(1)Saken gjelder opprettholdelse av heftelser i innestående på siktedes bankkonti, jf. straffeprosessloven § 217.
(2)North Tandem AS driver med kjøp og salg av frossen laks. A eier 95 prosent av aksjene og er daglig leder i selskapet.
(3)Den 8. desember 2025 ble selskapet og fire ansatte, blant dem A, siktet for ulovlig å ha eksportert fisk med kvalitetsmangler, for å ha gitt uriktige opplysninger til Mattilsynet ved søknader om helsesertifikat, og for dokumentfalsk. De skal ha brukt etiketter som inneholder uriktig informasjon om fiskens opphav.
(4)Politiet gjennomførte 11. desember 2025 ransaking og besluttet heftelse i innestående på bankkonti som tilhører selskapet og tre av de ansatte, blant andre A. Beslutningen ble truffet av påtalemyndigheten etter straffeprosessloven § 217 første ledd andre punktum. Heftelsene skulle sikre betaling av inndragning som de siktede antas å ville bli idømt.
(5)Dagen etter krevde politiet heftelse i formuesgoder tilhørende selskapet og A for inntil kroner 43 millioner. Hordaland tingrett tok kravet til følge overfor selskapet, men ikke overfor A.
(6)Tingretten holdt deretter muntlig forhandling, jf. straffeprosessloven § 218. Retten behandlet bare kravet om heftelse i bankkontiene, da påtalemyndigheten frafalt andre krav om heftelse.
(7)Ved Hordaland tingretts kjennelser 8. og 9. januar 2026 ble påtalemyndighetens beslutning om heftelse i henholdsvis North Tandem AS’ og i As bankkonti ikke opprettholdt. Tingretten kom til at verken kravet til sikringsgrunn eller til forholdsmessighet var oppfylt.
(8)Påtalemyndigheten anket til Gulating lagmannsrett, som 29. januar 2026 avsa kjennelse med denne slutningen: «1. North Tandem AS Heftelse opprettholdes i følgende bankkonti med beløp som beskrevet: inntil 70 152 kroner som står på siktedes bankkonto 0000.00.00000 i DNB inntil 18 397 kroner som står på siktedes bankkonto 0000.00.00000 i Danske Bank inntil 6 624 euro som står på siktedes bankkonto 0000.00.00000 i Danske Bank inntil 41 688 dollar som står på siktedes bankkonto 0000.00.00000 i Danske Bank 2. A Heftelse opprettholdes i følgende bankkonti med beløp som beskrevet: inntil 942 596 kroner, som står på siktedes bankkonto 0000.00.00000 inntil 15 597 kroner, som står på siktedes bankkonto 0000.00.00000.»
(9)A og North Tandem AS har anket til Høyesterett over lagmannsrettens saksbehandling og lovforståelse, samt den konkrete bruken av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). De påstår at heftelsene ikke skal opprettholdes, og selskapet påstår subsidiært at lagmannsrettens kjennelse skal oppheves.
(10)A har særlig angrepet bevistemaet og bevisterskelen for hovedkravet, og har pekt på at vurderingen skal være fremtidsrettet og bygge på at beviskravet for den straffbare handlingen og oppnådd utbytte er høyt, jf. straffeloven § 67. Skjellig grunn til mistanke er derfor ikke tilstrekkelig for å kunne beslutte heftelse. Hun anfører i tillegg at heftelsene ikke oppfyller det materielle lovkravet, at vurderingen av sikringsgrunnen er vilkårlig, og at heftelsene ikke er forholdsmessige, blant annet fordi As økonomiske problemer ikke er identifisert. Hun anfører også at heftelsene er i strid med EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 (EMK P1-1).
(11)North Tandem AS har sluttet seg til disse anførslene og konkretisert dem for sin del. Selskapet har i tillegg anført at lagmannsretten, for å sikre forsvarlig kontradiksjon, burde etterspurt selskapets merknader til mistankegrunnlaget.
(12)Påtalemyndigheten har gitt merknader og påstår begge ankene avvist etter straffeprosessloven § 388 andre ledd, subsidiært forkastet. Det anføres at lagmannsretten har tolket alle vilkårene i § 217 korrekt, at kjennelsen er grundig og godt begrunnet, og at resultatet er riktig. At retten ikke eksplisitt har vurdert om vilkårene i EMK P1-1 er oppfylt, har ikke betydning, da de i det vesentlige overlapper med de vurderingene som skal gjøres etter loven.
(13)Ankesakene forenes også for Høyesterett til felles behandling og avgjørelse. Høyesteretts ankeutvalgs syn Kompetansen
(14)Ankeutvalget bemerker at dets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd. Når det gjelder forholdet til EMK, kan utvalget også prøve den konkrete lovanvendelsen, men ikke bevisbedømmelsen, se blant annet HR-2020-1503-U avsnitt 8. Hovedkravet
(15)Det følger av straffeprosessloven § 217 første ledd første punktum at det for å sikre betaling av blant annet inndragning, kan besluttes heftelse – som er en form for sikkerhet – for et bestemt beløp i formuesgjenstander som tilhører siktede. Grunnvilkåret er at den siktede «er eller antas å ville bli ilagt» inndragning.
(16)I dette ligger at sannsynlighetsovervekt ikke er nødvendig. Kravet til sannsynlighet ligger «noe lavere», se Rt-2004-1416 avsnitt 22 og Rt-2013-746 avsnitt 17.
(17)Denne sannsynligheten må knyttes til at hovedkravet – her inndragning – vil «bli ilagt», og da med et tilstrekkelig stort beløp. Ankeutvalget er enig med de siktede i at det i denne vurderingen må tas i betraktning at det etter straffeloven § 67 til dels gjelder et strengt beviskrav for å idømme inndragning av utbytte. For å kunne dømme til inndragning, må det bevises utover enhver rimelig tvil at siktede har begått den straffbare handlingen, og at den har generert utbytte.
(18)Det ligger likevel fast at kravet til sannsynlighet for å kunne beslutte heftelse, er relativt lavt. Dette innebærer at det i praksis vil være grunnlag for å beslutte heftelse dersom retten kommer til at det er sannsynlighetsovervekt for at siktede har begått den straffbare handlingen, og at den har generert et utbytte. Sammenhengen mellom avsnittene 16 og 17 i den nevnte avgjørelsen i Rt-2013-746 viser at det her er tilstrekkelig å konstatere «skjellig grunn til mistanke» om overtredelse av det straffebudet som har generert utbytte.
(19)Lagmannsretten konstaterte at de siktede med skjellig grunn kan mistenkes for de straffbare forholdene de er siktet for, og også at det er skjellig grunn til å mistenke at omfanget av de utbyttene dette har generert for de siktede, er tilstrekkelig store til å dekke de fastsatte heftelsene.
(20)Lagmannsrettens har derfor bygget på en riktig lovtolkning her.
(21)Ankeutvalget kan videre ikke se at lagmannsretten ikke sikret tilstrekkelig kontradiksjon om dette vilkåret. North Tandem AS fikk anledning til å fremføre alle sine anførsler. Sikringsgrunnen
(22)Det følger av straffeprosessloven § 217 første ledd første punktum at det for å kunne beslutte heftelse, også må være «grunn til å frykte for at fullbyrdingen ellers vil bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort». Heller ikke her kreves sannsynlighetsovervekt, men vurderingen må baseres på konkrete og objektive holdepunkter, se Rt-2015-234.
(23)Lagmannsretten kom til at det er «klar sannsynlighetsovervekt» for at de siktede vil søke å hindre å måtte betale fremtidig idømt inndragning. Begrunnelsen er i hovedsak at de straffbare handlingene var utført «med sikte på oppnå bedre økonomiske resultater enn det en kunne ha oppnådd gjennom lovlig virksomhet», og at «denne historikken gir klare holdepunkter for tilsvarende adferd i fremtiden». Lagmannsretten har også vektlagt de siktedes opplysninger, som innebærer at det er «meget stor sannsynlighet» for at midlene vil bli forbrukt innen forholdsvis kort tid om heftelsene i bankkontiene bortfaller.
(24)Ankeutvalget er ikke enig med de siktede i at denne vurderingen er vilkårlig og ikke basert på tilstrekkelig konkrete og objektive holdepunkter. Det følger av Rt-1995-572 at det straffbare forholdet i seg selv kan gi slike holdepunkter etter omstendighetene.
(25)Lagmannsretten har derfor bygget på riktig lovtolkning her også. Forholdsmessigheten
(26)Det følger av straffeprosessloven § 170 a at et tvangsmiddel – som heftelse er – ikke kan brukes når det vil være «et uforholdsmessig inngrep».
(27)Lagmannsretten har begrunnet forholdsmessigheten slik: «Den skjellige grunn til mistanke gjelder ulovligheter knyttet til salg og eksport av fisk over flere år og omfatter nokså betydelige beløp, ref. over hvor det er lagt til grunn 43 millioner kroner. Den skjellige grunn til mistanke omfatter at North Tandem og A har innrettet virksomheten i strid med grunnleggende offentligrettslige regler for denne typen omsetning. Det legges til grunn at dette dels er gjort for å gi grunnlag for omsetningen og dels er gjort for å oppnå større fortjeneste enn det som kunne ha vært oppnådd ved lovlig virksomhet. Det legges til grunn at bruttofortjenesten har vært betydelig og at det er grunnlag for inndragning av denne. Det anses å være grunnlag for inndragning av beløp som vesentlig overstiger de bankinnskuddene heftelsene samlet sett omfatter. Det antas å være en reell mulighet for at North Tandem vil få større økonomiske problemer om heftelsene opprettholdes sammenholdt med de problemene selskapet uansett vil få som følge av selve straffesaken. Dette vil medføre at ansatte ikke kan få lønn, og det er risiko for konkurs i selskapet. For A sin del antas inngrepet vil medføre at hun etter hvert får økonomiske problemer privat, med de følger dette normalt vil ha for henne og familien. Det er tvilsomt om hun har krav på ordinære ytelser fra Folketrygden som ledighetstrygd mv. Under de omstendigheter som er beskrevet over, er det ikke grunn til å legge avgjørende vekt på de økonomiske problemene heftelsene medfører for North Tandem eller for A. Etter en totalvurdering – hvor det står sentralt at mistanken gjelder forsettlig etablert og organisert ulovlig virksomhet med stort potensiale for å oppnå betydelig ulovlig utbytte – kan det ikke ses at heftelse i de aktuelle bankkontoene/innestående vil innebære noe uforholdsmessig inngrep overfor North Tandem eller overfor A.»
(28)Lagmannsretten avveier her med rette omfanget og grovheten i siktelsene mot de økonomiske vanskelighetene de siktede vil settes i, dersom heftelsene blir stående.
(29)For As del nevner lagmannsretten at inngrepet antas å påføre henne «økonomiske problemer privat», med de følger dette «normalt» vil få for henne og familien, og at det er «tvilsomt» om hun har krav på ytelser fra folketrygden.
(30)Det fremgår av dekningsloven § 2-5 at det ikke kan tas beslag i skyldnerens penger og bankinnskudd så langt de er «nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden». Regelen får ikke direkte anvendelse ved beslutning om heftelse, men den vil få det ved en eventuell senere tvangsfullbyrdelse av inndragningen. I utgangspunktet må det derfor anses uforholdsmessig å beslutte heftelse i den utstrekning vilkårene for beslagsfrihet i § 2-5 er oppfylt.
(31)Lagmannsretten har ikke konkretisert nærmere hvilke økonomiske problemer A og familien får ved heftelsen. Om dette skrev tingretten: «Retten har ved vurderingen [av forholdsmessigheten] lagt særlig vekt på opplysninger fremkommet i dagens rettsmøte om at beløpet kroner 942 596 på den ene bankkontoen som det er tatt heftelse i, stammer fra et låneopptak i Sparebanken Norge med pant i As bolig, etter refinansiering av boligen gjort i november 2025. Låneopptaket ble gjort etter at NRK hadde publisert dokumentaren og artiklene som ligger til grunn for politiets etterforskning. A forklarte i dagens rettsmøte at låneopptaket var gjort fordi hun ville sikre seg å ha midler til videre livsopphold, dersom påstandene fra NRK ville skape økonomiske utfordringer for selskapet. Hun forklarte videre at hun som følge av heftelsene i dag ikke har tilgjengelige midler til å betale løpende boliglån og nødvendige faste utgifter. Hun anslo sine månedlige utgifter på rundt kroner 80 000, medregnet boliglån og billån samt utgifter til å forsørge familien, herunder tre mindreårige barn.»
(32)Det fremgår ikke nærmere av lagmannsrettens kjennelse hvordan retten har vurdert disse konkrete opplysningene, og heller ikke om begrensingen i dekningsloven § 2-5 vil berøres av beslutningen om heftelse. Ankeutvalget er på den bakgrunn kommet til at lagmannsrettens forholdsmessighetsvurdering ikke er tilstrekkelig konkret og bred.
(33)Dette innebærer at lagmannsrettens kjennelse må oppheves så langt den gjelder A, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd, jf. § 343 første ledd.
(34)For North Tandem AS gjør ikke de samme motforestillingene seg gjeldende. Lagmannsretten har bygget på at selskapet vil få «større økonomiske problemer» om heftelsene opprettholdes, og at dette kan føre til konkursrisiko og til at ansatte ikke får lønn. Statsgarantien for lønnskrav i konkurs vil imidlertid langt på vei kunne sikre de ansatte, se lønnsgarantiloven § 1.
(35)Ankeutvalget kan derfor ikke se at det er feil ved lagmannsrettens tolkning av forholdsmessighetskravet, eller at det her er mangler ved begrunnelsen som kan lede til opphevelse av avgjørelsen mot selskapet. EMK
(36)De siktede har også anført at heftelsene er i strid med EMK P1-1. Ankeutvalget vurderer dette spørsmålet bare i forhold til North Tandem AS, da lagmannsrettens kjennelse oppheves for As del.
(37)EMK P1-1 stiller ikke andre krav til en beslutning om heftelse enn de som allerede følger av straffeprosessloven og derfor er drøftet av lagmannsretten. I tråd med det som allerede er skrevet, er lovkravet utvilsomt oppfylt. Inngrepet forfølger også et legitimt formål. Ankeutvalget mener endelig at lagmannsrettens konkrete forholdsmessighetsvurdering er fullt ut tilstrekkelig for selskapets del og har ingen innvendinger til den. Konklusjon
(38)Ankeutvalget har etter dette kommet til at lagmannsrettens kjennelse, slutningen punkt 2 som gjelder A, må oppheves. North Tandem AS’ anke må derimot forkastes.
(39)Kjennelsen er enstemmig.