(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom hvor fradraget for utholdt frihetsberøvelse (varetektsfradraget) fastsatt av tingretten ble endret, men straffutmålingen for øvrig ble opprettholdt.
(2)Salten og Lofoten tingrett avsa 8. april 2026 dom med slik domsslutning: «A, født 00.00.1993, dømmes for overtredelse av straffeloven §§ 157 første ledd og 168 bokstav c, sammenholdt med straffeloven § 79 bokstav a og b, til fengsel i 120 – etthundreogtyve – dager. Dommen er tilleggsstraff til dom av Trøndelag tingrett 8. april 2025, jf. straffeloven § 82 tredje ledd. Til fradrag i straffen går 54 – femtifire – dager for utholdt frihetsberøvelse, jf. straffeloven § 83.»
(3)A anket. Anken gjaldt bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. I påtegningen opplyste påtalemyndigheten at det var gitt for lite varetektsfradrag i tingrettens dom.
(4)Hålogaland lagmannsrett avsa 30. april 2026 beslutning og dom med slik slutning: «SLUTNING I BESLUTNING Anken nektes fremmet. SLUTNING I DOM Tingrettens dom oppheves for den delen av straffutmålingen som er knyttet til varetektsfradraget.»
(5)I dom og kjennelse fra Høyesteretts ankeutvalg 20. mai 2026 ble lagmannsrettens dom og kjennelse opphevet under henvisning til at det ikke var anledning til å kombinere en beslutning i lagmannsretten om å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 med en avgjørelse om å oppheve tingrettens dom.
(6)Hålogaland lagmannsrett besluttet 29. mai 2026 at As anke over bevisbedømmelsen skulle nektes fremmet, men at straffeutmålingsanken skulle henvises til ankeforhandling.
(7)I erklæring av 31. juli 2026 trakk A anken. Lagmannsretten hevet ankesaken i kjennelse 17. august 2026.
(8)Etter at siktede trakk sin anke, anket påtalemyndigheten til siktedes gunst, jf. straffeprosessloven § 309, og ba om at det ble avsagt dom i lagmannsretten for at varetektsfradrag skulle bli korrekt.
(9)Hålogaland lagmannsrett avsa 27. august 2026 dom med slik domsslutning: «I tingrettens dom, slutningens siste setning, gjøres den endring at til fradrag i straffen går 69 – sekstini – dager for utholdt frihetsberøvelse, jf. straffeloven § 83.»
(10)A har anket til Høyesterett. Han anfører i korte trekk at straffutmålingen reiser prinsipielle spørsmål ved utmåling av straff etter straffeloven § 168 bokstav c, og bør tillates fremmet for avdeling. Subsidiært må det avsies dom i ankeutvalget der varetektsfradraget settes til 96 dager. Atter subsidiært må lagmannsrettens dom oppheves.
(11)Påtalemyndigheten har i korte trekk anført at anken over straffutmålingen ikke bør tillates fremmet. Riktig varetektsfradrag på domstidspunktet i tingretten er 69 dager, og tiden domfelte satt i varetekt etter dette tidspunktet reguleres av straffeprosessloven § 460, slik at det ikke er behov for noen ny avgjørelse. Det er likevel korrekt at det totale varetektsfradraget er 96 dager.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anke over dom bare kan tillates fremmet dersom den gjelder spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd. Ankeutvalget kan også enstemmig komme til at dommen helt eller delvis skal oppheves, jf. tredje ledd.
(13)Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet.
(14)Forsvarer har anført at lagmannsrettens avgjørelse innebærer at A fortsatt har fått for lite varetektsfradrag. Til dette bemerker ankeutvalget:
(15)Straffeprosessloven § 460 innebærer at den tid domfelte har vært i varetekt «etter at dommen er avsagt» medregnes ved fullbyrding av frihetsstraff. I dette tilfellet har lagmannsretten avsagt ny dom, og straffeprosessloven § 460 får derfor ikke anvendelse på tiden siktede var i varetekt mellom dommen i tingretten og dommen i lagmannsretten. Varetektsfradraget i lagmannsrettens dom er derfor for lite.
(16)Straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a gir ankeutvalget kompetanse til avgjøre anke over lagmannsrettens dom når det finner det klart at dommen «helt eller delvis bør oppheves». Selv om bestemmelsen ikke gir ankeutvalget generell kompetanse til å sette ned straffen, følger det av avgjørelsen i Rt-2012-1898, som er fulgt opp i senere avgjørelser, at ankeutvalget også i andre tilfeller kan avsi ny dom uten å oppheve dommen i sin helhet når det finner det forsvarlig. I HR-2021-1348-U fastsatte ankeutvalget varetektsfradrag bygd på partenes enighet.
(17)Varetektsfradraget var 69 dager da tingretten avsa dom. A ble løslatt fra varetekt 5. mai 2026. Partene er enige om at A totalt skal ha et varetektsfradrag på 96 dager. På denne bakgrunn er det ubetenkelig å avsi dom i ankeutvalget med fastsettelse av varetektsfradrag til 96 dager.
(18)Forsvarer har anført at tidsforløp og saksgang må føre til at straffen settes ned til fengsel i 100 dager, og at straffen i sin helhet da må anses utholdt i varetekt, jf. straffeloven § 83 andre ledd siste punktum. Tingretten gjorde et fradrag i straffen på noe over 15 prosent for lang saksbehandlingstid knyttet til hovedtiltalen, der handlingen skjedde 10. februar 2025. Tilleggstiltalen gjelder en handling som skjedde 28. januar 2026. Selv om saksgangen har vært uvanlig, er det ikke gått mer enn noe over seks måneder siden tingrettens dom. Ankeutvalget kan da ikke se at det er grunnlag for ytterligere fradrag som følge av lang saksbehandlingstid.
(19)Etter dette finner ankeutvalget enstemmig klart at lagmannsrettens dom må endres slik at varetektsfradraget settes til 96 dager.