(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremmet en anke over dom, jf. tvisteloven § 29-13 andre ledd.
(2)A tok 28. september 2024 ut søksmål mot X kommune med krav om erstatning etter skadeserstatningsloven § 2-1. Som grunnlag for kravet ble det vist til at A var utsatt for omfattende mobbing i barnehage og grunnskole, uten at kommunen iverksatte nødvendige tiltak for å bedre situasjonen hennes, og at hun som følge av det er påført varig psykisk skade i form av kompleks posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
(3)X kommune bestred at vilkårene for erstatning var oppfylt. Subsidiært ble det anført at kravet uansett var foreldet.
(4)I planmøte for tingretten var det enighet om å forhandle spørsmålet om foreldelse først. Muntlig forhandling om foreldelsesspørsmålet ble holdt 19. mars 2025. I brev 9. april 2025 opplyste tingretten at den ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre foreldelsesspørsmålet.
(5)Det ble holdt nytt planmøte 23. april 2025, der det var enighet om å oppnevne sakkyndig. Psykiater Tor Ketil Larsen ble oppnevnt, og avga sakkyndigerklæring 23. oktober 2025. I et brev til tingretten anførte A at erklæringen led av vesentlige feil og faglige mangler. Larsen avga 26. november 2025 tilleggserklæring med svar på innvendingene i brevet.
(6)Etter begjæring fra X kommune traff Sør-Rogaland tingrett 15. desember 2025 beslutning om forenklet domsbehandling, jf. tvisteloven § 9-8. Tingretten avsa samtidig kjennelse der krav fra A om oppnevning av ny sakkyndig ikke ble tatt til følge. A sendte inn avsluttende prosesskriv 1. februar 2026.
(7)Sør-Rogaland tingrett avsa 4. februar 2026 dom med slik slutning: «1. X kommune frifinnes. 2. A dømmes til å betale sakskostnader til X kommune med 206 367 – tohundreogsekstusentrehundreogsekstisju – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra to uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer.»
(8)A anket til Gulating lagmannsrett. Ved brev 21. april 2026 varslet lagmannsretten at den overveide å nekte anken fremmet etter tvisteloven § 29-13 andre ledd. A engasjerte etter dette advokat, som ved prosesskriv 22. mai 2026 argumenterte mot at det var adgang til å nekte anken fremmet.
(9)Gulating lagmannsrett avsa 17. juni 2026 beslutning med slik slutning: «1. Anken nektes fremmet. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 10 000 – titusen – kroner til X kommune innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne beslutningen.»
(10)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. A har i korte trekk gjort gjeldende at lagmannsretten ikke har tatt stilling til anførsler og bevis som ble fremsatt etter den sakkyndiges tilleggserklæring. At det ikke var grunnlag for å nekte anken fremmet, underbygges av at det i etterkant av lagmannsrettens beslutning er utarbeidet en erklæring fra en psykologspesialist oppnevnt av NAV, der A er vurdert å ha PTSD med 40 % invaliditetsgrad som følge av hendelsene i skolen. At saken er undergitt forenklet behandling i tingretten, og anken er nektet fremmet uten muntlig behandling, er i strid med As rett til domstolsbehandling etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6.
(11)X kommune har inngitt tilsvar der det i det vesentlige er gjort gjeldende at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil, og at anken må nektes fremmet eller forkastes.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke over kjennelse. Ankeutvalgets kompetanse er da begrenset etter tvisteloven § 30-6. Anken gjelder saksbehandlingen, som utvalget kan prøve.
(13)Tingretten behandlet saken skriftlig i medhold av tvisteloven § 9-8 første ledd om forenklet domsbehandling. Det er ikke til hinder for at lagmannsretten nekter anken fremmet etter skriftlig behandling. Når først vilkårene etter § 9-8 er til stede, vil også vilkårene for å nekte anken fremmet etter § 29-13 andre ledd ofte være oppfylt. Lagmannsretten har foretatt en grundig vurdering av vilkårene for å nekte anken fremmet etter § 29-13 andre ledd. Følgen er imidlertid at saksøker ikke for noen instans har oppnådd muntlig behandling av sin sak.
(14)Det klare utgangspunktet etter EMK artikkel 6 er at en part har krav på muntlig behandling i minst én instans, jf. Rt-2008-257 og HR-2026-9-U. Unntak krever «exceptional circumstances». Slike omstendigheter kan være at «there are no issues of credibility or contested facts which necessitate a hearing and the courts may fairly and reasonably decide the case on the basis of the case file», jf. Den europeiske menneskerettsdomstols (EMDs) storkammerdom 6. november 2018 Ramos Nunes de Carvalho e Sa mot Portugal avsnitt 190. Et eksempel på at kriteriet er anvendt i en skadesak, er dom 7. desember 2010 Andersson mot Sverige. EMD fant at det var i strid med artikkel 6 at spørsmålet om årsaken til en yrkesskade ikke var behandlet muntlig for noen instans, da spørsmålet «was apparently not straightforward», jf. avsnitt 56.
(15)Tvistetemaet som tingretten avgjorde saken på, er om det er årsakssammenheng mellom As psykiske helsesituasjon i dag og den anførte mobbingen. Dette er et sammensatt og komplekst bevistema i en sak av stor velferdsmessig betydning for saksøker, og som derfor i utgangspunktet er lite egnet for skriftlig behandling. At unntakskriteriet etter EMK artikkel 6 ikke nødvendigvis er oppfylt i denne saken, understøttes av spesialisterklæringen i As parallelle sak for NAV, som gir uttrykk for en annen vurdering enn den rettsoppnevnte sakkyndige. Erklæringen kom samtidig med lagmannsrettens ankenektelse og var derfor ukjent for lagmannsretten. Det var imidlertid opplyst at A også hadde en sak for NAV med lignende tema, og uttalelse fra rådgivende overlege – med noe avvikende uttalelser fra den rettsoppnevnte sakkyndige – var vedlagt anken til lagmannsretten. Det var også meldt flere vitner.
(16)Slik utvalget ser det, skulle lagmannsretten i det minste ha foretatt en nærmere drøftelse av forholdet til EMK artikkel 6 og unntakskriteriet for når muntlig behandling kan unnlates for domstolsbehandlingen i sin helhet. Klarhetskravene i tvisteloven § 9-8 første ledd og § 29-13 andre ledd vil ikke uten videre innebære at unntakskriteriet er oppfylt. I en sak som den foreliggende må det også vurderes om det er forsvarlig å treffe avgjørelse uten muntlig forhandling i noen instans.
(17)Utvalget er etter dette kommet til at lagmannsrettens beslutning må oppheves.
(18)A har krevd 30 000 kroner inkludert merverdiavgift for ankeutvalget. Kravet tas til følge. I tillegg kommer ankegebyret med 8 070 kroner.