Straffen for sovevoldtekt ble satt til i utgangspunktet 2 år og 4 måneder, men redusert med 10 måneder som følge av lang saksbehandlingstid. Den 1. juli 2025 ble det gjort endringer i reglene om seksuallovbrudd. Den lovbestemte minstestraffen for voldtekt ble opphevet, og lovgivers tidligere føringer om et normalstraffenivå på 4 år ble ikke videreført. Spørsmålet for Høyesterett var hvilken betydning dette har for straffutmålingen ved voldtekt til samleie med en person som på grunn av søvn og/eller beruselse var ute av stand til å motsette seg handlingen – også omtalt som sovevoldtekt. Høyesterett viste til at voldtekt er en betydelig samfunnsutfordring, og at skadevirkningene kan være store. Allmennpreventive hensyn veier derfor tungt ved den rettslige reguleringen av slike lovbrudd. Samtidig har straffutmålingen i voldtektssaker vært kritisert for å være for sjablonmessig. Formålet med lovendringen i juli 2025 var derfor å sikre at det ved straffutmålingen legges tilstrekkelig vekt på omstendighetene i den enkelte sak. I avgjørelsen peker Høyesterett på at lovendringen bygger på at dagens generelle straffenivå i voldtektssaker i hovedsak skal videreføres, og at tidligere praksis fra Høyesterett fortsatt gir veiledning for nivået. Det er likevel ikke lenger et krav at avvik fra det tidligere etablerte straffenivået må være begrunnet i særlige formildende eller skjerpende omstendigheter. Straffen skal fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene ved handlingen og straffverdigheten av lovbruddet. Etter lovgivers føringer skal straffen for sovevoldtekt normalt settes lavere enn for voldtekt begått ved vold eller trusler. Det skal foretas en bred vurdering der blant annet formen for seksuell omgang, varighet, omfang og intensitet har betydning. Graden av utnyttelse og partenes relasjon – også eventuell forutgående seksuell kontakt før en impulshandling – står sentralt. Dersom det er tale om en kortvarig impulshandling begått av en ung og uerfaren gjerningsperson mot en jevnaldrende, eventuelt under påvirkning av alkohol, kan det legges til dels betydelig vekt på dette. I den aktuelle saken hadde tiltalte og fornærmede kommet i kontakt på slutten av en fest. Begge var beruset. Fornærmede manglet mobiltelefon, transport og overnattingssted og ble derfor med tiltalte hjem. Hun la seg fullt påkledd i sengen hans og sovnet. Tiltalte la seg i samme seng. I løpet av natten kledde han av fornærmede og gjennomførte samleie med henne. Mens hun var naken nedentil, trakk han den ene delen av baken hennes til side og tok et Snapchat bilde av underlivet. Høyesterett la vekt på at det var gjennomført et vaginalt samleie. Det var skjerpende at tiltalte tok et bilde i forbindelse med overgrepet, selv om det skjedde raskt. Også alderen på de involverte hadde betydning. Da lovbruddet skjedde, var fornærmede 16 år og 11 måneder, og tiltalte var 19 år og 1 måned. Selv om fornærmede var over den seksuelle lavalder, ble det tillagt vekt at hun som et ungt menneske var sårbar. Samtidig ble det tatt hensyn til at tiltalte også var ung og fortsatt i utvikling og modning. Det var ingen forutgående intim kontakt mellom tiltalte og fornærmede, og heller ingen annen opptakt som tilsa at fornærmede ønsket seksuell kontakt. Opptakten til og omstendighetene rundt overgrepet innebar at forholdet ikke lå i kjernen av de sakstypene der lovgiver har gitt signaler om at straffen skal justeres markant ned. Samtidig hadde handlingen trekk som gjør at den likner eksemplene i lovforarbeidene, hvor det er vist til at ungdom, impulsivitet og eventuell rus, kan begrunne et lavere straffenivå. På denne bakgrunn la Høyesterett til grunn at forholdet som utgangspunkt tilsier en straff på fengsel i 2 år og 4 måneder. Som følge av at saksbehandlingstiden på fire år var lang, og at dette er særlig belastende for et ungt menneske, ble straffen redusert med 10 måneder fengsel til fengsel i 1 år og 6 måneder. Rettsområde: Strafferett. Sedelighet. Voldtekt. Straffeloven § 291.
(1)Dommer Østensen Berglund: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder straffutmåling for voldtekt til samleie med en person som på grunn av søvn og/eller beruselse var ute av stand til å motsette seg handlingen – også omtalt som sovevoldtekt. Den reiser særlig spørsmål om betydningen av at den lovbestemte minstestraffen ble opphevet med virkning fra 1. juli 2025, samtidig som lovgiver ikke lenger gir noen føringer om normalstraffenivå for seksuallovbrudd.
(3)A ble i januar 2024 tiltalt for overtredelse av straffeloven § 291, jf. § 292 om voldtekt til samleie. Grunnlaget var at han natt til lørdag 12. februar 2022 hadde ført sin penis inn i skjeden til B til tross for at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av søvn og/eller beruselse. Da hendelsen skjedde, var tiltalte 19 år og 1 måned, mens fornærmede var 16 år og 11 måneder.
(4)A ble også tiltalt for overtredelse av straffeloven § 311 første ledd om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn under 18 år. Grunnlaget her var at han i forbindelse med voldtekten skulle ha tatt to bilder av det nakne underlivet til fornærmede.
(5)Ved Nord-Troms og Senja tingretts dom 18. mars 2024 ble A frifunnet for tiltalen om voldtekt, mot fagdommerens stemme. Han ble dømt for å ha tatt ett bilde av fornærmedes underliv. Straffen ble satt til en bot på 25 000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager. A ble frifunnet for krav om erstatning og oppreisning.
(6)Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten over frifinnelsen for voldtekt. A anket ikke domfellelsen knyttet til bildet.
(7)Ved Hålogaland lagmannsretts dom 13. september 2024 ble A funnet skyldig i voldtekt. Straffen for voldtekten og forholdet som var endelig avgjort av tingretten, ble satt til fengsel i 3 år og 4 måneder.
(8)A anket til Høyesterett, og anken ble tillatt fremmet. Ved Høyesteretts dom 6. mars 2025, HR-2025-458-A, ble lagmannsrettens dom med ankeforhandling opphevet som følge av mangelfulle domsgrunner.
(9)Hålogaland lagmannsrett avsa ny dom 22. mai 2025. Domsslutningen punkt I lyder: «A, født 00.00.2003, dømmes for overtredelse av straffeloven § 292 jf. § 291 og det forhold som er avgjort ved Nord-Troms og Senja tingretts dom av 18. mars 2024 til en straff av fengsel i 3 – tre – år og 3 – tre – måneder, jf. straffeloven § 79 a. Han tilkommer fradrag for utholdt varetekt med 1 – én – dag, jf. straffeloven § 83.»
(10)Han ble videre dømt til å betale erstatning og oppreisning til fornærmede.
(11)A har anket dommen til Høyesterett. Anken gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen. Etter at ankefristen var løpt ut, anket han også over straffutmålingen. Samtidig anket påtalemyndigheten over straffutmålingen til gunst for ham. Ankene over straffutmålingen var begrunnet i at lovendringene som trådte i kraft 1. juli 2025, tilsa en lavere straff.
(12)Ved Høyesteretts beslutning 16. september 2025, HR-2025-1776-U, ble bare ankene over straffutmålingen tillatt fremmet, jf. straffeprosessloven § 309 og § 318 første ledd bokstav a.
(13)Den 16. desember 2025 besluttet justitiarius at saken skulle behandles i storkammer i sammenheng med HR-2026-713-S.
(14)Lagmannsrettens dom er avsagt før lovendringene i juli 2025 ble vedtatt. Betydningen av disse endringene, som saken for Høyesterett gjelder, er derfor ikke behandlet av lagmannsretten.
(15)Partene er enige om at straffen skal reduseres som følge av lovendringene, men de er uenige om hvor mye. Aktor har tatt utgangspunkt i fengsel i 3 år, men har som følge av lang saksbehandlingstid lagt ned påstand om at straffen settes til fengsel i 2 år. A har lagt ned påstand om at han behandles på mildest mulig måte. Mitt syn på saken Innledning
(16)Spørsmålet i saken er altså om straffen for voldtekt til samleie av en som på grunn av søvn og/eller beruselse var ute av stand til å motsette seg handlingen – sovevoldtekt – skal settes ned etter at straffeloven er endret og tidligere uttalelser i lovforarbeidene om straffenivå ikke er videreført.
(17)Voldtekt er en betydelig samfunnsutfordring. Det fremgår av Voldtektsutvalgets utredning, NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem punkt 1.1 på side 13, at én av fem kvinner rapporterer at de har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet. Det samme følger av rapporten Sammenhengen mellom voldtekt, selvskading og selvmordsforsøk blant unge jenter, publisert av Folkehelseinstituttet 11. februar 2026. Rapporten viser videre at over halvparten av alle voldtekter rammer jenter under 18 år. Også menn er fornærmet i voldtektssaker. Skadevirkningene av voldtekt kan være betydelige, både psykisk og fysisk og kan få alvorlige konsekvenser for livskvalitet, utdanning og arbeid. Allmennpreventive hensyn veier derfor tungt ved den rettslige reguleringen av denne type seksuallovbrudd.
(18)Den 1. juli 2025 ble det gjort flere endringer i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd. I lovforarbeidene, Prop. 132 L (2024–2025) punkt 1 på side 5, er det pekt på at formålet med lovendringene var å «styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling i saker om seksuallovbrudd og styrke barns vern mot seksuell utnyttelse».
(19)For å styrke den seksuelle selvbestemmelsesretten ble det innført en samtykkebasert voldtektsdefinisjon i straffeloven § 291. Anvendelsesområdet for bestemmelsen ble dermed utvidet. Videre hadde straffutmålingen i voldtektssaker vært kritisert for å være for sjablonmessig, jf. proposisjonen side 71. For å sikre at det ved utmålingen av straff ble lagt tilstrekkelig vekt på individuelle forhold, ble det gjort endringer knyttet til minstestraff, lengstestraff og angivelse av normalstraff. Det ble også gjort endringer som skal bidra til å sikre oppfyllelse av Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen), se blant annet proposisjonen side 82. Også Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) er omtalt i forarbeidene. I det følgende vil jeg konsentrere meg om forhold som har betydning for straffutmålingen. Sakens lovgrunnlag og lovvalg
(20)Handlingene i saken ble begått i februar 2022, og tiltalte ble i mai 2025 domfelt for overtredelse av straffeloven § 291, jf. § 292 og § 311 første ledd.
(21)Ved lovendringen i juli 2025 ble § 292 opphevet, mens § 291 første og andre ledd fikk denne ordlyden: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. Straffen er fengsel inntil 10 år for den som a. skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, b. har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det, c. har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, eller d. ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.»
(22)Da A begikk handlingen, var minstestraffen for voldtekt til samleie fengsel i 3 år, mens den øvre strafferammen var 15 år, jf. straffeloven § 291, jf. § 292. Normalstraffen lå, i tråd med retningslinjer som var gitt i lovforarbeidene, på 4 års fengsel. Etter opphevelsen av § 292 er det ikke lenger en lovbestemt minstestraff for voldtekt, og den øvre strafferammen etter § 291 er fengsel i 10 år. De tidligere føringene i lovforarbeidene om normalstraffenivå er ikke videreført.
(23)Som det klare utgangspunkt er det straffelovgivningen på handlingstidspunktet som skal legges til grunn, jf. straffeloven § 3. Lovgivningen på domstidspunktet skal likevel brukes dersom den vil føre til et gunstigere resultat for den tiltalte, og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.
(24)Det er ikke tvilsomt at lovendringene fra juli 2025 gir uttrykk for et endret syn på bruken av strafferettslige reaksjoner ved visse seksuallovbrudd, jf. blant annet HR-2025-1237-A avsnitt 51 og HR-2025-1727-A avsnitt 12. Paragraf 3 omfatter også endringer av straffenivå. Det må vurderes konkret om straffutmålingen etter lovendringene vil føre til et gunstigere resultat for den tiltalte. I denne saken er det ut fra de individuelle omstendighetene, som jeg kommer tilbake til, ikke tvilsomt at straffen vil bli mildere etter de nye reglene. Dette innebærer at straffen skal utmåles etter disse. Straffutmåling ved seksuallovbrudd i et historisk perspektiv Innledning
(25)Det er Stortinget som ved lov bestemmer hvilke handlinger som skal være straffbare, og som fastsetter strafferammene. Innenfor lovens strafferamme er det domstolenes oppgave å utmåle straff i enkeltsaker. Denne maktfordelingen følger av Grunnloven § 96 første ledd, som slår fast at ingen kan «dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom».
(26)Ved den konkrete straffutmålingen skal domstolene fastsette en rettferdig og forholdsmessig straff, basert på de individuelle forholdene i saken og ut fra de hensynene som straffen skal ivareta. Selv om Høyesterett har en sentral rolle ved fastsettingen av straffenivået, kan lovgiver påvirke det generelle straffenivået ved å gi nærmere føringer i forarbeidene for hvor nivået skal ligge, jf. eksempelvis storkammerdommen i Rt-2009-1412 avsnitt 22.
(27)Et bærende hensyn er at forarbeidene, i tillegg til å uttrykke lovgiverviljen, kan ses som et uttrykk for en allmenn retts- og verdioppfatning i samfunnet.
(28)Frem til 1990-tallet var straffenivået for seksuallovbrudd relativt lavt. De siste tre tiårene har imidlertid lovgiver hatt oppmerksomheten rettet mot seksuallovbrudd generelt, og mot voldtekt og seksuelle overgrep mot barn spesielt. Fra 1992 og fremover ga Stortinget uttrykk for at straffenivået for seksuallovbrudd burde økes, noe domstolene fulgte skrittvis opp. Jeg viser her til Straffelovrådets fremstilling av den historiske utviklingen i dette tidsrommet, inntatt i NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten punkt 28.3.2 på side 202. Lovendringen i 2000
(29)I 2000 ble bestemmelsene om seksuallovbrudd i straffeloven av 1902 revidert. Årsaken var at både samfunnet og folks rettsoppfatninger hadde endret seg gjennom årene, jf. blant annet Ot. prp. nr. 28 (1999–2000) punkt 2.6 på side 16, samtidig som lovgiver mente at hevingen av straffenivået hadde gått for langsomt i domstolene, jf. Innst. O. nr. 92 (1999–2000).
(30)Ved revisjonen ble straffebudet om voldtekt utvidet til å omfatte tilfeller der gjerningspersonen hadde hatt seksuell omgang med en som var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. Den øvre strafferammen for slike forhold ble dermed betydelig høyere. Det fremgår av Ot.prp. nr. 28 (1999–2000) punkt 2.6 på side 17 at dette ble gjort for å markere «tydelig at samfunnet ser alvorlig på denne type handlinger – som kan være like straffverdige som de som tradisjonelt har vært bedømt som voldtekt».
(31)Samme sted ga departementet uttrykk for at straffenivået generelt burde skjerpes i voldtektssaker, og at dette kunne skje innenfor gjeldende strafferammer. Departementet pekte særlig på at «samfunnet ser … mer alvorlig på denne typen overgrep nå enn før. Det er i større grad enn tidligere blitt dokumentert hvor alvorlige og langsiktige skadevirkninger slike overgrep kan få for ofrene. … Dagens straffutmålingsnivå reflekterer ikke alltid handlingenes grovhet, og det er grunn til å stille spørsmålet om dagens straffenivå er i utakt med den alminnelige rettsoppfatning.»
(32)En samlet justiskomité uttalte i Innst. O. nr. 92 (1999–2000) punkt 4.6.2 på side 12: «Komiteen har flere ganger påpekt at straffenivået for seksuelle overgrep ligger for lavt, og finner grunn til å gjenta dette. Komiteen forventer at domstolene tar hensyn til lovgivers synspunkter.»
(33)Stortinget vedtok at minstestraffen for voldtekt til samleie skulle heves fra 1 år til 2 år. Lovendringene i 2009 og 2010
(34)Straffskjerpelsen i 2000 ledet til at domstolene hevet straffenivået. Det ble likevel liggende lavere enn hva lovgiver hadde ønsket. Da justiskomiteen i 2005 behandlet den første delproposisjonen om ny straffelov, Innst. O. nr. 72 (2004–2005) punkt 10.2.2 på side 25–26, understreket komiteen igjen behovet for et høyere straffenivå, særlig i saker om voldtekt og seksuelle overgrep mot barn.
(35)Departementet ga i den siste delproposisjonen om ny straffelov, Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), uttrykk for at straffenivået for bestemte seksuallovbrudd skulle skjerpes vesentlig «gjennom angivelse av retningslinjer for normalstraffenivå», jf. side 14. Slike retningslinjer ble gitt i proposisjonen. Samtidig ble det foreslått å øke minstestraffen for voldtekt til samleie til fengsel i 3 år. Forslagene fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst. O. nr. 73 (2008–2009) side 6.
(36)Kort tid etter avsa Høyesterett i storkammer den nevnte Rt-2009-1412 der betydningen av retningslinjene drøftes. I avsnitt 22 heter det: «… lovgiverne [har] gått langt i å gi til dels detaljerte retningslinjer for straffutmålingen i lovforarbeidene. Det er ingen tvil om at når straffeloven av 2005 trer i kraft, så plikter domstolene å legge til grunn et straffenivå slik det er kommet til uttrykk i lovens forarbeider. Straffutmålingen må skje ut fra dette og under hensyn til de særlige omstendigheter i den enkelte sak.»
(37)Høyesterett la til grunn at hensynene bak tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 7 innebar at uttalelsene i forarbeidene om et vesentlig forhøyet straffenivå ikke kunne tillegges vekt for handlinger begått før de nye reglene om seksuallovbrudd som forarbeidene gjelder, var vedtatt.
(38)Siden straffeloven 2005 fortsatt ikke var satt i kraft, ble det i 2010 gjort endringer i den daværende straffeloven fra 1902. De høyere straffenivåene kunne dermed benyttes umiddelbart, jf. Prop. 97 L (2009–2010).
(39)I Rt-2013-193 ble straffen for voldtekt til samleie av en sovende kvinne basert på de nye føringene fra lovgiver. Førstvoterende siterer i avsnitt 12 følgende fra Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 226 om hensynene bak lovendringen: «Regjeringen uttrykker i Soria Moria-erklæringen en målsetting om å få opp straffenivået for voldtekt og andre seksuallovbrudd. Straffenivået må reflektere at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet og som oftest vil ha dyptgripende skadevirkninger og medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.»
(40)Det fremgår av avsnitt 13 og 14 at det ifølge forarbeidene var et særlig behov for å heve straffenivået for voldtekt av en som er ute av stand til å motsette seg handlingen. Normalstraffenivået skulle derfor være det samme som for de andre formene for voldtekt.
(41)Førstvoterende konkluderer i avsnitt 22 med at straffen etter de nye lovgiversignalene normalt skulle settes til 4 års ubetinget fengsel. Dersom det skulle idømmes lavere straff, måtte det foreligge særlige formildende omstendigheter. Det fastsatte straffenivået har vært fulgt i årene siden.
(42)Jeg nevner at samtidig som lovgiver ga klare signaler om straffenivået, ble det understreket at domstolene, og da spesielt Høyesterett, fortsatt skulle ha en sentral rolle ved fastsettelsen av det generelle straffenivået, jf. blant annet Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 4.2.1 på side 32. Normalstraffenivåene skulle gi uttrykk for utgangspunktet for vurderingene, det vil si hvor på skalaen vurderingene skulle starte, og var ikke ment å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 7.5.3.4 på side 228–229.
(43)Bruken av minstestraff og de detaljerte føringene om normalstraffer og straffenivå i lovforarbeidene førte imidlertid til «et klart snevrere handlingsrom når det gjaldt domstolenes mulighet til å fastsette en konkret rimelig straff, sammenliknet med områder der lovgiver ikke har gitt tilsvarende signaler», jf. HR-2025-1727-A avsnitt 16. I praksis ble normalstraffen idømt, med mindre det forelå særlige formildende eller skjerpende omstendigheter. Også utenfor normalstraffenes direkte anvendelsesområde fungerte lovgiversignalene om nivået i praksis som normerende, blant annet ved voldtekt til seksuell omgang uten samleie. Lovendringen i 2025
(44)I 2021 fikk Straffelovrådet i oppdrag å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Rådet vurderte blant annet innføring av en samtykkebasert voldtektsdefinisjon og så også nærmere på straffenivået for seksuallovbrudd. Både en eventuell utvidelse av anvendelsesområdet for voldtektsbestemmelsen og kritikk mot deler av straffenivået som var kommet fra flere hold, tilsa at det var behov for en mer nyansert straffutmåling.
(45)Arbeidet ledet frem til NOU 2022: 21, der Straffelovrådet foreslo å gå bort fra minstestraffer for voldtekt til samleie. Rådet anbefalte at det heller ikke skulle gis føringer om normalstraffenivåer her eller for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.
(46)Straffelovrådet begrunnet forslagene med at minstestraffer medfører en risiko for urimelig harde utslag i enkelttilfeller og ubalanse i straffenivået for ulike overtredelser av samme bestemmelse og mellom overtredelser av tilgrensende bestemmelser, samt at dagjeldende § 292 la uforholdsmessig stor vekt på den fysiske karakteren av den seksuelle krenkelsen, jf. punkt 28.5.2 på side 206.
(47)Videre viste Straffelovrådet til at bruk av normalstraffer hadde ført til en betydelig innsnevring av rommet for å differensiere straffutmålingen på bakgrunn av de konkrete forholdene i den enkelte sak. Det ble også fremhevet at voldtektstraffebudet rammer et bredt spekter av handlinger, og at en rekke ulike omstendigheter kan påvirke hvor alvorlig den enkelte overtredelsen er. Jeg viser her til punkt 28.6 på side 207–208.
(48)Også Høyesterett har i enkelte avgjørelser signalisert at straffen ville vært satt lavere dersom det ikke hadde vært for lovgivers føringer, jf. blant annet HR-2022-2225-A, HR-2023-535-A og HR-2024-1673-A.
(49)Straffelovrådets forslag om endringer i reglene om seksuallovbrudd ledet til et lovforslag fremmet i Prop. 132 L (2024–2025). Departementet drøfter her det tidligere straffenivået utførlig. Synspunktene er sammenfattet på side 72–73: «Departementet forutsetter at dagens generelle straffenivå for voldtekt i hovedsak videreføres, selv om det på noen punkter er grunnlag for visse justeringer, se blant annet nedenfor om de såkalte ‘sovevoldtektene’. Tidligere høyesterettspraksis vil dermed fortsatt kunne gi veiledning om straffenivået som et utgangspunkt. Ettersom det ikke lenger skal gjelde særskilte normalstraffer, vil domstolene i den enkelte sak få større rom for å se hen til de nærmere omstendighetene rundt handlingen og straffverdigheten av det forholdet saken gjelder. At straffen fastsettes etter en konkret vurdering av de nærmere omstendighetene, samsvarer best med det grunnleggende strafferettslige prinsippet om at straffen skal være rimelig og stå i forhold til forbrytelsen, se HR-2022-2225-A avsnitt 17. Det er grunn til å tro at dette vil medføre en mer nyansert og differensiert straffutmålingspraksis enn i dag. …det [skal] være større rom enn tidligere for å vektlegge andre omstendigheter ved den straffbare handlingen som ikke nødvendigvis er å anse som særlige skjerpende eller formildende omstendigheter. En større vektlegging av slike individuelle forhold kan medføre at det i enkeltsaker utmåles en vesentlig mildere straff enn gjeldende retningslinjer om normalstraff legger opp til, men også at det i meget alvorlige voldtektssaker utmåles en vesentlig strengere straff enn i dag. Generelt mener departementet at domstolene bør gis anledning til å benytte straffeskalaen i større grad enn i dag, i begge retninger.»
(50)Uttalelsene viser at departementet ikke ser mindre alvorlig på voldtekt enn tidligere, og gjeldende straffenivå skal derfor i det vesentlige opprettholdes. Ettersom straffenivået er kommet opp på et tilfredsstillende nivå, fant departementet det imidlertid ikke nødvendig å videreføre minstestraffer eller et normalstraffenivå. For minstestraffer fremgår det på side 67 i proposisjonen at departementet la «avgjørende vekt på at det er en reell risiko for at minstestraffen vil være uforholdsmessig høy i enkelte saker».
(51)Dette ble fulgt opp av justiskomiteen, jf. Innst. 451 L (2024–2025) side 2.
(52)Jeg nevner for fullstendighetens skyld at Stortinget ved lovvedtak 24. mars i år har hevet den øvre strafferammen for grov voldtekt og grovt uaktsom voldtekt, samt gjort visse endringer i reglene om foreldelse av seksuallovbrudd, jf. Innst. 146 L (2025–2026) og lovvedtak 33 (2025–2026). De aktuelle endringene er uten betydning for saken her, men innstillingen og uttalelsene i debatten i Stortinget underbygger at formålet med endringene 1. juli 2025 ikke var å senke det generelle straffenivået i voldtektssaker.
(53)Oppsummert har lovgiver signalisert at dagens generelle straffenivå i voldtektssaker i hovedsak skal videreføres, og at tidligere praksis fra Høyesterett fortsatt kan gi veiledning for nivået. Det er likevel ikke lenger slik at det tidligere etablerte straffenivået bare kan fravikes dersom det foreligger særlige formildende eller skjerpende omstendigheter. Lovgiver har uttrykkelig sagt at straffen ikke skal være uforholdsmessig streng i den enkelte sak. Domstolene har fått tilbake det tradisjonelle spillerommet ved fastsettelsen av straffen for seksuallovbrudd. Straffutmålingen skal skje ut fra individuelle vurderinger knyttet til omstendighetene ved handlingen og straffverdigheten av lovbruddet, i tråd med overordnede prinsipper om forholdsmessighet i strafferettspleien. Dette innebærer at straffeskalaen skal brukes i større grad, noe som i visse tilfeller kan lede til strengere straff enn tidligere, i andre tilfeller til lavere straff. Lovgiversignalene gjelder alle tilfeller av voldtekt, men det fremgår at det særlig vil være aktuelt å justere straffenivået ned ved det som omtales som sovevoldtekter. Momenter av betydning ved straffutmålingen
(54)Straffeloven § 291 definerer hvilke handlinger som rettslig sett karakteriseres som voldtekt, men den lister ikke opp momenter av betydning for straffutmålingen. Her gir imidlertid forarbeidene betydelig veiledning.
(55)I Prop. 132 L (2024–2025) er det på side 73 trukket frem en rekke momenter som er av betydning ved straffutmåling for voldtekt generelt. Det fremgår her at formen for seksuell omgang skal tillegges stor vekt. Samleie skal som utgangspunkt straffes strengere enn mindre inngripende former for seksuell omgang, som masturbasjon eller innføring av fingre i skjeden. Videre er det etter forarbeidene særlig relevant å legge vekt på overgrepets varighet, omfang og intensitet, graden av utnyttelse, hvor skremmende overgrepet var, tilstedeværelsen av fornedrende eller ydmykende elementer, partenes relasjon og aldersforskjell og om overtredelsen hadde et planmessig eller impulsivt preg.
(56)Avhengig av måten voldtekten ble utført på, kan det ifølge departementet «også være aktuelt å se hen til ung alder, umodenhet og beruselse». Ung alder, umodenhet og rus er altså ikke relevant i alle saker – det vil bero på overgrepets karakter.
(57)Videre er det vist til at det i rettspraksis i skjerpende retning er lagt vekt på om fornærmede var mindreårig, om overgrepet ble filmet, manglende bruk av kondom og eventuell sædavgang, jf. proposisjonen punkt 6.1.4.3 på side 56. Departementet viser ellers til de skjerpende og formildende omstendighetene som fremgår av straffeloven § 77 og § 78.
(58)Det fremgår av proposisjonen samme sted at fengselsstraffen for voldtekt i utgangspunktet skal være fullt ut ubetinget. Unntaksvis kan det likevel være grunnlag for bruk av delvis betinget dom.
(59)I punkt 6.6.4.1 på side 73 redegjør departementet også nærmere for straffutmåling i saker der fornærmede på grunn av søvn eller rus er ute av stand til å motsette seg handlingen – sovevoldtekter.
(60)Bakgrunnen for drøftelsen er at det ved lovendringen i 2010 ble lagt til grunn at normalstraffenivået på 4 år for voldtekt til samleie skulle gjelde, uavhengig av hvilket straffalternativ i straffelovens voldtektsbestemmelse som kom til anvendelse. Som utgangspunkt var det dermed uten betydning for straffen om voldtekten hadde skjedd ved bruk av vold eller trusler, eller om det var voldtekt av en som var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av rus eller søvn.
(61)Om dette uttales det på side 74 i Prop. 132 L (2024–2025): «Departementet mener at det er grunn til å nyansere disse uttalelsene. Det klare utgangspunktet er at det er ‘eit særs alvorleg overgrep å gjennomføre samleie med ein sovande og full person’ … Slike handlinger utgjør en alvorlig utnyttelse av en forsvarsløs person og kan ha uoversiktlige skadevirkninger… Departementet legger til grunn at det å ha seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, kan være like alvorlig som overtredelser av de øvrige straffalternativene i nåværende straffelov § 291 … Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at slike handlinger gjennomgående vil være like alvorlige som det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende adferd. Dette vil variere med de nærmere forholdene i saken, som må få betydning ved straffutmålingen. Departementet antar at det i en del tilfeller vil være naturlig å utmåle en straff som er på omtrent samme nivå som straffen for en voldtekt der gjerningspersonen oppnår seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd, men som ligger i nedre sjikt av det som kreves for å anvende § 291 nytt andre ledd bokstav a. Ofte vil imidlertid øvrige omstendigheter ved handlingen tilsi en betydelig strengere straff i tilfeller hvor det er brukt vold eller trusler selv om det ikke er formildende i seg selv at det er tale om en sovevoldtekt.»
(62)Jeg forstår dette slik at selv om sovevoldtekt fortsatt skal anses som et alvorlig seksuallovbrudd, skal straffen normalt settes lavere enn ved voldtekt som er begått ved bruk av vold eller trusler. Men også ved sovevoldtekt skal det foretas en bred vurdering av handlingens straffverdighet. De samme momentene som er nevnt foran, vil derfor være relevante.
(63)Proposisjonen omtaler også noen typetilfeller der straffen for voldtekt kan bli både strengere og lavere enn tidligere. Det er blant annet vist til at en overtredelse vil være særlig straffverdig dersom gjerningspersonen har dopet ned fornærmede eller fremkalt hjelpeløstilstanden på annen måte med formål om å gjennomføre et overgrep mot fornærmede. Videre pekes det på at også en planmessig og målrettet utnyttelse av en persons hjelpeløshet vil tale for en streng straff.
(64)Et typetilfelle som vil kunne føre til mildere straff enn tidligere, er omtalt på side 74 i proposisjonen: «Er det ... tale om en kortvarig impulshandling begått av en ung og uerfaren gjerningsperson mot en jevnaldrende, der begge kanskje har konsumert betydelige mengder alkohol, bør det i den konkrete straffutmålingen være anledning til å legge til dels betydelig vekt på dette. I en slik samlet bedømmelse vil det også være relevant å se hen til opptakten til den straffbare handlingen, slik som forutgående seksuell kontakt mellom partene. Dette innebærer en endring sammenliknet med føringene i Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 7.5.3.4 side 230–231, og straffenivået for denne type sovevoldtekter bør etter departementets oppfatning settes lavere enn i dag.»
(65)Departementet gir her anvisning på at straffenivået ved sovevoldtekter som kan karakteriseres som en kortvarig impulshandling, under nærmere omstendigheter bør senkes. Også i tilfeller som dette skal det imidlertid foretas en samlet bedømmelse av alle forholdene i saken – både skjerpende og formildende. Det angis ikke et nytt straffenivå, men formuleringen om at det kan legges «til dels betydelig vekt» på impulsivitet i kombinasjon med alder og eventuelt inntak av alkohol, tilsier at det generelt sett legges opp til en markant forskjell fra dagens straffenivå i saker som dette.
(66)Hva som nærmere ligger i begrepet «impulshandling» er ikke forklart i proposisjonen. En naturlig språklig forståelse indikerer at det er snakk om en plutselig handling uten forutgående overveielse eller tanke på konsekvensene. I forarbeidene synes begrepet å være brukt i motsetning til noe som har skjedd planmessig eller overveid, men uten at det er tale om et enten/eller. Har gjerningspersonen planlagt eller overveid handlingen, er det ikke tale om en impulshandling selv om vedkommende har brukt kort tid på å tenke seg om.
(67)I HR-2022-2225-A avsnitt 50, som er trukket frem i forarbeidene, ble det lagt vekt på at «innføringen av minst én finger i fornærmedes skjede må anses som en ‘impulshandling’. Det er ingen holdepunkter for at handlingen var planlagt, og den ble avbrutt straks ved at fornærmede våknet og snudde seg rundt.»
(68)Det er få opplysninger om hendelsesforløpet ellers, utover at fornærmede hadde gjort det klart at hun ikke ønsket seksuell kontakt. Mitt generelle inntrykk er at tidligere rettspraksis har ansett impulsivitet som relevant, men det er få eksempler på at dette har fått betydning for straffutmålingen. Slik jeg leser forarbeidene, stiller dette seg annerledes nå.
(69)Oppsummert forstår jeg det slik at straffen etter de nye føringene fra lovgiver normalt skal settes lavere enn før ved sovevoldtekt. Det må foretas en bred vurdering der blant annet formen for seksuell omgang, varighet, omfang og intensitet har betydning. Videre står graden av utnyttelse og partenes relasjon – også eventuell forutgående seksuell kontakt før en impulshandling – sentralt. Dersom det er tale om en kortvarig impulshandling begått av en ung og uerfaren gjerningsperson mot en jevnaldrende, eventuelt under påvirkning av alkohol, kan det legges til dels betydelig vekt på dette. Den konkrete straffutmålingen
(70)A er domfelt for seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, jf. straffeloven § 291 andre ledd bokstav c, og for overtredelse av § 311 om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn. Det skal fastsettes en samlet straff for forholdene, der overtredelsen av § 291 er bærende.
(71)Tiltalte og fornærmede kom i kontakt på slutten av en fest, der begge var beruset. Fornærmede var uten jakke og mobiltelefon, og hun manglet transport og overnattingssted. Hun ble derfor med tiltalte hjem, uten at det er holdepunkter for at han hadde noe seksuelt motiv eller baktanker med dette. Så snart de var kommet hjem til ham, la fornærmede seg fullt påkledd i sengen hans og sovnet. Tiltalte la seg deretter i samme seng, iført boxershorts. I løpet av natten kledde han av fornærmede og gjennomførte samleie med henne. Mens hun var naken nedentil, trakk han den ene delen av baken hennes til side for å ta et Snapchat bilde av underlivet. Han satt da naken over henne, og hans erigerte penis kan ses på bildet.
(72)Ved den nærmere fastsettelsen av straffen ser jeg først på overgrepets karakter og omstendighetene knyttet til dette. Det ble her gjennomført et vaginalt samleie, det vil si en særlig inngripende form for seksuell omgang, jf. HR-2025-1727-A avsnitt 31. Det er skjerpende at tiltalte tok et bilde i forbindelse med overgrepet, selv om det skjedde raskt – Snapchat var åpnet i rundt 20 sekunder da bildet ble tatt og lagret. Bildet ble imidlertid ikke delt med andre, og det ble slettet samme dag.
(73)Også alderen på de involverte er av betydning ved straffutmålingen. Da lovbruddet skjedde, var fornærmede 16 år og 11 måneder, mens tiltalte var 19 år og 1 måned. Selv om fornærmede var over den seksuelle lavalder, skal det tillegges en viss vekt at hun som et ungt menneske var sårbar. Samtidig skal det tas hensyn til at også tiltalte var relativt ung og fortsatt i utvikling og modning, jf. HR-2025-1727-A avsnitt 33.
(74)Det var ingen forutgående intim kontakt mellom tiltalte og fornærmede, eller annen opptakt som tilsa at fornærmede ønsket seksuell kontakt med tiltalte. Opptakten her og omstendighetene rundt overgrepet innebærer at forholdet ikke ligger i kjernen av de sakstypene der lovgiver har gitt signaler om at straffen skal justeres markant ned. Samtidig har handlingen trekk som innebærer at den likner eksemplene som er gitt i lovforarbeidene om betydningen av ungdom, impulsivitet og eventuell rus, der lovgiver har vist til at straffenivået kan senkes.
(75)Aktor har argumentert for en straff på fengsel i 3 år. Ettersom det skal være rom for å benytte straffeskalaen i større grad enn før, er det etter mitt syn noe strengt. Basert på lovgivers forutsetninger mener jeg forholdet som utgangspunkt bør føre til en straff på fengsel i 2 år og 4 måneder.
(76)Overtredelsen av straffeloven § 311, som gjelder Snapchat-bildet, er et bøteforhold som skal tillegges en viss vekt i skjerpende retning. Det er et eget straffbart forhold, men står her i en så nær sammenheng med voldtekten at jeg har ansett det som et straffeskjerpende moment ved vurderingen av overgrepet. Jeg tilligger det derfor ikke ytterligere vekt.
(77)I formildende retning må det tas hensyn til at saksbehandlingstiden er blitt lang. Aktor har opplyst at saken var omtrent 11 måneder «for gammel» da den ble sendt til beramming i tingretten. Videre har det gått med ytterligere tid som følge av at saken har vært til behandling i Høyesterett to ganger. Dette har medført at saksbehandlingstiden i domstolene har blitt ett år lengre enn hva som normalt er tilfellet der en sak behandles i tre instanser. Samlet er det gått mer enn 4 år siden forholdet skjedde og ble anmeldt. Selv om det ikke kan konstateres tidsbruk som burde vært unngått, tilsier den lange saksbehandlingstiden et fradrag i straffen, jf. blant annet HR-2024-1673-A avsnitt 38. Jeg legger da vesentlig vekt på at ventetiden er særlig belastende for et ungt menneske, jf. blant annet HR-2025-1727-A avsnitt 50. Samlet mener jeg at fradraget bør være 10 måneder fengsel. Konklusjon
(78)Jeg har etter dette kommet til at straffen i utgangspunktet skal være fengsel i 2 år og 4 måneder, men at den må reduseres med 10 måneder på grunn av lang saksbehandlingstid. Endelig straff settes derfor til fengsel i 1 år og 6 måneder.
(79)Som følge av at straffeloven § 292 er opphevet, skal slutningen endres til at tiltalte domfelles etter § 291 andre ledd bokstav c. Henvisningen til § 292 skal utgå. Jeg finner det derfor mest hensiktsmessig å utforme en ny domsslutning.
(80)Jeg stemmer for denne
(81)Dommer Webster: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(82)Dommer Falkanger: Likeså.
(83)Dommer Bull: Likeså.
(84)Dommer Bergsjø: Likeså.
(85)Dommer Arntzen: Likeså.
(86)Dommer Falch: Likeså.
(87)Dommar Høgetveit Berg: Det same.
(88)Dommer Steinsvik: Likeså.
(89)Dommer Lund: Likeså.
(90)Justitiarius Øie: Likeså.
(91)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne