(1)A har anket over Borgarting lagmannsretts beslutning og kjennelse 26. juni 2026 i sak nr. 26-095329ASD-BORG/02 mot Stiftelsen Norsk Luftambulanse hvor As anke over Oslo tingretts dom 11. mai 2026 i sak nr. 25-186165TVI-TOSL/03 ble nektet fremmet og anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse ble forkastet.
(2)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at for anken over lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet, så er ankeutvalgets kompetanse begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. tvisteloven § 29-13 femte ledd.
(3)Når det gjelder den videre anken over lagmannsrettens kjennelse om sakskostnader for tingretten, kan utvalget bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd og tvisteloven § 30-6.
(4)Ankeutvalget kan nekte en anke fremmet dersom den ikke reiser spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, og heller ikke andre forhold taler for at anken bør prøves, jf. tvisteloven § 30-5.
(5)I forbindelse med anken over lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet har A blant annet anført at lagdommer Lisa Vogt-Lorentzen var inhabil. Som grunnlag for denne anførselen er det vist til at lagdommer Vogt-Lorentzen som forberedende dommer også har truffet beslutning om å avslå As søknad om fri sakførsel etter rettshjelploven § 16 femte ledd. Det følger av denne bestemmelsen at det likevel ikke skal innvilges fri sakførsel etter § 16 andre ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. Beslutning om å avslå en søknad om fri sakførsel etter rettshjelploven § 16 femte ledd treffes av forberedende dommer alene.
(6)Domstolloven § 108 første punktum fastsetter at ingen kan være dommer i en sak når det foreligger «særegne omstendigheter ... som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet». Vurderingen etter § 108 har etter fast praksis både en subjektiv og en objektiv side. I dette tilfellet er det den objektive vurderingen som er aktuell. Det avgjørende blir dermed om «de særlige forholdene i saken etter en objektiv målestokk gir omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på dommerens upartiskhet», jf. HR-2026-1454-S avsnitt 14 med videre henvisning.
(7)Det alminnelige utgangspunktet er at en dommers tidligere befatning med partene og sakskomplekset i samme instans ikke medfører inhabilitet, jf. HR-2023-1082-A avsnitt 12. Det følger samtidig av HR-2017-139-U avsnitt 11–13 at en dommer som tidligere har avslått en søknad om fri sakførsel etter rettshjelploven § 16 femte ledd, ikke vil være habil etter domstolloven § 108 til å avsi dom eller treffe beslutning om ankenektelse etter tvisteloven § 29-13 andre ledd i saken. Bakgrunnen for dette er at en vurdering av sakens materielle stilling vil kunne inngå i helhetsvurderingen etter rettshjelploven § 16 femte ledd. Det forhold at en dommer tidligere har vurdert det som urimelig at det offentlige betaler for bistanden, gir dermed omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på vedkommendes upartiskhet ved en senere realitetsavgjørelse i saken. Dette gjelder ikke minst der begrunnelsen for avslaget på søknaden om fri sakførsel inneholder vurderinger av ankens utsikter til å føre frem. Avslaget kan da nemlig lett oppfattes som en foregripelse av en senere beslutning om å nekte anken fremmet, jf. HR-2017-139-U avsnitt 14.
(8)Lagmannsretten har ved brev til Høyesterett 15. september 2026 opplyst at beslutningen om å avslå As søknad om fri sakførsel i dette tilfellet ble truffet samtidig som lagmannsretten besluttet å nekte As anke fremmet og forkastet den særskilte sakskostnadsanken. Når disse avgjørelsene treffes samtidig, finnes det til forskjell fra HR-2017-139-U ikke noen forutgående avgjørelse som kan gi grunnlag for å reise spørsmål ved upartiskheten til den av lagdommerne som avslo søknaden om fri sakførsel. Etter ankeutvalgets syn foreligger det i en slik situasjon dermed ikke noen forhold som objektivt sett gir omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på vedkommende dommers upartiskhet ved beslutningen om å nekte anken fremmet og kjennelsen om å forkaste den særskilte sakskostnadsanken. Utvalget tilføyer at det heller ikke er noe ved begrunnelsen for å avslå As søknad om fri sakførsel som gir grunn til å reise spørsmål ved lagdommer Vogt-Lorentzens habilitet i saken.
(9)Ankeutvalget mener på denne bakgrunn at lagdommer Vogt-Lorentzen ikke var inhabil etter domstolloven § 108. As anke kan dermed ikke føre frem på dette punktet.
(10)Ankeutvalget finner det videre enstemmig klart at As anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet heller ikke på noen andre punkter kan føre frem. Anken over beslutningen forkastes derfor i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd.
(11)Ankeutvalget finner videre enstemmig at A videre anke over lagmannsrettens kjennelse om sakskostnader for tingretten bør nektes fremmet, jf. tvisteloven § 30-5.
(12)Ankemotparten har krevd sakskostnader uten å spesifisere beløpet. Kravet tas til følge, og beløpet settes til 15 000 kroner.