En mann var dømt for voldtekt av to barn under 14 år, det ene hans biologiske barnebarn og det andre barnebarnet til hans avdøde ektefelle. Det var enighet om at voldtekten av stebarnebarnet, som pågikk over flere år og omfattet seksuell omgang, var å anse som grov. Spørsmålet var om også voldtekten av barnebarnet skulle anses som grov. Denne bestod av én kvalifisert seksuell handling, ved at han berørte jentas nakne kjønnsorgan. Videre var det spørsmål om samlet straff for de to voldtektene. Tingretten kom til at voldtekten av barnebarnet ikke skulle anses som grov. Samlet straff ble satt til fengsel i 6 ½ år etter fradrag for formildende omstendigheter. Lagmannsretten mente derimot at også denne voldtekten måtte anses som grov, men opprettholdt likevel straffen på 6 ½ år fengsel. Høyesterett er kommet til at voldtekten av barnebarnet var grov. Det ble særlig lagt vekt på jentas lave alder – omkring 6 ½ år på tidspunktet for voldtekten – og på tillitsbruddet overfor barnebarnet. Samlet straff ble redusert til fengsel i 5 ½ år. Dommen avklarer at en kvalifisert seksuell handling som ikke når opp til grensen for seksuell omgang, kan anses som grov voldtekt. Den gir også retningslinjer for straffutmålingen i saker om voldtekt av barn under 14 år begått av nærstående. Rettsområde: Strafferett. Voldtekt av barn under 14 år. Straffeloven § 299 og § 301.
(1)Dommer Stenvik: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder voldtekt av barn under 14 år. Spørsmålet er om en kvalifisert seksuell handling etter straffeloven § 299 bokstav c kan bedømmes som grov voldtekt etter § 301. Videre skal det utmåles en samlet straff som også omfatter voldtekt av et annet barn under 14 år.
(3)A er født 00.00.1954. Han er stebestefar til B, født 00.00.2007, og bestefar til C, født 00.00.2012.
(4)A ble 4. juli 2025 tiltalt for grov voldtekt av B og C, jf. straffeloven § 301, jf. § 299 (post I a og b). For B omfattet tiltalen også overtredelse av § 314 om seksuell omgang med en person under 18 år som står under gjerningspersonens omsorg (post II), og for C § 312 om seksuell omgang med slektning i nedstigende linje (post III).
(5)Ved Haugaland og Sunnhordland tingretts dom 4. september 2025 ble A frifunnet for tiltalens post III. For de øvrige postene ble han dømt til fengsel i 6 år og 6 måneder. Tingretten anså voldtekten av B som grov etter straffeloven § 301. Voldtekten av C ble ansett som en kvalifisert seksuell handling, jf. straffeloven § 299 bokstav c. Den ble ikke ansett som grov etter § 301. Frifinnelsen for post III bygde på at seksuell omgang med C ikke var bevist. A ble videre ilagt kontaktforbud overfor B i 5 år og dømt til å betale oppreisning til B og C med henholdsvis 320 000 kroner og 200 000 kroner.
(6)A anket til lagmannsretten over bevisbedømmelsen og saksbehandlingen.
(7)Gulating lagmannsrett kom i dom 17. mars 2026 til at begge voldtektene er å anse som grove. Straffen ble likevel den samme. Kontaktforbud og oppreisning ble også som i tingretten. Lagmannsrettens domsslutning lyder slik: «1. A, f. 00.00.1954, vert dømt for: - eitt brot mot mot straffelova § 301 jf. § 299 bokstav a, - eitt brot mot straffelova§ 301 jf. § 299 bokstav c - eitt brot mot straffelova § 314 til ei straff av fengsel i 6 – seks – år og 6 – seks – månader. Ved utmålinga er straffelova § 79 bokstav a og § 78 bokstav e nytta. Til frådrag i straffa kjem 10 – ti – dagar for opphald i varetekt, jf. straffelova § 83. 2. A har forbod mot å forfølgja, oppsøka eller på anna vis kontakta B i 5 – fem – år frå domen er rettskraftig, jf. straffelova § 57 første ledd bokstav c. 3. A vert dømt til å betala oppreisingserstatning med kroner 320 000 – trehundreogtjugetusen – til B innan 2 – to – veker frå domen er forkynt for han. 4. A vert dømt til å betala oppreisingserstatning med kroner 200 000 – tohundretusen – til C innan 2 – to – veker frå domen er forkynt for han.»
(8)A har anket til Høyesterett over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen.
(9)Ved beslutning 20. mai 2026 tillot Høyesteretts ankeutvalg anken fremmet til behandling for lovanvendelsen under tiltalens post I b og straffutmålingen. For øvrig ble anken ikke tillatt fremmet.
(10)A har gjort gjeldende at straffeloven § 301 ikke kan anvendes i kombinasjon med § 299 bokstav c. Under enhver omstendighet er voldtekten under tiltalens post I b ikke å anse som grov, og straffen er blitt for streng. Tiltaltes alder og straffens lengde tilsier at straffen gjøres delvis betinget.
(11)Påtalemyndigheten har argumentert for at lagmannsrettens dom er riktig, og har lagt ned påstand om at anken forkastes. Mitt syn på saken Faktum under tiltalens post I b
(12)Voldtekten av C skjedde 15. juni 2019, i forbindelse med at hun overnattet hos A. C var på den tiden vel 6 ½ år gammel.
(13)Tingretten har gitt følgende beskrivelse av forholdet, som lagmannsretten bygger på: «På bakgrunn av C sin forklaring i tilrettelagt avhør, har retten ikke funnet det bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte hadde en eller flere fingre innenfor de ytre eller indre kjønnsleppene eller i skjeden til fornærmede, eller at han klappet eller masturberte henne på klitoris. Retten viser til at C nokså gjennomgående og konsekvent forklarte i tilrettelagt avhør at tiltalte ‘klappet’ henne på kjønnsorganet, på bar hud mens han beveget hånden. Det er slik retten vurderer det ikke ført tilstrekkelig bevis for at det var tale om masturbering. Retten anser det likevel ikke som tvilsomt at handlingen må anses som en kvalifisert seksuell handling, jf. uttalelsen i forarbeidene ovenfor. Retten viser til at berøringen var direkte på kjønnsorganet til ei jente som da var noe over seks år gammel. Varigheten er noe uklar, men det var utvilsomt ikke tale om en helt kortvarig berøring. Handlingene ligger etter rettens vurdering opp mot, men ikke over, grensen for seksuell omgang.»
(14)Lagmannsretten har for egen del tilføyd: «Frå det tilrettelagde avhøyret legg lagmannsretten til at C skildra tiltalte si handling som liknande strykinga av pelsen til eit dyr, samstundes som ho viste ei rørsle med handa som viste stryking nedanfrå og opp, og stadfesta at rørsla gjekk opp og ned. Ho skildra og at ho opplevde berøringa som ubehageleg, og ho forklarte at ho trudde at handlinga varte i ‘kanskje fem minutt … tri minutt mellom der’.» Kan straffeloven § 301 anvendes i kombinasjon med § 299 bokstav c?
(15)Straffeloven § 299 lyder slik: «§ 299. Voldtekt av barn under 14 år Med fengsel inntil 10 år straffes den som a. har seksuell omgang med barn under 14 år, b. får et barn under 14 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, eller c. foretar kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år.»
(16)Med «seksuell omgang» menes noe forenklet de mest inngripende seksuelle handlingene. Dette omfatter særlig samleie og samleielignende handlinger, så som slikking av kjønnsorgan, masturbasjon og innføring av fingre i skjede eller endetarm. Uttrykket «kvalifisert seksuell handling» omfatter handlinger som ligger nær grensen for seksuell omgang, typisk berøring av nakne kjønnsorganer når handlingen er for kortvarig til å bli regnet som seksuell omgang.
(17)Etter straffeloven § 300 økes strafferammen til fengsel inntil 15 år ved voldtekt til samleie.
(18)Straffeloven § 301 skjerper strafferammen ytterligere når voldtekten er grov. Bestemmelsen har denne ordlyden: «§ 301. Grov voldtekt av barn under 14 år Grov voldtekt av barn under 14 år straffes med fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299. Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på a. om den er begått av flere i fellesskap, b. om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, c. den fornærmedes alder på handlingstidspunktet, d. om det har skjedd gjentatte overgrep, eller e. om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.»
(19)Etter ordlyden omfatter straffeloven § 301 enhver voldtekt av barn under 14 år. Den skiller ikke mellom de forskjellige handlingsalternativene i § 299 bokstav a til c.
(20)Forarbeidene til bestemmelsen inneholder imidlertid en uttalelse som kan tas til inntekt for at voldtekt i form av kvalifisert seksuell handling etter § 299 bokstav c ikke er ment å skulle omfattes av § 301. I Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 7.11.1.4 på side 244–245 heter det at den forhøyede strafferammen ved grove overtredelser «bare [bør] gjelde for seksuell omgang, ikke handling, se forslag til straffeloven 2005 § 301 og punkt 7.11.2 nedenfor». Uttalelsen er kortfattet, ikke reflektert i lovens ordlyd, og den følges heller ikke opp i punkt 7.11.2, slik det legges opp til. Det fremstår under disse omstendigheter som uklart om uttalelsen gir uttrykk for departementets egentlige mening.
(21)Jørn Jacobsen har behandlet spørsmålet i note 1 punkt 3 til straffeloven § 301 i Karnov lovkommentarer, Lovdata Pro, revidert 22. desember 2025: «Det er uttalt i Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) s. 244–245 at den skjerpede strafferammen skal ‘bare gjelde for seksuell omgang, ikke handling’, da ‘fengsel inntil 10 år er tilstrekkelig for å fange opp de grove tilfellene av kvalifiserte seksuelle handlinger’. Ordlyden inneholder imidlertid ikke en slik begrensning. Standpunktet harmonerer også dårlig med begrunnelsen for å ta med ‘kvalifisert seksuell handling’ i § 299, som er knyttet til særlig små barns manglende språklige forutsetninger og anatomiske forståelse og også at barn kan ønske å ikke måtte spesifisere i avhørssituasjonen hvordan krenkelsen skjedde, på grunn av skamfølelse og ubehag. Kategorisk å unnta kvalifisert seksuell handling fra den skjerpede strafferammen for grov voldtekt fører da det samme problemet inn i grovhetsalternativet som § 299 bokstav c har ønsket å komme unna. Terskelen for grov voldtekt vil måtte ligge høyere ved brudd på § 299 bokstav c, men det bør altså ikke betraktes som stengt for at voldtekten kan være grov også i disse tilfellene.»
(22)Jeg er enig med Jacobsen i at den nevnte uttalelsen i proposisjonen ikke kan være avgjørende. Jeg mener derfor at straffeloven § 301 må tolkes i samsvar med ordlyden, og at bestemmelsen dermed kan omfatte kvalifiserte seksuelle handlinger, ikke bare seksuell omgang. At det må gjelde en høyere terskel, slik Jacobsen påpeker, er en naturlig følge av at kvalifiserte seksuelle handlinger generelt er mindre alvorlige enn seksuell omgang.
(23)Forsvarer har vist til HR-2017-1283-A, hvor straffeloven § 301 ikke ble anvendt i kombinasjon med § 299 bokstav c. I den saken var det imidlertid ikke tatt ut tiltale etter § 301, og forholdet mellom de to bestemmelsene er ikke berørt i dommen. Jeg kan derfor ikke se at den kan tas til inntekt for en annen lovforståelse enn den jeg er kommet til. Den konkrete vurderingen
(24)Vurderingen av om en voldtekt skal anses som grov, må skje på grunnlag av en konkret helhetsvurdering. Paragraf 301 andre ledd angir momenter som det særlig skal legges vekt på. Oppregningen er ikke uttømmende.
(25)Det er i utgangspunktet tilstrekkelig at ett av momentene i andre ledd foreligger. I denne saken er det bokstav c – fornærmedes alder på handlingstidspunktet – som er aktuell.
(26)I HR-2025-539-A avsnitt 35 sies det at «lav alder ikke nødvendigvis vil lede til at handlingen anses som grov, men at det normalt vil være tilfellet dersom barnet var under ti år på handlingstidspunktet». Uttalelsen er forankret i HR-2020-2402-A avsnitt 31, som viser til Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), spesialmerknadene til § 301 på side 443. I proposisjonen heter det: «Annet ledd bokstav c og d er særegne for grov voldtekt av barn under 14 år og er nye momenter sammenlignet med straffeloven 1902 § 195 annet ledd. Etter straffeloven 1902 § 195 annet ledd bokstav c heves strafferammen til 21 år dersom den seksuelle omgangen har skjedd med et barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. Det er tilstrekkelig at ett av overgrepene har skjedd før fornærmede fylte 10 år. Forslaget til straffeloven 2005 § 301 annet ledd bokstav c og d gir anvisning på en bredere vurdering. Forslaget er ment som en utvidelse i forhold til straffeloven 1902 § 195 annet ledd bokstav c. Det vil si at de tilfellene som er dekket av straffeloven 1902 § 195 annet ledd bokstav c så godt som alltid bør føre til at forholdet anses som grovt, men at for eksempel også gjentatte overgrep mot en 11-åring eller ett enkeltstående overgrep mot et svært ungt barn kan føre til samme resultat.»
(27)Det er altså kombinasjonen av lav alder – under 10 år – og «gjentatte overgrep» som ifølge forarbeidene nærmest unntaksfritt tilsier at forholdet anses som grovt. I lys av koblingen til straffeloven 1902 § 195 andre ledd bokstav c må det ha vært seksuell omgang departementet hadde i tankene. Også HR-2020-2402-A og HR-2025-539-A gjaldt seksuell omgang. Verken forarbeidene eller rettspraksis belyser vurderingen av om et enkeltstående tilfelle av kvalifisert seksuell handling skal bedømmes som grov voldtekt. Ut fra det jeg har sagt om at terskelen er høyere i disse tilfellene, mener jeg at man ikke kan ta som utgangspunkt at handlingen anses som grov voldtekt hvis barnet var under 10 år på handlingstidspunktet. Hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret.
(28)Lagmannsretten har i tillegg til fornærmedes lave alder – omkring 6 ½ år på tidspunktet for voldtekten – lagt vekt på at handlingen lå opptil grensen mot seksuell omgang, på forholdet mellom tiltalte og fornærmede og på det tillitsbruddet som fant sted.
(29)Som det fremgår av det jeg har gjengitt fra tingrettens og lagmannsrettens domsgrunner, berørte A fornærmedes nakne kjønnsorgan og beveget hånden. Det var ikke snakk om noen kortvarig berøring. C var As barnebarn, og de hadde mye kontakt med hverandre forut for voldtekten, som skjedde da C var på overnattingsbesøk hos sin bestefar.
(30)Saksforholdet fremstår som et grensetilfelle. Basert på en samlet vurdering av overgrepets karakter og det tillitsbruddet det innebar, er jeg enig med lagmannsretten i at voldtekten er å anse som grov. Straffutmålingen
(31)Det skal utmåles en samlet straff for de forholdene tiltalte er dømt for. Jeg tar utgangspunkt i det alvorligste forholdet, som er voldtektene av B.
(32)Det fremgår av lagmannsrettens dom at tiltalte en rekke ganger hadde seksuell omgang med og utførte andre seksuelt krenkende handlinger overfor B, som er barnebarn av As avdøde ektefelle. Tiltalte og fornærmede hadde mye kontakt i forbindelse med daglige gjøremål, overnattinger og på ferieturer.
(33)Krenkelsene pågikk fra B var 7–8 år og frem til hun var fylt 11 år. B var et sårbart barn, med helseutfordringer og vanskelige forhold hjemme. A var klar over dette, og han etablerte et særlig forhold til barnet, hvor han gjennom manipulasjon påtok seg en støttende rolle i møte med hennes problemer. Lagmannsretten beskriver at A fortalte B at han måtte utføre handlingene fordi det var noe galt med henne, og fremhever at det medførte en ekstra byrde at hun ble fortalt dette av en nær tillitsperson.
(34)Antallet krenkelser er ikke spesifisert, men det fremgår av fornærmedes forklaring – som lagmannsretten har lagt til grunn – at A kysset B på munnen nesten hver gang de var sammen, så lenge det ikke var andre i nærheten. Noen ganger stakk han også tungen inn i munnen hennes. Ved «utallige anledninger» tok han henne på skrittet, både på og under klærne. Ved én anledning slikket han Bs kjønnsorgan, og mer enn én gang forsøkte han å føre én eller flere fingre inn i hennes skjede. Forsøkene ble avbrutt fordi hun ga uttrykk for smerte.
(35)Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 301, jf. § 299 er fengsel inntil 21 år. Som følge av omsorgen A hadde for B når hun var på besøk og deltok på turer, har han også overtrådt § 314 bokstav a. Dette er et skjerpende forhold.
(36)Straffenivået for enkelte former for seksuelle overgrep er justert ned etter lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025. I tilfeller der en godt voksen person har forgrepet seg på et barn, vil det imidlertid normalt ikke være grunnlag for noen reduksjon i straffenivået, jf. HR-2025-1727-A avsnitt 30. Rettspraksis forut for lovendringen vil derfor fortsatt være retningsgivende i slike saker.
(37)Lagmannsretten har under henvisning til HR-2024-1901-A satt utgangspunktet for straffen til fengsel i 6 år. Dommen fra 2024 gjaldt en mann som over en lang periode hadde hatt seksuell omgang med sine to døtre. Det er overgrepene mot den yngste datteren, C, som har størst likhetstrekk med vår sak. Den seksuelle omgangen startet i 6–7-årsalderen. Etter at C var fylt 14 år, besto krenkelsene i seksuelle handlinger, bortsett fra ett tilfelle av seksuell omgang etter fylte 16 år. Den første tiden gikk den seksuelle omgangen ut på at tiltalte la sitt nakne kjønnsorgan mot datterens nakne skjede, rygg og rumpe. Etter at hun var fylt 12 år, omfattet den også berøring og massering av underliv og klitoris. Samlet sett var det snakk om «svært mange overgrep over et langt tidsrom som har preget hennes barndom», se avsnitt 28. Straffeloven § 312 om incest kom inn som et skjerpende moment. Isolert sett ville straffen for overgrepene mot C vært i størrelsesorden fengsel i 6 år, se avsnitt 29.
(38)Etter mitt syn må overgrepene mot C i dommen fra 2024 anses som enda mer alvorlige enn krenkelsene mot B. Jeg viser særlig til at overgrepene mot C fant sted i fornærmedes eget hjem, hvor hun skulle ha vært trygg, og pågikk gjennom det meste av hennes oppvekst. Jeg mener derfor at utgangspunktet for straffen etter tiltalens post I a og II bør være noe lavere enn lagmannsretten kom frem til og passende kan settes til fengsel i 5 år.
(39)For post I b har lagmannsretten tatt utgangspunkt i en straff på fengsel i 2 år. Den har vist til at saken har klare likhetstrekk med, men er noe mer alvorlig enn, den som ble pådømt i HR-2017-1283-A, hvor straffen for overtredelse av straffeloven § 299 bokstav c ble satt til fengsel i 1 år og 6 måneder.
(40)Jeg er enig med lagmannsretten i at forholdet i saken her må anses som mer alvorlig enn i 2017-saken. Jeg viser til at saken fra 2017 gjaldt et noe eldre barn – omkring 8 år og 9 måneder på handlingstiden – og at det der ikke forelå noe nært tillitsforhold mellom tiltale og fornærmede. Mot denne bakgrunn finner jeg ikke grunn til å fravike lagmannsrettens fastsettelse av utgangspunktet for straffen til 2 år for post I b bedømt isolert.
(41)Ved fastsettelse av samlet straff for flere lovbrudd anvendes straffskjerpelsesprinsippet, jf. straffeloven § 79 bokstav a. Med sikte på seksuallovbrudd overfor to fornærmede uttalte førstvoterende i HR-2024-1901-A avsnitt 38 at det ikke gjelder noen fast norm, men at tillegget normalt må utgjøre en vesentlig del av den straffen som krenkelsene mot den andre fornærmede isolert sett ville gitt. Under henvisning til denne uttalelsen har lagmannsretten fastsatt tillegget for post I b til 1 år. Jeg har ikke innvendinger til dette.
(42)En passende samlet straff før det er tatt hensyn til formildende omstendigheter, blir etter dette fengsel i 6 år.
(43)Lagmannsretten har gitt et fradrag på 6 måneder på grunn av lang saksbehandlingstid, jf. straffeloven § 78 bokstav e. Etter anmeldelser av mulige overgrep mot B i 2019 og 2021 ble saken henlagt, før Riksadvokaten etter klage beordret ny etterforskning og deretter tiltale. Anmeldelsen vedrørende C ble inngitt først i 2025. Det er ikke opplyst å ha vært manglende fremdrift i etterforskningen eller ubegrunnede forsinkelser ved iretteføringen. Ut fra den samlede tidsbruken er jeg enig med lagmannsretten i at det må gjøres et visst fradrag i straffen, og jeg har ikke innvendinger mot at fradraget settes til 6 måneder.
(44)Samlet straff blir etter dette fengsel i 5 år og 6 måneder.
(45)Forsvareren har anført at en del av straffen bør gjøres betinget, jf. straffeloven § 34. Han har særlig vist til at straffens lengde tilsvarer en stor del av tiltaltes gjenstående statistiske levetid.
(46)Det følger av straffeloven § 78 bokstav g at det i formildende retning kan tas hensyn til at straffereaksjonen på grunn av høy alder vil bli en sterk belastning. Slike forhold vil kunne begrunne en delvis betinget straff. Samtidig veier hensynet til allmennprevensjonen tungt.
(47)I foreliggende sak er det ikke opplyst at tiltalte, som nå er 72 år, har særskilte helseutfordringer. Selv om det er snakk om en lengre fengselsstraff, kan jeg da ikke se at det er grunnlag for å gjøre straffen helt eller delvis betinget. Tidsforløpet er det allerede tatt hensyn til ved utmålingen av fengselsstraffen. Konklusjon
(48)Det foreligger ingen feil ved lagmannsrettens rettsanvendelse, men jeg er altså kommet til at straffen må settes noe ned.
(49)Jeg stemmer for denne
(50)Dommer Hellerslia: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(51)Dommer Bergh: Likeså.
(52)Dommar Høgetveit Berg: Det same.
(53)Dommer Falkanger: Likeså.
(54)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne