(1)Saken gjelder ny dom i ankeutvalget etter avgjørelse om gjenåpning av straffutmålingen som følge av at domfelte har vært utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner.
(2)A (tidligere A), født 00.00.1964, ble dømt for seksuallovbrudd ved Eidsivating lagmannsretts etterskuddsdom 19. februar 2014. Etterskuddsdommen har slik slutning for As del: «1. A, født 00.00.1964, dømmes for overtredelse av: - straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ (for perioden til og med 21. mai 1992) og straffeloven § 195 første ledd første og annet straffalternativ jf annet ledd jf § 213 (for perioden fra og med 22. mai 1992), - straffeloven § 192 første ledd første og annet straffalternativ jf § 213 (slik bestemmelsene lød før lovendring av 22. mai 1998 nr. 31), - straffeloven § 207 første ledd første straffalternativ (slik bestemmelsen lød før lovendring av 11. august 2000 nr. 76) og - straffeloven § 219 første ledd første straffalternativ jf annet ledd (slik bestemmelsen lød før lovendring av 21. desember 2005 nr. 131) alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 64 første ledd, til forvaring med en tidsramme på 14 – fjorten – år og 1 – en – måned og en minstetid på 8 – åtte – år og 1 – en – måned som en fellesstraff med Høyesteretts dom av 22. desember 2011.»
(3)A anket til Norges Høyesterett, som 23. oktober 2014 avsa dom med slik slutning: «I lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 1, gjøres den endring at tidsrammen for forvaringen settes til 13 – tretten – år og 5 – fem – måneder, og minstetiden settes til 5 – fem – år og 5 – fem – måneder.»
(4)A soner fremdeles forvaringsdommen.
(5)I begynnelsen av 2026 ba A om gjenåpning av straffutmålingen i Høyesteretts dom. Kravet var begrunnet med at hun i fengsel hadde blitt utsatt for kroppsvisitasjoner som krenket Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 3. A mente at dette må kompenseres med et fratrekk i forvaringsdommen. Ved Gjenopptagelseskommisjonens vedtak 17. juni 2026 ble begjæringen tatt til følge, og saken ble sendt til Høyesterett for ny behandling av straffutmålingen, jf. straffeprosessloven § 400 andre ledd tredje punktum.
(6)I Høyesterett ble det avholdt et saksforberedende møte. Der ble det avklart at partene lå an til å komme til enighet om resultatet i saken, og at den etter partenes syn i så fall kunne behandles skriftlig.
(7)I påtalemyndighetens prosesskriv 8. september 2026 opplyses det at partene er enige om at den aktuelle kompensasjonen for ulovlige kroppsvisitasjoner er fratrekk i tidsrammen for forvaringsstraffen, siden minstetiden er utgått. Etter påtalemyndighetens syn har A krav på 388 dager i fradrag i tidsrammen. Saken kan etter påtalemyndighetens syn avgjøres i ankeutvalget.
(8)Forsvarer har i prosesskriv 11. september 2026 opplyst at han er enig i at 388 dager i fradrag i tidsrammen er korrekt, og at saken kan avgjøres i ankeutvalget.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det er adgang til å behandle en gjenåpent sak skriftlig ved dom i ankeutvalget dersom partene er enige om resultatet, se HR-2024-2160-U avsnitt 10.
(10)Etter straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a kan ankeutvalget avgjøre en anke over lagmannsrettens dom når det er klart at dommen «helt eller delvis bør oppheves». Ankeutvalget kan også i andre tilfeller avsi ny dom uten å oppheve dommen i sin helhet når det finner det forsvarlig, se HR-2021-1348-U om fradrag for ulovlige kroppsvisitasjoner i et tilfelle der partene var enige om størrelsen på fradraget.
(11)Partene er enige om at saken kan avgjøres i ankeutvalget, og at fradraget for ulovlige kroppsvisitasjoner settes til 388 dager av tidsrammen for forvaringsstraffen. Ankeutvalget avsier dermed ny dom med samme slutning som i den gjenåpnede dommen, med et tillegg om fradraget som det er enighet om.
(12)Avgjørelsen er enstemmig.