(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte en anke fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(2)A ble 24. mars 2026 tiltalt for flere seksuallovbrudd. Tiltalens post IV og V gjaldt overtredelser av straffeloven § 295 første ledd bokstav c og forsøk på dette, jf. § 16. Grunnlaget for disse tiltalepostene var at A skulle ha bestilt seksuelle overgrep mot personer under 18 år, som ble direkteoverført til ham over internett.
(3)Oslo tingrett avsa 4. juni 2026 dom med slik domsslutning: «1. A, født 00.00.1980, dømmes for overtredelse av - Straffeloven § 301, jf. § 300 bokstav c, jf. § 299 bokstav a, jf. straffeloven § 16, jf. straffeloven § 15 (2 tilfeller) - Straffeloven § 301, jf. § 299 bokstav a, jf. straffeloven § 15 - Straffeloven § 299 bokstav c, jf. straffeloven § 15 (2 tilfeller) - Straffeloven § 295 første ledd bokstav c (3 tilfeller) - Straffeloven § 295 første ledd bokstav c, jf. straffeloven § 16 (2 tilfeller) - Straffeloven § 311 første ledd bokstav c til fengsel i 11 – elleve – år, jf. straffeloven § 79 bokstav a). Varetekt kommer til fradrag med 361 dager, jf. straffeloven § 83. 2. A, født 00.00.1980, dømmes til å tåle inndragning av - Mobiltelefon, Apple Iphone 14 pro (beslag E-1) - Mobiltelefon, Apple hvit, (beslag D-6) - Bærbar PC, sort, (beslag I-7) - Telegram konto, tlf. +0000000000 (beslag G-3) til staten, jf. strl. § 69 første ledd bokstav c, jf. § 75 første ledd.»
(4)Dommen er avsagt under dissens. En meddommer fant det for tre av postene i tiltalen ikke bevist at de fornærmede var under 14 år.
(5)A anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen for tiltalens post IV og V og straffutmålingen.
(6)Borgarting lagmannsrett traff 27. august 2026 beslutning der anken ble nektet fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum.
(7)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. A gjør gjeldende at det ut fra sakens retts- og bevisspørsmål ikke var forsvarlig å nekte anken fremmet. Bevisbildet er komplekst, lovanvendelsen reiser prinsipielle spørsmål om rekkevidden av straffeloven § 295 og straffutmålingen er krevende. Videre anfører A at lagmannsrettens begrunnelse ikke viser at det er gjort en reell overprøving av tingrettens dom.
(8)Påtalemyndigheten har inngitt merknader og mener at anken bør forkastes. Det anføres at lagmannsrettens beslutning er forsvarlig. Bevismaterialet er egnet for skriftlig behandling, rekkevidden av straffeloven § 295 er ikke tvilsom og straffen er ikke for streng. Lagmannsrettens begrunnelse viser at det er foretatt en reell og selvstendig overprøving av dommen.
(9)Høyesteretts ankeutvalg viser til at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 femte ledd. Dette omfatter blant annet om det var forsvarlig å nekte anken fremmet etter en skriftlig og forenklet behandling, og om avgjørelsen er tilstrekkelig begrunnet. I vurderingen av om nektelsen var forsvarlig, legges det også vekt på om saken gjelder rettsspørsmål av prinsipiell interesse, jf. HR-2023-1801-U avsnitt 9.
(10)Ankeutvalget viser til at straffeloven § 295 rammer den som «skaffer» seg eller en annen seksuell omgang på bestemte måter. Tiltalens post IV og V bygger på at tiltalte mot betaling og ved instruksjoner fikk voksne personer i utlandet – såkalte fasilitatorer – til å ha seksuell omgang med personer under 18 år i en særlig sårbar situasjon, samtidig som overgrepene ble direkteoverført til ham. Tingrettens domfellelse er ikke basert på at tiltalte selv har hatt seksuell omgang med de fornærmede, men på at han har bestilt og foranlediget seksuell omgang «gjennom en fasilitator».
(11)Det foreligger ikke praksis fra Høyesterett som avklarer om straffeloven § 295 rammer den som bestiller direkteoverførte seksuelle overgrep mot barn i tilfeller som dette. Etter ankeutvalgets syn reiste anken til lagmannsretten rettsspørsmål av prinsipiell interesse. Lagmannsrettens beslutning blir derfor opphevet for nektelsen av å fremme anken over lovanvendelsen for tiltalens post IV og V.
(12)For øvrig finner ankeutvalget det klart at anken ikke kan føre frem. Anken for øvrig forkastes i medhold av straffeprosessloven § 387 a første ledd.
(13)Kjennelsen er enstemmig.