(1)Saken gjelder mishandling i nære relasjoner, jf. straffeloven § 282.
(2)Den fornærmede etter tiltalebeslutningen post I b om mishandling i nære relasjoner er B, sønn av A’ tidligere samboer C.
(3)Hordaland tingrett avsa 24. juni 2025 dom med slik domsslutning: «1. A, f. 00.00.1992 dømmes for overtredelse av - straffeloven § 282 (3 tilfeller) og - straffeloven § 168, alt sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a til fengsel i 2 –to- år. 2. A, f. 00.00.1992 dømmes til kontaktforbud overfor C i en periode på 2 - to - år, regnet fra rettskraftig dom. 3. A, f. 00.00.1992 dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med kr 200 000 –tohundretusen- innen to uker etter dommens forkynnelse. 4. A, f. 00.00.1992, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 150 000 –etthundreogfemtitusen- innen to uker etter dommens forkynnelse. 5. A, f. 00.00.1992 dømmes til å betale oppreisningserstatning til D med kr 200 000 –tohundretusen- innen to uker etter dommens forkynnelse. 6. Sakskostnader idømmes ikke.»
(4)A anket dommen. Gulating lagmannsrett besluttet 10. juli 2025 at anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, som rettet seg mot domfellelsen for de tre overtredelsene av straffeloven § 282, skulle tillates fremmet.
(5)Gulating lagmannsrett avsa 1. februar 2026 dom med slik domsslutning: «1. A, f. 00.00.1992 dømmes for overtredelse av - straffeloven § 282 (2 tilfeller), straffeloven § 271 (4 tilfeller) og straffeloven § 297 (ett tilfelle) og for det forhold som er avgjort ved tingrettens dom, alt sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a) til: fengsel i 1 – ett - år og 6 – seks - måneder. 2. A, f. 00.00.1992 dømmes til kontaktforbud overfor C i en periode på 2 - to -år, regnet fra rettskraftig dom. Kontaktforbudet skal ikke være til hinder for domfeltes kontakt med fellesbarnet E dersom samværet er avtalt mellom domfelte og fornærmede eller det er fastsatt i rettskraftig dom. 3. A, f. 00.00.1992 dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med 120 000 – etthundredeogtjuetusen – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. 4. A, f. 00.00.1992 dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 80 000 – åttitusen – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. 5. A, f. 00.00.1992 dømmes til å betale oppreisningserstatning til D med 50 000 – femtitusen - kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. 6. Oppfyllelsesfristen for kravene pådømt i punkt 3-5 over settes til 14 – fjorten – dager etter dommens forkynnelse.»
(6)A har anket til Høyesterett over domfellelsen for tiltalens post I b) – overtredelse av straffeloven § 282 overfor fornærmede B. Anken gjelder lagmannsrettens lovanvendelse, saksbehandling og straffutmåling. Det er også bedt om ny behandling av det sivile kravet. Det anføres blant annet at sentrale punkter i lagmannsrettens vurdering står uforklart, og at det ikke fremgår av begrunnelsen hvorfor handlingene rammes av straffeloven § 282.
(7)Påtalemyndigheten mener lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig når den leses i sammenheng, og har lagt ned påstand om at anken forkastes.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anke til Høyesterett ikke kan fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at lagmannsrettens dom helt eller delvis bør oppheves, kan anken avgjøres uten ankeforhandling, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a.
(9)Tiltalte er rettskraftig dømt for flere straffbare forhold, herunder tiltalens post I a), som gjelder mishandling av C, jf. straffeloven § 282. Anken gjelder domfellelsen etter tiltalens post 1 b) for mishandling av Cs sønn. Grunnlaget for denne delen av tiltalen er angitt slik: «I perioden mars 2021 til november 2022 i Nye ----veien 00 i Bergen eller andre steder mishandlet han sin daværende og/eller tidligere samboer Cs sønn Bs psykisk ved at han forholdt seg overfor Bs mor som beskrevet i post post I, grunnlag a mens Bs ved flere anledninger var tilstede/vitne til dette eller ble kjent med det i ettertid.»
(10)Tiltalens post I b) gjelder et selvstendig straffbart forhold. Det må foretas en konkret vurdering av om barnet har vært utsatt for «andre krenkelser» som oppfyller vilkåret om alvorlig eller gjentatt mishandling etter straffeloven § 282. For den nærmere vurderingsnormen vises det til Rt-2010-949 avsnitt 24–27.
(11)Lagmannsrettens domfellelse for tiltalens post I b er begrunnet slik: «Når det gjelder fornærmede under tiltalebeslutningen post I b) skal det presiseres at han ikke er utsatt for vold mot egen person, men har vært vitne til eller overhørt tiltaltes væremåte og handlinger overfor egen mor.»
(12)Videre har lagmannsretten beskrevet to episoder som endte med at mor måtte dra på krisesenteret sammen med sønnen. Om dette heter det: «I april 2022 var fornærmede gravid med felles barn. Tiltalte ringte fornærmede svært hyppig mens hun var på arbeid, og var opptatt av til enhver tid å vite hva hun gjorde, hvem hun hadde kontakt med og så videre. Tiltalte dyttet ved denne anledningen slik at hun falt ned fra sofaen og bak sofaryggen. Fornærmede har forklart, og lagmassretten finner det sikkert, at tiltalte nektet henne å sitte i møblene fordi de tilhørte tiltalte. Politiet kom til stedet, anbefalte og brakte henne deretter til Krisesenteret sammen med sønnen som er fornærmet etter tiltalebeslutningen post I b). Lagmannsretten er forelagt rapport fra Krisesenteret og har også hørt vitneforklaring fra representant for Krisesenteret. Rundt november 2022 slo tiltalte fornærmede i ansiktet/hodet. Bakgrunnen var en krangel om hvor de skulle feire jul det året. Ved samme anledning kastet tiltalte ting ut av skapet og dyttet fornærmede omkring og han blokkerte også utgangsdøren for henne. Episoden ledet til at fornærmede igjen dro til Krisesenteret sammen med sønnen og tok opphold der. I tillegg til fornærmedes forklaring har lagmannsretten hørt vitneforklaring fra representant fra Krisesenteret og rapport fra Krisesenteret.»
(13)Under straffutmålingen fremgår det videre: «Til dette kommer krenkelsen av sønnen B. Han er ikke utsatt for vold eller nevneverdige krenkelser, men har vært vitne til tiltaltes straffbare adferd overfor sin egen mor.»
(14)Når domsgrunnene leses i sammenheng, er de etter utvalgets syn ikke tilstrekkelige til å vise at lagmannsretten har anvendt straffeloven § 282 riktig. Lagmannsretten gir ingen nærmere redegjørelse for hvilket faktum den legger til grunn når det konkluderes med at fornærmede har vært vitne til tiltaltes mishandling av hans mor. Det er ikke konkretisert hva fornærmede skal ha sett eller hørt av den aktuelle mishandlingen, utover at han ved to anledninger ble med moren til krisesenteret. Det er heller ikke foretatt noen konkret vurdering av om fornærmedes eventuelle tilstedeværelse utgjør alvorlig eller gjentatt mishandling etter straffeloven § 282.
(15)Manglene ved domsgrunnene må lede til at denne delen av lagmannsrettens dom oppheves, jf. straffeprosessloven § 343 andre ledd nr. 8. Opphevelsen får også virkning for det sivile kravet.
(16)Utvalget anser det ikke nødvendig at opphevelsen også omfatter ankeforhandlingen, jf. straffeprosessloven § 347 første ledd. Lagmannsretten må ved den nye behandlingen vurdere om det er nødvendig med ny ankeforhandling.