(1)Saken gjelder videre anke over kjennelse om forlengelse av varetektsfengsling i sak hvor siktede er under 18 år.
(2)A, født 00.00.2009, ble pågrepet av politiet 10. mars 2026. Han er siktet for overtredelse av straffeloven § 279, jf. § 15.
(3)A ble varetektsfengslet ved Agder tingretts kjennelse av 11. mars 2026 i én uke. Den 16. mars begjærte påtalemyndigheten fortsatt fengsling i to uker med brev- og besøksforbud og isolasjon.
(4)Agder tingrett avsa 17. mars 2026 kjennelse med slik slutning: «1. A, født 00.00.2009, kan holdes i varetektsfengsel inntil annet blir bestemt av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 24. mars 2026. 2. Han pålegges brev- og besøksforbud i fengslingsperioden, med unntak for nærmeste familie. 3. Han pålegges delvis isolasjon i hele fengslingsperioden. Påtalemyndigheten bestemmer hvilke andre personer siktede ikke skal ha kontakt med.»
(5)A og påtalemyndigheten anket til lagmannsretten.
(6)Agder lagmannsrett avsa 20. mars 2026 kjennelse med slik slutning: «1. A, født 00.00.2009, kan holdes i varetektsfengsel inntil annet blir bestemt av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 31. mars 2026. 2. Han pålegges brev- og besøksforbud i hele fengslingsperioden, med unntak av nærmeste familie. 3. Begjæringen om delvis isolasjon tas ikke til følge.»
(7)A har anket til Høyesterett. Forsvarer har ikke inngitt støtteskriv.
(8)Påtalemyndigheten har vist til tidligere påtegninger.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3. Når det gjelder forholdet til Grunnloven og de konvensjonene som er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven, herunder FNs barnekonvensjon, kan ankeutvalget også prøve den konkrete rettsanvendelsen, men ikke lagmannsrettens bevisbedømmelse.