En alderspensjonist hadde fått pensjonen redusert fordi han var innlagt i institusjon. Han hadde jevnlig permisjoner av kortere varighet og mente at pensjonen ikke skulle reduseres de dagene han var hjemme. Etter folketrygdloven § 19-21 ytes bare redusert alderspensjon «under opphold i en institusjon med fri kost og losji». Høyesterett kom enstemmig til at det avgjørende er om pensjonisten er innlagt i institusjonen. Selv om pensjonisten hadde jevnlige permisjoner, var han fortsatt innlagt i institusjonen. Det skulle ikke foretas en avregning dag for dag ut fra hvor mange dager han var hjemme. Høyesterett tok utgangspunkt i en tolkning av lovens ordlyd, og presiserte at ordlyden må tolkes i sin språklige kontekst. Begrepet «opphold» ble forstått slik at det sikter til det å være innlagt i en institusjon. Denne tolkningen hadde også støtte i bestemmelsens forhistorie og forarbeider. Lovens formål talte ikke med tyngde mot den tolkningen som fulgte av ordlyden og de øvrige rettskildene. Slik saken lå an, var det ikke nødvendig å gå nærmere inn på betydningen av legalitetsprinsippet på trygderettens område. Dommen avklarer forståelsen av folketrygdloven § 19-21. Rettsområde: Trygderett.
(1)Dommer Horn: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder gyldigheten av Trygderettens kjennelse. Spørsmålet i saken er om folketrygdloven § 19-21 hjemler reduksjon av alderspensjon for den som er innlagt på institusjon med fri kost og losji, også i den tiden pensjonisten oppholder seg hjemme som ledd i behandlingsopplegget.
(3)A var innlagt ved Blå Kors Eina Behandlingssenter fra 19. april 2021 til 24. januar 2022. I tråd med folketrygdloven § 19-21 mottok A full alderspensjon i innleggelsesmåneden april og de tre påfølgende kalendermånedene frem til og med juli 2021. For månedene fra august til og med desember 2021 ble pensjonen redusert fra 24 707 kroner til 3 797 kroner per måned. I samme periode fikk han et tillegg for faste utgifter til bolig med 6 477 kroner per måned, og mottok dermed samlet 10 274 kroner per måned. I utskrivingsmåneden, januar 2022, mottok han igjen full pensjon.
(4)Sakens kjerne er en rekke kortere permisjoner A hadde i løpet av behandlingen, og som førte til at han ikke befant seg på institusjonen i hele det tidsrommet han fikk redusert pensjon.
(5)Permisjonene var «treningsturer» der A dro hjem til seg selv. Treningsturene var en del av behandlingsopplegget og skulle minske risikoen for tilbakefall etter utskrivelse. Antall dager i permisjon var fem døgn i juli, tre døgn i august, tolv døgn i september, tolv døgn i oktober og femten døgn i november.
(6)Under permisjonene måtte A selv dekke utgifter til transport, mat og lignende. Han hadde dermed utgifter som han ikke ville hatt om han befant seg på behandlingssenteret.
(7)Vedtaket fra Nav Familie- og pensjonsytelser om redusert alderspensjon ble påklaget av A til Nav Klageinstans. Han fikk ikke medhold og anket til Trygderetten. Under dissens fra ett av medlemmene avsa Trygderetten den 29. oktober 2024 kjennelse med slik slutning: «Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 27. april 2022 omgjøres slik at As alderspensjon ikke reduseres for dager der han ikke har oppholdt seg på institusjonen.»
(8)Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet brakte Trygderettens kjennelse inn for Eidsivating lagmannsrett, som under dissens kom til motsatt resultat. Lagmannsrettens dom av 30. oktober 2024 har slik slutning: «Trygderettens kjennelse i ankesak 23/2231 er ugyldig.»
(9)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens lovanvendelse. Partenes syn på saken
(10)Ankende part – A – har i hovedtrekk gjort gjeldende:
(11)Ordet «opphold» i folketrygdloven § 19-21 første ledd forutsetter at man fysisk befinner seg på institusjonen og mottar kost og losji der. Formell innleggelse er ikke tilstrekkelig. Reduksjon av alderspensjon etter § 19-21 er et inngrep som krever klar hjemmel i lov. Folketrygdloven er en rettighetslov, og lovens ordlyd må få særlig gjennomslagskraft på trygderettens område. Den tolkningen som følger av en naturlig forståelse av ordlyden, må legges til grunn med mindre det foreligger klare holdepunkter for en annen forståelse. Formålet med reduksjonsregelen, å unngå dobbeltdekning, gjør seg ikke gjeldende når A oppholder seg hjemme og selv dekker utgifter til mat, transport og andre daglige behov. Statens tolkningsalternativ vil motvirke permisjonens behandlingsformål.
(12)A har lagt ned slik påstand: «1. Trygderettens kjennelse i ankesak 23/2231 er gyldig. 2. A tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten og Høyesterett.»
(13)Ankemotparten – Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet – har i hovedtrekk gjort gjeldende:
(14)Ordlyden i folketrygdloven § 19-21 første ledd må forstås slik at «opphold» er en henvisning til det å være innlagt ved institusjonen. Ordet «opphold» er flertydig. Tolkningen må skje ved at ordet leses i kontekst. Statens tolkning har støtte i lovhistorikk, forarbeider og systemhensyn. Reduksjonsreglene må være standardiserte. Formålet med bestemmelsen, å hindre dobbeltkompensasjon, taler ikke på avgjørende måte mot statens tolkning.
(15)Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt ned slik påstand: «Anken forkastes.» Mitt syn på saken Rammene for domstolskontrollen
(16)Domstolene kan prøve lovligheten av Trygderettens kjennelser, jf. trygderettsloven § 26 tredje ledd. Saken gjelder et lovtolkingsspørsmål som domstolene kan prøve fullt ut, jf. blant annet HR-2026-1431-A avsnitt 27. Om legalitetsprinsippet og ordlydstolkningen
(17)Legalitetsprinsippet er nedfelt i Grunnloven § 113: «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.»
(18)Legalitetsprinsippet og ordlydens betydning for tolkningen er omtalt slik i Rt-2014-1281 Z-huset avsnitt 48: «Legalitetsprinsippet får anvendelse generelt der staten gjør inngrep overfor den enkelte, og krever hjemmel i lov, jf. Grunnloven § 113. Det innebærer at lovens ordlyd står sentralt ved tolkningen. Men tolkningstvil må løses ut fra hva som er best i samsvar med en avveining av samtlige rettskildefaktorer og som sikrer tilstrekkelig klarhet og forutsigbarhet for borgerne.»
(19)Det samme er uttalt i en rekke senere avgjørelser, blant annet i HR-2026-1002-A avsnitt 39, som gjaldt beregning av egenandel ved sykehjemsopphold.
(20)På trygderettens område er det i flere avgjørelser uttalt at ordlyden er viktig fordi folketrygdloven er en rettighetslov, se blant annet HR-2026-1431-A avsnitt 78. Slik vår sak ligger an, finner jeg ikke grunn til å komme nærmere inn på disse sakene eller på ordlydens betydning på trygderettens område. Det sentrale i denne saken er at det uansett må skilles mellom tilfeller der tolkningsalternativene ligger innenfor en naturlig forståelse av ordlyden, og tilfeller der det er spørsmål om å fravike ordlyden gjennom utvidende eller innskrenkende tolkninger.
(21)Ordlydens meningsinnhold kan heller ikke fastlegges bare ved å spørre om betydningen av ett enkelt ord i dagligdags språkbruk. Språklig sett er konteksten sentral. Jeg kommer tilbake til dette. Nærmere om folketrygdloven § 19-21 og problemstillingen
(22)Vedtaket om redusert alderspensjon er fattet med hjemmel i folketrygdloven § 19-21. Bestemmelsen lyder slik: «§ 19-21. Alderspensjon under opphold i institusjon Personer som mottar alderspensjon, får ytelsen redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar eller tilsvarende institusjon i utlandet. Alderspensjonen blir ikke redusert under opphold i somatiske sykehusavdelinger. Alderspensjon gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir alderspensjonen redusert og skal under oppholdet utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19-8. Alderspensjonen skal ikke reduseres når vedkommende forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan arbeids- og velferdsetaten bestemme at alderspensjonen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn nevnt i andre ledd. Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon, gis det redusert alderspensjon fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Alderspensjonen skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden. Alderspensjon under opphold i institusjon må ikke overstige den alderspensjonen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Departementet kan gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om a. beregning av redusert ytelse, b. at bestemmelsene skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner, c. at det kan gjøres unntak for visse institusjoner eller bestemte persongrupper.»
(23)Folketrygdloven § 19-21 første ledd gir altså hjemmel for reduksjon av alderspensjon. Spørsmålet er om uttrykket «under opphold i en institusjon med fri kost og losji» angir det sted der man fysisk sett oppholder seg fra dag til dag, eller om man anses å være under «opphold» i en institusjon i den tiden man er innlagt der. Tolkningen av lovens ordlyd
(24)Verbet «å oppholde seg» kan peke mot det sted der man til enhver tid fysisk befinner seg, men også til et sted der man har tilhold over lengre tid uten nødvendigvis å være uavbrutt til stede.
(25)Substantivet «opphold» har et noe annet preg. Et «opphold» er gjerne av en viss varighet. Et eksempel er «hotellopphold». Det er på samme måte naturlig å snakke om et «institusjonsopphold». Å ha «opphold» et gitt sted indikerer dessuten en fastere tilknytning til stedet enn bare det å befinne seg på stedet.
(26)Det har dermed betydning at det er substantivformen «opphold» som er brukt i folketrygdloven § 19-21 første ledd – «under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar». Ordbruken taler da for at ordet «opphold» skal forstås som et opphold av en viss varighet og med en viss tilknytning – slik man har ved et institusjonsopphold.
(27)Denne tolkningen styrkes av den umiddelbare språklige konteksten.
(28)Jeg viser til at loven bruker uttrykket «under opphold i en institusjon». Ordet «under» indikerer at oppholdet er av en viss varighet. At oppholdet skjer «i» en institusjon, taler også for viss formell tilknytning til institusjonen.
(29)Etter loven må institusjonen være en «institusjon med fri kost og losji». Formuleringen «fri kost og losji» kunne isolert sett tale for at vilkåret for redusert alderspensjon bare er oppfylt dersom man til enhver tid faktisk spiser sine måltider ved institusjonen og nyter godt av losjiet der.
(30)En annen nærliggende tolkning er at «institusjon med fri kost og losji» refererer til en egenskap ved institusjonen. At «fri kost og losji» skal leses i sammenheng med «institusjon med» tilsier at man tar sikte på en type institusjon som tilbyr fri kost og losji til dem som har opphold der.
(31)Formuleringen «institusjon med fri kost og losji» taler derfor ikke med noen tyngde mot den tolkningen av «under opphold» som jeg så langt har funnet mest nærliggende, nemlig at det her gjelder opphold av en viss varighet og med en viss formell tilknytning til institusjonen.
(32)Jeg går da over til å se på den språklige konteksten i resten av bestemmelsen, altså § 19-21 annet til sjette ledd.
(33)I § 19-21 annet ledd er det gitt regler om en viss friperiode før reduksjon av alderspensjon skal skje. Her tales det om «innleggelsesmåneden» og «de tre påfølgende månedene».
(34)Videre følger det av § 19-21 fjerde ledd annet punktum at reduksjon av alderspensjon opphører i «utskrivingsmåneden». Første punktum gjelder samordning av nytt opphold etter utskrivelse. Her brukes formuleringen «det nye oppholdet» etter «utskrivelsen».
(35)Endelig nevner jeg at det i § 19-21 sjette ledd bokstav b er gitt hjemmel for å gi forskrift for personer som er «innlagt» i andre institusjoner.
(36)Språkbruken i annet til sjette ledd viser dermed at et «opphold» starter ved innleggelse og opphører ved utskrivelse.
(37)Så langt konkluderer jeg med at en samlet tolking av lovens ordlyd klart tilsier at innleggelse og utskriving er avgjørende for om man er «under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar», og at vurderingen av «opphold» ikke skal skje fra dag til dag.
(38)Jeg går så over til å se på de øvrige rettskildene. Bestemmelsens lovhistorikk og forarbeider Folketrygdloven 1966
(39)Dagens bestemmelse i folketrygdloven § 19-21 har sin bakgrunn i folketrygdloven 1966 § 7-9. Første ledd første punktum lød slik: «Til alderspensjonist som er innlagt i institusjon, herunder privat forpleiningssted, med rett til fri forpleining av det offentlige, eller som er innsatt i en av fengselsvesenets anstalter, skal alderspensjonen ytes etter bestemmelsene i paragrafen her fra og med den andre kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til.»
(40)Ordlyden «innlagt» bekrefter at innleggelsen var det sentrale, ikke hvor man befant seg fra dag til dag.
(41)Formuleringen «innlagt i institusjon … med rett til fri forpleining» indikerer også at «rett til fri forpleining» angir en egenskap ved institusjonen – ikke at man faktisk spiser og overnatter i institusjonen fra dag til dag. Denne forståelsen underbygges av forskrift 5. juli 1972 nr. 9427, som nå er opphevet. Etter forskriften skulle den trygdede anses å ha «fri kur og pleie» til tross for permisjonsfravær, hjemmebesøk eller andre organiserte fraværsordninger. Dette fulgte av forskriften § 1 tredje ledd annet punktum, jf. første punktum.
(42)Ankende part har vist til forskriften § 1 tredje ledd siste punktum. Denne bestemmelsen forutsatte at det skulle foretas en vurdering av om det forelå fri kur og pleie ut fra «den lengde og hyppighet fraværet fra institusjonen har». Det er gjort gjeldende at dette tilsier at det skulle foretas en dag-til-dag-vurdering.
(43)Det er imidlertid mest nærliggende å lese bestemmelsen slik at vurderingen av «fri kur og pleie» skulle skje som en enten/eller-vurdering for oppholdet sett under ett. En løpende vurdering av fri kur og pleie med forholdsmessig beregning fra dag til dag ville bryte med lovens system. Jeg finner ikke støtte for en slik tolkning. Tvert om bygget forskriften § 10 tredje ledd på at utskriving var avgjørende for beregningen selv om det hadde vært midlertidige opphold utenfor institusjonen på inntil 30 dager. Folketrygdloven 1997
(44)Folketrygdloven 1997 bygger på Trygdelovutvalgets utredning NOU 1990: 20 Forenklet folketrygdlov. Formålet med lovrevisjonen var å forenkle loven, i det alt vesentlige basert på videreføring av gjeldende rett. Jeg viser til Ot.prp. nr. 29 (1995–1996) kapittel 1 på side 5–6.
(45)For vår sak har det betydning at Trygdelovutvalget foreslo å videreføre «innlagt i institusjon». Dette fremgår av utvalgets utkast til § 12-14 første ledd.
(46)Departementet ønsket for sin del å samle flere spredte bestemmelser – som alle gjaldt reduksjon av ulike trygdeytelser som følge av institusjonsopphold – i ett underkapittel. Underkapittelet fikk overskriften «Ytelser under opphold i institusjon». Loven var ordnet slik at § 3-27 ga hjemmel for reduserte ytelser, mens § 3-28 regulerte beregningen av redusert pensjon. Departementets forenkling bygget også på en videreføring av gjeldende rett etter folketrygdloven av 1966 med forskrifter, jf. spesialmerknadene til § 3-27 i Ot.prp. nr. 29 (1995–1996) side 55. Dette tilsier at departementet mente å videreføre ordningen basert på innleggelse.
(47)Departementet endret samtidig formuleringen «innlagt i institusjon» til «under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l.», jf. folketrygdloven 1997 § 3-27 første ledd første punktum. Jeg kan imidlertid ikke se at endringen har betydning for vårt tolkningsspørsmål. Bakgrunnen var bare at man ønsket å gå bort fra flere skjønnsmessige unntaksregler, se merknadene til § 10-18 i Trygdelovutvalgets lovforslag i NOU 1990: 20 side 399 og side 400. Utvalget foreslo en innskjerping av reglene, men departementet innførte i stedet en regel om at reduksjon av ytelsene bare skulle skje dersom «oppholdet antas å ville vare mer enn fem måneder», jf. forslaget til § 3-27 annet ledd siste punktum i Ot.prp. nr. 29 (1995–1996). Dette kan forklare at ordlyden ble endret fra «innlagt» til «under langtidsopphold». Forarbeidene gir ingen indikasjoner på at ordet «langtidsopphold» ble valgt for å knytte ytelsene til en løpende vurdering av faktisk tilstedeværelse i institusjonen fra dag til dag, og ikke til innleggelsen.
(48)Tvert om støtter ordbruken i folketrygdloven 1997 § 3-27 for øvrig at «opphold» fortsatt skulle være knyttet til innleggelsen. Første ledd taler dels om «opphold» og dels som personer som er «innlagt i andre institusjoner», mens annet ledd bruker formuleringene «innleggelsesmåneden» og «den påfølgende måneden». Særlig om midlertidige opphold utenfor institusjonen
(49)Jeg peker også på at Trygdelovutvalget vurderte særskilt hvordan man skulle behandle midlertidige opphold utenfor institusjonen. I NOU 1990: 20 på side 400–401 presiserte utvalget at bestemmelsen i lovforslagets § 10-18 fjerde ledd om rett til full pensjon fra utskrivingsmåneden skulle tolkes antitetisk. Følgelig var midlertidige opphold utenfor institusjonen ikke tilstrekkelig for å unngå reduksjon av pensjonen – utskriving var avgjørende.
(50)Utvalget vurderte riktignok om reglene burde endres, blant annet for å stimulere til ferieopphold i hjemmet og lignende, men kom til at det lå utenfor utvalgets mandat å foreslå en så vidtrekkende materiell endring. Dette taler klart for at permisjoner og andre midlertidige opphold utenfor institusjonen skulle være uten betydning, og at det avgjørende var om man er innlagt eller utskrevet. Dagens regler – lovrevisjonen i 2015
(51)Dagens regel i folketrygdloven 1997 § 19-21 er et resultat av en revisjon ved lov 20. juni 2014 nr. 24, som trådte i kraft 1. januar 2015. Den generelle bestemmelsen i § 3-27 ble da erstattet av någjeldende regel om reduksjon av alderspensjon i § 19-21, der første ledd fikk ordlyden «under opphold i en institusjon med fri kost og losji».
(52)Bakgrunnen for lovendringen var et ønske om harmonisering og forenkling. Reglene burde både være administrativt forenklende for Arbeids- og velferdsetaten og enklere å forstå for dem som berøres. Jeg viser til Prop. 66 L (2013–2014) punkt 5.1.2 på side 40.
(53)Det er sentralt at også dagens regel bygger på videreføring av tidligere rett. Dette fremgår av spesialmerknadene til § 19-21 og til § 16-11 i Prop. 66 L (2013–2014) på side 81 og side 79.
(54)I § 19-21 første ledd ble ordet «langtidsopphold» i tidligere § 3-27 første ledd endret til «opphold». Dette har ingen betydning for vårt tolkningsspørsmål. Endringen skyldtes et ønske om forenkling og likebehandling. På dette tidspunkt, etter en lovendring i 2002, krevde § 3-27 annet ledd en skjønnsmessig forhåndsvurdering av om institusjonsoppholdet måtte «antas» å vare mer enn ett år. Den nye bestemmelsen i § 19-21 annet ledd lot det i stedet være avgjørende om oppholdet rent faktisk hadde vart mer enn tre måneder i tillegg til innleggelsesmåneden. Jeg viser til Prop. 66 L (2013–2014) punkt 5.2.4.2 på side 41–42. Dermed var det også naturlig at ordlyden ble endret fra «langtidsopphold» til «opphold». Oppsummering av lovhistorikk og forarbeider
(55)Bakgrunnen for dagens lovbestemmelse i folketrygdloven § 19-21 viser at bestemmelsen bygger på folketrygdloven 1966 § 7-9. Reduksjon av alderspensjon skulle skje dersom man var «innlagt i institusjon» den aktuelle måneden. Selv om loven har vært endret flere ganger, er det ingen holdepunkter for at lovgiver har ment å gå bort fra dette. Tvert om viser ordbruken at institusjonsoppholdet gjennomgående anses som en følge av innleggelsen. Det finnes heller ikke holdepunkter for at lovgiver har ment at regelen om reduksjon av ytelser skal kunne vurderes på dag-til-dag-basis, avhengig av hvor man oppholder seg den enkelte dag. Lovens formål og betydningen av rimelighet i det enkelte tilfelle
(56)Folketrygdlovens overordnede formål er å gi økonomisk trygghet, blant annet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom og alderdom, jf. folketrygdloven § 1-1 første ledd.
(57)En ordning med redusert pensjon basert på innleggelse vil kunne falle urimelig ut i tilfeller som vårt, der man får redusert pensjon til tross for at man har egne utgifter i forbindelse med permisjoner. Det kan hevdes at man da bør unngå å tolke loven på en måte som ikke oppfyller formålet fullt ut.
(58)Det er også et av lovens overordnede formål å bidra til selvhjelp og til at den enkelte skal klare seg selv best mulig til daglig, jf. § 1-1 tredje ledd. I vårt tilfelle er det tale om «treningsturer» som skjer nettopp for å bidra til at A skal kunne klare seg best mulig selv.
(59)Jeg nevner at det i tråd med formålet om å bidra til selvhjelp allerede er gitt forskrift om adgang til å utbetale uredusert ytelse til visse persongrupper i institusjon, se forskrift 31. oktober 2014 nr. 1375. Forskriften omfatter imidlertid ikke rusmisbrukere, jf. § 1. I Innst. 528 S (2020–2021) ba Stortinget regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon. I april 2026 mottok Arbeids- og inkluderingsdepartementet en utredning om temaet, se Proba-rapport 2026-08, uten at det er nødvendig å gå inn på innholdet i rapporten her.
(60)Det spesifikke formålet bak regelen i § 19-21 er å hindre dobbeltdekning. Man skal ikke både nyte godt av fri kost og losji og samtidig motta full pensjon, se Ot.prp. nr. 106 (2008–2009) punkt 6.2 på side 16. En lovregel som bygger på en vurdering fra dag til dag, ville mest mulig treffsikkert ivareta dette formålet.
(61)Det er samtidig et viktig hensyn at en masseforvaltningslov som folketrygdloven må bygge på regler som er enkle å praktisere. Gjennomgangen av lovens forhistorie og forarbeider viser at forenkling har vært et viktig hensyn. Lovens system er derfor ikke bygget opp rundt en vurdering av situasjonen fra dag til dag. En mer grovmasket ordning basert på innleggelsen er mindre treffsikker, men den kan også virke til borgernes gunst. Den trygdede får for eksempel full pensjon i visse perioder der vedkommende faktisk oppholder seg på institusjonen og nyter godt av fri kost og losji der. Dette gjelder også A, som har fått full pensjon både i oppholdets fire første kalendermåneder og i utskrivingsmåneden. Han har også fått utbetalt et månedlig tillegg for faste utgifter til egen bolig som delvis kompenserer for den reduserte pensjonsytelsen.
(62)På denne bakgrunn kan jeg ikke se at lovens formål med tyngde taler imot den løsning som ellers følger av min tolkning av ordlyd og forarbeider, der det avgjørende er om man er innlagt i institusjonen den aktuelle måneden. Oppsummering
(63)Lovens ordlyd tilsier klart at innleggelse og utskriving er avgjørende for om man har «opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar» etter folketrygdloven § 19-21 første ledd.
(64)Denne tolkningen har også klar støtte i lovens forhistorie og forarbeider. Lovens formål taler ikke med tyngde for et annet resultat. Selv om loven kan gi utslag som isolert sett kan oppfattes som mindre rimelige, kan jeg ikke se at dette kan få gjennomslag overfor de øvrige rettskilder. Konklusjon og sakskostnader
(65)I likhet med lagmannsretten er jeg kommet til at Trygderettens kjennelse bygger på feil lovanvendelse og dermed er ugyldig. Min konklusjon er derfor at anken forkastes.
(66)Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet har vunnet saken for Høyesterett, men har ikke krevd sakskostnader.
(67)Jeg stemmer for slik D O M : Anken forkastes.
(68)Dommer Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(69)Dommer Østensen Berglund: Likeså.
(70)Dommer Steinsvik: Likeså.
(71)Dommer Bull: Likeså.
(72)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne