(1)Saken gjelder domfeltes anke over straffutmålingen etter fellende dom for kroppsskade.
(2)A, født 00.00.1977, ble 24. februar 2025 tiltalt for brudd på straffeloven § 273. Handlingstidspunktet var 26. april 2024.
(3)Buskerud tingrett avsa 11. april 2025 dom hvor A ble dømt etter tiltalen til fengsel i 120 dager.
(4)A anket straffutmålingen og pådømmelsen av de sivile kravene til Borgarting lagmannsrett, som henviste anken til behandlingen. Lagmannsretten avsa 15. januar 2026 dom hvor anken over straffutmålingen ble forkastet.
(5)A anket til Høyesterett 5. februar 2026 og hans forsvarer innga støtteskriv samme dag. Anken ble imidlertid liggende hos politiet frem til den ble oversendt statsadvokaten 1. oktober 2026. Høyesterett mottok anken 5. oktober 2026.
(6)A har anket til Høyesterett. Det anføres at straffutmålingen er for streng, og at lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad har vektlagt foranledningen til hendelsen. Lagmannsretten har uriktig kommet til at straffeloven § 80 bokstav e om berettiget harme ikke kommer til anvendelse.
(7)Påtalemyndigheten har anført at anken ikke reiser spørsmål med betydning utenfor denne saken, og at det heller ikke foreligger et vesentlig misforhold mellom handlingen og den idømte straffen. Tiden mellom lagmannsrettens dom og frem til domfeltes anke ble oversendt Høyesterett skyldes en inkurie og kan ikke lastes domfelte.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalget bare kan gi samtykke til ankebehandling når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første og andre punktum.
(9)Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til å gi samtykke til behandling av domfeltes anke, jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates ikke fremmet.
(10)Utvalget bemerker samtidig at domfeltes anke til Høyesterett er blitt liggende ubehandlet hos påtalemyndigheten i omkring 7 måneder. Dette er en formildende omstendighet som utvilsomt må få betydning ved utmålingen av straffen, jf. straffeloven § 78 bokstav e.
(11)Etter straffeprosessloven § 323 tredje ledd kan en anke over lagmannsrettens dom avgjøres uten ankeforhandling når ankeutvalget enstemmig finner det klart at dommen helt eller delvis bør oppheves. Det følger av praksis at ankeutvalget kan oppheve deler av lagmannsrettens dom med hjemmel i denne bestemmelsen dersom det er gått lang tid siden lagmannsrettens dom ble avsagt, og det ut fra tidsforløpet er klart at straffen må reduseres, se blant annet HR-2016-1862-U, HR-2017-2012-U, HR-2022-1795-U og HR-2026-12-U.
(12)Ankeutvalget har på denne bakgrunnen enstemmig kommet til at lagmannsrettens straffutmåling må oppheves, slik at lagmannsretten kan fastsette en korrekt straff. Opphevelsen er begrenset til betydningen av liggetiden hos påtalemyndigheten etter lagmannsrettens dom, sett i sammenheng med det samlede tidsforløpet i saken.