(1)Saken gjelder anke over kjennelse om heving av ankesak.
(2)A fremmet høsten 2023 krav om rettergangsbot og erstatning etter domstolloven § 200. Kravet er etter utvidelse rettet mot totalt fem personer som A mener har opptrådt utilbørlig i forbindelse med en sak om tvangsfravikelse i 2023.
(3)Saken ble i Hordaland tingrett fordelt til tingrettsdommer Jarle Ringheim. A reiste innsigelse mot tingrettsdommer Ringheims habilitet. Hordaland tingrett avsa 24. juni 2024 kjennelse om at tingrettsdommer Ringheim ikke skulle vike sete.
(4)A reiste deretter habilitetsinnsigelse mot alle dommerne i Hordaland tingrett. Tingretten forela habilitetsspørsmålet for Gulating lagmannsrett, jf. domstolloven § 117 andre ledd siste punktum. Gulating lagmannsrett avsa 4. november 2024 kjennelse om at dommerne i tingretten ikke var inhabile til å behandle saken.
(5)A anket lagmannsrettens kjennelse. Anken ble ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 25. februar 2025 forkastet etter straffeprosessloven § 387 a første ledd. Det fremgår av ankeutvalgets kjennelse at utvalget ikke tok stilling til om As rettslige interesse i prøvingen av habilitetsspørsmålet hadde bortfalt som følge av at Hordaland tingrett 7. januar 2025 hadde avsagt kjennelse i hovedsaken om rettergangsbot og erstatning.
(6)I den nevnte kjennelsen fra Hordaland tingrett 7. januar 2025 ble As krav om rettergangsstraff og erstatning delvis avvist og delvis ikke tatt til følge.
(7)A anket tingrettens kjennelse. I anken ble det kun anført at tingrettsdommer Ringheim, som avsa kjennelsen, var inhabil.
(8)Ved Gulating lagmannsretts kjennelse 12. november 2025 ble ankesaken hevet under henvisning til Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 25. februar 2025.
(9)A har anket lagmannsrettens kjennelse. A har lagt ned påstand om at kjennelsen oppheves og at saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten. Ankemotpartene har ikke inngitt merknader til anken.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at hevingskjennelsen er avsagt av lagmannsretten i første instans. Ankeutvalget har dermed full kompetanse. Utvalget bemerker også at anke over avgjørelse om rettergangsstraff etter fast praksis behandles etter straffeprosesslovens regler, og at det samme må gjelde ved anke over beslektede avgjørelser, herunder heving av saken.
(11)Lagmannsretten viser i sin kjennelse til at Høyesteretts ankeutvalg i kjennelse 25. februar 2025 forkastet As anke, og uttaler videre: «Saken blir etter dette å heve i medhold av tvisteloven § 19-1 andre ledd bokstav b), jf. § 19-2 tredje ledd, idet prosessuelle vilkår for å treffe realitetsavgjørelse i saken anses bortfalt etter at anken ble inngitt.»
(12)Lagmannsrettens bruk av tvistelovens regler er her ikke riktig. Dessuten legger lagmannsretten etter hva ankeutvalget forstår, til grunn at As rettslige interesse i å få behandlet anken over tingrettens kjennelse 7. januar 2025 har falt bort, fordi spørsmålet om dommer Ringheims habilitet allerede er avgjort av Høyesteretts ankeutvalg.
(13)Etter ankeutvalgets syn er dette uriktig rettsanvendelse. De tidligere avgjørelsene om dommer Ringheims habilitet, herunder ankeutvalgets kjennelse 25. februar 2025, er ikke til hinder for at inhabilitetsgrunnen gjøres gjeldende som ankegrunn i hovedsaken. Lagmannsretten må derfor ta stilling til den. Ankeutvalget legger til at verken lagmannsretten eller Høyesteretts ankeutvalg tidligere har tatt stilling til anførslene som knytter seg særskilt til dommer Ringheims habilitet.
(14)Ankeutvalget har på denne bakgrunnen kommet til at lagmannsrettens kjennelse om å heve saken må oppheves.
(15)Avgjørelsen er enstemmig.