(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om varetektsfengsling, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 1.
(2)A, født 00.00.1977, ble pågrepet 25. november 2025 og har siden vært varetektsfengslet på grunn av unndragelsesfare. Hun er 8. desember 2025 siktet for blant annet brudd på innreiseforbud, jf. utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e, jf. § 124 første ledd.
(3)Oslo tingrett avsa 17. desember 2025 kjennelse med slik slutning: «A, født 00.00.1977, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 22. januar 2026.»
(4)Borgarting lagmannsrett avsa 2. januar 2026 kjennelse med slik slutning: «Anken forkastes.»
(5)A har anket til Høyesterett. Det er anført at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å ha ivaretatt retten til kontradiksjon. Påtalemyndighetens tilsvar til anken ble først kjent for forsvarer gjennom Aktørportalen 2. januar 2026, altså samme dag som lagmannsrettens kjennelse ble avsagt. Videre fikk forsvarer først 5. januar 2026 tilgang til dokumenter lagt inn i saken etter 17. desember 2025. Dermed har forsvarer ikke i tide fått tilgang til Kriminalomsorgens egnethetsvurdering 26. desember 2025 og heller ikke til påtalemyndighetens argumentasjon knyttet til egnetheten og unndragelsesfaren. Det er for øvrig gjort gjeldende at varetektsfengslingen bør skje i form av oppholdspåbud med elektronisk kontroll.
(6)Påtalemyndigheten har fått oversendt anken og er gitt frist for å inngi merknader til denne. Merknader er ikke inngitt.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3.
(8)Påtalemyndigheten har ikke imøtegått forsvarers opplysninger om når han mottok påtalemyndighetens merknader til anken og de nyeste saksdokumentene. Disse opplysningene må da legges til grunn. Forsvarer fikk dermed ikke tilstrekkelig tid til å imøtegå påtalemyndighetens merknader til anken før lagmannsretten avsa sin kjennelse. Utvalget forstår det slik at han heller ikke fikk mulighet til å knytte nærmere kommentarer til Kriminalomsorgens egnethetsvurdering. Det foreligger med dette saksbehandlingsfeil i form av krenkelse av retten til kontradiksjon. Det skal i praksis lite til før en slik feil leder til opphevelse, jf. for eksempel HR-2025-2274-U avsnitt 14 med videre henvisning.
(9)Ankeutvalget bemerker at påtalemyndighetens merknader til anken inneholdt utførlige kommentarer til unndragelsesfaren og til egnethetsvurderingen. Det fremstår som nærliggende at forsvarer ville ha kommentert dette nærmere før lagmannsretten avsa sin kjennelse, og utvalget kan ikke se bort fra at kommentarene i så fall kunne ha virket inn på innholdet i lagmannsrettens kjennelse, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd første punktum jf. § 343 første ledd.
(10)Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve.
(11)Kjennelsen er enstemmig.