(1)Saken gjelder anke over kjennelse om bevisavskjæring.
(2)Ved stevning til Nord-Troms og Senja tingrett 5. februar 2025 reiste A søksmål mot Protector Forsikring ASA med krav om erstatning etter yrkesskade.
(3)I dom fra Nord-Troms og Senja tingrett 18. mars 2026 ble Protector Forsikring ASA frifunnet.
(4)A har anket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Ankeforhandling er berammet 17. og 18. november 2026.
(5)I prosesskriv 6. august 2026 la A frem som bevis en rapport fra en MR-undersøkelse.
(6)I prosesskriv 12. august 2026 fremla Protector Forsikring ASA et notat datert 9. august 2026 fra kiropraktor Mats Klemsdal, som er betegnet som en «oversettelse» av MR-rapporten A la frem i prosesskrivet 6. august. Notatet gir en tolkning av det som fremgår av rapporten.
(7)I prosesskriv 14. august 2026 begjærte A notatet avskåret som bevis.
(8)Hålogaland lagmannsrett ved saksforberedende dommer avsa 31. august 2026 kjennelse med slik slutning: «Notat fremlagt i prosesskriv 12. august 2026 fra Protector Forsikring ASA nektes ført som bevis og tas ut av saken.»
(9)Protector Forsikring ASA har anket til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen. Det er anført at lagmannsretten ikke har sett skillet mellom dokumenter som er innhentet ved fullmakt og dokumenter som skadelidte selv legger frem i saken. Det er videre vist til at saken ikke gjelder fremleggelsesplikt, men om et bevis som skadelidte selv har fremlagt, kan benyttes av sakens andre parter. Det er anført at når skadelidte selv har lagt frem et taushetsbelagt bevis, kan motparten i saken videreformidle dette til egne sakkyndige. Det er lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
(10)A har inngitt tilsvar. Det bestrides at A, ved å legge frem svarrapporten, også har samtykket i at Protector Forsikring ASA kan videreformidle denne til eksternt helsepersonell. Protector Forsikring ASAs rett til kontradiksjon er fullt ut ivaretatt ved at den originale svarrapporten foreligger i saken og kan vurderes av den rettsoppnevnte sakkyndige. Det er lagt ned påstand om at anken nektes fremmet, subsidiært forkastes.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at den påankede kjennelsen er avsagt av lagmannsretten som første instans. Ankeutvalget har derfor full prøvingskompetanse, jf. tvisteloven § 30-3 første ledd, jf. § 29-3 første ledd.
(12)Lagmannsretten har lagt til grunn at MR-rapporten faller inn under bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 første ledd om opplysninger som er betrodd blant annet leger og sykepleiere. Den som har krav på hemmelighold, kan imidlertid samtykke i at beviset føres, jf. tredje ledd. Lagmannsretten har også vist til den lovbestemte taushetsplikten som følger av helsepersonelloven § 21 første ledd. Taushetsplikten er imidlertid ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker, jf. § 22 første ledd.
(13)Utvalget finner det klart at når A selv legger frem MR-rapporten som et bevis i saken, innebærer det et implisitt samtykke etter § 22-5 tredje ledd. Når et bevis først er ført, er dette felles for alle parter, jf. § 21-2 andre ledd. Beviset kan derfor i utgangspunktet benyttes av motparten, i likhet med andre bevis. Spørsmålet er om Protector også kan videreformidle rapporten til en privat engasjert sakkyndig. Dette beror på en tolkning av samtykket.
(14)I Rt-2009-125 tok utvalget stilling til om et hotellselskap kunne legge frem en skriftlig erklæring fra en lege som var engasjert av selskapet som privat sakkyndig. Erklæringen fra legen baserte seg blant annet på medisinske opplysninger om motparten, som selskapet hadde fremskaffet etter samtykke. Motparten anførte at legeerklæringen måtte avskjæres som bevis. Det ble vist til at samtykket bare omfattet at selskapet kunne få tilgang på opplysningene, ikke at disse kunne videreformidles til den privat engasjerte sakkyndige legen. Etter en konkret vurdering av hvor langt samtykket rakk, kom utvalget til at det var «vanskeleg å sjå at det i denne situasjonen ville liggje utanfor innhaldet i samtykket å kunne formidle informasjonen vidare», jf. avsnitt 24.
(15)Underrettspraksis som Protector har vist til, tyder på at fremleggelse av egne helseopplysninger ofte forstås på samme måte, altså slik at samtykket omfatter at opplysningene kan videreformidles til motpartens sakkyndige. Etter utvalgets oppfatning er dette en naturlig tolkning, så lenge det ikke er holdepunkter for noe annet.
(16)Lagmannsretten har i saken her vist til at A 19. mars 2026 tilbakekalte den fullmakten han tidligere hadde gitt Protector til å innhente helseopplysninger, og at Protector av den grunn ikke kunne formidle MR-rapporten til en privat engasjert sakkyndig. Den sakkyndiges notat med kommentarer til undersøkelsen ble derfor nektet ført som bevis.
(17)Ankeutvalget viser til at A selv har lagt frem MR-rapporten som bevis i saken etter at fullmakten ble trukket tilbake. Lagmannsretten har imidlertid ikke vurdert om det implisitte samtykket som følger av slik fremleggelse, også omfatter at opplysningene kan formidles til Protectors sakkyndige. Dette er en feil som kan ha virket inn på avgjørelsens resultat.
(18)Ankeutvalget er etter dette kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
(19)Utvalget bemerker at i den grad vitner og sakkyndige får innsyn i opplysningene, inneholder tvisteloven § 22-12 regler om taushetsplikt.
(20)Utvalget legger videre til at dersom notatet ikke nektes ført som bevis med grunnlag i tvisteloven § 22-5, må lagmannsretten vurdere om § 21-12 andre ledd om skriftlige forklaringer utgjør et hinder for å legge frem notatet.
(21)Protector Forsikring ASA har ikke krevd sakskostnader for Høyesterett.