(1)Saken gjelder videre anke over kjennelse om varetektsfengsling.
(2)Den 26. april 2026 ble A pågrepet og siktet for blant annet overtredelse av straffeloven § 191, jf. § 190 (grov ulovlig befatning med skytevåpen). Siktede ble varetektsfengslet, men senere løslatt ved Romerike og Glåmdal tingretts kjennelse 16. juli 2026. Tingretten kom til at det ikke forelå tilstrekkelig gjentakelsesfare.
(3)Siktede ble pågrepet på nytt 1. august 2026 og siktet for overtredelse av straffeloven § 273 (kroppsskade).
(4)Påtalemyndigheten begjærte på denne bakgrunn varetektsfengsling av siktede 2. august 2026. Fengslingsgrunnlaget var gjentakelsesfare. I begjæringen ble det vist til siktelsen av 26. april 2026 og siktelsen av 1. august 2026.
(5)Ved tiltalebeslutning 29. mai 2026 ble A tiltalt for overtredelse av straffeloven § 232 andre ledd første straffalternativ, jf. § 231 første ledd, jf. straffeloven § 79 c (grov narkotikaovertredelse begått som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe). Begjæringen om varetektsfengsling ble imidlertid ikke begrunnet i denne tiltalen.
(6)Follo og Nordre Østfold tingrett avsa kjennelse 2. august 2026 med slik slutning: «A, født 00.00.2004, kan holdes i varetektsfengsel inntil annet blir bestemt av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 30. august 2026.»
(7)Siktede anket kjennelsen til lagmannsretten.
(8)Eidsivating lagmannsrett avsa kjennelse 7. august 2026 med slik slutning: «Anken forkastes.»
(9)A har anket kjennelsen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen. Han anfører i korte trekk:
(10)Lagmannsretten kom til at vilkåret om gjentakelsesfare var oppfylt, og så blant annet hen til «hyppigheten og alvoret i handlingene beskrevet i tiltalen 29. mai 2026». Fengslingsspørsmålet skal avgjøres innenfor rammen av siktelsen. Saksforholdet som danner grunnlaget for tiltalen 29. mai 2026, var ikke en del av fengslingsbegjæringen, utover en kopi av påtalevedtaket. Lagmannsretten har dermed gått utenfor rammene av siktelsen og lagt til grunn at mistankevilkåret og vilkåret om gjentakelsesfare er oppfylt, uten at retten og siktede har hatt tilgang til saksdokumentene. Dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse.
(11)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle og anfører at anken må forkastes.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken er en videre anke hvor ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3.
(13)Ved vurderingen av om en begjæring om varetektsfengsling skal tas til følge, kan retten ikke begrunne fengsling i andre straffbare forhold enn de siktelsen gjelder, jf. HR-2019-65-U avsnitt 14.
(14)Dette er riktignok ikke til hinder for at retten ved vurderingen av om det foreligger gjentakelsesfare, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 3, kan ta hensyn til tidligere domfellelser og straffbare forhold som ennå ikke er pådømt.
(15)Imidlertid er en tiltalebeslutning i seg selv ikke tilstrekkelig. Dersom retten i vurderingen av gjentakelsesfaren skal kunne legge vekt på at siktede er tiltalt for andre straffbare forhold enn de som danner grunnlag for begjæringen om fengsling, kan retten altså ikke nøye seg med å vise til tiltalen, men må gå nærmere inn på grunnlaget for tiltalen, jf. Rt-2004-1253 avsnitt 17–18.
(16)I saken her har lagmannsretten ved vurderingen av gjentakelsesfaren «sett hen til hyppigheten og alvoret i handlingene beskrevet i tiltalen av 29. mai 2026». Lagmannsretten har imidlertid ikke gått nærmere inn på grunnlaget for tiltalen. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen, jf. straffeprosessloven § 385 tredje ledd første punktum, jf. § 343 første ledd.
(17)Kjennelsen er enstemmig.