(1)Saken gjelder anke i straffesak om blant annet grovt ran.
(2)B, født 00.00.2005, C, født 00.00.2001, og A, 00.00.1992, ble i september 2024 tiltalt for blant annet grovt ran etter straffeloven § 328 første ledd, jf. § 327, jf. § 15.
(3)Ved Vestfold tingretts dom 11. mars 2025 ble B og C domfelt i samsvar med tiltalen. Tiltalen mot A ble behandlet i egen sak. Vestfold tingrett avsa dom 9. oktober 2025 hvor A ble dømt etter tiltalen. Alle tre anket til Agder lagmannsrett. Ankene omfattet blant annet bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen.
(4)Under ankeforhandlingen avsa Agder lagmannsrett kjennelser om avvisning av bevisankene under skyldspørsmålet for både B, C og A fordi de uteble fra ankeforhandlingen, jf. straffeprosessloven § 336 første ledd. Forhandlingene fortsatte for øvrige ankegrunner, blant annet straffutmålingen.
(5)Lagmannsretten avsa 6. januar 2026 dom med følgende domsslutning for disse tre tiltalte: «3. As anke over lovanvendelsen forkastes. I Vestfold tingretts dom av 9. oktober 2025 mot A, født 00.00.1992, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 år, ved anvendelse av straffeloven § 79 bokstav a. 4. I Vestfold tingretts dom av 11. mars 2025 gjøres den endring i slutningen punkt 5 for B, født 00.00.2005, at straffen settes til fengsel i 1 år og 9 måneder, ved anvendelse av straffeloven § 79 bokstav a. Straffen er en fellesstraff med Agder lagmannsretts dom av 25. oktober 2023, jf. straffeloven § 52 c. 5. Cs anke over lovanvendelsen forkastes. I Vestfold tingretts dom av 11. mars 2025 gjøres den endring i slutningen punkt 7 for C, f. 00.00.2001, at straffen settes til fengsel i 1 år, ved anvendelse av straffeloven § 79 bokstav a.»
(6)A ble i tillegg – sammen med to andre tiltalte – dømt til å betale oppreisning til fornærmede, jf. domsslutningen punkt 6.
(7)B, C og A har anket til Høyesterett over lagmannsrettens avvisning av bevisankene. For B og A omfatter anken også straffutmålingen.
(8)Ankene fra B og C over lagmannsrettens kjennelse om avvisning av bevisankene er avgjort ved kjennelse fra Høyesteretts ankeutvalg i sak 26-011414STR-HRET. Saken her gjelder anken over avvisningsspørsmålet fra A samt straffutmålingsankene.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at en kjennelse etter straffeprosessloven § 336 første ledd om avvisning av siktedes bevisanke på grunn av uteblivelse fra ankeforhandlingen kan påankes særskilt, jf. HR-2019-556-U avsnitt 19. A har i dette tilfellet påberopt avvisningen som en saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens dom. Det er det etter ankeutvalgets syn adgang til. Anken over dommen er rettidig. Spørsmålet om ankefristen for kjennelsen som sådan er utløpt, kommer derfor ikke på spissen.
(10)Situasjonen i saken her er at A var tilstede under første dag av ankeforhandlingen. Lagmannsrettens kjennelse om avvisning er begrunnet i at han, uten gyldig fravær, uteble fra andre dag av ankeforhandlingen.
(11)Etter ankeutvalgets syn bygger avvisningen på feil lovforståelse. Straffeprosessloven § 336 gjelder situasjonen der tiltalte uteblir fra oppstart av ankeforhandlingen. For tingretten reguleres denne situasjonen av § 281.
(12)Fravær underveis i saken reguleres av straffeprosessloven § 280, som gjelder tilsvarende ved ankebehandling i lagmannsretten, jf. § 327 første ledd første punktum. Etter § 280 første punktum skal tiltalte «være til stede under forhandlingen inntil dom er avsagt». Det heter videre: «Retten kan likevel tillate ham å fjerne seg når han har gitt forklaring. Forlater han rettsstedet uten tillatelse, kan forhandlingen fortsette såfremt hans nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning.»
(13)Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å avvise tiltaltes bevisanke ved uberettiget fravær. Om tiltaltes nærvær er nødvendig for sakens opplysning, kan han eventuelt tvangshentes etter straffeprosessloven § 88, jf. § 87, se Keiserud m.fl, Straffeprosessloven – lovkommentar, note 5 til § 280, Juridika, bekreftet à jour 1. juli 2025. Alternativt må saken utsettes.
(14)Ankeutvalget finner det på denne bakgrunn enstemmig klart at lagmannsrettens dom må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil for så vidt gjelder A, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a. I samsvar med hovedregelen i straffeprosessloven § 347 første ledd må opphevingen også omfatte ankeforhandlingen.
(15)På grunn av de sterke prosessuelle båndene mellom straffekravet og oppreisningskravet, og det forhold at A ikke fikk behandlet skyldspørsmålet i lagmannsretten, finner ankeutvalget at også avgjørelsen om oppreisning må oppheves for A, selv om dette kravet ikke er anket til Høyesterett, jf. domsslutningen punkt 6. Det vises til HR-2018-2203-A avsnitt 20.
(16)Når det gjelder anken fra B over lagmannsrettens straffutmåling, finner ankeutvalget enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum. Denne anken tillates derfor ikke fremmet.