En partileder hadde oppfordret ungdom tilknyttet partiet til å legge ut to videoer på sosiale medier som påtalemyndigheten mente var hatefulle og dermed straffbare. Den ene videoen rettet seg mot jøder, den andre mot somaliere. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at videoene rammes av straffeloven § 185, og at partilederen gjennom sine oppfordringer hadde medvirket til at videoene ble publisert. Høyesterett understreket at også politiske ledere har plikt til å avstå fra ytringer som fremmer intoleranse og hat mot etniske grupper. I straffutmålingen kom Høyesterett til at disse forholdene, sammen med flere hatefulle ytringer partilederen selv hadde fremsatt, samlet tilsa en fengselsstraff på 90 dager. Fordi han også var dømt for et grovt trygdebedrageri, ble den samlede straffen fastsatt til fengsel i 11 måneder. På grunn av lang saksbehandlingstid ble 6 måneder av straffen gjort betinget. Dommen klargjør grensene for medvirkning til hatefulle ytringer og gir veiledning om straffutmålingen ved slike lovbrudd. Rettsområde: Strafferett, ytringsfrihet, straffeloven § 185
(1)Dommer Falch: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen ved domfellelse for blant annet medvirkning til hatefulle ytringer.
(3)A ble ved Oslo tingretts dom 15. juli 2024 dømt for overtredelse av straffeloven § 372, jf. § 371 (grovt trygdebedrageri), § 221 (uriktig forklaring til offentlig myndighet), § 185 (tre hatefulle ytringer) og § 266 (hensynsløs adferd). Han ble frifunnet for to tilfeller av medvirkning til hatefulle ytringer og for ett forsikringsbedrageri. Straffen ble satt til fengsel i 7 måneder, hvorav 30 dager ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år. I tillegg ble han idømt en bot på 10 000 kroner.
(4)Både A og påtalemyndigheten anket. Lagmannsretten behandlet bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for alle tiltalepostene, med unntak av posten om forsikringsbedrageri, som han er endelig frifunnet for.
(5)Borgarting lagmannsretten avsa dom 25. juni 2025 med denne domsslutningen: «1. A, født 00.00.1971, frifinnes for tiltalens post VI. 2. A, født 00.00.1971, dømmes for én overtredelse av straffeloven § 372, jf. § 371 bokstav a, tre overtredelser av straffeloven § 185 første ledd første punktum, jf. andre ledd, to overtredelser av straffeloven § 185 første ledd første punktum, jf. andre ledd, jf. § 15 og én overtredelse av straffeloven § 221 første ledd til fengsel i 8 – åtte – måneder. Straffeloven § 79 a er gitt anvendelse.»
(6)Dette innebærer at A igjen ble dømt for det grove trygdebedrageriet, den uriktige forklaringen og de tre tilfellene av hatefulle ytringer. I tillegg ble han dømt for de to tilfellene av medvirkning til hatefulle ytringer (tiltalen post III a og b) som han var frifunnet for i tingretten. Han ble frifunnet for hensynsløs adferd.
(7)A har anket til Høyesterett over saksbehandlingen, lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Høyesteretts ankeutvalg fremmet 30. oktober 2025 anken over lovanvendelsen under tiltalen post III – medvirkning til hatefulle ytringer – og straffutmålingen. For øvrig ble anken ikke fremmet, se HR-2025-2136-U.
(8)A har lagt ned påstand om at han frifinnes for tiltalens post III og ellers anses på mildeste måte.
(9)Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at anken forkastes. Mitt syn på saken Lovanvendelsen – medvirkning til hatefulle ytringer De straffbare forholdene
(10)A stiftet i 2016 det høyreradikale politiske partiet Alliansen, etter navnebytte Alliansen – Alternativ for Norge. Partiet stilte liste til stortingsvalget i 2021, og A var da eneste medlem.
(11)Partiet hadde en rekke følgere på sosiale medier og en ungdomsbevegelse under navnet Allianseungdommen. Ifølge lagmannsretten var dette ikke en formell organisasjon eller en del av partiet, men ungdom og unge voksne som engasjerte seg, og som fremmet budskapet partiet sto for.
(12)A holdt kontakten med Allianseungdommen via sosiale medier, som for eksempel Twitter (nå X) og Facebook, og i lukkede chatteforum på Discord og Telegram. Han møtte dem også fysisk ved ulike markeringer og arrangementer. Lagmannsretten var ikke i tvil om at A ble oppfattet som leder og forbilde for disse ungdommene, at han i stor grad styrte det som skulle skje, og at han ga instruksjoner om hva slags budskap som skulle formidles.
(13)Grunnlaget for tiltalen mot A for medvirkning til hatefulle ytringer, tiltalen post III a og b, er at han oppfordret ungdom tilknyttet partiet til å publisere to videoer på sosiale medier. Tiltalen bygger på at videoene har et innhold som rammes av straffeloven § 185. Jeg kommer tilbake til innholdet i videoene. De ble vist for Høyesterett under ankeforhandlingen. Rettslige utgangspunkter
(14)Straffeloven § 15 rammer den som «medvirker til overtredelsen». Det må derfor, for det første, konstateres at en annen har overtrådt et straffebud, og for det andre at tiltalte har medvirket til dette.
(15)Det straffebudet som det her er tale om at en annen har overtrådt, er straffeloven § 185. Bestemmelsen rammer i første punktum «den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring». Andre ledd bokstav a og b har denne ordlyden: «Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b. religion eller livssyn,»
(16)Høyesterett har tolket og anvendt § 185 mange ganger. I HR-2020-2133-A Potetbaker’n er terskelen for straffansvar for sjikanøse og rasistiske ytringer oppsummert slik i avsnitt 41: «Sjikanøse eller rasistiske ytringer, i form av rene personangrep på utsatte enkeltpersoner eller grupper, nyter et helt beskjedent grunnlovsvern – om noe vern overhodet – i avveiningen mot diskrimineringsvernet, som også er en viktig menneskerettighet. Ved at bare kvalifisert krenkende utsagn rammes av straffansvaret, gir likevel ikke enhver uttalelse som kan påvirke den utsatte enkeltpersonen eller gruppen i negativ retning, grunnlag for straffansvar. Avgjørende er om utsagnene innebærer en grov nedvurdering av den utsatte enkeltpersonens eller gruppens menneskeverd, på grunn av ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene § 185 andre ledd bokstav a til d.»
(17)For å kunne ta stilling til om en konkret ytring oppfyller disse kriteriene, må den tolkes. Avgjørende er «hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet ut fra den sammenheng det er fremsatt», se samme dom avsnitt 26. Dette innebærer etter min mening at dersom ytringen er fremsatt overfor en bestemt krets av offentligheten, er det avgjørende hvordan den alminnelige leser, seer eller tilhører i denne kretsen vil oppfatte ytringen, bedømt i sin sammenheng. Men domstolene må være forsiktige med å innfortolke meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, se avsnitt 27.
(18)Som nevnt må tiltalte i tillegg ha medvirket til overtredelsen. Ved psykisk medvirkning, som det her er tale om, kreves det at medvirkeren «positivt har tilskyndet til handlingen eller styrket gjerningspersonens forsett», se blant annet HR-2025-2303-A avsnitt 31. Tilskyndelsen kan likevel ikke være for generell. Den må være «knytt opp til konkrete omstende ved den strafflagde handlinga», se Rt-2015-149 avsnitt 14.
(19)Endelig må medvirkningen være utført med subjektiv skyld, som her er grov uaktsomhet eller forsett, jf. straffeloven § 185. Lagmannsretten bygget på at A hadde visshets- eller sannsynlighetsforsett, som krever at han hadde bevissthet om at hans handlinger sikkert eller mest sannsynlig tilskyndet gjerningspersonene å legge ut eller spre hatefulle ytringer i strid med § 185, og at det ville skje. Også her kreves en viss konkretisering, se HR-2022-1299-A terroroppfordring avsnitt 31–34.
(20)I lys av forsvarerens anførsler peker jeg også på at det er tilstrekkelig at tiltalte medvirker til «overtredelsen», jf. § 15. Det er med andre ord ikke noe vilkår at hovedhandlingen er utført med subjektiv skyld, se HR-2025-539-A avsnitt 24. Jeg går derfor ikke inn på spørsmålet om skyldkravet er oppfylt for de personene – ungdommene – som publiserte videoene. De konkrete vurderingene
(21)Den første videoen – tiltalen post III a – ble publisert på TikTok-brukeren @--- i mars 2021. Lagmannsretten beskriver innholdet slik: «Innledningsvis vises et bilde av ansiktet til B, som deretter snurres rundt og tilbake til bildet. Så vises en rotte, som snurrer rund. Deretter vises et bilde av en nakenrotte som snurrer rundt. Avslutningsvis vises en rotte som spiser ost og samtidig snurrer rundt. Videoen var en såkalt meme, som normalt er ment å spre seg raskt på sosiale medier.»
(22)Tingretten har opplyst at TikTok-brukeren hadde 100 følgere. Videoen er da fremsatt offentlig, jf. straffeloven § 10 andre ledd. Den er dessuten delt på flere andre åpne og søkbare TikTok-konti.
(23)Videoen viser en person som likestilles med en rotte, blant annet ved at begge snurrer rundt på samme måte. Jeg finner dette kvalifisert krenkende. En rotte forbindes med et ubehagelig skadedyr. Likestillingen innebærer en grov nedvurdering av – i det minste – denne personens menneskeverd.
(24)Lagmannsretten var ikke i tvil om at følgerne av TikTok-brukeren visste hvem personen – B – var, og at de oppfattet ham som en representant for jødene og jødedommen. Han var den gang leder av Det mosaiske trossamfunn i Oslo, nestleder i Antirasistisk senter og en aktiv samfunnsdebattant. Overfor brede lag av befolkningen hadde han stått frem som en representant for den jødiske minoriteten i Norge. Lagmannsretten har dessuten bygget på at følgerne av TikTok-brukeren var kjent med at A som partileder stadig hadde omtalt B som en representant for jødene.
(25)Jeg mener derfor at den alminnelige seer av videoen utvilsomt ville oppfatte den som en grov nedvurdering av jødenes menneskeverd, ikke bare av Bs menneskeverd. Den var rasistisk og må bedømmes som en klar overtredelse av straffeloven § 185. Diskrimineringsgrunnlagene i andre ledd bokstav a (etnisk opprinnelse) og bokstav b (religion) er oppfylt.
(26)Den andre videoen – tiltalen post III b – ble publisert på Instagram av brukeren @--- i mars 2021. Den viser en jente som danser til musikk og har følgende tekst som vises flere ganger mens jenta danser: «10 % av jenter over 15 år i Oslo har blitt voldtatt. 9/10 av voldtektsmenn i Oslo er av ʻikke-europeisk bakgrunnʼ. Stem [her vises logoen til Alliansen]. Mellom 2006–2010 var 100 % av voldtekter i Oslo begått av ikke vestlige ʻmenn’. 80 % av ofrene var etnisk norske damer Sannsynligheten for at en somalier voldtar er 4,4 ganger så høy som en etnisk nordmann.»
(27)Også denne videoen er fremsatt offentlig. Brukerkontoen hadde 134 følgere og var åpen.
(28)Sammenlignet med den første videoen er denne ikke uten politisk innhold. Kriminalitet begått av utlendinger trekkes ofte inn i den offentlige debatten om innvandring og integrering. Politiske partier og bevegelser vil ha et stort rom for både å reise debatt om slike temaer og å velge hvilken form dette gjøres i.
(29)Opplysningen som gis, er imidlertid uriktig. Det er galt at sannsynligheten for at somaliere voldtar var 4,4 ganger høyere enn for etniske nordmenn. Teksten på videoen viser til «SSB», som er en referanse til Statistisk Sentralbyrå. Statistikk derfra viser at de to befolkningsgruppene i 2004–2008 forholdsmessig begikk like mange seksuallovbrudd. Holdbarheten av uttalelsen er et moment i den helhetsvurderingen som skal gjøres etter straffeloven § 185, se Rt-1981-1305 løpeseddel på side 1314.
(30)Sett i sammenheng med den måten den uriktige opplysningen er gitt på, er jeg enig med lagmannsretten i at videoen er kvalifisert krenkende overfor somaliere. Budskapet er at personer med ikke-vestlig bakgrunn generelt og somaliere spesielt er voldtektsmenn i særlig stor grad. Dette er formidlet med visuelle effekter og er egnet til å skape frykt for og forakt mot somaliere. Når påstanden er helt uriktig, utgjør videoen etter min mening en grov nedvurdering av denne gruppens menneskeverd, som er vernet av § 185 andre ledd bokstav a.
(31)Dette innebærer at den vide ytringsfriheten politiske partier og bevegelser nyter, ikke er ubegrenset etter Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. For artikkel 10s del viser jeg til Den europeiske menneskerettsdomstolens storkammerdom 15. mai 2023 Sanchez mot Frankrike. Også slike bevegelser har plikt til å avstå fra ytringer som – med agitatorisk formål – fremmer intoleranse og hat mot identifiserte etniske grupper.
(32)Også publiseringen av denne videoen er derfor en overtredelse av straffeloven § 185.
(33)Spørsmålet er dernest om A har medvirket til overtredelsene.
(34)Lagmannsretten fant det bevist at A i lukkede og krypterte chatteforum oppfordret deltakerne – Allianseungdommen – til å lage politisk materiale for partiet med samme innhold som det som allerede lå inne i disse forumene. Der lå materiale av samme karakter som de videoene som ble publisert. Som eksempler på As oppfordringer peker lagmannsretten på at han i desember 2020 skrev: «Dere kan jo gjerne lage noe propaganda som ‘lekker ut’ uten at det kommer fra eller via meg, kjør på … tenk på kanaler å pushe ting ut» og «Husk karer! Disse memene må UT!!!». Lagmannsretten har funnet det bevist at videoene er publisert av en eller flere deltakere i chatteforumene, uten at det er avklart hvem.
(35)På dette grunnlaget mener jeg det er klart at A positivt har tilskyndet publisering av slike videoer som ble lagt ut. Det er riktignok ikke holdepunkter for at A oppfordret ungdommene til å legge ut akkurat disse to videoene. Men en slik konkretisering er heller ikke nødvendig for å kunne dømme ham for medvirkning. Det er tilstrekkelig at oppfordringene hans dekket videoer mot jøder og somaliere av lignende innhold.
(36)Lagmannsretten kom til at A handlet med forsett. Han var bevisst på at han påvirket deltakerne i chatteforumene, og han «anså det for sikkert eller mest sannsynlig at noen ville legge ut en slik hatefull og/eller diskriminerende video som faktisk ble lagt ut». Med denne bevisbedømmelsen er det ikke tvilsomt at kravet til forsett er oppfylt.
(37)Lagmannsretten har derfor anvendt straffeloven § 185, jf. § 15 riktig når retten straffedømte A for to tilfeller av medvirkning til hatefulle ytringer. Straffutmålingen Utgangspunkter
(38)Det skal utmåles straff for ett grovt trygdebedrageri, én uriktig forklaring til offentlig myndighet, tre hatefulle ytringer og to tilfeller av medvirkning til hatefulle ytringer.
(39)Det grove trygdebedrageriet er det mest alvorlige lovbruddet, og jeg tar derfor utgangspunkt i straffen for dette. Fordi den uriktige forklaringen er gitt som ledd i gjennomføringen av bedrageriet, bedømmer jeg de to forholdene i sammenheng.
(40)I samsvar med straffskjerpelsesprinsippet i straffeloven § 79 bokstav a gjøres det så et påslag for de hatefulle ytringene og medvirkningen til dem.
(41)Deretter skal det gjøres fradrag for formildende omstendigheter, som her er lang saksbehandlingstid og lang tid siden lovbruddene ble begått. Grovt trygdebedrageri og uriktig forklaring
(42)Det grove trygdebedrageriet består i at A i 2017–2019 fremsatte krav om, og fikk utbetalt, dagpenger under arbeidsløshet fra NAV på til sammen 665 854 kroner, uten å ha krav på dette. Grunnen til at kravet var uberettiget, er at inntekten hans i 2016 var for liten til å kvalifisere for dagpenger. Den uriktige forklaringen består i at han opplyste til NAV at han hadde mottatt tilstrekkelig høy inntekt i 2016 fra et selskap han drev og eide.
(43)Strafferammen er fengsel inntil 6 år for grovt bedrageri og fengsel i inntil 2 år for uriktig forklaring til offentlig myndighet, se straffeloven § 372 og § 221.
(44)Det er, som lagmannsretten peker på, skjerpende at A som del av den uriktige forklaringen ikke bare opptrådte som arbeidstaker, men også som arbeidsgiver ved blant annet å sende uriktige lønns- og trekkoppgaver om seg selv. Dette bidro til at bedrageriet lot seg gjennomføre og reduserte oppdagelsesrisikoen.
(45)Størrelsen på det bedratte beløpet står likevel mest sentralt ved straffutmålingen. I HR-2017-1781-A avsnitt 15 er det sagt at straffen for trygdebedrageri på ca. 610 000 kroner er ubetinget fengsel i «omkring 10 måneder». Det må her tas hensyn til at kroneverdien er svekket fra handlingstiden i den saken (2009–2011) til handlingstiden i vår sak (2017–2019). Folketrygdens grunnbeløp økte i perioden med 25 til 30 prosent.
(46)Også tatt i betraktning den skjerpende omstendigheten jeg nevnte, mener jeg at det grove trygdebedrageriet og den uriktige forklaringen til offentlig myndighet samlet kvalifiserer til en straff av fengsel i mellom 9 og 10 måneder. De hatefulle ytringene
(47)A dømmes for selv å ha fremsatt tre hatefulle ytringer. Disse er imidlertid sammensatt av mange enkeltutsagn, publisert på Twitter og Bitchute. Det er elleve uttalelser om jøder (tiltalepost II a), fire om muslimer og arabere (post II b) og tre om homoseksuelle (post II c). Dertil kommer de to videoene han fikk andre til å publisere (post III).
(48)Strafferammen for brudd på straffeloven § 185 er fengsel inntil 3 år. I flere av sakene Høyesterett har behandlet de siste årene, har det vært reagert med kortvarig betinget fengsel og bøter, se HR-2020-184-A kakerlakk avsnitt 44 og HR-2020-2133-A Potetbaker’n avsnitt 59. Det har imidlertid dreid seg om enkeltstående utsagn.
(49)I denne saken mener jeg de hatefulle ytringene og medvirkningen samlet kvalifiserer til ubetinget fengsel, som ikke kan være helt kortvarig. Omfanget er stort, flere grupper er rammet, og A har oppfordret andre som han var et forbilde for, til å gjøre det samme. Ytringene om jøder er dessuten til dels grove, ved at det nøres opp under gamle konspirasjonsteorier om «global sammensvergelse», og ved at det benyttes hatske ord og uttrykk som «barbarisk» og «demoner». Det er også skjerpende at A var en partileder, som i den egenskapen spredte fordommer og hat.
(50)Jeg mener disse bruddene på straffeloven § 185 samlet kvalifiserer til ubetinget fengsel i omkring 90 dager. I samsvar med straffskjerpelsesprinsippet blir utgangspunktet for alle de straffbare handlingen A dømmes for, ubetinget fengsel 11 måneder. Reduksjon for lang saksbehandlingstid
(51)Det grove trygdebedrageriet og den uriktige forklaringen ble som nevnt utført i 2017–2019. NAV anmeldte ham i desember 2021, og politiet siktet ham i januar 2022. Deretter var det to perioder med liggetid på til sammen ca. 14 måneder før han ble tiltalt i november 2023. Liggetiden er så lang at den utgjør et brudd på Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 nr. 1. Også det samlete behandlingstiden i domstolene har vært noe lang.
(52)De hatefulle ytringene er fremsatt over en periode fra november 2018 til september 2021. Noen anmeldelser ble i den perioden henlagt, men senere omgjort. Politiet siktet A i september 2022, og han ble tiltalt i november 2023. I løpet av den siste perioden var det en liggetid på omkring 8 måneder, som imidlertid ikke er lang nok til å utgjøre et brudd på de nevnte reglene.
(53)Jeg mener dette samlet må lede til en betydelig reduksjon i straffen, jf. straffeloven § 78 bokstav e. Det er særlig de lange saksbehandlingstidene etter at han ble siktet som her har betydning, herunder det nevnte bruddet på Grunnloven og EMK. Jeg legger noe, men begrenset vekt på at det også gikk tid fra lovbruddene til siktelsene.
(54)Det følger av HR-2016-225-S avsnitt 43 at «utgangspunktet» i slike tilfeller bør være en reduksjon i totalstraffen, som vil gi den «mest tydelige» kompensasjonen. Førstvoterende peker også på at kompensasjon i form av en helt eller delvis betinget dom kan ha liten realitet for domfelte som av forskjellige grunner ikke klarer å avholde seg fra ny kriminalitet i prøvetiden.
(55)Det siste mener jeg stiller seg annerledes for A. Han har for Høyesterett opplyst at han har lagt sitt politiske arbeid bak seg, og at han nå fokuserer på forretninger. I hans tilfelle taler etter min mening individualpreventive grunner for en delvis betinget dom. Den vil gi ham et insentiv til å avstå fra nye lovbrudd. At dommen ikke kan gjøres fullt ut betinget, skyldes at de forholdene han dømmes for, samlet sett er for grove.
(56)Samlet går jeg derfor inn for at straffen settes til fengsel i 11 måneder, hvorav 6 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven § 34. Konklusjon
(57)Jeg har kommet til at lagmannsretten har anvendt straffeloven § 185, jf. § 15 riktig. Jeg har videre kommet til at den straffen lagmannsretten fastsatte, bør endres, slik at lang saksbehandlingstid – herunder bruddet på Grunnloven og EMK – og lang tid siden forholdene ble begått kompenseres ved at omkring halvparten av fengselsstraffen gjøres betinget.
(58)Jeg stemmer for denne
(59)Dommer Steen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(60)Dommer Steinsvik: Likeså.
(61)Dommer Bull: Likeså.
(62)Justitiarius Øie: Likeså.
(63)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne