(1)Påtalemyndigheten har anket Agder lagmannsretts kjennelse 21. oktober 2026 i sak nr. 26-171088SAK-ALAG om oppnevning av forsvarere.
(2)Advokatene B og Håkon Brækhus ble i begynnelsen av juni 2026 oppnevnt som forsvarere for A. Advokat B har også vært oppnevnt som As forsvarer i tidligere straffesaker og på etterforskningsstadiet i denne saken.
(3)Hovedforhandling i straffesaken startet i Nedre Telemark tingrett i midten av september 2026. Saken var berammet over syv uker.
(4)På bakgrunn av opplysninger som kom frem under en vitneforklaring 7. oktober 2026, ble det gjennomført politiavhør av et annet vitne. I dette avhøret fremkom det opplysninger som førte til at påtalemyndigheten innledet etterforskning av advokat B for overtredelse av straffeloven § 160 om bevispåvirkning. I løpet av de påfølgende dagene ble det truffet beslutning om både ransaking hos og pågripelse av B.
(5)Som følge av denne utviklingen begjærte påtalemyndigheten at advokat B skulle fratre som As forsvarer, jf. straffeprosessloven § 105 andre punktum. Senere ba også advokat B selv om å bli løst fra forsvareroppdraget etter samme regel.
(6)A fremsatte begjæring om at det skulle oppnevnes en ny forsvarer i advokat Bs sted. Fordi vedkommende ville trenge tid til å sette seg inn i saken, ble det også begjært stansing og reassumering. Han ba deretter om at også advokat Brækhus ble byttet ut. Det ble vist til at han hadde mistet tilliten til begge forsvarerne som følge av det som hadde skjedd. A tok samtidig kontakt med advokat Jon Anders Hasle og advokat Tollef Skobba, som begge sa seg villige til å påta seg forsvareroppdraget og begjærte seg oppnevnt.
(7)Etter at alle aktørene i saken ble gitt anledning til kontradiksjon om spørsmålene om forsvareroppnevning og utsettelse av saken, traff Nedre Telemark tingrett 16. oktober 2026 slik beslutning: «1. Advokat B fritas fra oppdraget som forsvarer for A. 2. Begjæring fra advokatene Hasle og Skobba om oppnevning som nye forsvarere for A tas ikke til følge. 3. Saken utsettes ikke.»
(8)A anket beslutningen om ikke å oppnevne advokatene Hasle og Skobba som nye forsvarere (slutningen punkt 2). Agder lagmannsrett avsa 21. oktober 2026 kjennelse med slik slutning: «Advokat Tollef Skobba og advokat Jon Anders Hasle oppnevnes som nye forsvarere for A.»
(9)Lagmannsretten mente at tingrettens beslutning krenket As rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav b og c.
(10)Samme dag som lagmannsretten avsa sin kjennelse, besluttet Nedre Telemark tingrett å stanse hovedforhandlingen i påvente av at Høyesterett avgjorde anken som påtalemyndigheten hadde varslet.
(11)Påtalemyndigheten har anket lagmannsrettens kjennelse om oppnevning av nye forsvarere. Anken gjelder rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Det er i korte trekk anført at hvorvidt advokat Brækhus kunne ha sikret A et effektivt forsvar, er av stor betydning for om rettergangen er rettferdig etter EMK artikkel 6. Når lagmannsretten ikke har tatt endelig stilling til dette spørsmålet, er begrunnelsen mangelfull. Retten til fritt forsvarervalg er ikke absolutt, og det foreligger tungtveiende grunner til å sette As ønske til side. Da hovedforhandlingen ble satt på vent, gjenstod det bare fem rettsdager. Det vil være svært uheldig om hele saken nå må gjennomføres på nytt. En slik løsning vil for det første føre til en betydelig forsinkelse, noe som vil harmonere dårlig med statens plikt etter EMK artikkel 4 til å straffeforfølge menneskehandel effektivt og raskt. For det andre vil det være retraumatiserende for de fornærmede i saken å måtte forklare seg på nytt. For det tredje vil den videre avviklingen av saken mot As medtiltalte bli vanskeliggjort.
(12)Saken reiser prinsipielle spørsmål. Det er blitt stadige vanligere at det oppnevnes flere forsvarere i større straffesaker. Etter straffeprosessloven er forsvarerne da likestilte. Fravær hos en av dem må dermed ventes dekket opp av den andre. At det oppstår mistillit mellom tiltalte og en av forsvarerne, kan heller ikke begrunne oppnevning av to nye forsvarere gitt at dette som regel vil føre til at forhandlingene må starte helt på nytt.
(13)A har i korte trekk anført at påtalemyndigheten har lagt til grunn at ankeutvalget kan prøve lagmannsrettens konkrete anvendelse av EMK. Den utvidede kompetansen kommer imidlertid ikke til anvendelse ved videre anke fra påtalemyndigheten. Ankeutvalget kan dermed bare prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling. Lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig. At lagmannsretten ikke har konkludert endelig rundt ett av flere momenter i en samlet vurdering, er ikke det samme som at begrunnelsen er mangelfull. Kjennelsen inneholder en grundig vurdering av spørsmålet om oppnevning av nye forsvarere.
(14)Avgjørelsen bygger på en korrekt generell forståelse av EMK artikkel 6. Den konkrete subsumsjonen er også riktig.
(15)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder anke over lagmannsrettens avgjørelse av en anke over beslutning. Utvalget kan dermed bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd. I saker som gjelder forholdet til Grunnloven og de inkorporerte menneskerettskonvensjonene, kan Høyesterett også prøve den konkrete anvendelsen av den aktuelle lovregelen, jf. HR-2018-699-A avsnitt 21. Det er imidlertid lagt til grunn i HR-2024-1214-U avsnitt 15 at dersom det er påtalemyndigheten som anker, kan utvalget likevel bare prøve den generelle lovforståelsen av EMK. Avgjørelsen gjaldt utlevering etter arrestordreloven, der hensynet til den som skulle utleveres var det sentrale.
(16)Ankeutvalget finner ikke grunn til å ta stilling til om utvalget generelt kan prøve den konkrete anvendelsen av EMK ved videre anke fra påtalemyndigheten i tilfeller der det kan reises spørsmål ved om dette er nødvendig for å sikre andres rettigheter etter EMK ettersom det i saken her er uten betydning for resultatet.
(17)Det følger av straffeprosessloven § 94 første ledd at siktede har rett til å «la seg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken». Retten til fritt forsvarervalg er sikret gjennom § 102 første ledd tredje punktum, som fastsetter at dersom siktede har fremsatt ønske om en bestemt forsvarer, skal denne oppnevnes. Etter § 102 første ledd fjerde og femte punktum kan likevel en annen forsvarer oppnevnes dersom oppnevning av den ønskede forsvareren vil føre til forsinkelse av betydning for saken, eller hvis forholdene for øvrig gjør det utilrådelig å oppnevne vedkommende.
(18)Retten til fritt forsvarervalg er også vernet under EMK artikkel 6. Det følger av artikkel 6 nr. 3 bokstav c at enhver som blir siktet for en straffbar handling, har rett til å forsvare seg «through legal assistance of his own choosing». Heller ikke etter EMK er det tale om en helt unntaksfri rett, jf. for eksempel Den europeiske menneskerettsdomstols (EMDs) storkammerdom 20. oktober 2015 Dvorski mot Kroatia avsnitt 79. Det fremgår der at myndighetene «must have regard» til siktedes ønske. Dette ønsket kan samtidig tilsidesettes dersom det foreligger «relevant and sufficient grounds for holding that this is necessary in the interests of justice». Kan det ikke påvises slike grunner, vil det foreligge en krenkelse av artikkel 6 hvis rettergangen etter en helhetsvurdering ikke kan anses rettferdig, jf. avsnitt 79 og 82.
(19)Ankeutvalget viser til at lagmannsretten i liten grad har drøftet innholdet i straffeprosesslovens regler og EMK artikkel 6. Det er videre noe uklart hvilken norm lagmannsretten har bygget på ved vurderingen av artikkel 6.
(20)Utvalget understreker at det normalt må legges til grunn at dersom en forsvarer får forfall, skal saken fortsette med medforsvareren, og at en slik løsning ikke vil innebære et brudd på retten til det frie forsvarervalget. I denne saken var det i tillegg forutsatt ved oppnevningen at en forsvarer skal kunne fortsette alene.
(21)Utvalget mener også at der det oppstår mistillit mellom den ene forsvareren og klienten som følge av hendelser som bare berører disse to, gir ikke det nødvendigvis grunnlag for mistillit overfor den andre forsvareren. Det må også være utgangspunktet i denne saken.
(22)Bakgrunnen for As mistillit overfor advokat B er imidlertid av en helt annen karakter enn hva som normalt forårsaker mistillit mellom siktede og hans forsvarer.
(23)Om dette skriver lagmannsretten: «Den høyst spesielle situasjonen er at As, etter det opplyste mangeårige forsvarer, har blitt pågrepet og siktet av politiet for et alvorlig lovbrudd. Lagmannsretten er enig med advokatene Hasle og Skobba i at dette er en helt annen type mistillit i et klientforhold enn det som kan inntre fra tid til annen, f.eks. uenighet om veivalg og strategi. Det er videre klart at denne tillitskrisen også rammer advokat Brækhus, som har kommet inn som medforsvarer etter råd og anbefaling fra advokat B.»
(24)Et forsvareroppdrag er personlig og uavhengig, noe lagmannsretten ikke har drøftet betydningen av. Slik denne saken ligger an, kan ankeutvalget likevel ikke se at lagmannsretten her gir uttrykk for en uriktig lovtolking.
(25)Påtalemyndigheten har anført at hensynet til de medtiltalte og de fornærmede taler mot et forsvarerbytte. Ankeutvalget er enig i at dette er viktige hensyn, men heller ikke her foreligger det noen feil ved lagmannsrettens lovtolking.
(26)Etter dette forkastes anken.
(27)Kjennelsen er enstemmig.