(1)Bobil Spillum AS har anket Agder lagmannsretts kjennelse 4. desember 2025 i sak nr. 25-191671ASK-ALAG mot A.
(2)Saken gjelder spørsmål om riktig verneting for et søksmål om heving og erstatning etter kjøp av bobil. Lagmannsretten kom til at saksøkeren, som forbrukerkjøper, kunne reise søksmål ved sitt hjemting etter tvisteloven § 4‑5 sjuende ledd første punktum. At kjøperen møtte personlig på selgerens faste forretningssted for å signere kjøpekontrakten og hente bobilen, var ikke tilstrekkelig til at unntaket i § 4‑5 sjuende ledd andre punktum kom til anvendelse.
(3)Lagmannsretten la til grunn at det avgjørende var at avtalen – etter alminnelige avtalerettslige prinsipper – reelt sett var inngått ved fjernkommunikasjon før den formelle signeringen på selgers forretningssted. Det ble vist til at bobilen var markedsført overfor en bred kundekrets på internett, og at partene var blitt enige om de vesentlige betingelsene ved e-postkorrespondanse, slik at det forelå en bindende avtale.
(4)Bobil Spillum AS har i anken til Høyesterett gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse bygger på feil lovtolkning. I et tilfelle som dette, der kjøperen har møtt frem ved selgerens forretningssted for å fullføre kjøpet, må søksmålet reises ved selgerens verneting, jf. tvisteloven § 4-5 sjuende ledd andre punktum.
(5)Høyesteretts ankeutvalg kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvisteloven § 30-6.
(6)Ankeutvalget finner det enstemmig klart at det ikke er feil ved lagmannsrettens generelle tolking av tvisteloven § 4-5 sjuende ledd. Den konkrete vurderingen av når bindende avtale ble inngått, kan utvalget ikke prøve.
(7)Anken forkastes i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd.
(8)Ankemotparten har krevd 36 400 kroner med tillegg av merverdiavgift i sakskostnader for ankeutvalget. Kravet tas til følge, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd, jf. § 20-5.