(1)Avgjørelsen gjelder spørsmålet om en dommer er inhabil ved behandlingen av en ankesak i Høyesterett i avdeling. Dommeren er medlem i en næringsorganisasjon, og organisasjonen har inngitt innlegg i saken.
(2)Høyesteretts ankeutvalg har fremmet anke fra A over Borgarting lagmannsretts overskjønn 22. oktober 2025 i sak nr. 25-005316SKJ-BORG/01 mot B. For Høyesterett gjelder saken om fester og bortfester fritt kan avtale en høyere festeavgift i et løpende festeforhold enn det som følger av tomtefestelova § 15. Dette beror blant annet på rekkevidden av tomtefestelova § 4, som gjør loven ufravikelig med mindre noe annet er sagt i loven eller følger av sammenhengen.
(3)Ankeforhandling skal avholdes 8. oktober 2026. Dommer Lars Marius Heggberget er satt opp som én av fem dommere i saken.
(4)Norges Bondelag innga 7. september 2026 skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser, jf. tvisteloven § 15-8. Innlegget inngår i avgjørelsesgrunnlaget i saken, jf. § 15-8 andre ledd siste punktum.
(5)Dommer Heggberget har opplyst om at han er medlem av Norges Bondelag. Han har gitt følgende redegjørelse, som ble formidlet til partene ved Høyesteretts brev 29. september 2026: «Dommer Heggberget opplyser om at han har vært medlem i om lag ti år. Han har vært et passivt medlem, og har ikke hatt verv i Bondelaget. Han opplyser for øvrig at han formelt sett har et festeforhold på gården sin i Trøndelag, der han er både fester og bortfester. Festeforholdet skyldes at han har kjøpt en festetomt som lå i tilknytning til gården, men ikke har oppløst festeforholdet. Dommer Heggberget anser seg ikke for å være subjektivt inhabil.»
(6)A gjør gjeldende at dommer Heggberget er inhabil. Det er vist til at han er medlem i Norges Bondelag, som har inngitt skriftlig innlegg i saken til støtte for samme rettsoppfatning som ankemotparten. A anfører at Norges Bondelag er en sentral interesseorganisasjon på bortfestersiden i tomtefestesaker. Videre er det vist til at dommer Heggberget selv er bortfester. Etter As syn kan kombinasjonen av hans rolle som bortfester og medlemskapet i en organisasjon som ivaretar bortfesteres interesser, og som har engasjert seg i den aktuelle saken, gi grunn til å stille spørsmål ved hans habilitet. A har også vist til at dommer Heggbergets medlemskap i Norges Bondelag, sett i sammenheng med at han selv er bortfester, påvirker hennes tillit til prosessen.
(7)B har ikke innsigelser mot rettens sammensetning. Høyesteretts syn på habilitetsspørsmålet Rettslige utgangspunkter
(8)Domstolloven § 108 første punktum bestemmer at en dommer må vike sete når «andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet». Bestemmelsen skal praktiseres i samsvar med Grunnloven § 95 første ledd og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 1.
(9)Vurderingen har etter fast praksis en subjektiv og en objektiv side. Vurderingstemaet er oppsummert i Rt-2013-1570 avsnitt 20, som senere er gjentatt i en rekke avgjørelser, senest i HR-2026-2063-A avsnitt 17: «Domstolloven § 108 fastsetter at en person ikke kan være dommer i en sak hvis ‘særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet’. Dette innebærer for det første at det ikke må foreligge omstendigheter som gjør at dommeren ikke er i stand til å treffe en upartisk avgjørelse uten å skjele til irrelevante hensyn ut fra et subjektivt perspektiv. For det andre må det ikke foreligge forhold som knytter dommeren til en part på en slik måte at det for partene og allmennheten kan reises spørsmål ved dommerens upartiskhet. Denne objektive tilnærmingen – hvordan forholdet tar seg ut fra utsiden – har fått økende vekt i rettspraksis de senere årene, jf. Rt-2011-1348 avsnitt 46. Dette har medført en innstramming av habilitetsreglene og innebærer at eldre praksis ikke alltid vil være veiledende for hva som er rettstilstanden i dag.»
(10)Dommer Heggberget anser seg ikke for å være subjektivt inhabil. Det sentrale er da den objektive vurderingen. Det må vurderes om hans medlemskap i Norges Bondelag og at han har et festeforhold på gården, etter en objektiv målestokk gir omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på at han er upartisk, jf. HR-2020-2079-P avsnitt 19.
(11)Etter domstolloven § 108 andre punktum har det betydning om en part har reist habilitetsinnsigelse. At det er reist innsigelse, får særlig betydning når habilitetsvurderingen byr på tvil, jf. HR-2026-2063-A avsnitt 20. Medlemskapet i Norges Bondelag
(12)Heggberget har vært medlem av Norges Bondelag i om lag ti år. Medlemskapet har vært passivt. Han har ikke hatt noen verv eller gjort annet arbeid for organisasjonen.
(13)Medlemskap i en organisasjon kan gjøre en dommer inhabil når tvisten har tilknytning til organisasjonens formål og virkefelt. En sentral avgjørelse på dette området er Rt-2010-321. I denne avgjørelsen avsnitt 8 og 9, som også er gjengitt i HR-2020-2079-P avsnitt 33, heter det: «Det er på den ene side klart at en dommers generelle samfunnssyn eller politiske oppfatning ikke i seg selv medfører inhabilitet etter domstolloven § 108. Dette gjelder også der dommerens ståsted kommer til uttrykk gjennom organisasjonsmedlemskap. Det er på den andre side like klart at slikt medlemskap etter omstendighetene kan medføre at dommeren må vike sete der organisasjonen er part i saken. Et medlemskap i en ideell organisasjon er uttrykk for en holdning til et bestemt samfunnsspørsmål, men er også en støtte til organisasjonens arbeid. Om inhabilitet inntrer der dommeren er medlem i en organisasjon som er part, vil bero på en samlet vurdering. At vedkommende dommer har engasjert seg spesielt i organisasjonens virke, er naturligvis et hensyn av stor vekt ved denne vurderingen. Men også det ordinære medlem vil kunne bli inhabil til å dømme der utfallet i saken direkte angår kjerneområdet for organisasjonens formål og virkefelt. Selv om et medlem ikke i ett og alt behøver å dele en organisasjons syn, vil medlemmet lett identifiseres med organisasjonen – noe som også kan være en av grunnene til at man tegner medlemskap.»
(14)Saken fra 2010 gjaldt medlemskap i en ideell organisasjon. De generelle utgangspunktene må gjelde på samme måte for medlemskap i en større næringsorganisasjon.
(15)For dommere som er medlemmer av slike organisasjoner, uten å ha engasjert seg spesielt i organisasjonens virke, er det altså først når «utfallet i saken direkte angår kjerneområdet for organisasjonens formål og virkefelt», at medlemskapet i seg selv kan lede til at dommeren må vike sete. I denne sammenheng må det ha betydning hvor bredt formål og virkefelt organisasjonen har. Jo bredere en organisasjons formål og virkefelt er, desto svakere blir det enkeltes medlems tilknytning til disse.
(16)Norges Bondelag har inngitt innlegg etter tvisteloven § 15-8. Etter første ledd bokstav a i denne bestemmelsen kan foreninger og stiftelser innenfor rammen av deres formål og naturlige virkeområde inngi skriftlig innlegg til å belyse allmenne interesser. Utgangspunktet må være at en organisasjon som har inngitt et slikt innlegg, ikke har en like sterk tilknytning til saken som det en part eller partshjelper har.
(17)I det skriftlige innlegget i denne saken tar likevel Norges Bondelag klart standpunkt til det rettslige spørsmålet som Høyesterett skal ta stilling til. Avslutningsvis i det skriftlige innlegget heter det: «Etter vårt syn tilsier lovens system etter dette at § 4 ikke rammer frivillige avtaler som får umiddelbar virkning. Partene kan avtale regulering av festeavgiften, og de er også fri til å enes i andre situasjoner. Skulle for eksempel fester ønske å si opp festeforholdet, kan partene også bli enige om å avvikle det umiddelbart, uten å vente på oppsigelsestida på to år etter § 9.»
(18)Selv om innlegget er generelt formulert, vil en lovtolkning i tråd med Bondelagets syn utvilsomt lede til at ankemotparten får medhold. Ut fra dette må det sies at Bondelagets tilknytning i denne saken ligger nær den tilknytningen en partshjelper vil ha.
(19)Norges Bondelags formål er «å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til, bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser». Organisasjonen skal videre «ivareta landbruksnæringens interesser overfor landets myndigheter og andre», jf. lover for Norges Bondelag §§ 1 og 2.
(20)I det skriftlige innlegget uttaler Bondelaget om tomtefeste som inntektskilde for deres medlemmer blant annet: «Norges Bondelag har vel 59 000 medlemmer. Blant dem er flertallet av de aktive bøndene i Norge, og en rekke eiere av landbrukseiendom for øvrig. Tomtefeste er en viktig tilleggsnæring i landbruket, og en høy andel av festetomtene i privat eie er tilknyttet en landbrukseiendom. Festetomtene gir stabile, langsiktige og trygge inntekter til eiendommene.»
(21)Dette må forstås slik at Norges Bondelag opptrer i saken med sikte på ivareta de økonomiske interessene til medlemmer som er bortfestere av eiendommer. Det kan likevel ikke sees slik at saken ligger i kjerneområdet for Bondelagets virksomhet som næringsorganisasjon. Saken gjelder dessuten et begrenset tolkningsspørsmål, som bare vil oppstå i særlige situasjoner.
(22)Ut fra dette kan Høyesterett ikke se at dommer Heggbergets passive medlemskap i Norges Bondelag i seg selv kan lede til at han er inhabil i saken. Festeforholdet
(23)A anfører videre at dommer Heggberget er inhabil fordi han er bortfester, ettersom dommen i saken indirekte kan få økonomisk betydning for ham.
(24)Habilitetskjennelsen i Rt-2007-705 ble avsagt i tilknytning til plenumssakene Rt-2007-1281 Øvre Ullern, Rt-2007-1306 og Rt-2007-1308, som gjaldt spørsmålet om enkelte bestemmelser i tomtefesteloven var i strid med Grunnloven. Flere av dommerne eller dommernes nærstående hadde bolig eller fritidseiendom på festet grunn. Ved vurderingen av om festeforholdene gjorde at dommerne måtte vike sete, var det avgjørende «hvilken konkret og aktuell betydning Høyesteretts standpunkt i de tre sakene kan få for de aktuelle festeforholdene». Videre måtte «den økonomiske interessen i sakenes utfall ha et visst omfang for å kunne begrunne inhabilitet», se avsnitt 26.
(25)Dommer Heggberget har opplyst om at han har et festeforhold på gården sin i Trøndelag. Han er registrert som både fester og bortfester i det samme festeforholdet. Dette skyldes at han eier en festetomt og har kjøpt bebyggelsen som står oppført på tomten. Han har ennå ikke slettet festeforholdet hos Statens kartverk. Det må sees slik at det aktuelle festeforholdet ikke har noen realitet. Uansett har han ingen økonomisk interesse i sakens utfall. Festeforholdet kan derfor klart ikke gjøre ham inhabil. Konklusjon
(26)Høyesterett kan etter dette ikke se at det foreligger særlige omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til dommer Heggbergets uhildethet. Det gjelder selv om medlemskapet i Norges Bondelag og festeforholdet sees i sammenheng.
(27)Dommer Heggberget er da ikke inhabil.
(28)Kjennelsen er enstemmig.