(1)Saken gjelder begjæring om oppnevning av bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav b.
(2)A ba 2. oktober om å få oppnevnt bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 a. Bakgrunnen var at han 1. oktober 2026 hadde anmeldt Biologen Drift AS for overtredelse av straffeloven § 280 etter at han fikk servert fudge som inneholdt peanøtter, til tross for at han hadde opplyst om alvorlig nøtteallergi. A fikk en allergisk reaksjon med anafylaktisk sjokk og ble innlagt på sykehus.
(3)Hordaland tingrett avslo begjæringen 2. oktober 2026 under henvisning til at hendelsen ikke hadde medført varige fysiske skader eller langvarig sykdom for A. Tingretten kom til at en forbigående allergisk reaksjon ikke oppfyller vilkåret om betydelig skade på kropp eller helse etter straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav b.
(4)A anket beslutningen til Gulating lagmannsrett, som i kjennelse 9. oktober 2026 forkastet anken med samme begrunnelse.
(5)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovtolkningen og saksbehandlingen. Det anføres at straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav b omfatter alvorlige allergiske reaksjoner og at lagmannsretten har tolket bestemmelsen uriktig. Når det gjelder saksbehandlingen anføres at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle og ikke gjør det mulig å overprøve om lovtolkningen er riktig.
(6)Høyesteretts ankeutvalg kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd.
(7)Det følger av straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav b at fornærmede har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat «hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse». Det følger av Prop. 64 L (2014-2015) s. 136 at begrepet «betydelig skade på kropp eller helse» skal forstås i tråd med terminologien i straffeloven, jf. definisjonen i straffeloven § 11. Der heter det: «Med betydelig skade på kropp eller helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade.»
(8)Ordlyden i § 107 a første ledd bokstav b, «hvor det er grunn til å tro at fornærmede … får», peker isolert sett i retning av at vurderingen skal skje fremover i tid fra det tidspunkt spørsmålet om oppnevning vurderes. Hvis vilkåret om betydelig skade på kropp eller helse er oppfylt, er det er likevel ikke tvilsomt at man kan ha krav på bistandsadvokat, selv om man først krever bistandsadvokat etter at man er blitt frisk.
(9)Sykdomsbegrepet i § 11 er tolket vidt, jf. blant annet HR-2021-974-A avsnitt 15: «I Rt-1971-1194 la Høyesterett til grunn at ‘sykdom’ omfatter ‘enhver patologisk tilstand som gjør legebehandling påkrevd, – ikke bare hva man i vanlig språkbruk vil betegne som sykdommer’. Et knivstikk ble derfor omfattet av lovens uttrykk ‘sykdom’. En slik forståelse var nødvendig for at bestemmelsene i loven skulle ‘få sammenheng og en rimelig slagvidde’, heter det i dommen. For at en skade skal omfattes av sykdomsbegrepet må den altså kreve medisinsk behandling.»
(10)Lagmannsretten mener at As allergiske reaksjon ikke faller inn under bestemmelsen med følgende begrunnelse: «Lagmannsretten er enig med tingretten i at det var As allerede eksisterende alvorlige nøtteallergi som medførte risikoen for en potensielt livstruende allergisk reaksjon. Selv om den aktuelle reaksjonen innebar akutt livsfare, foreligger det ikke opplysninger om varige fysiske skader eller langvarig sykdom. Den forbigående allergiske reaksjonen oppfyller ikke vilkåret om en betydelig skade på kropp eller helse.»
(11)Det er ikke klart for ankeutvalget om lagmannsretten her har vurdert om den allergiske reaksjonen oppfyller begrepet «livsfarlig» i straffeloven § 11, eller om lagmannsretten har ment at det er krav om at den livsfarlige sykdommen skal ha gitt varige skader eller sykdom. Lagmannsretten har heller ikke drøftet betydningen av at A trengte medisinsk behandling, jf. betraktningene i HR-2021-974-A avsnitt 15. Lagmannsrettens begrunnelse er derfor ikke tilstrekkelig til å overprøve om avgjørelsen bygger på riktig lovtolkning og lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
(12)Avgjørelsen er enstemmig.