(1)Saken gjelder lagmannsrettens ankenektelse i straffesak om vinningskriminalitet og brudd på vegtrafikkloven.
(2)Nordmøre og Romsdal tingrett avsa 3. desember 2025 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1993, dømmes for: - ett brudd på straffeloven § 372, jf. § 371 bokstav a, - tre brudd på straffeloven § 371 bokstav a, - ett brudd på straffeloven § 202, jf. § 16, - ett brudd på straffeloven § 322, jf. § 321, - ett brudd på straffeloven § 361 (1) bokstav a, - ett brudd på straffeloven § 189 (2), - ett brudd på vegtrafikkloven § 31 (1), jf. § 22 (1), - fem brudd på vegtrafikkloven § 31 (1), jf. § 24 (1), - ett brudd på vegtrafikkloven § 31 (1), jf. § 10 (1), og - ett brudd på vegtrafikkloven § 31 (1), jf. § 5, jf. skiltforskriften § 22 bokstav a alt sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a og § 79 bokstav b, til en straff av fengsel i 2 – to – år, hvorav 10 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 3– tre – år på det vilkår at han gjennomfører program mot ruspåvirket kjøring. Varetekt kommer til fradrag med 130 dager pr. 19.11.2025. Han dømmes videre til å betale en bot til statskassen på kr 10 000 – titusen – subsidiært fengsel i 15 – femten – dager. 2. A, født 00.00.1993, dømmes til å betale erstatning med kr 8 000 til B innen 14 – fjorten – dager fra dommen blir forkynt. 3. A, født 00.00.1993, dømmes til å betale erstatning med kr 2 923 til C innen 14 – fjorten – dager fra dommen blir forkynt. 4. A, født 00.00.93, dømmes til å betale erstatning med kr 124 408 til D innen 14 – fjorten – dager fra dommen blir forkynt.»
(3)Dommen ble forkynt for A 6. desember 2025. I skjemaet for forkynning krysset han av for at han anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for hele dommen og erstatningskravet. Han anførte dessuten i skriv til lagmannsretten at tingrettens dom måtte oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil – inhabilitet hos to av dommerne.
(4)Påtalemyndigheten kontaktet forsvarer ved e-post 15. desember 2025 og opplyste om lovens frist for støtteskriv. Videre sendte lagmannsretten brev til forsvarer 2. januar 2026, hvor det ble satt frist for støtteskriv til 5. januar 2026. Henvendelsene ble ikke besvart.
(5)Frostating lagmannsrett traff 8. januar 2026 beslutning hvor anken ble nektet fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(6)A har anket til Høyesterett. Han har gjort gjeldende at lagmannsrettens beslutning må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har bare vurdert en av ankegrunnene – om det foreligger saksbehandlingsfeil på grunn av inhabilitet – og ikke tatt hensyn til at siktede anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Videre fikk forsvarer ikke rimelig frist for å inngi støtteskriv. I tillegg burde lagmannsretten i lys av sakens alvor og idømt straff vurdert å oppnevne ny forsvarer for å fremsette støtteskriv.
(7)Påtalemyndigheten har anført at det ikke er grunnlag for opphevelse. Forsvarer ble gitt frist for støtteskriv og søkte ikke om forlengelse av fristen. Det er ikke gitt noen redegjørelse i anken for hvorfor skyldspørsmålet er avgjort feil.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til prøving av lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd. I dette ligger blant annet at utvalget kan prøve om begrunnelsen er tilstrekkelig, og om det ut fra retts- og bevisspørsmålene var forsvarlig å nekte anken fremmet etter en skriftlig og forenklet behandling.
(9)As anke til lagmannsretten gjaldt ifølge forkynnelsesskjemaet bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for hele dommen og tingrettens avgjørelse av erstatningskravene. A sendte senere to skriv hvor han anførte saksbehandlingsfeil i form av inhabilitet, men uten ytterligere kommentarer til bevisanken. Forsvarer sendte ikke støtteskriv innen de frister som var satt, og forsvarer bisto ikke A med utformingen av de to skrivene.
(10)Innledningsvis i lagmannsrettens nektelsesbeslutning heter det at anken gjelder saksbehandlingen. Det samme fremgår i første avsnitt under lagmannsrettens vurdering, men med presiseringen «nærmere bestemt habiliteten til dommerne». Den videre drøftelsen knytter seg utelukkende til habilitetsspørsmålet. Bevisanken er ikke kommentert.
(11)Lagmannsretten har med dette ikke gitt noen begrunnelse for at bevisanken kunne nektes fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum. Dersom det som følge av de etterfølgende skrivene om inhabilitet var uklart for lagmannsretten hva A hadde ment å anke over, burde den tatt kontakt med ham for å få avklart dette. Utvalget viser her til straffeprosessloven § 319 andre ledd og til Rt-2007-861 avsnitt 9 og 10.
(12)Lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet må etter dette oppheves.
(13)Kjennelsen er enstemmig.