En mann som nå er 74 år gammel, ble i 2008 dømt til forvaring for flere alvorlige volds- og seksuallovbrudd. Forvaringen er senere forlenget flere ganger, senest til 31. mars 2029. Spørsmålet for Høyesterett var om han skulle prøveløslates fra forvaringen på nærmere angitte vilkår. Høyesterett kommer enstemmig til at domfelte prøveløslates. Det er ikke lenger nærliggende fare for nye alvorlige lovbrudd ved en prøveløslatelse på de vilkår Høyesterett fastsatte. Høyesterett tar utgangspunkt i de alvorlige lovbruddene domfelte er dømt for, og hans dyssosiale personlighetsforstyrrelse. Dette må imidlertid ses opp mot blant annet at han ikke har utøvet vold eller begått seksuelle overgrep i løpet av forvaringsperioden, at hans alder og somatiske tilstand reduserer risikoen for nye alvorlige lovbrudd, og at han har hatt en positiv utvikling den senere tiden. Vilkårene for prøveløslatelsen bidrar også til å redusere risikoen for nye alvorlige lovbrudd. Dommen gir veiledning om vurderingene ved prøveløslatelse fra forvaring. Rettsområde: Strafferett, forvaring, prøveløslatelse.
(1)Dommer Lund: Sakens spørsmål og bakgrunn
(2)Saken gjelder prøveløslatelse fra forvaring.
(3)A, som nå er 74 år gammel, ble ved Frostating lagmannsretts dom 15. februar 2008 dømt til forvaring med en tidsramme på 6 år. Forvaringen er senere forlenget flere ganger, sist ved Romerike og Glåmdal tingretts dom 5. mars 2023, der A ble dømt til forvaring i ytterligere 3 år frem til 31. mars 2026.
(4)A fremsatte 6. mars 2024 begjæring om prøveløslatelse. Møre og Romsdal statsadvokatembeter begjærte ved tiltalebeslutning 29. april 2025 forlengelse av forvaringen.
(5)Asker og Bærum tingrett avsa dom 14. oktober 2025. Tingretten fant enstemmig at hensynet til samfunnsvernet tilsa at forvaringen ble forlenget. Det var dissens i spørsmålet om prøveløslatelse. Et flertall på to dommere – fagdommeren og en meddommer – mente at faren for nye straffbare handlinger kunne reduseres tilstrekkelig ved å stille vilkår etter straffeloven § 45. Domsslutningen er slik: «1. A, født 00.00.1952, dømmes til forvaring i ytterligere 3 – tre – år regnet fra 31. mars 2026. 2. A, født 00.00.1952, prøveløslates fra forvaring senest 1. juli 2026 og med en prøvetid til 31. mars 2029 på følgende vilkår: • A skal overholde kriminalomsorgens bestemmelser om bosted, jfr straffeloven § 45 bokstav a jfr straffeloven § 37 første ledd bokstav a. Han skal ikke permanent eller midlertidig endre bosted uten forhåndssamtykke fra kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen kan fastsette innetider. Han skal oppholde seg i Norge. • A skal følges opp av friomsorgen og overholde de bestemmelser som fastsettes av kriminalomsorgen. A skal overholde påbud om møteplikt og samvirke ved hjemmebesøk på den måten og med den hyppighet kriminalomsorgen bestemmer. • A skal avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler som ikke er lovlig forskrevet av lege og avgi nødvendige rusprøver. • A skal unngå enhver kontakt med de fornærmede i straffesakene. • A må samtykke til opphevelse av taushetsplikten mellom kriminalomsorgen, fastlege, kommune, spesialisthelsetjenesten og andre aktuelle samarbeidsparter.»
(6)Vilkårene var foreslått av Møre og Romsdal friomsorgskontor og akseptert av A.
(7)Møre og Romsdal statsadvokatembeter anket over prøveløslatelsen til Borgarting lagmannsrett, som 11. mars 2026 avsa dom med slik slutning: «Begjæringen om prøveløslatelse av A, født 00.00.1952, tas ikke til følge.»
(8)Også lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens. En samlet lagmannsrett fant at det var en nærliggende fare for at A ved en løslatelse fra forvaring ville begå et alvorlig seksuallovbrudd med eller uten bruk av vold. Et flertall bestående av fire av meddommerne mente også at det ikke var mulig å stille vilkår ved en prøveløslatelse som i tilstrekkelig grad reduserte denne faren.
(9)A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder reaksjonsfastsettelsen.
(10)I og med at forvaringsperioden utløp 31. mars 2026, besluttet Vest statsadvokatembeter 17. mars 2026, etter anmodning fra A, å overføre ham til foregrepet soning.
(11)For behandlingen i Høyesterett ble lege og spesialist i psykiatri (ph.d.) John Olav Roaldset oppnevnt som sakkyndig. Roaldset var sakkyndig også for tingretten og lagmannsretten. For Høyesterett har han avgitt en rettspsykiatrisk tilleggserklæring og har forklart seg under ankeforhandlingen. Mitt syn på saken Generelt om prøveløslatelse fra forvaring
(12)Straffeloven § 44 første ledd om prøveløslatelse fra forvaring lyder slik: «Den domfelte kan løslates på prøve før utløpet av forvaringstiden. Er det fastsatt minstetid, kan den domfelte ikke løslates på prøve før minstetiden er utløpt. Prøvetiden skal være fra 1 til 5 år.»
(13)Av ordlyden i straffeloven § 44 første ledd fremgår det altså at den domfelte kan prøveløslates. Det følger imidlertid av rettspraksis at spørsmålet om prøveløslatelse skal avgjøres etter de samme vilkår som gjelder for dom for forvaring etter straffeloven § 40. I relasjon til de tilsvarende bestemmelsene i straffeloven 1902 ble dette slått fast i Rt-2014-934 Nokas II, se avsnitt 43 og 49. Dette er videreført etter straffeloven 2005, se HR-2025-1867-A avsnitt 28 med videre henvisninger. Løslatelse på prøve skal dermed skje dersom vilkårene for forvaring i straffeloven § 40 ikke lenger er oppfylt.
(14)Vurderingstemaet ved en begjæring om prøveløslatelse er dermed – der lovbruddet som begrunnet forvaringsdommen var av «alvorlig art» – om det fortsatt er en «nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd», se straffeloven § 40 andre ledd.
(15)Av straffeloven § 45 første ledd følger det at retten kan sette vilkår ved en prøveløslatelse. Dette inkluderer «vilkår som ved betinget dom, jf. §§ 35–37», se § 45 første ledd bokstav a. Dette innebærer at det blant annet kan settes vilkår om bosted og oppholdssted, om å unngå kontakt med bestemte personer og om å avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d.
(16)I Nokas II-dommen er det i avsnitt 52 og 53 utdypet hvordan farevilkåret skal anvendes ved prøveløslatelse: «Utgangspunktet for vurderingen av prøveløslatelse vil være forvaringsdommen. Det som i praksis må avklares gjennom bevisførsel, er særlig om det har inntrådt endringer i lovbryterens atferd og sosiale eller personlige funksjonsevne, som innebærer at retten har en annen vurdering av gjentakelsesfaren enn i forvaringsdommen. Jeg viser her til førstvoterendes uttalelse i avsnitt 21 i Rt-2010-469: ‘Når det skal tas stilling til prøveløslatelse fra forvaring, må enhver dommer forutsettes å ta utgangspunkt i at vilkårene for forvaring var til stede da forvaringsdommen ble truffet. Det skal imidlertid foretas en ny og selvstendig vurdering av gjentakelsesfaren. Selv om de gamle forholdene og øvrig historisk materiale naturlig trekkes inn som et bakteppe for vurderingen, vil det nye som måtte være kommet til, stå som det mest sentrale. Det er det nye materialet som blir avgjørende for om utfallet av vurderingen blir en annen enn da forvaringsdommen ble avsagt.’ Det avgjørende ved vurderingen av om det foreligger en nærliggende fare for gjentakelse som omhandlet i § 39 c nr. 1 ved behandlingen av en begjæring om prøveløslatelse fra forvaring, er situasjonen slik den er ved prøveløslatelsen. Spørsmålet er om det på dette tidspunkt vil foreligge en ‘reell og kvalifisert fare’ for slik gjentakelse. De vilkårene som det er aktuelt å oppstille i en dom på prøveløslatelse, må tas i betraktning ved denne vurderingen.»
(17)Jeg slutter meg til disse prinsippene, som også må gjelde for den vurderingen som skal gjøres etter straffeloven 2005.
(18)Ved vurderingen av lovbryterens sosiale og personlige funksjonsevne er det naturlig å ta utgangspunkt i de sakkyndiges vurderinger, jf. HR-2026-167-A avsnitt 31 med videre henvisninger. Det er samtidig klart at «retten må foreta en selvstendig vurdering av både premissene og konklusjonene i erklæringen, ettersom det er retten som skal foreta den konkrete farevurderingen», jf. avsnitt 33. Forvaringsdommen og tidligere straffbare forhold
(19)Utgangspunktet for spørsmålet om det er grunnlag for prøveløslatelse, må – som allerede nevnt – tas i forvaringsdommen. A var imidlertid dømt for svært alvorlige forbrytelser allerede forut for dette. Ved Frostating lagmannsretts dom 31. januar 2001 ble han dømt for å ha mishandlet en venn og nabo som så døde av skadene. Lagmannsretten beskrev handlingen som en massiv voldsutøvelse begått mot en forsvarsløs person. Mishandlingen pågikk i en time og lå nær opp til forsettlig drap. A ble også dømt for omfattende seksuelle overgrep overfor sin mindreårige stedatter, vold mot og voldtekt av sin kone, og for vold mot hennes to barn. Volden og de seksuelle overgrepene hadde blitt utøvet jevnlig og over flere år. Lagmannsretten mente det forelå klar gjentakelsesfare, og A ble dømt til fengsel i 12 år og sikring i 5 år.
(20)Etter at sikringsinstituttet ble erstattet av reglene om forvaring, avsa Asker og Bærum tingrett 30. juni 2004 en såkalt konverteringsdom, der A ble dømt til forvaring med en tidsramme på 6 år. Dommen ble anket, og Borgarting lagmannsrett kom i dom 3. mai 2005 til at vilkårene for forvaring ikke var oppfylt. A ble løslatt 25. oktober 2006 med en prøvetid på 3 år.
(21)Forvaringsdommen ble avsagt av Frostating lagmannsrett 15. februar 2008. A ble dømt for drapstrusler fremsatt 14. februar 2007, mindre enn fire måneder etter at han ble løslatt. Han ble også dømt for voldtektsforsøk og trusler mot en kvinne i hennes hjem og for fullbyrdet voldtekt av en annen kvinne på et toalett på et utested. Dette skjedde med to timers mellomrom på kvelden 2. april 2007, litt mer enn fem måneder etter at han ble løslatt.
(22)Frostating lagmannsrett dømte A til forvaring med en tidsramme på 6 år og en minstetid på 4 år. Lagmannsretten ga blant annet følgende begrunnelse for å idømme forvaring: «Lagmannsretten viser til at A i 2001 ble domfelt for flere svært alvorlige straffbare forhold, jf. foran. Han har nå, kort tid etter å ha blitt prøveløslatt fra en lang fengselsstraff, på nytt begått to seksuallovbrudd av svært alvorlig karakter. Lagmannsretten har lagt stor vekt på at selv en langvarig soning, og løslatelse på prøve med meldeplikt, ikke har vært nok til å få A fra å avstå fra ny og alvorlig kriminalitet. Lagmannsretten legger til grunn at A har en dyssosial personlighetsforstyrrelse, slik som beskrevet i Borgarting lagmannsretts dom av 3. mai 2005. Selv om A har gått i terapi under oppholdet ved Ila fengsel og sikringsanstalt, og muligens hatt et visst utbytte av dette, legger lagmannsretten til grunn at diagnosen er riktig også i dag. As adferd, slik den er dokumentert gjennom Frostating lagmannsretts dom av 2001, samt de forhold han nå dømmes for, viser med all tydelighet at han ikke har normale skranker for voldsutøvelse og seksuelle krenkelser. A fremstår som en person som i utpreget grad viser kald likegyldighet til andres følelser, og som lar egen behovstilfredsstillelse være styrende for de handlingsvalg han gjør, uavhengig av hvilke skader og smerter dette måtte påføre andre. Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at det klart foreligger en nærliggende fare for at A på nytt vil begå lignende straffbare forhold av samme art som han tidligere har vært domfelt for, eller som han nå domfelles for.» Kort om soningsforholdene siden forvaringsdommen i 2008
(23)A ble etter forvaringsdommen overført til Ila fengsel og forvaringsanstalt i februar 2009. I 2014 ble han som ledd i en planlagt progresjon frem mot prøveløslatelse overført til Bjørgvin fengsel, som har et lavere sikkerhetsnivå. Som følge av brudd på permisjonsvilkårene ble han i august 2014 tilbakeført til Ila via Bergen fengsel. I januar 2017 ble han på ny overført til Bjørgvin fengsel, men han ble tilbakeført til Ila noen måneder senere, blant annet fordi han hadde rømt under et sykehusopphold. Han ble overført til Romerike fengsel, Ullersmo avdeling i oktober 2018. I april 2023 ble han tilbakeført til Ila og har vært der siden. Den konkrete farevurderingen Innledning
(24)Jeg har allerede gjennomgått forvaringsdommen og As straffehistorikk. Det er tale om svært alvorlige forbrytelser der A har vist en utpreget hensynsløshet og ikke har hatt normale skranker mot voldsutøvelse og seksuelle krenkelser. Lagmannsretten i forvaringsdommen fant at det klart forelå en nærliggende fare for nye alvorlige lovbrudd.
(25)Spørsmålet i saken her er om det siden forvaringsdommen har skjedd endringer i As atferd og sosiale og personlige funksjonsevne som gjør at det ikke lenger er en nærliggende fare for at han på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd, dersom han nå prøveløslates på de vilkår det er aktuelt å fastsette. Diagnostisk vurdering
(26)Rettsoppnevnt sakkyndig lege og spesialist i psykiatri John Olav Roaldset har for Høyesterett avgitt en rettspsykiatrisk tilleggserklæring datert 22. juli 2026. Erklæringen bekrefter at A har diagnosen «dyssosial personlighetsforstyrrelse» (F60.2 etter klassifikasjonssystmet ICD-10), og at det ikke er noen uenighet om dette. Det følger av erklæringen at As dyssosialitet først og fremst er «preget av emosjonell impulsivitet, slik at situasjoner kan oppstå ganske raskt ut fra ytre eller indre omstendigheter». Det fremkommer videre at Roaldsets inntrykk er at As dyssosialitet «har blitt mindre uttalt de siste årene; han er ikke like skarp i kantene og kan se at han selv kan bidra til uoverensstemmelser, selv om det dyssosiale preget fremdeles er til stede».
(27)Ifølge Roaldset har As selvinnsikt i egen situasjon økt i den senere tiden. Dette underbygges også av at A tidligere, blant annet ved siste sak om forlengelse av forvaring for Romerike og Glåmdal tingrett i 2023, til dels ikke ville samarbeide med de oppnevnte sakkyndige. Dette har ikke vært noen problemstilling ved behandlingen for domstolene av foreliggende begjæring om prøveløslatelse.
(28)A hadde lenge også diagnosen «alkoholavhengighetssyndrom, for tiden abstinent, men i beskyttede omgivelser» (F10.21). Det følger av erklæringen til Roaldset at alkoholdiagnosen ble tatt bort i 2024, og etter den sakkyndiges oppfatning er det ingen holdepunkter for denne diagnosen i dag. A har ikke tatt rusmidler ved permisjoner fra soningen. Basert på dette og As egen holdning til rusmidler mener Roaldset at det er «svært lite sannsynlig at [A] vil bruke rusmidler hvis han kommer ut fra fengsel, men det kan ikke kategorisk utelukkes». Atferd og sosial og personlig funksjonsevne
(29)A har nå vært i forvaring siden 2008, det vil si i 18 år. I denne perioden har han ikke begått seksuelle overgrep eller utøvd vold. Selv om A som forvaringsdømt har levd i et sterkt kontrollert og beskyttet miljø, er fraværet av slike hendelser et objektivt forhold av betydning for farevurderingen. Dette underbygges av at det er opplyst for Høyesterett at A siden 2015 har hatt omkring 15 permisjoner med overnatting, og at han har hatt omkring 50 korttidspermisjoner. Ikke ved noen av permisjonene er det rapportert om utøvelse av vold eller seksuelle overgrep.
(30)Samtidig har det i hele perioden A har vært i forvaring, vært rapportert om en rekke hendelser under soning. Av risikovurdering fra Ila 14. juni 2022 fremgår det at disse har omhandlet «blant annet flere tilfeller av uakseptabel oppførsel og verbal utagering, samt krangling, aggressiv opptreden, funn av tabletter, forsøk på manipulasjon av medisiner, seksuell bemerkning mot kvinnelig sykepleier og nasking av mat».
(31)Også i perioden etter 2022 har det vært rapportert om flere hendelser. I Ilas uttalelse 22. august 2025 til As begjæring om prøveløslatelse er perioden etter juni 2024 beskrevet slik: «Etter anstaltens syn har A hatt en negativ utvikling hva gjelder atferd og fungering i den aktuelle perioden. Vi presiserer at han stort sett er i godt humør, og at han er pratsom og sosial overfor både medinnsatte og ansatte. Han blir stadig beskrevet å være meget kontaktsøkende overfor betjenter, og til å ha et stort behov for oppmerksomhet. Videre fremgår det at A ofte kan utvise takknemlighet når han får hjelp, både til medinnsatte og ansatte. Det er imidlertid gjennomgående beskrevet at han blir oppfattet som kontrollerende og styrende i innsattmiljøet. I tillegg er det beskrevet at han blir opplevd som masete og/eller kommanderende, samt reagerer med å utvise irritasjon og/eller bli ufin i væremåte og språkbruk, særlig ved opplevd motgang. Flere medinnsatte har også sagt fra til betjenter om det de har opplevd som mobbing, ufinheter eller forsøk på skremsel fra A, herunder at de har gitt utrykk for å være redde for ham. Ved flere anledninger er det observert at han har ‘voktet’ over innsatt-telefonen, på en slik måte at han har hatt den hos seg, fremfor å levere den tilbake til betjentene etter bruk. Dette har ført til at andre innsatte ikke har kunnet disponere telefonen fritt, men at de har måttet oppsøke A for å be om telefonen. Avdelingsbetjentene har oppfattet dette som én av flere måter han forsøker å styre/kontrollere avdelingen på. Også under middagsutdeling, har A fulgt nøye med og blitt opplevd som kontrollerende, jf. beskrivelser fra hendelsesrapport omtalt nedenfor. Ved noen tilfeller har A fremstått ubehagelig i samtale med betjenter, da særlig med unge, kvinnelige betjenter. Han kan for eksempel snakke om at han liker unge damer, og norske damer, og han har også kommentert kvinnelige betjenters kropp, jf. også beskrivelser nedenfor. 10. oktober 2024 er det skrevet en hendelsesrapport om A på bakgrunn av at han over tid hadde utvist en grenseoverskridende, kontrollerende og manipulerende atferd og på den måten forringet miljøet i avdelingen. Rapporten gjelder tidsrommet fra slutten av juni 2024 til 10. oktober 2024. Det fremgår av rapporten at personalet blant annet opplever at A tidvis bruker sin egen helse for å få oppmerksomhet fra betjenter, og/eller som unnskyldning for egen dårlig atferd. Videre fremgår det at A kan ha en tendens til å være intens og kontaktsøkende mot kvinnelige betjenter, herunder at han kan fremsette upassende kommentarer om ansattes kropp og/eller lignende. Hans fokus rundt mat (skaffe seg selv mest mulig mat på bekostning av andre) og måten han deler mat med medinnsatte og enkelte ansatte er også tematisert i rapporten. Fra rapporten fremgår blant annet at A tidvis inviterer yngre kvinnelige betjenter og vaktledere til å spise mat han har laget, mens personalet i avdeling Annekset opplever at han ‘har brukt mat som et middel for å manipulere og opprettholde en viss maktbalanse mellom han selv og ansatte’. Han ble ilagt en skriftlig advarsel for sin oppførsel 25. november 2024. Det er gjennomgående i dokumentasjonen rundt A at han fremstår meget selvsentrert og at han viser liten evne til selvrefleksjon. Videre oppfatter ansatte at det er vanskelig å ha samtaler med ham hvor målet er veiledning og/eller korrigering, fordi han fremstår benektende og/eller unnskyldende, og at han ofte reagerer med å bli fornærmet.»
(32)Det fremkommer av dette at A er kontrollerende og manipulativ, og kan være ubehagelig og oppføre seg upassende i samtale med kvinnelige betjenter. A har også flere ganger brutt betingelser for permisjoner, se tingrettens redegjørelse for dette.
(33)Etter Ilas syn innebærer de forhold jeg nettopp har gjennomgått, at gjentakelsesfaren er styrket siden 2024, se Ilas uttalelse 22. august 2025 punkt 4.1. Ila fremhever at det er «bekymringsfullt med tanke på samfunnsvernet at A tidvis kontrollerer og dominerer miljøet han er en del av». Hans «grenseoverskridende atferd» ved å bryte flere vilkår for innvilget permisjon svekker Ilas tillit til at han vil overholde vilkår for en eventuell prøveløslatelse. Ila mener derfor at risikoen for at A vil begå ny alvorlig kriminalitet, «ikke er nevneverdig redusert i forhold til domstidspunktet».
(34)Sakkyndig Roaldset ser dette annerledes. I hans erklæring for Høyesterett står det følgende om dette: «Observandens atferd på Ila er mye omtalt i erklæringene og risikovurderingene opp igjennom, og har blitt trukket fram som en risikofaktor for at observanden vil utføre vold og seksuelle overgrep. Det vil imidlertid kunne være et spørsmål om denne atferden egentlig er et uttrykk for økt risiko for vold og seksuelle overgrep, eller om den er uttrykk for noe annet. Det kan være at denne atferden ikke har noen relasjon til voldsrisiko, men er mer et uttrykk for observandens personlighet, og at den kan oppleves som plagsom og irriterende. Ut fra det som kommer fram i KOMPIS-journalen, som gir daglige referater, er det ikke alvorlige situasjoner eller episoder som refereres om observanden, men stort sett dagliglivets trivialiteter. Den sakkyndiges vurdering er at det er lite sannsynlig at denne typen av observandens adferd og personlighet er relatert til risiko for vold og seksuelle overgrep.»
(35)Forskjellen mellom Ilas og sakkyndig Roaldsets vurderinger gjør det vanskelig å vurdere betydningen av disse forholdene. Det er også Ila som har den daglige kontakten med A, og som dermed kjenner ham best. Jeg er likevel enig med sakkyndig Roaldset i at man normalt bør være forsiktig med å la uønsket atferd av den type det er tale om her, være hovedbegrunnelsen for at det foreligger en nærliggende fare for nye alvorlige lovbrudd. Somatiske forhold
(36)A er 74 år gammel. I lagmannsrettens dom er hans helsetilstand beskrevet slik: «Han har blant annet diabetes, høyt blodtrykk og kolesterol,han har vært operert for hjerteproblemer og har hatt flere slag. Han er blind på ett øye og har sterkt nedsatt syn på det andre. Han har også sterkt nedsatt gangevne og bruker rullator og rullestol. Han kan ikke gå mer enn et par skritt uten rullator. Videre har han nedsatt blærefunksjon og bruker kateter og bleier. Siden tingrettens behandling har A i økende grad også vært plaget av svimmelhet, kvalme og oppkast uten at man har funnet årsaken til dette.»
(37)As helsesituasjon og betydningen av den for farevurderingen har gjennomgående vært et tema ved de tidligere sakene om prøveløslatelse. I den forbindelse har professor Morten Lund-Johansen, spesialist i nevrokirurgi, vært oppnevnt som sakkyndig. Han var også oppnevnt for tingretten og lagmannsretten i denne saken og fremla en skriftlig erklæring 11. april 2025. I tingrettens dom er As helsesituasjon, basert på professor Lund-Johansens erklæring og forklaring for tingretten, beskrevet som følger: «Til tross for hans svekkede helse, legger retten til grunn at A fortsatt har fysisk styrke til å utgjøre en reell og kvalifisert fare overfor personer som er svakere enn ham selv. Retten legger som oppnevnt sakkyndig, overlege Morten Lund-Johansen, til grunn både hans svekkede syn og hans begrensede bevegelsesmuligheter innebærer at A ikke utgjør noen trussel på avstand. A har imidlertid etter det som er kommet frem en sterk høyre arm, og selv om hans venstre arm er svak, legger retten etter dr. Lund-Johansens forklaring til grunn at han vil være i stand til å holde noen fast i venstre albue. A vil fysisk kunne utgjøre en fare for folk som kommer innenfor hans rekkevidde, for eksempel i forbindelse med behandling og pleie.»
(38)Av professor Lund-Johansens erklæring fremkommer det at A våren 2025 nevrologisk fremstod uendret sammenlignet med undersøkelsen Lund-Johansen hadde gjort av ham fire år tidligere. I sakkyndig Roaldsets erklæring for Høyesterett fremkommer det videre at As somatiske sykdommer synes å være i en relativt stabil tilstand, men at han ikke blir bedre. Han har gått ned i vekt og trener regelmessig, noe som bidrar til «bedret mobilitet i og utenfor avdelingen».
(39)Det er klart at As somatiske helsetilstand er vesentlig dårligere enn da han ble idømt forvaring i 2008. Dette reduserer hans fysiske evne til å begå alvorlige lovbrudd. Samtidig må det legges til grunn at tilstanden har vært forholdsvis stabil de siste årene. Han har fortsatt fysisk styrke til å kunne utøve overgrep overfor svakere personer som kommer i hans umiddelbare nærhet. As somatiske helsetilstand, selv om den er svekket, kan derfor ikke alene begrunne at farevilkåret ikke er oppfylt. Betydningen av fastsatte vilkår for en eventuell prøveløslatelse – oppfølgning fra Kriminalomsorgen
(40)Ved farevurderingen skal man ta i betraktning de vilkårene det er aktuelt å stille ved en eventuell prøveløslatelse. I saken her er dette de vilkårene som ble stilt i tingrettens dom, slutningen punkt 2, som jeg har gjengitt tidligere. Disse inkluderer at A skal overholde kriminalomsorgens bestemmelser om bosted, at han skal overholde andre bestemmelser fastsatt av kriminalomsorgen, at han skal avstå fra bruk av rusmidler, og at han skal avgi nødvendige rusprøver.
(41)Sakkyndig Roaldset har i sin erklæring for Høyesterett kommentert spørsmålet om bolig utenfor Ila som følger: «Vurderingene fra tilleggserklæringen av 2024 og oppdateringen av 2025 om at andre boformer utenfor Ila, for eksempel egen bolig med tilsyn eller bemanning, kan være gode alternativer til Ila eller annet fengsel, opprettholdes. En slik boform kan også være fordelaktig fordi det kan være atskillig enklere og tryggere at observanden oppholder seg i et bomiljø hvor han i det daglige ikke omgås andre innsatte (fengsel) eller andre beboere (sykehjem).»
(42)Når det gjelder de vilkårene det er aktuelt å stille ved en eventuell prøveløslatelse, er det mitt syn at disse vil bidra til å redusere risikoen for nye alvorlige lovbrudd. A skal følges opp av friomsorgen og må overholde bestemmelser som fastsettes av kriminalomsorgen. Vilkårene innebærer at A kan følges opp tett, for eksempel ved at han pålegges å avgi rusprøver hyppig. Ved en eventuell uheldig utvikling kan det dermed raskt iverksettes tiltak. Endelig risikovurdering
(43)I sakkyndig Roaldsets risikovurdering for Høyesterett fremheves tidligere vold og As dyssosiale personlighet som de to viktigste risikofaktorene. Roaldset viser imidlertid også til den lange perioden uten ny vold eller trusler om vold, og – som jeg har vært inne på – at As dyssosialitet har blitt mindre uttalt de senere år, og at det er «svært lite sannsynlig» at han vil benytte rusmidler ved en eventuell prøveløslatelse.
(44)Den sakkyndige avslutter sin risikovurdering som følger: «Bolig og oppfølging ved prøveløslatelse er et sentralt tema, og kan virke mer avklart i dag enn tidligere, selv om dette ut fra dokumentene fremstår noe uklart for den sakkyndige. Observandens alder på 74 år; hans alvorlige somatiske sykdommer og funksjonshemming; hans motivasjon for å prøveløslates og bo utenfor fengselet; ønsket om å kunne møte og ha kontakt med familien sin utenfor fengselet; og hans kompetanse på å ferdes i det offentlige rom og nyttiggjøre seg offentlige tjenester er faktorer som kan være positive for en prøveløslatelse. Oppsummert er den sakkyndiges vurdering at observandens risiko for fremtidig vold og seksuelle overgrep er mindre uttalt enn tidligere, og redusert sammenliknet med tilleggserklæringen av 28.05.24 og den oppdaterte erklæringen av 05.09.25.»
(45)I erklæringen 5. september 2025, som det er vist til, uttales det at etter den sakkyndiges oppfatning «er risiko for vold lav både på Ila og ved bosetting i kommunen forutsatt adekvate rammer. I tillegg vet observanden at om han setter fram alvorlige trusler eller er voldelig er det kort vei tilbake til Ila, og lang eller ingen vei ut igjen».
(46)Roaldset har utredet A flere ganger, første gang i 2020. Han har således et godt grunnlag for sine vurderinger, som fremstår forsvarlige og nøkterne. Hans arbeid gir etter mitt syn et godt grunnlag for vurderingen av As sosiale og personlige funksjonsevne og derved også til farevurderingen.
(47)Jeg tar som sakkyndig Roaldset utgangspunkt i at As historikk med svært alvorlig voldsutøvelse og seksuelle overgrep og hans dyssosiale personlighet er de to viktigste risikofaktorene. Dette må imidlertid ses opp mot den lange perioden uten voldsutøvelse eller seksuelle overgrep, som får betydning selv om A har vært i et kontrollert og beskyttet miljø. As somatiske tilstand er med på å redusere risikoen for nye alvorlige lovbrudd, selv om den ikke fjerner den helt. Det samme gjelder de vilkårene som er aktuelle å stille ved en prøveløslatelse. På denne bakgrunn kan jeg ikke legge avgjørende vekt på As problematiske og kontrollerende personlighet og hans atferdsproblemer under soning. Jeg legger også vekt på sakkyndig Roaldsets forklaring om at A har hatt en positiv utvikling den siste tiden. Som den sakkyndige fremholdt, er A klar over at dette antagelig er hans siste sjanse for et liv utenfor fengselet, og at han raskt vil bli fengslet igjen hvis han bryter vilkårene for prøveløslatelsen eller begår lovbrudd. Konklusjon
(48)Jeg har etter dette kommet til at det ikke lenger er en nærliggende fare for nye alvorlige lovbrudd dersom A blir prøveløslatt på de vilkår som ble oppstilt av tingretten. Før A kan prøveløslates, må det avklares hvor han skal bo og en hensiktsmessig bolig må være på plass. Dette kan ta noe tid, slik at fristen for prøveløslatelsen settes til 18. desember 2026.
(49)Av tingrettens dom følger det at forvaringsperioden A prøveløslates fra, løper til 31. mars 2029. Prøvetiden fastsettes i samsvar med dette.
(50)Jeg stemmer for denne
(51)Dommer Falkanger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(52)Dommer Steinsvik: Likeså.
(53)Dommer Horn: Likeså.
(54)Dommer Webster: Likeså.
(55)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne