(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(2)A er tiltalt for overtredelse av straffeloven § 291 andre ledd, jf. § 15. Grunnlaget for tiltalen lyder: «Tirsdag 11. februar 2025 ca. kl 00:20, på rom 236 på X mottakssenter i Y, holdt B C fast, satte et kne over Cs hoftekam og stakk skaftet til en skje inn i Cs endetarmsåpning. A medvirket til handlingen idet han var på rommet sammen med dem, filmet overgrepet og blant annet uttalte på ukrainsk: ’Å faen.... Han beveger seg ikke’, ’stopp, stopp! Vent litt...’, ’hei du der, mister. Det er alt (det er ute med deg)’, ’nå har du blitt homse, du’/ ’du er ’hullete nå’ og ’du er knullet din jævla homse!’.»
(3)Nord-Troms og Senja tingrett avsa 18. november 2025 dom der A ble dømt for overtredelse av straffeloven § 292, jf. § 291, slik bestemmelsene lød på handlingstiden, til fengsel i fire år. Han ble også dømt til å betale oppreisning og erstatning til fornærmede.
(4)A anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen.
(5)Ved beslutning fra Hålogaland lagmannsrett 9. desember 2025 ble As anke nektet fremmet.
(6)A har anket beslutningen. Det gjøres i korte trekk gjeldende at det ikke var forsvarlig å avgjøre saken uten muntlige forhandlinger, og at begrunnelsen for ankenektelsen ikke er tilstrekkelig. I det minste burde straffutmålingsanken blitt fremmet. Påstanden er at anken tillates fremmet.
(7)Påtalemyndigheten har inngitt merknader. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens beslutning ikke er beheftet med saksbehandlingsfeil. Påstanden er at anken forkastes.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd.
(9)Det følger av straffeprosessloven § 321 fjerde ledd tredje punktum at en beslutning av lagmannsretten om å nekte en anke fremmet etter § 321 andre ledd skal være begrunnet. Begrunnelsen skal vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken. Kravet til begrunnelse vil variere ut fra karakteren av den enkelte sak, tingrettens domsgrunner og hva som anføres i anken, jf. blant annet HR-2021-1469-U avsnitt 16 med videre henvisninger.
(10)Når det gjelder lagmannsrettens nektelse av å fremme anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, finner ankeutvalget det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem, jf. straffeprosessloven § 387 a første ledd.
(11)For så vidt gjelder lagmannsrettens nektelse av å fremme anken over straffutmålingen, viser ankeutvalget til at straffeloven § 291 ble endret og § 292 opphevet med virkning fra 1. juli 2025. Formålet med lovendringene var blant annet å gi domstolene større rom for å utmåle en rimelig straff i det enkelte tilfellet, jf. Prop. 132 L (2024–2025) punkt 6.6.4.1. Det heter her at det med enkelte forbehold ikke er ønskelig å senke det generelle straffenivået i voldtektssakene, men at domstolene bør ha større rom for individuelle vurderinger. Formen for seksuell omgang skal fortsatt tillegges stor betydning, samtidig som det skal være «større rom enn tidligere for å vektlegge andre omstendigheter ved den straffbare handlingen som ikke nødvendigvis er å anse som særlige skjerpende eller formildende omstendigheter».
(12)Voldtekten i saken her besto i innføring av skaftet på en skje i anus. Videre gjaldt domfellelsen av tiltalte først og fremst psykisk medvirkning, ved at han forsto at han styrket hovedmannen i hans forsett, men uten at det var gitt uttrykkelige oppfordringer. Det var sider ved handlingen som peker i skjerpende retning, slik som bruk av vold og at tiltalte filmet overgrepet.
(13)I anken til lagmannsretten var det under straffutmålingen anført at handlingen ikke kunne likestilles med voldtekt ved innføring av penis, samt at det ikke var A som utførte handlingen. Ankeutvalget kan ikke se at betydningen av disse konkrete omstendighetene er blitt vurdert i tilstrekkelig grad i silingsbeslutningen.
(14)Lagmannsretten har ikke gitt en egen begrunnelse for straffutmålingen, men har tiltrådt tingrettens begrunnelse. Tingretten la til grunn, med henvisning til Rt-2012-1084, at straffenivået for voldtekt til samleie der det verken foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter, er fengsel i fire år. Uttalelsen i nevnte høyesterettsdom knytter seg imidlertid til tidligere forarbeidsuttalelser om normalstraffenivå, jf. avsnitt 10. Som sitatet fra forarbeidene til lovendringen i 2025 viser, skal domstolene nå kunne vektlegge konkrete omstendigheter ved den straffbare handlingen også om disse ikke er å anse som særlige skjerpende eller formildende omstendigheter, slik at straffeskalaen benyttes i større grad. Tingretten vurderte ikke konkret betydningen av at voldtekten skjedde ved bruk av en gjenstand og omstendighetene rundt dette. Når det gjelder medvirkning, viste tingretten til at tiltalte ikke hadde deltatt bare i liten grad, jf. straffeloven § 80 bokstav c nr. 2, jf. § 78 bokstav a. Det er imidlertid ikke nødvendigvis et vilkår for å differensiere straffen mellom flere overtredere at en av dem bare har deltatt i liten grad, som er vilkåret etter straffeloven § 80 for å gå under en minstestraff.
(15)Lagmannsretten har etter dette begått en saksbehandlingsfeil ved at begrunnelsen ikke viser at det er foretatt en reell overprøving av tingrettens straffutmåling basert på det som er anført i anken og sett opp mot hva som følger av lovendringen i 2025, jf. HR-2021-1469-U avsnitt 17.
(16)Kjennelsen er enstemmig.