(1)Saken gjelder lagmannsrettens beslutning om å nekte anke fremmet i sak om grov narkotikaovertredelse og vegtrafikkovertredelse etter straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(2)Nedre Telemark tingrett avsa 20. mai 2025 dom der punkt 1 i domsslutningen lyder slik: «A, født 00.00.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 232 annet ledd første straffalternativ jf. straffeloven § 231 første ledd, straffeloven § 232 første ledd jf. § 231 første ledd og vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 24 første ledd første punktum (to forhold), jf. straffeloven § 79 bokstav a, til fengsel i 4 – fire – år og 11 – elleve – måneder med fradrag av 20 – tjue – dager for varetekt, jf. straffeloven § 83. Dommen er en særskilt dom i forholdet til Telemark tingretts dom av 18. juni 2022, jf. straffeloven § 39 tredje ledd.»
(3)A anket til lagmannsretten 4. juni 2025, og forsvarer sendte støtteskriv 23. juni. Ved en feil ble anken liggende ubehandlet hos politiet fram til saken ble sendt statsadvokaten 12. desember 2025. Den 15. desember ble saken oversendt lagmannsretten, og påtegningsdokumentene ble sendt til forsvarer. Samme dag orienterte forsvarer påtalemyndigheten om at han ikke fikk åpnet dokumentene. Han fikk oversendt dokumentene på nytt den 16. desember, før han den 17. desember sa fra om at han heller ikke nå fikk åpnet disse. Problemet løste seg ved ny oversendelse samme dag.
(4)Agder lagmannsrett avsa 18. desember 2025 beslutning med slik slutning: «Anken nektes fremmet.»
(5)A har anket over saksbehandlingen. Lagmannsrettens beslutningen må oppheves fordi retten til kontradiksjon ikke ble ivaretatt. Beslutningen ble avsagt uten at forsvarer fikk kommentert den nye liggetiden og påtalemyndighetens påtegning 12. desember 2025. Tiltalte fikk heller ikke legge frem nye bevis.
(6)Påtalemyndigheten har anført at anken må forkastes. Lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av straffutmålingen. Den var kjent med at saken hadde ligget ubehandlet hos politiet siden juni og kom til at det i alle fall ikke var gitt for lite fradrag for de formildende omstendighetene i saken.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd.
(8)Ankeutvalget bemerker at aktors påtegning, der det ble opplyst at saken hadde blitt liggende ubehandlet hos ham siden sommeren, inneholdt opplysninger som ikke åpenbart var uten betydning, og som forsvarer derfor hadde krav på å få uttale seg om, jf. straffeprosessloven § 324 annet ledd og Rt-2015-619 avsnitt 13. Spørsmålet er da om forsvarer har hatt reell mulighet til å kommentere påtalemyndighetens påtegning eller til å be om frist for å uttale seg. Fem virkedager vil normalt være tilstrekkelig til at kravet om reell mulighet er oppfylt, jf. Rt-2015-619 avsnitt 19, men det må gjøres en konkret vurdering. Om denne heter det i avsnitt 18: «Høyesterett har i en rekke avgjørelser lagt til grunn at retten ikke behøver å gi motparten frist for å kommentere en uttalelse, men at retten ikke kan avgjøre saken før motparten har hatt en reell mulighet til å uttale seg, eventuelt til å be om frist for dette. Hva som er tilstrekkelig tid, varierer etter hva slags sak det er tale om og hvor langt saksforberedelsen har kommet. I Rt-2009-1279 ble det ansett som en feil at en anke over en straffedom ble nektet fremmet til ankebehandling tre virkedager etter at ankesaken var oversendt fra påtalemyndigheten. I HR-2015-925-U ble det ikke ansett som en feil at påtalemyndighetens anke ble henvist til ankeforhandling seks virkedager etter at anken var forkynt for domfelte.»
(9)I saken her ble altså forsvareren 15. desember 2025 gjort kjent med at saken var oversendt lagmannsretten, men tekniske problemer gjorde at han ikke fikk åpnet de nye dokumentene i saken. I en slik situasjon påhviler det forsvarer en plikt til å ta skritt for å få tilgang til dokumentene. Aktivitetsplikten må anses overholdt ved at han henvendte seg til påtalemyndigheten 15. desember og igjen 17. desember 2025. Forsvarer fikk tilgang til dokumentene 17. desember. Lagmannsretten fattet sin beslutning neste dag, uten at forsvarer hadde uttalt seg om hvilken betydning den betydelige liggetiden burde få for straffutmålingen.
(10)Dette tilfredsstiller ikke kravet om reell mulighet til kontradiksjon. Ved brudd på prinsippet om kontradiksjon skal det etter praksis svært lite til før det legges til grunn at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen, jf. blant annet HR-2017-605-U avsnitt 9 med videre henvisninger. Selv om det går frem av lagmannsrettens beslutning at den var kjent med liggetiden hos påtalemyndigheten, kan det etter ankeutvalgets syn ikke ses bort fra at den manglende muligheten for forsvarer til å kommentere påtegningen kan ha virket inn på beslutningens innhold, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd første punktum, jf. § 343 første ledd.
(11)Av lagmannsrettens oversendelsesbrev 30. januar 2026 til Høyesterett går det frem at én av de tre dommerne som traff avgjørelsen, har vurdert – men ikke funnet grunn til – å omgjøre beslutningen. Dette er ikke tilstrekkelig til å reparere saksbehandlingsfeilen, idet den nye vurderingen må foretas av tre dommere, jf. HR-2017-605-U avsnitt 10.
(12)Ankeutvalget har på denne bakgrunnen enstemmig kommet til at lagmannsrettens beslutning må oppheves.