(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til anke, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd.
(2)A inngikk 4. september 2018 avtale med Diabas Hytter AS – heretter Diabas – om salg av et hytteområde i Sigdal kommune.
(3)I forbindelse med utviklingen av hytteområdet etablerte Diabas vann- og avløpsinfrastruktur på eiendommen. Anlegget er nå eid av Søtelifjell Vann og Avløp AS – heretter Søtelifjell. Søtelifjell er heleid av Diabas.
(4)Diabas ønsket etter hvert å selge Søtelifjell til Sigdal kommune. Det oppsto tvist om Diabas’ adgang til å overdra aksjene i Søtelifjell uten As samtykke. A motsatte seg også at andre hyttetomter enn de som var omfattet av tomtekjøpet i 2018, ble knyttet til vann- og avløpsanlegget.
(5)Diabas og Søtelifjell tok ut søksmål med krav om fastsettelsesdom for at aksjene i Søtelifjell kan overdras uten samtykke fra A, og at Søtelifjell kan koble på de hyttetomter de finner hensiktsmessig, uavhengig av beliggenhet. Diabas krevde også erstatning, med den begrunnelse at As uberettigede innsigelser hadde forsinket salget av Søtelifjell til kommunen.
(6)Tingretten forente saken til felles behandling med to andre tvister med utspring i tomtekjøpet.
(7)Under behandlingen for tingretten ble det klart at partene likevel ikke var uenige om at aksjene i Søtelifjell kunne overdras uten As samtykke.
(8)Buskerud tingrett avsa 6. mars 2026 dom for at Diabas har rett til å overdra aksjene i Søtelifjell til kommunen, samt at Søtelifjell på fritt grunnlag kan koble andre hyttetomter til anlegget. A ble frikjent for erstatningskravet. Partene måtte dekke egne sakskostnader.
(9)A anket til lagmannsretten. Den 4. juni 2026 sendte Borgarting lagmannsrett brev til partene med spørsmål om As syn på ankegjenstandens verdi. Det ble samtidig varslet at lagmannsretten vurderte å nekte anken fremmet. Partene utvekslet prosesskriv om blant annet ankegjenstandens verdi.
(10)Borgarting lagmannsrett besluttet 23. juli 2026 ikke å gi samtykke til å fremme anken, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd.
(11)A har anket beslutningen til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Det anføres blant annet at ankegjenstandens verdi er høyere enn 250 000 kroner. Det anføres også at lagmannsrettens skjønn er uforsvarlig og begrunnelsen utilstrekkelig.
(12)Søtelifjell Vann og Avløp AS og Diabas Hytter AS har tatt til motmæle og anfører at det ikke hefter saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens beslutning.
(13)Høyesteretts ankeutvalg viser til at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. tvisteloven § 29-13 femte ledd. Dette omfatter om lagmannsretten har vurdert spørsmålet om hvorvidt anken skal fremmes etter riktig vurderingstema, og om det skjønn som lagmannsretten har utøvd, er forsvarlig, jf. HR-2026-1952-U avsnitt 14. Lagmannsrettens verdsettelse ved vurderingen om kravet til ankesum er oppfylt, kan prøves innenfor rammen av tvisteloven § 17-5 første ledd, jf. blant annet Rt-2012-1852 avsnitt 12 og HR-2018-2059-U avsnitt 15. Det innebærer at verdivurderingen kan settes til side dersom den er i strid med reglene i kapittel 17, eller hvis det faktiske grunnlaget for verdsettelsen eller den skjønnsmessige vurderingen åpenbart er uriktig.
(14)Lagmannsretten har med rette lagt til grunn at saken gjelder formuesverdier, jf. tvisteloven § 17-1 andre ledd. Unntaket i tredje ledd for saker som gjelder «ideelle interesser», gjelder bare der de ideelle interessene fremstår som dominerende. Spørsmålet om ankende parts interesser er av ideell karakter, skal vurderes objektivt. De ideelle interessene A påberoper, er i det vesentlige av subjektiv karakter, og de er under enhver omstendighet ikke dominerende. Følgelig kommer reglene om verdsettelse i kapittel 17 til anvendelse, slik lagmannsretten har lagt til grunn.
(15)Lagmannsretten beskriver de rettslige utgangspunktene ved verdsettelsen slik: «Ankegjenstandens verdi skal fastsettes på anketidspunktet, jf. tvisteloven § 17-2 første ledd. Det er imidlertid ‘den reelle verdien’ av kravet som er avgjørende, og hvis tingrettens avgjørelse, eller rettsoppfatningen denne bygger på, får virkning fremover i tid, skal dette tas i betraktning ved verdifastsettelsen etter tvisteloven kapittel 17, jf. HR-2022-809-U.»
(16)Etter ankeutvalgets syn har lagmannsretten med dette tatt riktige rettslige utgangspunkter.
(17)Ankeutvalget forstår videre lagmannsrettens beslutning slik at den korrekt bygger på ankende parts pretensjoner om det faktiske og rettslige grunnlaget for kravet. I denne saken innebærer det blant annet at verdsettelsen må bygge på at Diabas etter kontrakten bare har rett til å etablere et vann- og avløpsanlegg for å betjene hyttetomter som overtas fra A, og at A har rett til å koble til tomter han selv utvikler.
(18)Den konkrete verdsettelsen vurderte lagmannsretten slik: «Det er på det rene at tingrettens avgjørelse ikke har noen konkrete økonomiske virkninger for A umiddelbart eller på kort sikt. Det er bare hvis A i fremtiden utvikler nye hyttetomter på sin eiendom som – som følge av avgjørelsen – ikke kan knyttes til VA-anlegget, at kravet vil kunne få en økonomisk verdi. Etter lagmannsrettens syn er det scenariet som A har skissert, for fjernt, sammensatt og løst fundert til at det kan legges til grunn at kravet har noen verdi for A på anketidspunktet. Slik de faktiske forholdene fremstår nå, kan lagmannsretten ikke se at kravet har noen reell økonomisk verdi for A. Saken er ikke sammenlignbar med HR-2022-809-U.»
(19)Ankeutvalget viser til at prinsippene for verdsettelse avhenger av den sannsynlige nyttiggjørelsen av tvistegjenstanden. Omsetningsverdi, bruksverdi eller gjenanskaffelsesverdi kan etter omstendighetene være aktuelle verdsettelsesprinsipper, jf. HR-2024-1348-U avsnitt 14.
(20)Lagmannsretten har ikke uttrykkelig angitt hvilket verdsettelsesprinsipp den bygger på, men det er mest nærliggende å oppfatte begrunnelsen slik at omsetningsverdien av As øvrige hyttetomter legges til grunn. Etter ankeutvalgets syn er verdsettelse basert på omsetningsverdien forenlig med reglene i tvisteloven § 17-2 første ledd i en sak som denne.
(21)Det fremgår imidlertid ikke klart av lagmannsrettens begrunnelse hvorfor As syn på verdsettelsen er satt til side. Hvis begrunnelsen forstås slik at tilkobling av andre hyttefelt til vann- og avløpsanlegget ikke reduserer omsetningsverdien til As tomter, kan vurderingen bare settes til side hvis den åpenbart er uriktig, jf. tvisteloven § 17-5 første ledd andre punktum. Hvis den derimot forstås slik at en reduksjon i omsetningsverdien bare er relevant om den vil bli realisert ved salg eller på annen måte, er verdsettingen i strid med reglene i kapittel 17, jf. § 17-5 første ledd første punktum. Når det er uklart hva lagmannsretten her har ment, er det en mangel ved avgjørelsen som hindrer prøving av anken, jf. tvisteloven § 29-21 andre ledd bokstav c, jf. § 30-3 første ledd. Beslutningen må derfor oppheves, jf. § 30-3 andre ledd bokstav c.
(22)Ankende part har ikke krevd sakskostnader for Høyesterett.