(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om fagkyndige meddommeres habilitet og beslutning om å oppnevne fagkyndige meddommere.
(2)Hovedsaken gjelder krav om erstatning for utbedringskostnader i forbindelse med tilbakelevering av en borerigg. Kravene er basert på anførsler om at riggens tilstand ved tilbakeleveringen ikke var i samsvar med partenes avtale.
(3)Det ble oppnevnt to fagkyndige meddommere for tingretten.
(4)Oslo tingrett avsa 5. februar 2025 dom, der Seadrill Offshore AS, Seadrill Rig Holding Company Limited, Seadrill Treasury UK Limited og Seadrill Limited ble dømt til å betale erstatning til SFL Hercules Ltd. på 415 736 611 kroner, og i overkant av 30 millioner kroner i sakskostnader.
(5)Seadrill-selskapene har anket dommen. Ankeforhandling er berammet over ni uker i perioden 7. april til 10. juni 2026.
(6)Ingen av partene fremsatte begjæring om oppnevning av fagkyndige meddommere for lagmannsretten. På rettens forespørsel innga imidlertid partene forslag til kandidater. To av de personene som ble foreslått, A og B, sa seg villige til å påta seg oppdraget.
(7)Seadrill-selskapene har kommet med innsigelser mot at A og B oppnevnes som fagkyndige meddommere. Innsigelsene mot A gjelder blant annet hans uhildethet.
(8)Borgarting lagmannsrett avsa 27. januar 2026 kjennelse og beslutning med slik slutning: «A og B er habile til å gjøre tjeneste som fagkyndige meddommere i sak 25-089448ASD-BORG/01.» «A og B oppnevnes som fagkyndige meddommere i sak 25-089448ASD-BORG/01.»
(9)I kjennelsen om habilitet viste lagmannsretten til opplysninger fra A, blant annet om hans kjennskap til det sakkyndige vitnet C. Lagmannsretten kom imidlertid til at det ikke er tale om et slik nært vennskap at det kan medføre inhabilitet.
(10)Seadrill Offshore AS, Seadrill Rig Holding Company Limited, Seadrill Treasury UK Limited og Seadrill Limited har anket kjennelsen og beslutningen til Høyesterett. Selskapene gjør gjeldende at lagmannsrettens saksbehandling ikke oppfylte kravet til kontradiksjon. Det var først gjennom lagmannsrettens kjennelse og beslutning at selskapene fikk informasjon om relasjonen mellom A og det sakkyndige vitnet C og deres respektive ektefeller. Dette innebar at selskapene ble fratatt muligheten til å stille spørsmål, be om nødvendige avklaringer og fremme innsigelser på et opplyst grunnlag.
(11)Uansett er lagmannsrettens habilitetsvurdering uriktig. Lagmannsretten har anlagt feil terskel, og A er inhabil til å gjøre tjeneste som fagkyndig meddommer.
(12)Det er lagt ned slik påstand: «Prinsipalt: 1. A er ikke habil til å gjøre tjeneste som fagkyndig meddommer i sak 25-089448ASD-BORG/01 2. A oppnevnes ikke som fagkyndig meddommer i sak 25-089448ASD-BORG/01 Subsidiært: 1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 2. Lagmannsrettens beslutning oppheves. I begge tilfeller: Seadrill Limited, Seadrill Rig Holding Company Limited og Seadrill Treasury UK Limited tilkjennes sakskostnader for Høyesterett.»
(13)SFL Hercules Ltd. har inngitt tilsvar, der det gjøres gjeldende at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil. Det er ikke noe krav om at domstolen forelegger slike opplysninger for partene, ikke minst når det som er opplyst, klart viser at det ikke foreligger inhabilitet. En eventuell saksbehandlingsfeil har uansett ikke virket inn på avgjørelsens innhold.
(14)Lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse vedrørende habilitetsspørsmålet er korrekt.
(15)Det er lagt ned slik påstand: «1. Anken forkastes. 2. Seadrill Offshore AS, Seadrill Limited, Seadrill Rig Holding Company Limited Seadrill Treasury UK Limited pålegges, en for alle og alle for en, innen to uker fra kjennelsens forkynnelse å betale SFL Hercules Ltd. sakens kostnader for Høyesterett.»
(16)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at kjennelsen og beslutningen er avsagt av lagmannsretten som første instans. Ankeutvalget har derfor full kompetanse.
(17)Som vedlegg til anketilsvaret har ankemotparten fremlagt en skriftlig erklæring fra det sakkyndige vitnet C om hans relasjon til A. De ankende partene har krevd at erklæringen og anketilsvaret som refererer innholdet i den, tas ut av saken. Det hevdes at erklæringen utgjør en «skriftlig forklaring i saken» som er fremlagt uten samtykke, og uten at det er avklart om C skal møte som vitne, jf. tvisteloven § 21-12.
(18)Ankeutvalget bemerker at skriftlig forklaring fra andre enn rettsoppnevnte sakkyndige bare kan føres på de vilkårene som følger av tvisteloven § 21-12 andre ledd. I utgangspunktet gjelder tvistelovens bevisregler ikke bare ved avgjørelsen av materielle, men også ved avgjørelsen av prosessuelle spørsmål. I rettspraksis under tvistemålsloven har det imidlertid vært antatt at partene kan inngi skriftlige erklæringer om saksbehandlingsspørsmål. Da det ikke finnes holdepunkter for at det ved tvisteloven er tilsiktet noen realitetsendring på dette punktet, må denne rettsoppfatningen anses videreført, jf. også Schei med flere, Tvisteloven. Kommentarutgave, § 21-12, punkt 1, Juridika, og Skoghøy, Tvisteløsning, 4. utgave 2022 side 864.
(19)Kravet om at den skriftlige erklæringen skal avskjæres, tas derfor ikke til følge.
(20)Tvisteloven § 11‑1 tredje ledd slår fast det grunnleggende prinsippet om kontradiksjon – at retten ikke kan bygge på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Kontradiksjonsprinsippet er også mer generelt nedfelt i tvistelovens formålsbestemmelse i § 1‑1 andre ledd første strekpunkt, og er del av kravet til rettferdig rettergang i Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 nr. 1.
(21)Kravet til kontradiksjon om det faktiske grunnlaget som retten bygger sin avgjørelse på, gjelder både ved avgjørelser av materielle krav og ved prosessuelle avgjørelser, slik som avgjørelser om habilitet. Tvisteloven § 9‑6 første ledd slår dessuten uttrykkelig fast at partene skal gis adgang til å uttale seg om forhold av betydning for saksbehandlingen.
(22)Partene må få anledning til å uttale seg ikke bare om hverandres anførsler og bevis, men også faktiske opplysninger som retten har innhentet på egen hånd, jf. for eksempel Rt-2012-1665 og Skoghøy i samme bok på side 545.
(23)Som nevnt har lagmannsretten i kjennelsen om habilitet bygd på opplysninger gitt av A, blant annet hans kjennskap til det sakkyndige vitnet C. Det er ikke bestridt at Seadrill-selskapene først ble kjent med disse opplysningene gjennom lagmannsrettens avgjørelser. Det foreligger derfor et klart brudd på kravet til kontradiksjon. Feilen hadde som konsekvens at Seadrill- selskapene ikke kunne reise innvendinger begrunnet i det som fremkom om A relasjon til C. Det er et selvstendig moment i habilitetsvurderingen om innvending er reist, jf. domstolloven § 108 andre punktum.
(24)Etter tvisteloven § 30-3, jf. § 29-21 første ledd skal feil ved saksbehandlingen tillegges virkning «hvis det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgjørelsen som er anket». Brudd på kontradiksjonsprinsippet er en alvorlig saksbehandlingsfeil, og det skal svært lite til før en slik feil anses å kunne ha hatt virkning på resultatet – det gjelder i realiteten en presumsjon for at feilen kan ha hatt betydning, jf. HR-2023-1622-U avsnitt 14 med videre henvisninger til rettspraksis.
(25)Ankeutvalget er derfor kommet til at lagmannsrettens kjennelse og beslutning må oppheves.
(26)Ankende part har lagt ned påstand om å bli tilkjent erstatning for sakskostnader. Kravet er ikke spesifisert, og det er ikke inngitt kostnadsoppgave. Det kan derfor ikke tilkjennes mer enn 15 000 kroner, jf. tvisteloven § 20-5 fjerde ledd, som her tilkjennes. I tillegg kommer rettsgebyret med 8 070 kroner.
(27)Kjennelsen er enstemmig.