelser som utføres for påvisning av virus, bakterier, sopp og potetcystenematode.

Omsetning: Besittelse med tanke på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag.

Synlige virussjukdommer: Virussmitte som gir planter med unormal bladfarge/bladform (mosaikk), deformerte planter og/eller planter som er tydelig redusert i størrelse. Potetvirus A, potetvirus Y og jordboende virus skal alltid regnes som synlige virussjukdommer.

Landsort: En samling av populasjoner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.

Genetisk erosjon: Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.

Bevaringsverdig sort: En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold, og som er truet av genetisk erosjon.

In-situ bevaring: Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter, i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.

Genbank og lignende: En virksomhet med en samling av frø eller formeringsmateriale for langtidsbevaring som er tilgjengelig gjennom distribusjon i mindre mengder til foredling, forskning, undervisning og oppformering.

Enhver som vil etablere og drive virksomhet som settepotetforretning, laboratorium for in vitro-formering, prebasissenter eller drive avl av klasse prebasis, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Meldingen skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om virksomheten, herunder navn, adresse, foretaks- eller personnummer, driftsansvarlig, hvilke aktiviteter virksomheten skal omfatte og andre opplysninger som er nødvendige for å beskrive virksomhetens art og omfang. Endringer i disse opplysningene, herunder opphør av virksomhet, skal meldes til Mattilsynet.

Bare settepotetforretninger kan importere, eksportere, omsette eller drive kontraktproduksjon av settepoteter. Krav til settepotetforretninger framgår av vedlegg VIII.

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for virksomheter som:

bare kjøper og omsetter videre settepoteter som er ferdig pakket her i landet, eller som er importert ferdig pakket av en settepotetforretning.

bare kjøper settepoteter i ferdig pakkete enheter på opptil 50 kg, og videreselger disse direkte til endelig forbruker i løssalg eller i åpne, mindre enheter (småsalg).

Settepotetforretninger skal føre statistikk, sammenstille oversikter og avgi de rapporter som Mattilsynet krever.

Mattilsynet kan på visse vilkår tillate genbanker og lignende å omsette settepoteter.

Det er bare tillatt å omsette settepoteter som er sertifisert i henhold til denne forskriften. Kravet til sertifisering gjelder ikke ved omsetning av klasse P1 og P2 mellom virksomheter som inngår i oppformeringen av en sort. Kravet gjelder heller ikke for prebasissenter ved omsetning av miniknoller av en sort som det ikke avles sertifiserte settepoteter av, når disse er produsert i samsvar med kravene til klasse P1.

Det er bare tillatt å omsette settepoteter av sorter som står oppført på norsk offisiell sortsliste. Det er likevel tillatt å omsette sorter som står oppført på EUs felles sortsliste over godkjente plantesorter forutsatt at de etter søknad er registrert for settepotetproduksjon i Norge.

Uten hensyn til første ledd kan settepoteter av bevaringsverdige sorter omsettes uten sertifisering under forutsetning av at de er produsert i henhold til denne forskriften og tilfredsstiller samme kvalitetskrav som til klasse «sertifisert» i vedlegg I, med unntak av kravet til sortsrenhet. Sortsrenheten skal være tilfredsstillende.

Uten hensyn til annet ledd kan settepoteter omsettes før innlevert søknad om sortsgodkjenning er endelig avgjort, dersom omsetningen er en del av oppformering av sorten under ansvar av sortseier/settepotetforretning. Slik omsetning er kun tillatt mellom virksomheter som inngår i oppformeringen etter avtale med sortseier/settepotetforretning.

Uten hensyn til annet ledd kan settepoteter tillates omsatt for eksport dersom sorten er tillatt brukt i importlandet.

Omsetning av settepoteter av genmodifisert sort er kun tillatt dersom sorten er godkjent i Norge etter lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).

Mattilsynet kan etter søknad gi tillatelse til omsetning av ikke sertifiserte settepoteter dersom markedsdekning ikke kan oppnås med sertifiserte settepoteter.

Tillatelse kan gis for enkeltpartier som har vært med i sertifisert produksjon på ordinær måte, men som ikke oppfyller alle krav i vedlegg 1, A2, B og C, eller vedlegg 2 punkt 2. Ved omsetning av slike partier skal forretningen gjøre kjøper oppmerksom på at partiet ikke er sertifisert, og hvilke krav i forskriften som ikke er tilfredsstilt.

All settepotetavl skal ha utgangspunkt i sjukdomsfrie potetmeristemer akseptert av sortseier/sortseierens norske representant. For sorter som ikke har sortseier eller norsk representant, skal meristemene være skåret ved Bioforsk Plantehelse. Alt meristemmateriale og miniknoller (P1) skal være produsert, testet og dokumentert i samsvar med regler fastsatt av Mattilsynet (vedlegg V).

Laboratorier som utfører in vitro-formering, skal oppfylle kravene i vedlegg VI.

Alt prebasismateriale skal dyrkes som atskilte kloner minst ett år på friland (P2). Alt P2-materiale skal produseres og testes etter regler gitt av Mattilsynet (vedlegg V), og av eller på kontrakt med et prebasissenter. Krav til prebasissenter framgår av vedlegg VII.

Avl av settepoteter av bevaringsverdige sorter skal skje på grunnlag av utsæd som er produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten.

Produksjon av settepotetgenerasjonene P3 og P4 kan bare foregå på kontrakt med settepotetforretning.

Krav til driftsenhet og avl av prebasismateriale framgår av vedlegg II.

Avl av klassene basis og sertifisert og avl av bevaringsverdige sorter kan bare foregå på grunnlag av skriftlig kontrakt mellom avler og settepotetforretning.

Settepotetforretningene skal sende melding til Mattilsynet om kontraktfestet arealer som skal vekstkontrolleres (vedlegg II), og påse at det blir innsendt prøver av settepotetpartier slik det blir fastsatt av Mattilsynet (vedlegg IV).

For sorter som står oppført på EUs felles sortsliste, og som ikke er registrert på norsk sortsliste, er forretningen ansvarlig for å fremskaffe en kopi av en sortsbeskrivelse som er lagt til grunn ved opptak på en nasjonal sortsliste i et EØS-land.

Mattilsynet er ansvarlig for gjennomføring av vekstkontroll av de settepotetarealer som er innmeldt til kontroll, og er ansvarlig for gjennomføring av laboratoriekontroll, for å påse at partiene fyller vilkårene for godkjenning.

Mattilsynet er ansvarlig for at det blir utført kontroll av farlige skadegjørere som ringråte og potetcystenematode.

Mattilsynet eller den det bemyndiger er tillagt kontrollen med varekvalitet, pakking og merking.

Mattilsynet eller den det bemyndiger har rett til å inspisere avlerens driftsenhet og anlegg som benyttes til lagring og behandling av alle klasser sertifiserte settepoteter.

Mattilsynet sertifiserer settepotetpartiene etter kvalitetskravene i vedlegg I på grunnlag av resultatene fra vekstkontrollen og laboratoriekontrollen.

Mattilsynet skal skriftlig underrette forretningen om resultatet av kontrollen.

Settepoteter kan sertifiseres for eksport dersom de tilfredsstiller mottakerlandets krav.

Mattilsynet fastsetter regler for prøvetaking, og er ansvarlig for gjennomføring av analysene (vedlegg IV).

Pakking, lukking og merking av emballasje skal oppfylle kravene i vedlegg III.

Unntatt fra kravene etter første ledd er

leveranse mellom avler og kjøper som foregår i bulk etter avtale mellom registrert settepotetforretning og kjøper. Transportmidler for bulkleveranse skal være rengjort og desinfisert. Bulkleveransen kan bestå av flere partinummer av samme sort.

småsalg av settepoteter etter § 4 andre ledd bokstav b.

Bare settepotetforretninger kan importere settepoteter. Import av settepoteter må skje i henhold til kravene i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere, og gjeldende karantenebestemmelser.

Import av settepoteter av genmodifisert sort er kun tillatt dersom sorten er godkjent i Norge etter lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).

Til utsæd kan bare meristemplanter på næringssubstrat eller knoller (P1) produsert i netthus/veksthus importeres. Dette materialet må være produsert og dokumentert i samsvar med de krav som Mattilsynet fastsetter for norsk produksjon av tilsvarende materiale (vedlegg V). I tillegg til settepotetforretninger kan slikt materiale importeres av sortseieren/sortseierens norske representant. Videre avl kan kun utføres av prebasissentre og forretninger (jf. § 3a).

Importtillatelse kan gis av Mattilsynet.

Virksomheter som omfattes av denne forskriften skal innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes.

Internkontroll innebærer at virksomheten skal:

ha oversikt over organisering og ansvarsforhold,

kartlegge risiko for overtredelse av settepotetregelverket ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen,

ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelse av overtredelser og

foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Punkt a-d skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.

Mattilsynet kan gi pålegg om iverksetting av tiltak om ytterligere dokumentasjon dersom internkontrollen er utilstrekkelig for overholdelse av settepotetregelverket.

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften i samsvar med matloven § 23 om tilsyn og vedtak og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt Mattilsynet har rett til å ta ut prøver av alle settepoteter som omfattes av forskriften. Mattilsynet fastsetter nærmere regler for gjennomføring av denne forskrift, herunder spesifiserte dyrkingsregler for gjennomføring av avlen (vedlegg II).

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28.

Forskrift trer i kraft straks.

Samtidig oppheves:

Forskrift 1. januar 19811 for statskontrollert produksjon og omsetning av såvare, planter og plantedeler forsåvidt angår poteter.

Retningslinjer 1. desember 19831 for godkjenning av forretninger for produksjon og omsetning av statskontrollerte settepoteter.

Forskrift 1. februar 19841 om utfyllende bestemmelser for statskontrollert produksjon, klassifisering og omsetning av settepotet.

Retningslinjer 23. oktober 19851 for klonavl av poteter.

Forskrift 15. mai 1989 nr. 514 om forbud mot omsetning av ikke-statskontrollerte settepoteter.