(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse som beslutter at et rettsmøte delvis skal holdes for lukkede dører fordi hensynet til statens forhold til en fremmed makt krever det, jf. domstolloven § 125 første ledd bokstav a.
(2)A er dømt av Søndre Østfold tingrett til fengsel i ni måneder for å ha skaffet seg adgang til en annens eiendom samt to tilfeller av grovt skadeverk.
(3)Det faktiske grunnlaget for tiltalen omfatter blant annet at han tok seg inn i lokalene til Kongsberg Aviation Maintenance Services AS (KAMS) på Rygge flyplass og blant annet ødela tekniske komponenter. Han er også dømt for å ha knust et vindu på Norges Bank i Oslo og tagget politiske meldinger på bankens fasade med rød spraymaling. Handlingene var motivert av motstand mot virksomhetenes angivelige bidrag til Israels krigføring i Gaza. De faktiske handlingene er erkjent.
(4)A anket over tingrettens bevisbedømmelse under skyldspørsmålet og straffutmålingen, og Borgarting lagmannsrett besluttet å henvise anken over straffutmålingen.
(5)Påtalemyndigheten krevde at ankeforhandlingen unntas offentligheten i tilsvarende utstrekning som i tingretten. Hovedforhandlingen i tingretten ble delvis holdt for lukkede dører. Lukkingen omfattet tiltaltes forklaring av aksjonen mot KAMS, vitneforklaringen fra KAMS, samt spesifikk dokumentasjon knyttet til post I og II. Også pressen var utelukket. Videre ble det for de tilstedeværende nedlagt forbud mot å gjengi noe av det som framkom under de lukkede delene av forhandlingene, offentlig. De ble i tillegg pålagt å holde informasjonen hemmelig inntil videre, det vil si fram til retten bestemmer noe annet.
(6)KAMS støttet påtalemyndighetens begjæring, mens tiltalte anførte at vilkårene for å lukke dørene ikke var oppfylt. NRK, som anket tingrettens kjennelse om lukkede dører da saken sto for tingretten, ble informert om lagmannsrettens avgjørelse og gitt en frist for kommentarer, men besvarte ikke henvendelsen.
(7)Borgarting lagmannsrett avsa 26. februar 2026 kjennelse der påtalemyndighetens begjæring ble tatt til følge. Kjennelsen hadde slik slutning: «1. Ankeforhandlingen skal holdes for lukkede dører hva gjelder tiltalebeslutning av 10. mars 2025 post I og II, jf. domstolloven § 125 første ledd bokstav a. Lukkede dører gjelder deler av tiltaltes forklaring, vitneforklaring fra KAMS, samt fremleggelse av dokumentbevis av særlig sensitiv karakter. 2. De tilstedeværende under ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsretts sak 25-134939AST_BORG/02 forbys å offentlig gjengi det som fremkommer under de lukkede delene av forhandlingen. 3. De tilstedeværende under ankeforhandlingen pålegges inntil videre å holde hemmelig det som fremkommer under de lukkede delene av forhandlingen.»
(8)A har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Anken retter seg mot avgjørelsen om å lukke dørene og gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse og saksbehandling. Det anføres i korte trekk at domstolloven § 125 første ledd bokstav a ikke gir grunnlag for å lukke dørene og lagmannsrettens avgjørelse er i hvert fall ikke tilstrekkelig begrunnet. De bevisene som lovlig kan føres uten å rammes av forbudet i straffeprosessloven § 117, er ikke av en art som påvirker forholdet til en fremmed makt, og saken omhandler uansett ikke skjermingsverdig informasjon. Risikoen for spredning av skjermingsverdig informasjon er uansett ikke tilstrekkelig konkretisert.
(9)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle og anfører at lagmannsrettens avgjørelse er korrekt og begrunnelsen tilstrekkelig.
(10)Kongsberg Aviation Maintenance Services AS har også støttet lagmannsrettens kjennelse og særlig vist til betydningen av at saken omfatter et skjermingsverdig objekt. Verken påtalemyndigheten eller KAMS har anledning til å spesifisere hva slags informasjon som begrunner behovet for å lukke dørene.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at den påankede kjennelsen er avsagt av lagmannsretten som førsteinstans. Ankeutvalget har dermed full kompetanse.
(12)Utgangspunktet er at rettsmøter skal være offentlige, jf. domstolloven § 124. Offentlighetsprinsippet er forankret i Grunnloven § 95 og § 100 femte ledd, og er en bærebjelke i norsk rettspleie. Prinsippet er også nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 6 nr. 1.
(13)Domstolloven § 125 gir likevel retten mulighet til å beslutte at et rettsmøte skal holdes for lukkede dører. De relevante delene av bestemmelsen lyder: «Retten kan ved kjennelse beslutte at et rettsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører a. når hensynet til statens forhold til en fremmed makt krever det … »
(14)Etter ordlyden kan retten stenge dørene der en rettssak omhandler informasjon hvor offentliggjøring vil skade Norges forhold til en fremmed makt. Bestemmelsen må imidlertid tolkes og praktiseres i tråd med Grunnloven og EMK. Av Grunnloven § 95 framgår det at retten kan lukke et rettsmøte dersom «tungtveiende allmenne interesser gjør det nødvendig». EMK art. 6 nr. 1 bestemmer at: «pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn … i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.»
(15)Det bør i utgangspunktet vises «sterk tilbakeholdenhet» med å lukke dørene til en rettssak for offentligheten, jf. HR-2019-568-A avsnitt 5. Dørene skal ikke lukkes dersom de hensyn som kan begrunne lukkede dører, kan ivaretas på annen måte, eksempelvis gjennom referatforbud eller pålegg om hemmelighold, jf. Ot.prp.nr. 55 (1997-1998) s. 67 og HR-2019-568-A avsnitt 6. En avgjørelse om å lukke dørene må begrunnes slik at det fremgår at lovens vilkår er oppfylt.
(16)Både påtalemyndigheten og KAMS har anført at det er nasjonale sikkerhetsinteresser som begrunner lukking av dørene. Ankeutvalget er enig i at vern av militære sikkerhetshensyn kan være hensyn som gir grunnlag for å stenge dørene etter domstolloven § 125 første ledd bokstav a.
(17)I den nærmere begrunnelsen viser lagmannsretten til at påtalemyndigheten tar sikte på å føre bevis av sensitiv karakter for å belyse straffutmålingsspørsmålet. Det er imidlertid ikke gitt nærmere opplysninger om hvilke bevis dette dreier seg om. Ankeutvalget bemerker at påtalemyndigheten ikke har lagt opp til en bevisføring som vil omfattes av straffeprosessloven § 117. Utvalget ser ikke bort fra at domstolloven § 125 første ledd bokstav a gir en videre adgang til å stenge dørene til et rettsmøte enn det som er påbudt etter straffeprosessloven § 117, jf. Rt-1980-113. Men lagmannsretten har ikke forklart hvordan bevis som ikke omfattes av straffeprosessloven § 117, inneholder informasjon som gir grunnlag for å lukke dørene etter domstolloven § 125.
(18)I tillegg er det vist til at tiltalte, mens han var i lokalene til KAMS, kan ha tilegnet seg sensitiv CUI- og ITAR-informasjon (henholdsvis «Controlled Unclassified Information» og «International Traffic in Arms Regulations»), og at det er fare for at han kan spre dette i sin frie forklaring. Det er imidlertid ikke gitt konkrete opplysninger om hva slags informasjon dette dreier seg om, eller hvordan «hensynet til statens forhold til en fremmed makt» kan påvirkes, jf. § 125 første ledd bokstav a.
(19)Lagmannsrettens begrunnelse etterlater derfor tvil om hvordan informasjonen som vil framkomme i saken, gjør at hensynet til en fremmed makt krever at dørene holdes lukket, jf. domstolloven § 125 første ledd bokstav a.
(20)Utvalget vil for øvrig bemerke at det følger av domstolloven § 124 annet ledd at spørsmål om å begrense offentligheten forhandles for lukkede dører. Dette må også omfatte partenes redegjørelser for behovet for lukkede dører, jf. også straffeprosessloven § 28. Det vil derfor i utgangspunktet ikke skade forholdet til en fremmed makt om det i tråd med § 124 gis mer spesifikke opplysninger om behovet for lukkede dører.
(21)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, jf. straffeprosessloven § 385 andre ledd.
(22)Kjennelsen er enstemmig.