(1)Saken gjelder anke over Gulating lagmannsretts beslutning om å nekte anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd i en sak om blant annet ruspåvirket kjøring.
(2)Hardanger og Voss tingrett avsa dom 17. juli 2026, som etter retting 17. august 2026 hadde slik domsslutning: «1. A, fødd 00.00.1992, blir dømd for brot på vegtrafikklova § 31 fyrste ledd, jf. § 22 fyrste ledd, vegtrafikklova § 31 fyrste ledd, jf. § 24 fyrste ledd fyrste punktum og legemiddellova § 31 andre ledd, jf. § 24 fyrste ledd til fengsel i 25 – tjuefem - dagar, jf. straffelova § 79 bokstav a og straffelova § 82. I tillegg vert han dømd til ei bot stor kr 25 000 – tjuefemtusen – kroner, subsidiært fengsel i 15 – femten- dagar, jf. straffelova § 55. 2. A, fødd 00.00.1992, blir dømd til sperrefrist for å erverve førerett for ein periode på 18 månader frå 21.04.2026, jf. vegtrafikklova § 24a andre ledd, jf. tapsforskrifta § 4-1, jf. 7-1. 3. A, fødd 00.00.1992, blir dømd til å betale kr 5 000 – femtusen – i sakskostnader til det offentlege. Dommen er ein tilleggsdom til Hordaland tingrett sin dom av 17.06.2026.»
(3)A anket dommen til lagmannsretten.
(4)Gulating lagmannsrett traff 27. august 2026 beslutning hvor anken ble nektet fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(5)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. I korte trekk anfører han at det var uforsvarlig av lagmannsretten å nekte anken fremmet. Betydningen av at prøvetakingssettet var utløpt på dato, må underlegges umiddelbar bevisvurdering. Siden Oslo universitetssykehus ikke ble orientert om utløpsdatoen, var det ikke mulig for dem å vurdere hvorvidt utløpet var egnet til å påvirke analyseresultatet. Resultatet er ikke pålitelig.
(6)Påtalemyndigheten har anført at det ikke er grunnlag for opphevelse.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til prøving av lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd. I dette ligger blant annet at utvalget kan prøve om det ut fra retts- og bevisspørsmålene i saken var forsvarlig å nekte anken fremmet etter en skriftlig og forenklet behandling.
(8)A ble stanset av politiet i trafikkontroll. Det ble rutinemessig gjennomført en blåsetest, som ikke ga utslag. På bakgrunn av den samlede situasjonen – en passasjer i bilen som ble oppfattet som åpenbart påvirket og polititjenestepersonenes erfaring med ruspåvirkede førere – ble det funnet grunn til å gjennomføre spyttprøve. Denne ga utslag på THC. A ble deretter fraktet til legevakten for blodprøve, jf. vegtrafikkloven § 22 a andre og tredje ledd. Blodprøven ble senere analysert til å inneholde 0,0107 mmol/l THC.
(9)Ifølge tingrettens dom var prøvesettet for blodprøve gått ut på dato. Det går frem av lagmannsrettens beslutning at det ikke er opplysninger om hvor stor overskridelsen av utløpsdatoen var. Det er videre lagt til grunn av lagmannsretten at Oslo universitetssykehus, som analyserte prøven, ikke ble opplyst om at utløpsdatoen var overskredet.
(10)Ved innhenting av tekniske bevis som kan ha avgjørende betydning for spørsmål om straffeskyld eller fastsetting av straff, er det av hensyn til den siktedes rettssikkerhet viktig at innhentingen skjer på en måte som gjør at beviset er fullt ut pålitelig. Lagmannsretten kunne ikke se at det at utløpsdatoen var passert, hadde betydning for troverdigheten av analyseresultatet. Ankeutvalget finner det på sin side naturlig å anta at det er en grunn til at det er satt en utløpsdato på et prøvesett for innhenting av blodprøve, og at det derfor ikke kan ses bort fra at bruken av et slikt prøvesett kan påvirke påliteligheten av resultatet, i hvert fall når det som her ikke foreligger nærmere opplysninger om betydningen av holdbarhetsdatoen.
(11)I dette tilfellet viste målingen som nevnt en konsentrasjon på 0,0107 mmol/l THC. Dette er like over grensen på 0,010 mmol/l som tilsvarer 0,5 i alkoholpromille, jf. forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende stoffer enn alkohol mm. § 1, jf. vedlegg I. Grensen har betydning for straffastsettelsen, jf. vegtrafikkloven § 31. For As del, som tidligere er domfelt for overtredelse av vegtrafikkloven § 22, kan grensen ha betydning for om det skal gis en betinget eller ubetinget fengselsstraff, jf. § 31 fjerde ledd.
(12)Ankeutvalget finner ut fra dette at det ikke var forsvarlig å nekte anken fremmet for så vidt gjelder tiltalens post I om kjøring i påvirket tilstand. Lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet må etter dette oppheves for denne posten.
(13)For øvrig finner ankeutvalget det klart at anken ikke kan føre frem. Anken for øvrig forkastes i medhold av straffeprosessloven § 387 a første ledd.
(14)Kjennelsen er enstemmig.